Fine dager på Algarve og om reisen nordover mot Lisboa

En times kjøretur fra Olhão ligger turistbyen Albufeira. Albufeira kommune har 40 000 innbyggere og selve byen ca 14 000. I løpet av sommeren kommer det 300 000 turister hit .Albufeira er opprinnelig en fiskehavn og var en viktig by for romerne. En kan se rester fra romertiden i området, slik som akvedukter og broer. Etter romerne kom araberne som bygde forsvarsverker og festninger her. I 1249 overtok de kristne området.I 1755 ble store deler av Albufeira ødelagt av et jordskjelv som hadde episenter i nærheten av Lisboa. En tsunami med 10 meter høye bølger slo inn over byen og Algarvekysten.

Albufeira har flotte brede strender og om sommeren er det et yrende natteliv i byen. Vi kom hit 8. april og det var varmt og fint vær, men som du ser på bildet over, er ikke stranden overfylt ennå. Det er god plass på strandrestaurantene og fortausrestautantene og det syns vi er greit for da får vi raskere service.


Her er det en stor åpen plass ved stranda. En mann leide ut Segways for barn og unge og små ATVer for barn. Han hadde hjelmer som folk måtte bruke


Roy fikk lyst til å prøve å stå på Segwayen, men vi ble enige om at vi ikke vil ha slike med i bobilen. Det får greie seg med de elektriske syklene våre.

Jeg drikker gjerne øl, men denne Mojitoen var veldig god og forfriskende

Vi bor på en bobilparkering som heter Albufeira Stadion. Mange spør etter koordinater på steder vi stopper. Koordinatene til denne plassen er N 37° 05,902′ og W 008° 09,626′,


Roy venter på at middagen skal bli ferdig. Det er fredag og han har laget en fantastisk Chilli con  carne gryte. Elektriske gryter og stekepanner er et must på bobiltur syns vi

Artig kveldshimmel

Det tar 25 minutter å gå fra fotballplassen vi står på og til gamlebyen


Her er det mange irske,engelske og nederlandske barer.  Vi satt utenfor den engelske The Geordie Viking Bar

Hvit sangria er veldig forfriskende i varmen, godt er det også. Rød sangria er vel mest vanlig, det fins også rosa.

Men snart var det slutt på sus og dus i Algarve og vi kjørte til Sagres og til Cabo de São Vicente, den sørvestligste spissen på Europa.


Tirsdag 12 april kjørte vi på småveier fra Sagres. Det var tett med trær langs veien og det føltes av og til som om vi kjørte gjennom en grønn tunnel. Trærne var i hovedsak pinjer og  eukalyptus der barken hang i strimler eller var borte. Veiene var som vestlandsveier, smale og svingete og med hullete veidekke.

Landskapet var grønt og frodig

 Som du ser var asfalten svært slitt. Men etter hvert flatet landskapet seg ut og vi kjørte gjennom små hvite byer med frukttrær i hagene. Det var masse gule vårblomster langs veikantene

Dagen før (mandag 11) hadde vi kjørt fra Albufeira til Sagres


Da vi kom til Cabo de São Vicente, var fyrområdet stengt, men naturen er vakker uansett


Sørvestover

Nordover


Vi kjørte tilbake mot byen Sagres for å stå på en gratisplass der. Her ser vi byen og Ponta de Sagres. Men gratisplassen var okkupert av surfere i gamle bobiler. Vi snudde og dro til campingplassen ved byen. Den heter Parque de Campismo de Sagres og er en Orbitur plass. Det kostet 26 euro for oss å stå der. Det var ok sanitærforhold og varmt og deilig dusjvann. Det regnet mye den dagen. Det var noen surfere og syklister der som lå i telt. Moderne telt er nok veldig vanntette, men ytterklærne og våtdraktene hang på klesnorer da det begynte å høljeregne.

Tirsdag 12 april dro vi nordover og stoppet på en campingplass ved Vila Nova de Milfontes ved kysten. Plassen heter Sitava Milfontes og er en Orbitur plass og dit skal vi aldri mer. Det var en kilometer fra resepsjonen til bobilplassene.  Og det var 8.5 km til nærmeste landsby (Vila Nova de Milfontes)


Utsikten til Atlanteren

Servicebygget var nytt og flott, men der var det ikke mulig å tømme dokassetten. Mellom bobilplassen og resepsjonen er det et kjempeområde med campingvogner for fastliggere. Der var det et stort servicebygg med vaskemaskiner, dotømming, toaletter, dusjer, vasker for klesvask og oppvask. Men tømmestasjonen var ikke merket. Jeg sprang rundt det enorme servicebygget, men fant ikke ut hvor vi kunne tømme doen.

