Tirsdag 12. november forlot vi Palavas-les-Flots i Frankrike. Neste etappe skulle være på 40 mil til Vilanova park litt sørvest for Barcelona i Spania. Det var strålende sol, 25 varmegrader, men sterk vind.  Det er ikke kjekt å kjøre bobil når det blåser. Det napper skikkelig i bilen og Roy må jobbe mer med rattet.

I fjor kjørte vi småveier og hadde en overnatting før grensen. Da kjørte vi oppom Andorra. Nå kjørte vi motorveien og regnet med å bruke ca 4 timer.

Vi hadde avtalt å møte Marit og Ole Christian i Vilanova. 

Det var lite trafikk på veiene.  Mandag var det i tillegg trailerfri fordi det var 11.11. Men på tirsdagen dukket de opp igjen. 

Det er en del veiarbeid og vi må finne oss i at veien blir smal og at trafikken går litt tregere. Neste gang vi kjører her er det sikkert bedre.

Fjella  er i ved grensen til Spania og heter Mts Alberes. Det kan og være Østpyrineene 

Dette bildet er tatt i Vilanova Park i fjor. Det var omtrent der vi ble plassert i år også. Ole Christian og Marit kom like etter oss. Det var kjekt å treffe dem igjen.

 

I fjor kunne vi se Nrk Reserve med parabolen. Den muligheten har vi ikke i år. Vi ser ikke så mye på TV når vi er på tur, men det er kjekt å få med seg nyhetene.

 

Alle bildene fra Campingplassen er tatt i fjor. Her er vi på vei til butikken, resturanten og vaskeriet.

Resturantbygningen. Det er vakkert på Vilanova Park 

Det er godt utvalg på butikken der. 

 

 Svømmebassenget er rett ved resturanten. Det er stengt fra oktober.

Det er en park inni campingplassen. Flott å gå tur i. Her er det og eventyrgolf og en liten bar med forfriskninger.

Plassen har Innendørs basseng og “Wellnessenter” 

Det er baner for tennis og basket og wolleyball.

I lavsesongen koster det 17 euro å stå på plassen. En god del engelskmenn, svensker og nederlendere overvintrer på plassen og de har solfylte tomter. Der vi stod var det mye skygge fra furutrær.

 (N41*13’56″E1*41’27”) 

Fra campingplassen kan en ta buss til sentrum i Villanova i la Geltrú. Derifra kan man ta tog til Barcelona. Vi tok bussen til byen og gikk av noen holdeplasser før stranden. Men vi fant fram. Her sitter vi på en uteresturant ved strandpromenaden.

Vilanova i la Geltrú er har vært en fiskelandsby, men har nå økt til en stor by med 65 000 innbyggere. Den ligger i provinsen Barcelona i Catalonia omtrent 4 mil sørvest for Barcelona.

Tidligere snakket folk katalonsk her, men Franco førbød det Katalonske språket og folk måtte snakke spansk i hvertfall offentlig.  

 Det var flere store yachter i seilbåthavnen. Marit, Roy og Ole Christian

Fredag 14 november dro vi fra Vilanova. Nå skulle vi unngå bombenger og kjørte derfor på småveier langs Costa Dorada. Det var fint vær, men det blåste og vinden tar like hardt på småveier som på motorvei.

Nord for Ebro deltaet (Deltaet ser ut som en pilspiss på kartet) på et sted som heter L’Hospitalet de l’Infant ble vi dirigert av gpsen opp i flellene. Jeg hadde litt bange anelser for veien slynget seg oppover i høydene og jeg mintes noen forferdelige hårnålsvinger i fjor…

Men vi kom oppå en slags dalslette med masse frukttrær. Lanskapet var svært vakkert . Ved Mora d’Erbre fikk vi det første glimtet av elva Ebro

Erbre er det katalanske navnet på Ebro 

 Ebro er spanias nest lengste elv. Den er 910 km. Den er spanias mest vannførende elv og er flere steder demmet opp slik at den kan gi elektrisk kraft. Kraftproduksjonen langs Ebro skaffer 17 % av all energien som blir produsert i Spania.

