Her er Hotel Ros, der vi har vært i 13 dager sammem med 36 andre caravanister. Campingen som tilhører hotellet og selve hotellet har høy standard. Desom arbeider her er veldig vennlige og de fleste snakker engelsk.

Det er kort vei til sentrum av Pisz.

Det var marked annenhver dag der, og mange benyttet seg av muligheten til å gjøre en billig handel. 

 

 

Her var vi i 12 dager. Fredag 30 august hadde vi avskjedsmiddag på hotellet.

Vi venter på maten

På dette treffet snakket alle med alle. Vi koser oss i hverandres selskap mens vi venter på middagen. 

Her kommer maten, legg merke til kelneren med 7 tallerker!! Den andre kelneren bar bare 5.

Lørdag 31. august tok vi farvel med Pisz og kjørte i konvoi til Malbork. Malbork ligger litt sør for Gdansk og Gdyna.

Mange dubbeditter. Walkitalki(PR)  UHF (håndholdt), GPS og Carcam 

Den tysk orden og den tyske ordens slott i Malbork.

Vi har besøkt flere slott og borger i Masuria, og de aller fleste hadde det til felles at det var Korsriddernes borger.Den tyske Orden (dannet i 1190) hadde som hovedoppgave å ta vare på pilegrimer som var på vei til eller kom fra Det Hellige Land. Ordenen ble snart en Ridder og presteorden. Ordenen hadde stor makt i østeuropa. For å holde på makta si, bygde de borger.  Borgene i området lå med 30 kilometers avstand, slik at  en ridderhær i full rustning kunne marsjere fra en borg til den neste i løpet av en dag.

Vi besøkte noen av borgene og kirkene som ridderne bygde.

Lørdag 31 august kom vi til Malbork og campingplassen Nad Stawem.

Byen Malbork vokste opp rundt borgen Marienburg, i dag Malbork. Byen har nå 40 000 innbyggere

Søndag 1. september fikk vi en guidet omvisning og lunsj på Malbork Slott.

Malbork eller Marienburg er verdens største mursteinsborg.

Bildet er rappa fra Nettavisen.

 Byggingen av slottet startet i begynnelsen av 1280. Slottet består av tre deler: Det øvre slottet, Midtslottet og Den ytre Borggård. Borgen er omgitt av høye murer og en tørrlagt vollgrav. Vollgraven lå litt høyere i terrenget enn elva som rant forbi. Vann fra vannbasseng i åsene omkring ble ledet ned til vollgraven. Vann fra vollgraven rant ned i elva. På den måten var det friskt vann i vollgraven og en slapp stank fra søppel og kloakk.

Fra 1309 til 1466 var Malbork Slott hoved kvarteret for riddermunkene og ridderordenes stormester. Nå ligger hovedkvarteret i Wien.

I gjennom flere hundre år har det vært vekslende styre i denne delen av Polen og det har preget slottet. I 1772 ble slottet ødelagt av prøyssiske tropper. I 1804 ble slottet fredet og ble gjennoppbygd fra 1817 og fram til 1945. Da ble 60% av slottet ødelagt av Den røde arme. Gjennoppbyggingen skjer fremdeles. I 1997 kom slottet på UNESCO’s verdensarvliste.

 

Slik så det ut etter at Den røde arme hadde herjet med slottet.

 De aller fleste utfluktene vi var på var tilrettelagt for rullestolbrukere. Her er vi på Malbork slott.

Borgen var enorm, og vi var der inne i 4 timer. Vi hadde en guide og en tolk.  Inne i slottet var det flere saler og salene hadde søyler som holdt opp det buete taket. De store salene hadde tre søyler. 

 

Kanonkule. Borgen har vært under angrep og denne kulen var ment å treffe en søyle men den bommet med noen centimeter. 

Legg merke til lokkene på gulvet. Det er en del av oppvarmingsystemet i slottet. Flere steder var det ovner som varmet opp steiner. Steinene varmet opp luft som ble ledet i sjakter i slottet. I golvet i de store salene var det flere lokk. Disse kunne åpnes og varm luft strømmet inn i rommet. Selv på de strengeste vintrene var det behagelig temperatur inni slottet. 

 

Ikke alle hadde levende guider. Noen av de besøkende hadde lyd på øret.  Her er høysetet til stormesteren i møtesalen.

Inne i slottet var det et ravmuseum. Rav fra østersjøen var en viktig handelsvare og et viktig materiale til kunstverk og smykker.Her er en boks eller alteravle laget av rav.

Kopernikus holdt til på slottet. I tillegg til å være vitenskapsmann var han også soldat i ridderordenen.

 

Brønnen inne i borggården. En pelikan på toppen. Pelikanen symboliserer kjærlighet.

Det var brønner flere steder inne i borgen også, slik at folk kunne vaske seg og det var sinnrike avløpssystem som ledet avløpsvannet ut til vollgraven.

En tissetrengt djevel. Det var flere toalett i bygningen. Avløpsystemet sørget for at kloakken rant ut i vollgraven og fra vollgraven rant det videre ut i elva.

Inne i borgen var også en stor kirke, men den ble helt ødelagt i 1945.

Jeg tok faktisk over 70 bilder mens jeg var i borgen, men borgen er så stor at det er vanskelig å gi et skikkelig inntrykk av den. Det var en spesiell følelse å gå over vindelbroen og inn borgporten dom hadde en falldør. og murene var veldig tjukke. Borggården var brolagt med runde og ujevne stener. Det var trær og statuer der.

Borggården hadde også utstillinger av samtidskunst. Her en innstallasjon av menn som var skrudd sammen med plater i steden for ledd.

Statuer av 2 av stormestrene i naturlig størrelse

Det var en kjekk opplevbelse å gå rundt inne i borgen. Dersom du er i Gdansk, må du ta deg en tur til Malbork.

Søndag var den siste dagen på treffet og det var vemodig å si farvel til en fantastisk gjeng.

Noen av deltagerne skulle videre på nytt treff i Delft i Holland.

Vi slo følge med dem til Tyskland og Rügen. Der besøkte vi feriestedet som Hitler bygde til medlemmene av nazipartiet. Prosjektet het KdF eller Kraft durch Freude.

Pora kolossen er ikke mindre enn et 4,5 km langt bygningskompleks i 6 etasjer. Det hadde 10 000 rom, slik at 20 000 kunne feriere der samtidig.

Nazistene startet å bygge den i 1935 og bygde på den helt til krigen startet. Alle rom hadde utsikt til sandstranden . Det var egentlig bare soverom med to senger og et par stoler.

De spiste og oppholdt seg i fellesrom.

Den røde arme rev en del av  bygningene. De prøvde og å sprenge komplekset, men de gav opp.

Etter krigen ville DDR bruke Pora kolossen til ferieparadis for medlemmer av kommunistpartiet . Men de brukte det til kasserner for politi og hær.

Noe av huset blir brukt til kunstutstilling og til museum.

 

Sanda var fin som melis…..

Fem kilometer lang deilig sandstrand. Også dagens tyskere koser seg på KdF – stranden

 

Siste dag med gjengen på en stellplass i Lübeck. Det var varmt og fint i begynnelsen av september.

Max, Roy og jeg dro hjem til Kvinnherad, de andre for til Delft.

–Edel