februar 2014 Archives

Nå er våren kommet til Benidorm. Kjøttmeisene synger og mandeltrea blomstrer.

Vi har satt bilen litt på skrå for å få mer solplass. Slik vi står, får vi ikke sol på tomta vår før kvart over elleve om formiddagen. Men de fleste andre her har sol fra åttetiden om morgenen.

Hver mandag er det spasertur til Albir. Vi går som oftest på nedsiden av fjellet som heter Sierra Helada.

Det er en turvei gjennom furuskogen. Nå er jeg ikke helt sikker på om det er pinjer eller andre sorter furu. Pinje har en tettere, flatere topp. Men pinje er en slags furu som det er mye av i Spania.

Turen tar en og en halv time. Av og til er det noen sprekinger som går over fjellet og det er en tur som passer for folk i god form.

Da vi kom til Albir, stanset vi i La Colina den nye campingplassen som ligger litt oppe i byen. Her er det mest nordmenn og svensker som bor. Tomtene er store og har vann, avløp og kabeltv med nordiske kanaler.

Huset bak er resepsjon og resturant.

Etter turen samlet vi oss på Pavarotti. Det er er en norsk kafe. Vi bestilte karbonadesmørbrød, og vi fikk det vi før kalte patent. Altså karbonade, bacon og egg oppå brødskiva. Denne kafeen har quizkvelder for de norske i Albir og omegn. Pavarotti ligger vegg i vegg med butikken som selger skandinavisk mat i Albir.

Leni og Roy kom nedover og her er vi på tur i gamlebyen.

Vi spiste på en fiskeresturant. Roy og jeg spiste calamaris og de unge spiste pizza. Ikke fisk for de som begge er født på Andenes!

I Benidorm er det mange elektriske rullestoler

Det er håp for mor og datter……..

Her er vi på pynten i gammelbyen, Mal Pas. Her har vi utsikt til de tre strendene i Benidorn.

Her er den lille stranda som er i midten. Den heter Playa Mal Pas.

Så er det den vestlige stranda som heter Playa de Poniente

Utsikt mot Playa de Poniente.

Her er den østlige stranda, Playa de Levante.

Far og datter på Plaza Castelar

Sola har gått ned på Playa de Levante

Fine farger på himmelen

Mannen med såpeboblene

Det er fredelig på strandpromenaden

Vi tok bussen til Altea. Her er vi i gamlebyen.

Halveis oppe er det et utsiktspunkt mot Albir.

Altea og Albir

Utsikt mot Calpe

Oppe på kirkeplassen.

To unge jenter som skal fotograferes

Deter mange trappetrinn ned til strandpromenaden.

På vei til Albir så vi denne hvite hegren.

På vei til Antikkmarkedet gikk vi forbi dette mandelteet i fullt blomsterflor.

Etter en tur rundt på Antigüedades el Cisne som markedet heter, var det godt å sitte ned.

Mens Leni og Roy var på besøk, var vi veldig forkjølte så det var bra at de bodde på hotell.

Sjefen for Camping Raco, Jordi, arrangerte tur for oss norske på plassen. 42 forventningsfulle normenn venter på bussen.

Vi skulle til Alcoy, hjembyen til Jordi. De møtte oss i byen og kjørte foran oss oppover fjellet til Naturparken Front Roja Natura.

Parc Natural de la Font Roja er et av de best bevarte naturområder i Valenciaregionen.

I bygningen foran finner vi Center of Visitors of the Park. Før var bygningen et sanatorium for tuberkuløse. Den ligger høyt oppe i fjellsiden, 1050 m over havet. Her er tørr og kjølig luft som var bra for dem som hadde tuberkulose. Senere ble huset omgjort til hotell, men nå er det ikke hotelldrift der. Langs veggen går det en platform der en kan stå og nyte den fantastiske utsikten over dalen og byen Alcoy.

Til venstre på bygningen kan vi se kapellet (Antoni Chapel) som er bygget til ære for The Virgin of the Irises. Munken Antonio Bonaventura Guerau så bildet av Jomfru Maria inne i en irislilje(21. aug 1653)

Hver sommer er det en prosesjon til ære for The Lady of the Irises

Norske turister på platformen. Det var svimlende å stå der.

Utsikten over dalen(Barranc de l’Infern) og noe av naturparken. Naturparken har eiketrær som gir føde for villsvin. Naturparkens venner har laget vannhull for dyra i parken. Utenom villsvin er det villkatt, ilder, grevling, hjort, pyreneisk steinbukk og gemse i parken.

Her finnes flere haukesorter blant annet spurvehauk og ugler som hubro. Det er og småfugler som rødstrupe og nattergaler

I skogbunnen lever flere slangearter og firfisler

Ovenfor Font Roya Natura bygningen var det et piknik område der det var grillplasser. Men først kom vi til noen ruiner. Det var rester av en flyktningeleir fra den spanske borgerkrigen 1936 – 1939. Folket i Alcoy var på republikanernes side. De sloss mot Franco og nasjonalistene. Mange av husene i byen ble ødelagt og folk flyktet opp i fjellene og mange bodde i leiren oppe i Font Roja. Leiren ble bombet på slutten av krigen. Nasjonalistene vant og Francisco Franco ble diktator i Spania.

Vi spaserer i Spanias eneste Middelhavskog. Her vokser det Steineik(trea på bildet), ask og lønn. Den evigrønne lauvskogen går fra 600 opp til 1250 m over havet.

Piknikområdet i bakgrunnen, broren til Jordi i forgrunnen. Det var is på vannpyttene på stien og av og til kan det være mye snø her. I januar 1926 var det 210 cm snø her. Det er flere murbrønner eller murrør her. Disse ble brukt til å lagre snø. Distriktet drev med snøhandel. Snøen holdt seg godt inne i “siloene” og ga grunnlag for iskremindustri.

Her er det mulig å stå med bobil og det er ca 20 teltplasser. Det er et toalettbygg på området.

Veien slynger seg oppover lia fra byen Alcoy. Alcoy kan vi se i bakgrunnen. Byen ligger i et kupert landskap og ikke på noen flate. Alcoy har 60 000 innbyggere. Alcoy er en industriby. Den er kjent for tekstilindustri, produksjon av sigarettpapir, matvareproduksjon, fyrstikker og metallindustri, og iskremproduksjon.

Folket err veldireligiøst og byen er kjent for religiøse fester. 5 januar er der paraden med de hellige tre konger. Den blir overført på TV både i Spania og i utlandet.

Etter påske er det Fiesta de Moros y Cristianos – et historisk skuespill. I 2014 vil denne festen være 2.mai – 5.mai og om sommeren er det parade for the Lady of Irises. Denne paraden ender her oppe.

Nå er vi nede i utkanten av Alcoy og vi kan se bygningen Font Roja Natura som en hvit flekk oppe i åsen.

Da vi kom til Alcoy, delte gruppen seg. De fleste gikk på marked, men noen av oss ble med Jordi og broren på tur. Det var en tur og sykkelveg som vi fulgte 4,5 km. Store deler av vegen var asfaltert. Veien lå over et tidligere jernbanespor. Jernbanesporet ble laget for å frakte varer fra tekstilindustrien i Alcoy til Middelhavet og havnebyene der. Men det kom aldri noe tog på sporet.

Veldig mange går på tur her sammen med familien sin.

Fordi byen ligger i et kupert terreng, er den bundet sammen av broer. Byen blir også kalt “Broenes by”. Det er 7 broer inni byen og 2 utenfor. Denne ligger utenfor byen og heter “De 7 måners bro” fordi den har 7 buer.