Nå er det gått en måned siden siden siden sist jeg publiserte noe på bloggen. Da fortalte jeg om turen vi hadde oppover i Moseldalen og at elva gikk over breddene sine på grunn av mye nedbør i Frankrike og Tyskland. Den første overnattingen i Frankrike hadde vi i Pont – á – Mousson som ligger ved Moselle. Bildet over er fra den neste overnattingen: Villefranche – sur – Saône Lørdag 27 januar 2018
Vi kom oss greit avsted fra Pont – á – Mousson og satte kurs for vårt faste stoppested i Lyon; Camping Indigo eller Camping de Lyon som den også heter. Men der var det stengt!!! Vi hadde ikke fått med oss at den er vinterstengt fra 1 desember til 19 februar. Men vi fant en helårs åpen, selvbetjent camping i Villefranche noen kilometer lenger nord.
Det er ikke lett for en eldre dame å skjønne seg på slike selvbetjeningsautomater, men med litt hjelp fra en yngre dame gikk det bra. Jeg fikk putta alle slags data om meg inn i et kort og ladet det med penger. Nå åpnet bommen seg og vi kunne koble oss på strøm. Det vi ikke skjønte, var at dette kortet var mitt personlige medlemskort til mange lignende campingplasser i Frankrike. Så jeg puttet kortet i en postkasse på plassen da vi dro derifra.
Adressen hit er: N 45º 58′ 20,64″ og E 4º 45′ 8,53″
Noe av plassen var stengt på grunn av vann fra Saône som flommet inn på campingen
Saône er en elv øst i Frankrike. Vi møter på den etter at vi har fulgt Moselle til Pont – á – Mousson. Når vi nærmer oss Dijon, er den stor og bred. I år breiet den seg utover markene. Det så ut som trærne stod i langt uti noe som så ut som innsjøer. Det så enda rarere ut enn disse dammene på campingplassen.
Saône er en sideelv til Rhône. Den har sitt utspring i Viomenil i Lorraine nordøst for Dijon og munner ut i Rhône i Lyon
Her er vi endelig ved Middelhavet. Bobilplassen heter Palevas-les-flots. Dagen er søndag 27 januar
Mange bobiler drar på tilhengere med en liten bil oppå. Det blir mer og mer vanlig. Folk trenger småbilen når de skal handle eller når de skal utforske området i nærheten av plassen de står på. Det er jo kjekt å få muligheter til se steder der det blir for trangt eller kronglete å komme til for en bobil. Men de aller fleste har meg seg sykler og bruker dem til å komme seg rundt med
Det er søndag, men vi fant oss en liten søndagsåpen butikk og fikk handlet brød og juice til frokost. Det var mye folk i gatene og vi fikk dele bord med to hyggelige damer.
Det første glimtet av Pyreneene. Mandag 29 januar. Det er 14 -15 varmegrader og sol. Mandeltrea har begynt å blomstre enkelte steder. Dieselprisen i Frankrike er over 16 kr literen. Vi tok det veldig med ro fordi Roy følte seg influensasyk.
I Spania overnattet vi 2 steder før vi kom til Benidorm og Camping El Raco. Vi kom til El Raco onsdag 31 januar
På Raco var det fullt, og vi ble stående på den verste parcellen på hele campingen. De fleste av Racogjengen var der, og gjensynsgleden var stor. Hver dag var vi på utkikk etter en bedre plass, men det var håpløst.
Grunnen til at vi likevel ble stående i der i tre dager var at jeg måtte få stelt en tå på Det Norske Legesenteret i Albir. 2 uker før hadde jeg fått meislet vekk et fjell av bein bak på stortåa. Operasjonen skjedde på Stord sykehus på torsdag 18 januar og søndag 21 januar tok vi fergen til Danmark. Jeg hadde fått streng beskjed at før det var gått 2 uker måtte jeg til kontroll hos fastlegen min. Jeg var på slutten av siste cellegiftkuren min så immunforsvaret var langt fra på topp, og faren for infeksjon var stor. Jeg dro til legesenteret så snart vi hadde fått parkert bilen. Det viste seg at jeg hadde fått infeksjon. Såret ble renset og stelt, Jeg fikk resept på antibiotika og beskjed om hvordan jeg skulle stelle såret fram til fredag og ny kontroll. På fredag fikk jeg vite at bedringen var stor og at alt kom til å bli bra.
På Raco er det vannkraner på hver tomt og Roy benyttet seg av anledningen til å vaske bilen. Da vi skulle dra fra Raco fikk vi ikke til å låse bakluka på høyre side. Vi fikk heller ikke til å låse det ene av to lås på en sideluke. Det var veldig irriterende fordi det gjør at det blir vanskelig å gå fra bilen. Lørdag 3. februar gir vi opp letingen etter en bedre plass og drar fra El Raco.
Det er vinter, og det er snø på fjellene. Bildet er tatt gjennom sideruta 3 februar. Det var blå himmel og behagelig temperatur da vi forlot Raco 3. februar, men om natten hadde det vært minusgrader og folk hadde våknet opp med is på frontruta.