En rasteplass med utsikt til Ebro og en liten demning i elva.

Nordvest for Ebrodeltaet var appelsininnhøstningen i full gang. Det er tydelig at de forskjellige appelsinsortene blir modne til forskjellig tid.

Ebrodeltaet er veldig fruktbart. Derfor er det et rikt jordbruksområde. Det blir dyrket ris, frukt og grønnsaker.

Detaet er også et av de største våtmarksområdene ved Middelhavet. Det er streder og myrer der det holder til over 300 fuglearter. 

 Vi skulle til en campinplass i Peniscola og her har vi kommet til byen. I bakgrunnen kan du skimte Castillo de Peniscola

Da vi kom fram til campingplassen og hadde sjekket oss inn, oppdaget vi at plassene ikke egnet seg for store biler likevel.  Så Roy bestemte seg for å sjekke ut. Et kvarter unna lå Natura Spa Resort. Der var vi en uke i fjor. Så vi dro dit. 

Dette er et bilde fra i fjor. Det var første uken i desember. Det var flere biler her nå. 

Det er resturant på plassen med frokost meny, lunsjbuffet og 3 retters meny om kvelden. Det er bingo, quizkvelder og dartkonkurranser.

 

På svømmetur i innendørsbassenget. Marit og jeg var både i boblebadet og i svømmebassenget. Men i boblebatet var det like kaldt som i svømmebassenget, noen og tjue grader. 

Da vi dro fra Natura Spa Resort i Peniscula, regnet det. Det regnet mye og frontrutene ble helt rene, fri fra fluelik og støv. Vi kjørte AP7 som er en betalingsvei, for Roy var redd for at GPSen ville sende oss gjennom sentrum av Valencia dersom vi skulle unngå betalingsveiene. 

 Etter et par timer, kunne vi se Montgó i det fjerne.

Klokka 14 var vi ved resepsjonen i Camping El Naranjal i Javea. Resepsjonen var stengt og åpnet ikke igjen før kl 15. 

 El Naranjal betyr Appelsinlunden. Dette er rett unenfor campingplassen. Appelsinene er grønne enda. I bakgrunnen kneiser Montgó

På bildet: Torgeir, Roy og Sissel. Marit med ryggen til. Og Max naturligvis.  På grunn av hann måtte vi ta ølen ute og det var ikke særlig varmt denne søndagen. I tillegg var det regn i lufta.

Sissel og Torgeir ble vi kjent med i fjor. Da bodde de i bobilen KarlsVogna. Nå har de kjøpt seg hytte/karavan på campingplassen. Her skal de bo store deler av året.

Sissel, Torgeir, Marit, Ole Christian, Max og Roy på tur i El Arenal

Jávea kan deles i tre deler: El Arenal, El Puerto og Jávea-Xàbia.

El Arenal er den delen hvor campingplassen er og stranda med strandpromenaden. El Puerto er fiskehavnen. Det er et par kilometer mellom El Arenal og El Puerto, men det er en fin strandpromenade mellom som heter Middelhavsgaten. Det er kort vei fra El Puerto til gamlebyen(Jávea-Xàbia)

 

Det var kaldt og det var vind, men det var mange surfere på stranden 

På en strandkafe med utsikt til Montgó og surferne som koste seg i bølgene.

 

Vi spiste middag på en engelsk resturant på strandpromenaden. Julepynten er framme!

 

Vi fikk roastbeef med Yorkshire pudding og vassne grønnsaker til 8 euro, men det blir siste gangen vi kjøper det. Sausen og vinen var god, men resten…..

Vi kommer til å være her på El Naranjal  i Jávea en stund.

I dag 19 november er det sol og 25 varmegrader. Håper vi får ha det slik en stund….

Takk til dere som følger oss på tur.

 Takk for kjekke tilbakemeldinger, både skriftlig og muntlig.

