Farvel til Algarve

 

 

Plassen heter “Parque Municipal Campisimo de Monte Gordo og ligger rett utenfor byen Monte Gordo. Plassen er veldig stor og har en gammel og en mer moderne del. Vi bodde i den gamle delen. Det var langt til servicebygget, men det gjorde ingenting for vi har alle faciliteter i bobilen. Det koster 10 euro med strøm pr natt å stå her. 

Dama som sitter midt i bildet, er ei kjempehyggelig svensk jente som heter Eva. Hun og hunden reiser alene i en liten bil.

Tvers over veien er det en piknik-park. Nedenfor der er det et par restauranter og så er det den store hvite stranden.

Veien mot Villa Real de Santo Antonio. Det er flatt med sykkelfelt på begge sider. Folk syklet forbi campingplassen hele tiden. Hotellene leide ut sykler til gjestene, og det var flere steder inne i byen som hadde sykkelutleie. Campingplassen ligger på høyre side og piknikparken på venstre.

Ved siden av campingplassen er det en 3 km stor pinje/furuskog med sandbunn. Gjennom skogen er det 2 m brede sandstier som er ideelle å gå tur eller løpe på. Disse stiene blir flittig brukt av friidrettsutøvere fra hele Europa. De er i Monte Gordo på treningsleir om vinteren. Her er skogkanten nord for campingplassen. Midt på bildet, mellom huset og furustammen, kan en med godvilje se noe hvitt som stikker opp. Det er grensebrua mellom Portugal og Spania. Har et bilde fra samme brua lenger nede i bloggen.

Slik ser skogen ut går en går på stien. Det var mye flott, gul gyvel i skogen.

Her er fra stranden som strekker seg fra Spania og langt vestover

I ni -titiden om morgenenkommer disse fiskebåtene hjem til stranden sin. De blir dratt opp ved hjelp av traktorer. Du kan se traktorspor i sanden. Om dagen greier de garn og gjør klart til neste tur.

Hver båt har sin egen sjøbu. Noen av fiskerne her bruker sykkel. De sykler langs stranda og fisker etter skjell. Det røde midt på bildet, er en kafe. Unødvendig å si hva som står på menyen.

Byen med leilighetshotell til venstre og fiskerstranda med sjøbuer midt på bildet. Jeg tror at den bygningen helt til høyre er casinoet. Monte Gordo er en tidligere fiskerlandsby som har blitt turistifisert. Det er ca 3 300 som bor fast her. Mange er nederlendere.

Den nærmeste litt større byen er grensebyen Villa Real de Santo Antonio. Den ligger 3 km unna. Det går busser dit og til Tavira.

Mellom hovedgata og stranda er det en vid promenade med palmetrær og benker.

Mandag 23 mars forlot vi Algarve. Her er grensebrua som jeg skrev om tidligere i innlegget. Elva heter Guadiana.  Den er en av tre store elver som Spania og Portugal deler. De andre to er Tajo og Duero. På barneskolen måtte vi pugge navnet på de største elvene og de største fjellkjedene i Spania. Spania er forresten det fjerde største landet i Europa.

Ser du sprekken i frontruta? Den fikk vi i høst på vei til Kroatia. Vi skal skifte rute på N+B fabrikken i Polc etter påske. 

Neste campingplass er Camping Pueblo Blanco. Den ligger i Sierra de Cadiz, mellom Sevilla og Gibraltar. Denne campingplassen var ny i 2011. Det er en campingplass med terrasser, Den ligger på toppen av en kolle og  den har en fantastisk utsikt 360°.  Her har våren så vidt kommet og det var kaldt. Men dette er en topp campingplass på varme sommerdager.

Det var gamle oliventrær på plassen. Det var vann inn/ut. Den hvite byen på toppen er Olvera

Olvera i det fjerne. Det var 3 km dit. Det er sykkelstier langs veien.

Lekeplass med et mykt dekke. Jeg og Max var inne og lekte oss der.

Flott utsikt.  En annen hvit by. Det går mange turstier i åsene

Det var godt med plass. Det er hytter og teltplasser også lenger nede.

Eika i Portugal og i Middelhavsområdet har annerledes blader enn den eika som vokser i Nordeuropa. Eikenøttene er større her sør.

