hg

Fredag 4.september ble vi hentet med buss og fraktet til Sromowce Nizne Vi skulle på flåteseilas på elva Dunajec

På vei til flåtene passerte vi noen boder med forskjellig kunsthåndverk.

Flåtene bestod av fem flatbotna prammer som var festet sammen til en flåte. Vi skulle flyte et par mil nedover elva. To km av denne turen skulle gå gjennom Slovakia. Padlerne hadde på seg folkedrakter fra distriktet

Dunajec er ei elv som renner gjennom nordlige deler av Slovakia og deler av Polen. Den er ei sideelv til Wisla

Fra der vi startet turen til der vi avsluttet den, var det en høydeforskjell på 47 meter.  Turen tar 2 – 3 timer avhengig av vannstanden. Det hadde vært en varm og tørr sommer og vannstanden var lav.

Det var far og sønn som padlet båten vår. Vi var på utkikk etter sorte storker, men vi så ingen.

En hegre. Det var mange fiskeslag i elva så den fikk sikkert fangst.

Vi ser over til Slovakia som ligger på høyre siden av elva

På venstre siden er Polen. Her er det en ganske ny kirke. Bak stolpen til venstre er det en stavkirke. Vi så flere stavkirker i denne regionen som heter Malpolska eller “Lille-Polen”

En tysk koloni

Sør i Malopolska er det fjellandskap.Her er Pieninyfjella og det mest kjente fjellet er det vi ser her. Det heter Trzy Korony  eller Tre Kroner og er 982 moh. Hver topp har sitt navn. På norsk blir det bestemor, bestefar og tre barnebarn. Nasjonalparken heter Pieniny National Park eller Pieninski National Park

Vi fløt gjennom nasjonalparken som er verdens nest eldste etter Yellowstone. De lave furuene langs bredden og i fjellsidene er fra i istiden.  Mannen som er nr 2 fra venstre i første rekke er guiden og tolken Maciej. Han er en fantastisk forteller. 

Det er kalksteinsfjell i et tre km bredt belte og i mellom fjella slynger elva seg

Vi når igjen noen Slovakiske flåter. Legg merke til turveien langs elva

På den Slovakiske siden var det en sykkelvei. Den ble laget for over hundre år siden

Her står hestene og venter på passasjerene i de slovakiske  flåtene

Vi fortsatte inn i Polen. Det kom noen mørke skyer, men det regnet ikke.

Ved reisens slutt, stod det en flott fugl med fjær og stjert av røde blomster på elvebredden.

Flåtene ble demontert og fraktet opp langs elva med lastebil

Bussen stod og ventet på oss og vi skulle videre gjennom Malopolska

Malopolska eller “Lille-Polen” er regionen som ligger sør i Polen. Den grenser til Slovakia og Ungarn i sør og Ukraina i øst.  Malopolska ligger omkring Wislaelvas øvre løp og rundt sidelvene til Wisla. I nord er landskapet bakkete.  I sør er det fjellandskap med Pieniny fjella og Tatryfjella.

Oppe i Tatryfjella ligger Zakopane

I Norge er Zakopane mest kjent for hoppbakkene. I 1962 ble Toralf Engan verdensmester i liten bakke her.

Vi er på vei fra Zakopane sentrum til stasjonen til fjellbanen som går opp på fjellet Gubalowka. Fjellet  Gubalowka er en av de største turistattraksjonene i Zakopane. Ikke rart at det var mange boder med håndverksprodukter langs veien. Det var mye i ull og skinn produkter

Roy kjøpte seg en filthatt som er typisk for området.

Her er fjellbanen som tar oss til topps. Det er stort sett bare ståplasser…

På toppen var det fantastisk utsikt over Zakopane og Tatry-fjella

Zakopane ligger på en flate mellom fjellene. Byens sentrum ligger 838 moh

Zakopane er det største turistsenteret i Polen og kalles Polens vinterhovestad. Folk kommer hit for å gå fotturer i fjellet om sommeren og for å stå på ski om vinteren. Mange rike polakker kommer hit om vinteren for å se og bli sett…..

Det var restaurant her oppe. Marit og Dagfinn har funnet seg et bord og snart koser vi oss med en øl.

Vel nede i byen igjen, kunne vi titte på varene i de forskjellige bodene

Torget i byen

Trehus med spisse tak – typisk for Zakopane

(Bilde fra Wikipedia)

Zakopane (Bilde fra Wikipedia) det bor mange kunstnere og kunsthåndverkere her

Veldig høye spisse tak

En luftballong

På dette vertshuset skulle vi spise middag

Det var wienerschnitzel og sauerkraut. Nord i Polen lager de mye deilig kålsalat, her sør fikk vi lite av det. Til gjengjeld fikk vi mye schnitzel…. 

Det var mange fine utskjæringer og bilder på veggene

I Matopolski er det flere spa anlegg med termalbad og helsebringende mineralvann. Men i Matopelski finnes også dystrere ting.  Lørdag 5 september leide noen av oss en buss med guide og dro til den lille byen Oswiecim for å gå på museet der. Oswiecim ligger ved elva Sola som er en sideelv til Wisla, 50 km vest for Krakow

Høsten 1939 gikk Tyskland til krig mot Polen, og da de hadde nedkjempet den polske hæren, ble byen Oswiecim innlemmet i Det tredje rike og fikk det tyske navnet Auschwiitz. 

Bildet er fra Wikipedia og forestiller Inngangsporten til Auschwitz II – Birkenau.

Her er vi ved parkeringsplassen rett utenfor Statens Museum i Oswiecim : konsentrasjonsleiren Auschwitz I

Vi venter på den polske guiden som skal vise oss rundt på området

På vei mellom blokkene

Vi står utenfor blokk 4. Guiden midt på bildet

Tyskerne fikk etterhvert behov for å finne en plass der de kunne internere politiske fanger. Heinrich Himmler ga i april 1940 ordre om å etablere en leir i en tidligere polsk kaserne i Oswiecim.

Stedet Auschwitz ble valgt ut fordi det var langt fra nærmeste bebyggelse, leiren kunne lett utvides og Auschwitz var et viktig jernbaneknutepunkt.

14 juni 1940 førte gestapo de første politiske fangene til Auschwitz leiren. Det var 728 polakker.

 

Etterhvert begynte nazistene å sende folk fra hele Europa til Auschwitz. Det var mest jøder, men også sovjetiske krigsfanger, polakker, tsjekkere, jugoslaver og østerrikere. Dessuten et stort antall sigøynere

Tavle som viser hvor jødene kom fra. Tilsammen ble det deportert 767 norske jøder til Auschwitz. Bare 32 overlevde krigen

De fleste jødene som ble brakt til Auschwitz trodde at de skulle få bo i et område i Øst-Europa. Nazistene solgte dem ikkeeksisterende tomter, gårder og butikker og tilbød dem arbeid på oppdiktede fabrikker. På grunn av dette tok fangene med seg sine mest verdifulle eiendeler.

I blokk 5 Her er det utstilt eiendeler som ble funnet etter befrielsen

Det var også kofferter med navn på, mugger, gryter, servise og bestikk og briller.

Det som gjorde størst inntrykk på meg var utstillingen med menneskehår.  Da russerne befridde leiren fant de ca 7 tonn hår som var pakket inn i sekker i lagrene i leiren. Tyske firmaer brukte hårene  til å produsere filt

Madrasser

Henrettelsesmuren i Auchwitz. Den ligger mellom blokk 10 og blokk 11

Vinduene hadde skodde slik at fangene ikke skulle følge med på henrettelsene som foregikk her. Her er en pæl der fangene ble hengt i bakbundne armer

I noen celler skulle fangene sulte i hjel. I denne cellen satt presten Maximilian Kolbe. han døde 14 august 1941. Han ble siden kanonisert til helgen i den katolske kirken

Krematoriet lå utenfor selve leiren.  Det største rommet i krematoriet var likhuset, de andre rommene inneholdt to av tre ovner som tilsammen kunne brenne 350 lik i døgnet. Her er en ovn med plass til to lik. 

Rudolf Höss ble oppnevnt til øverste kommandant for leiren. Han fikk hovedansvaret for utryddelsen av jødene. Han bodde sammen med familien sin i leiren. Etter krigen ble han arrestert av polske myndigheter og dømt til døden. Han ble hengt her 16 april 1947

Auchwitz bestod av tre hovedleire og 40 mindre filialer rundt om i distriktet.

Den første hovedleiren ble kalt Auschwitz 1.

3 km unna lå Auschwitz 2 eller Birkenau. Fra 1941 ble Birkenau brukt til å romme russiske krigsfanger. Forholdene var grusomme og de fleste døde rett etter at de ankom leiren. Fra 1942 fungerte den som ren utryddelsesleir.

6 km unna nær landsbyen Dwory lå Auschwitz 3. Det var en slavearbeidsleir . Fangene arbeidet i fabrikken til I.G. Farbenindustrie som laget syntetisk gummi.

De 40 mindre filialene som sorterte under Auschwitz lå i tilknytning til stålverk, gruver og fabrikker

Jeg tok mange bilder fra Birkenau, men jeg hadde fått noe søl på linsa og bildene ble utydelig på midten. Dette er et kunstverk til minne om krigen

Birkenau var på 1750 mål og rommet 300 bygninger deriblant gasskamre og krematorier

Her er fra sengeplassene inne i en av bygningene.

Den røde arme nærmet seg Auschwitz, og høsten 1944 gav Heinrich Himmler ordre om å stoppe gassingen og slette de synlige sporene etter utryddelsen. 60 000 fanger ble tvunget ut på marsj til fangeleire i Tyskland. 15 000 døde på veien dit

Auschwitz 3 er ikke mer, mye av Birkenau er borte, det står bare noen få murbarakker igjen. Auschwitz I og II er museer og er åpne for publikum.

De kildene som jeg har  brukt er :Kazimirez Smolen ” Statens Museum i Oswiecim”  norsk guide, “Auschwitz” -Store norske leksikon og “Auschwitz” – Wikipedia

Neste del av bloggen handler blant annet om besøk i Saltgruvene i Wieliczka som også ligger i Malpolska eller “lille-Polen”

–edel