–Edel

 

 

I dag er det 11.11.13 og har kommet os til Palavas les Flots ved Middelhavet.  Stedet ligger sør for Montpellier i Frankrike.

Her var sol og 20 varmegrader da vi kom hit i dag.

Men mye planlegging og tenking har foregått før vi kom så langt. 

Mye av det som er lurt og det som er dumt visste vi heldigvis etter turen i fjor. Kaffi er lurt å ha med seg. Vi har litt over to esker i dobbeltbunnen. Majones og kaviar, har vi en del av og kilovis av bøker. Dessuten er hundematen billigere i Norge. Jeg har tenkt å bake lavkarbobrød denne gangen også, derfor har jeg med meg fiberfin, fibrex, pofiber,bakepulver,fiberhusk, sukrin og linfrø for 6 måneder. Solsikkekjerner og valnøtter får jeg kjøpt både i Spania og Portugal.

Kryssord og sudoku, og ikke å forglemme nødvendige tabletter for et halvt år. Jeg bruker to slags blodtrykkstabletter og disse er det viktig å ha med seg.

Vi for fra Høylandbygd fredag1. november for å delta på Bobilsør sitt julebord på Kolnes. Det var kjempekjekt, men været tillot oss ikke å sitte utforbi bilene om dagen.

Etter julebordet dro vi til Avaldsnes til Leni og Roy. Hun skal være poståpner og kasserer for oss. Det er trygt med ei flink økonom og byråkrat til å hjelpe oss med dokument og penger.

Mandag sa vi hadet, og vi kjørte i brukbart vær til Kristiansand. Tirsdags morgen tok vi ferga til Hirtshals. I Kristiansand var det noen få grader over frysepunktet og bilene som kjørte ombord i fergen tirsdagsmorgenen hadde rim på taket. Isj og uff, sa vi, bra vi skal sørover sa vi….

I sommer smadra vi venstre speil i Haukelitunnellen. Det hadde vi bestilt nytt hos Scandic & Nordic Reisemobile i Harislee. Dessuten hadde vi avtale med Albert Bauer (Fiat og Iveco) i Flensburg om å skifte vannpumpa på motoren. Speilet ble fiksa på under en time. I samme slengen sertifiserte de gassystemet vårt. Fordi bilen vår er “innebygd” måtte de hos Bauer løsne motoren for å komme til vannpumpa. Dessuten ba vi dem om å sjekke bremsene bak, og det viste seg at vi måtte skifte håndbrekket på begge bakakslingene. De fylte på væske på airconditionen på motoren. De skiftet et lys i fronten og ordnet på setet mitt. På vegen ned nemlig, så fikk jeg plutselig ikke sving på svingstolen. Disse reperasjonene kom på ca 4000 euro. Sukk…. 

Vannspruten og vanndampen lå i halvannenmeters høyde på motorveien i Danmark. Dette bildet er tatt 5.november De store lauvtrea hadde mistet det meste av bladene, mens småbusker og kratt fremdeles hadde grønnfargen i behold. 

Selv etterat himmelen var blitt blå, var det bare 11 grader i Danmark. Det ble lenge til det ble noe særlig varmere. 

Fredag 8. november forlot vi Scandic & Nordic Reisemobile. De holder til i Am Oxer 17a i Harislee. De har en kjekk butikk med diverse campinggodsaker. Det er stellplass på baksiden av bygget med plass til 3-4 biler. Det er strøm, tømming og vann, og tilsammen koster det 5 euro for en natt. Vi som er kunder betaler ikke.

Det var strålende sol og tåkedis. Det lå dammer på åker og eng etter regnet de siste dagene. Vi så kyr og hester på gikk på beite,

Litt over halv tre var vi på plass på ToppStellplatz Greven.

Plassen ligger ved kanalen som heter Dortmund-Ems-Kanal og det er kjekt å sitte å se på lektrene som kjører opp og ned kanalen. 

 

To svenske damesom lufter hunder. Hundene har fått øye på Max…. 

Bakerst på lekterne var det en leilighet der skipperen med familie bodde. Mange av lekterne hadde privatbil og sykkel med. En lekter hadde terrasse oppå leiligheten med masse planter i kasser og krukker. 

Det kostet 12 euro med strøm på Greven. Inne i resepsjonen var det et stort maleri av Solan og Ludvig. Hadde ikke med fotoapparat inn dit desverre. 

 Neste overnatting var på en stellplass i Trier. Den het Traviris og lå ved en messepark i utkanten av byen. Det var fint å stå der og der var det et systen med parkeringskort som kunne lades med penger. Da kunne vi bruke kortet til å kjøpe strøm og vann og til å komme inn på dusj og wc. Til slutt brukte vi kortet for å betale for oppholdet. Ganske greit når vi først lærte oss til å bruke det.

Søndag 10 november.

Det var regn og oversvømte jorder Sør for Nancy i Frankrike. Sauene gikk på markene med vann til knes….Det var 4-5 grader og nydelige høstfarger. Da vi nærmet oss Dijon, måtte vi finn fram solbrillene.

Motorveien vi kjørte heter L’autoroute Du Soleil, noe sånt som “Veien til solen”. Over veien var det elektroniske tavler med mange gullkorn. De minnet oss om å ta pauser, la være å snakke mobiltelefon og å kjøre edru. På en stod det at en del av å reise er å stanse av og til.

Mandag hadde vi planlagt å kjøre til en campingplass ved Lyon. Men enten var det en trykkfeil i den artikkelen som stod på trykk i bobilbladet i mars som omhandlet den ruten vi kjører på vei til Spania (Ulla og Reidulf Stenbakk) eller så var det feiltasting. Vi fant ikke den campingplassen “Int de la Porte de”. Det var blitt mørkt og vi fant fram Reisemobilatlaset.(Det må nevnes at artikkelen Ulla og Reidulf har skrevet er til god hjelp og vi følger den videre. Den hjelper oss å  slik at vi ikke trenger å anstrenge oss med å oppfinne hjulet en gang til 🙂 )

Roy fant en plass som heter Aire de Camping-car au Domaine Du Champ Fleury (Marcy) (N 45*54’35”, E4*40’16”) Det var som sagt mørkt, veiene var smale – mange plasser kunne ikke to biler møtes(verre enn mellom Folgefonntunellen og Løvfall) og vi ble veldig stresset. Men tilslutt kom vi fram (med skjermene og speila i behold)! Det var litt skeivt å stå, men vi fikk både laget mat og sovet. 

 De solgte flere sorter vin både på kartong og flaske, men siden vi ville fortest mulig til Middelhavet, ventet vi ikke til “butikken” åpnet. 

Søppel, drikkevann og tømming

Det var så vakkert. Klokka er litt over åtte på mandagsmorgen. 

 

 Så smalt og smalere(!!) var det på veien dit

 Da vi hadde passert Lyon, kjørte vi langs bredden av Rhône. Det var et vakkert og bakkete landskap med vingårder oppover langs høydene over elven.

Her er en festning fra 11hundretallet som går i ett med fjellet. 

Da vi nærmet oss Montpellier, steg temperaturen i lufta. Nå vart det 17 grader. Altså 10 grader varmere enni Lyon. Det var slutt på høstfargene. De trea som skiftet blad var nakne og ellers var det vintergrønne lauv og bartrær.

Vi var her i vår, men likevel måtte vi kjøre en ekstra tur rundt rundkjøringen på den feile siden av brua. Det er ikke lett når gps-en tror at det er en avkjørsel oppå en bro. Vi skal faktisk kjøre under den. Her koster det litt over 13 euro å stå. Vann, strøm, tømming, dusj og toilett er inkludert i prisen.

Jeg håper at du har glede av å følge oss på tur. Dette er ikke noen oppskriftsbok for TUREN.  Men en plass jeg deler gleder, sorger og opplevelser med deg.

–klem fra edel  🙂