Nå er vi vest for Santa Pola. Langs veien så vi saltsjøer, saltdynger og flamingoer, men også frodig åkerland. Her er vi på vei til Guadamar del Segura noen kilometer sør for Elche og helt veg Middelhavet. Med vårt sedvanlige hell, viste det seg at campingplassen var full, men de hadde en søsterplass lenger nord. Der var det garantert plass. Plassen heter Marjal Costa Blanca. Koordinatene : N 38º 10′ 44″ W 0º 48′ 30″
Midt på bildet: Bommen for utkjørsel og resepsjon. Til venstre i bildet en bobil som skal sjekke inn.
Området med restauranter, barer, butikker, innendørs svømmebasseng og badeland.
Ute- og innendørs bar og restaurant
Promenade midt på campingplassen med enveiskjørte gater og et par rundkjøringer
Store parceller
Hundespa med kontakter til hårfønere og speil som voven kan sjekke om han ser alright ut
Vi tok kontakt med Haugaland Caravan og fortalte om problemene vi hadde med låsene. Vi fikk en adresse til en caravanforhandler/verksted i Elche. Adressen var nok ikke nøyaktig og vi havnet inne i byen med smale enveiskjørte gater. Til slutt kom vi oss ut og kjørte mot Almerimar og bobilplassen der nede i havnen. Dit kom vi 5 februar. Det er vanskelig å få plass der. Franskmennene breier seg over alt. Før var vi irritert over egenrådige tyskere, men nå er folk irritert over frekke franskmenn som tror de eier Algarvekysten
Vi kjørte A7 som er gratisvei. Den går forbi Murcia et stykke inn i landet. Vi kjørte gjennom en flat dalbunn med fjell både i nord og i sør. Og langs veien lå åkrene som grønne lappetepper. Folk var ute og høstet inn. Noe så ut som kål, noe var artisjokker.
Ved Sevilla ville vi prøve bobilplassen i Puerto Gelves. Puerto Gelves er en vakker andalusisk havneby med stolte sjøfarstradisjoner. Den ligger bare 3,5 kilometer fra Sevilla ved elven Guadalquivir. Siden vi bare skulle overnatte der, ble det ikke til at vi utforsket byen. Det var ikke lett å finne innkjørselen til bobilplassen. Selve plassen var avstengt med en port. Man måtte ringe på en dørklokke og be om å få kjøre inn og så ble porten åpnet fra havnekontoret.
37º20’28,20″N og 6º1’25,67″ W Det koster 12,10 euro for biler under 8 m og 17,70 euro for større biler. Strøm kostet 2,80. Dusj,WC vann og tømming er inkludert
Jeg måtte klatre ned denne hønsestigen for å koble til strømmen. Det var nifsere og brattere enn det ser ut til på bildet. Jeg klamrer meg fast i rekkverket og går sideveis nedover.
Vi dro derifra 9. februar. Første natten i Portugal lå vi i Praia de Manta Rota. Det er en stor bobilplass med plass til 120 biler. Men de hadde ikke strøm til mer en halvparten. Det var kaldt og vi ville ha strøm til varme så vi ble bare stående den natten. Pos 37º9’55,58″ N og 7º31’13,28″ W 4,50 euro uten strøm
Vi prøvde å få plass på flere camping plasser mellom Vila Real og Faro, men alt var fullt. Til slutt ble vi stående på en stor parkeringsplass ved en strand utenfor Faro. Det var gratis å stå der og fullt lovlig å fricampe .Politiet var der og sjekket et par ganger om bilene stod riktig på de oppmerkede plassene. Rundt plassen var det flere barer og kafeer, og det var offentlig WC og dusj. Jeg kontrollerte ikke om det kostet noe å dusje. Jeg tror stranda heter Praia de Faro
Folk og dyr koser seg på stranden mens sola går ned i Atlanterhavet
Ponte Praia de Faro,broa over til fastlandet og byen Faro. Den er lysregulert og ulovlig for biler over 3,5 tonn, men vi tok sjansen likevel.
9 februar Vi er på vei fra Praia de Faro til Km 64 – Parque de Autocaravana ved Pêra. Der skal vi treffe venner
11 februar fastelavensdag. Vi spiser fastelavensboller som Tor har bakt. May Tor. Berit, Ole og Roy
13. februar Torskerogn kjøpt i Portugal og torsk tatt med hjemmefra, deilig mat
Koordinatene til plassen er 37,123888 N og 8,325833 W Det er 90 plasser, alle har strøm. Det koster 3 euro for parkering og 3 euro for strøm pr dag. En må betale ekstra for tømming, fylling, dusj og vaskemaskin
På veien til landsbyen Pêra må vi gå forbi mange hunder. Disse to er riktig sinte og stygge
Ny og populær restaurant som vi stopper på når vi skal handle på minimarkedet
Portstolpene utenfor et lite verksted
Markedet der en kan kjøpe fisk, frukt og brød, men jeg har bare sett det åpent en gang
Mangoliatre med ekstra pynt
Hm??
Kork
Veien mellom landsbyen og bobilplassen. Her er det fredelig å gå
Før brukte vi å pakke i bobilen og dra sørover i slutten av oktober og komme hjem igjen i mai. Men da vi kom hjem sist fant jeg ut at jeg hadde brystkreft. Hele sommeren og høsten har gått med til behandling, og vi måtte vente til i slutten av januar før vi kunne kjøre sørover. Februar har vært en kald måned her nede og den første uken i mars ser både våt og kald ut. Men vi liker oss på tur og gleder oss til varme og fine dager
Takk for at du følger meg og takk for kjekke meldinger på det forrige innlegget.
–edel