Dette er ikke resepsjonen, men bua som vokter porten mot stranda. Den er åpen annenhver time og da er den åpen i ti minutt.

Onsdag 13 april, dro vi videre nordover i retning Lisboa. Landskapet var flatt og det var gressletter og beiteområder for sauer og krøtter. Innimellom var det lyngheier med blomstrer i alle farger.


Vi stoppet på den vakre campingplassen Parque de Campismo Alcacer do Sal. Den ligger ved idrettsparken i Alcacer. Det er et par hundre meter til Lidl og knapt hundre meter til Intermarche som er større og har mer ferskvarer enn Lidl. 

I samme huset som resepsjonen er det en hyggelig salong med bibliotek og internett og to datamaskiner.

Her tar jeg oppvasken i ikke alt for varmt vann. Det er store dusjer og fine toaletter her. For uten at du kan vaske klær for hånd er det vaskemaskin her

Servicebygget og den lille bua der en tømmer doen. Bilen vår midt i bildet

Det er 32 parceller her og det er bare 4 -5 biler som er her nå.


Det tar et kvarter å gå ned til bysentrum og litt lenger tid opp igjen. Her er resten av slottet som har gitt byen navn

Byen ligger ved bredden av elva Rio Sado og her er det fiskerihavn for båter. Elva renner ut i Baja de Setubal. Mellom lagunen innenfor Baja de Setubal og Alcacer do Sal er det et naturreserevat som består av elven Sado, kanaler, myrer og mangrove.  Broen var opprinnelig en jernbanebro

Langs elvebredden er det mulighet for mat og drikke


Slotsmurer på toppen

Østover, her ligger hotellene på rekke og rad

Alcacer do Sal er en av de eldste byene på Den Iberiske halvøya. Den Iberiske halvøya består av Spania, Portugal,Andorra og Gibraltar. Navnet Sal kommer av salt som de utvant her i området. Alcacer kommer av det arabiske ordet for slott, borg eller festning. Byen ble grunnlagt av fønikerne 1000 år f. kr. Fra her eksporterte fønikerne,salt, fisk og hester

Gamlebyen. 

Området rundt har rester etter 40 000 år gamle steinalderboplasser. Menneskene levde av skjell fra elva og sumpområdene rundt elva og i lagunen ute mot Atlanterhavet. Elva er bred og seilbar.

Romerne styrte her fra ca år 100 f.Kr og til 711. Da overtok araberne og landet ble styrt fra Damaskus.Da vikingene kom hit på tokt i 844, ble byen en festning mot dem. Sigurd I Jorsalfar kom hit på sit første korstog i 1107 – 1110. På veien mot Det Hellige Landet plyndret de norske korsfarerne byen og drepte så mange mennesker at det ble sagt at byen var helt tom. Etter at Sigurd drog videre mot Jerusalem, var det igjen muslimene som regjerte i byen 

Øl i tinnkrus

Litt av et ledningssystem


Det var bratt opp fra elva. Her er nok en brønn for folk og hester


Vakre blomster


Det var vanskelig å la være å gå på sitronslang…

Det produseres appelsiner, sitroner og mandariner  og ris i området her.Distriktet eksporterer også pinjekjerner i stor skala  Folk arbeider i tekstilfabrikker,  lager sko og klær. Men det fins også gruvedrift på forskjellige mineraler og annen industri. Den typiske maten består av fisk og annen sjømat. Portugiserne er de i Europa som spiser mest fisk.

I morgen (fredag) drar vi videre nordover i Portugal

Tusen takk for kjekke tilbakemeldinger!

–edel

2 kommentarer
    1. Fantasktisk reiseskildring, Edel du er utrolig flink til å beskrive det dere ser og opplever!
      God tur videre!
      Hilsen Kitty og Odd

    2. Artig å lese om deres omflakkende liv og alle de fine stedene dere kommer til. Hilsen Vera og Holger

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg