På forrige blogginnlegg avsluttet jeg med dette bildet fra Praia de Falesia. Det er et lite strandsted mellom Albufeira og Quarteira på Algarvekysten
Disse bildene av den gamle brannbilen som var ombygd til bobil skulle være med i det innlegget.
Vi dro fra denne bobilplassen søndag 22 april og kjørte vestover mot Portimão og Praia do Alvor.
Her står vi på en bobilplass nede ved stranda. Det er et idrettsanlegg like ved. Det er vann, tømming og strøm på plassen og det koster 7 euro med strøm og 4,5 euro uten. Det er forholdsvis kort å gå til butikk og det er veldig kort til barer og restauranter.
Koordinatene hit er: N 37º05.902′ og W 008º14.640′
Alvor er en fiskerlandsby som ligger i den vestlige delen av Algarvekysten. Elva som renner ut ved landsbyen heter Rio Alvor. Gamlebyen har smale gater med et utall av barer, restauranter og suvenirbutikker. Du kan også få kjøpt klær og sko i byen, men jernvarer og elektro må en til Portimão for å få tak i.
Turistene oppdaget Alvor på 60 tallet og nå lever mange av innbyggerne av turisme.
Landskapet mellom bebyggelsen og stranden består av sand og strandvegetasjon. Stiene ned til stranden er plankestier og broer. Det er for at naturen ikke skal slites ned.
Nede ved havnen bor fiskerne med familien sin.Jeg vet ikke om de har andre hus i tillegg, men de oppholder seg i trebygninger. Utenfor har de fiskeredskapene sine og her steller de garna og egner liner
Disse lange trehusene er delt opp i leiligheter for hver fisker. Han som bor borterst her har motorsykkel, båt og bil utenfor boligen sin
Flere fiskebuer/boliger
De røde takene i bakgrunnen er restauranter langs promenaden som går langs elvebredden. Elva heter Rio de Alvor. Det er mange store, feite måker her. De er større enn hva det ser ut på bildene
P
Promenaden er fint laget til med palmer og brostein lagt i mønster.
Fiskebuene i bakgrunnen
Måker
Søndag er det marked mellom fiskebuene og promenaden. Det selges frisk og tørket frukt, syltetøy, honning og juice. En kan kjøpe grønnsaker og krydderurter. Dessuten er det boder med bakverk, hovedsaklig søte kaker. Disse hundene bryr seg ikke mye om alle folkene som gårforbi på vei til eller gra markedet
Max må tjores en plass der han ikke gjør skade med markering.
Det er ikke langt fra bobilplassen til en av trestiene som går ned til stranden
Bildet var tatt søndag 29 april og det var kald og lite folk på stranden
Dette bildet er tatt en varmere dag 25 april som er Portugal frihetsdag. Restauranten Restinga i bakgrunnen har hatt mange celebre gjester. Flere statsministre og og Robert De Niro skal ha vært gjester her i følge reklamen. Kanskje var det statsminister og senere president Mário Soares som brukte å være på besøk her?
Mange av dere som har fulgt meg på bloggen i flere år, vet at jeg bruker å snike inn litt folkeopplysning i innleggene mine. Her kommer dagens dose: Nellikrevolusjonen. (Kilde Wikipedia). 25 april er frihetsdagen eller “Dia de Liberdade” som blir feiret til minne om Nellikrevolusjonen 25 april 1974. Siden 1926 hadde Portugal blitt styrt av et fascistisk diktatur og den første diktatoren var Antonio de Oliveira Salazar. I begynnelsen av 70-tallet var det en sosialistisk gruppe i hæren som planla å styrte diktaturet, De allierte seg med politikere på venstresiden og brukte sanger som kode til å starte revolusjonen. For at folk skulle gjøre seg klar ble sangen “E Depois do Adeus” spilt på den nasjonale kringkastingen. Denne sangen var Portugals bidrag i Eurovisjon Song Contest i 1974. 25 april spilte de sangen “Grandola Vila Morena” som var laget av den forbudte sangeren Zeca Alfonso. Dermed var kuppet i gang. Den militære gruppa tok over viktige maktsentra i landet, og de annonserte kuppet over radioen. I Lisboa og andre store byer strømmet folk ut i gatene og blandet seg med de militære. I Lisboa var det nelliksesong i det store blomstermarkedet. Der var det etterhvert samlet seg mye folk. Noen militære stakk nelliker i munningen på geværene sine, og slik kom navnet Nellikrevolusjonen til. Det var en ublodig revolusjon, men 4 mennesker ble drept av diktaturet før det overga seg.
Lederen av sosialistpartiet Mário Soares var med på revolusjonen ble senere valgt til statsminister et par perioder og president fra 1986 til 1996. I begynnelsen av 2000 tallet var han i Europa Parlamentet. Han døde 7 januar 2017
Max vil ikke bli våt på potene sine
Nei, jeg vil ikke! Han stritter imot
På vei hjem fra stranda
I stedet for store, feite måker var det flokker av små, koselige spurver på plassen
En barndomsvenninne eier et hus i bydelen som heter Montes de Alvor. Sist vi møttes var i russetida på Molde Gymnas 50 år siden i år. Grunnen til at vi dro til Alvor var at jeg ville treffe henne igjen. Her koser vi oss på Café Suica. Vi venter på mat mens vi koser oss med en halvliter til 90 cent pr stk
Her er vi på takterrassen til Turid og Magne. De har hatt huset i 17 år, men er her nede bare noen uker i gangen.
Etterpå gikk vi til den lokale kafeen som er ekspert på grillet mat. Han hadde en stor parkeringsplass, og det er nødvendig for mange arbeidere tar lunchpausen sin der
Montes de Alvor. Det virket litt slitt der synes jeg. Mange hus stod tomme, de unge vil sikkert bo mer sentralt.
Et lite stopp på veien, og der oppdaget vi en Elbil. Jeg har sett hybridbiler i Portugal, men få elbiler.
Måtte bare ta bilde av den
Nå vender vi snuten hjemover. Vi skal ta det med ro og bruke noen uker på turen.
Takk til Turid og Magne, takk til alle dere som har fulgt med oss på tur.
–edel