Utsikt mot Olvera

 Onsdag 25 mars dro vi videre mot en by som heter Maria. Der skulle det være en fin campingplass. Fra Olvera kjørte vi vei 384 gjennom et vakkert kulturlandskap. Det var veldig kupert. Kollene var beplantet med oliventrær. Og mellom kollene gikk kyr og sauer og beitet. Det var delvis skyet og 10°C

Før vi kom til Granada, så vi de snøkledd  fjella i Sierra Nevada. Dessverre går fjelltoppene i ett med skyene på dette bildet. Sierra Nevada er den mest kjente og den største fjellkjeda i Andalucia og navnet betyr “Snøkledt fjellkjede” Her fins det flotte alpinanlegg. Det høyeste fjellet er Mulhacén som er 3479 meter høyt

Granada ligger nordvest for fjellrekka og Almeria ligger sør øst for den

Sierra Nevada

Temperaturen ute varierte mellom 3,5° og 5,5°C. Det var nysnø på Sierra Arana som ligger nord for Sierra Nevada

Ser mer ut som høst enn vår

Campingplassen vi skal til heter Camping Sierra de Maria og ligge på nordsiden av fjellrekka med samme navn.  Vi tok av motorveien og kjørte forbi det kjente skolesenteret i Andalucia som heter Fuente Nueva.  Etterpå kom vi til en plass som heter Feder og der så vi at folk bodde inni fjellet.

Bare fasadene på husa er utenfor fjellet, resten av boligen er inni fjellet

Etter en kjøretur på 4 timer (over 2 timer på motorvei) kom vi fram til campingplassen som var stengt på grunn av oppussing. De snøkledte fjella heter Sierra de Maria. Vi fant oss en ny campingplass i Puerto Lumbrera.  Det er 40 minutt dit.

På veien fra byen Maria og mot motorveien. Mandeltre i blomst og fjella heter Sierra de Maria Los Véles.

Det er kaldt, såvidt over 5 grader ute

Merkelig fjellformasjon. Vi nærmer oss byene  Velez Blanco og Velez Rubio.

Da vi kom fram til Puerto Lumbrera, viste det seg at den campingen der også var stengt. Neste campingplass var 5 mil unna og ligger i Aguilas nede ved Middelhavet. Her var det 10 grader varmere enn oppe i fjellene. 

Camping Aguilas ligger et stykke fra sentrum. Her er det mange lave boligblokker omkring plassen

Her er det stativ som en kan strekke tak over slik at en får skygge på varme dager. Her er det vannkrane og strømboks på hver tomt

Servicebygget var lekkert inni.

Jeg tar med dette bildet fra campingen her i Spania når jeg nå skal fortelle om campingplasser på Algarve.

Det er mange campingplasser på Algarve. De er lette å finne fram til. Noen er moderne, men de fleste er preget av mange års slitasje og minimalt med renovering. Få av dem har nummererte plasser. På mange steder er det bare et par dusjer som har varmt vann. Det  var gjerne bare en oppvaskplass med varmt vann, eller det var en varmtvannskrane i et hjørne av vaskeplassen der du kunne hente varmt vann til oppvasken. På mange toaletter var det ikke ringer å sitte på. På Monte Gordo var det de fleste toalettene bare et hull i golvet og et par du kunne sitte på og tømming av WC-kasset kunne gjøres på den innerste doen. Der var folk inne på dusjen for å hente varmt vann til oppvasken ute. 

Reinholdet var stort sett meget bra.

Fordelen med bobil er jo at en har sitt eget do og bad, og at en kan ta oppvasken i bilen med deilig varmt vann. Ulempen er all vannbæringen inn/ut. 

I morgen fredag 27 mars setter vi turen mot Raco i Benidorm. Det blir kjekt å treffe vennene våre der igjen. Og det skal bli varmt og godt i helga, det gleder vi oss veldig til.

Takk til alle som følger oss på tur, og takk for hyggelige kommentarer både på Fb og på bloggen. Det er kjekt at dere skriver hvem dere er, når dere kommenterer på bloggen.

— edel

 

 

1 kommentar
    1. hei hei.
      Da ble jeg den første til å takke for tur gjennom sørlige Spania. Det blir jo nesten vi er litt med på reisen siden du har så mange fine bilder og tekst.
      God påske til dere fra Reidun som skal arbeide alle helligdagene, mens mann og datter i USA

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg