Varme og rolige dager i Olhão

Vi har oppholdt oss på Camping Olhão i noen uker og bare nytt varmen og finværet. Da vi kom til “Karl Johan”, det området på plassen der nordmenn bruker å stå, var det bare 3 norske biler der. “Karl Johan” ble etterhvert til ” Champs Elysées”. Det er mange franske biler her.

Det er bare noen få skritt fra Karl Johan og til butikken. Den har åpent hver dag, med det er ikke store utvalget. Vi kjøper brød og vann der, den andre maten handler vi på en av de store butikkene i nærheten. Det er kort og greit å sykle dit.

I fjor kom det opp store søppelkonteinere med 60 meters mellomrom – de store helt til venstre. I år kom det søppelbokser for kildesortering i tillegg. Gult for plast og metall, blått for papir og kartong og grønt for glass. Men franskmennene her fortsetter å hive i den store konteineren. Jeg så også en franskmann som puttet store plastikkflasker pappkonteineren. De gidder ikke å lese hva som står på boksene, kanskje de ikke skjønner det? Det står på portugisisk, spansk og engelsk og i tillegg er det tegninger.

Utsikt nedover mot Karl Johan. For de som er kjente her så er bussen til Johan borte, han kjørte hjem rett før påske.. Vår bil står til høyre i bildet, bak personbilene.

Det er kort vei til campingens bar og restaurant. Dette er et populært samlingsted for de engelske som bor her

Til høyre bortenfor terrassen er det tennisbaner og svømmebasseng.

Julenissen er fortsatt i baren, selv om vi er kommet til april

Det er en fin grillplass her, for kald om vinteren, men flott om sommeren p.g.a skyggen

Doen har hundedusj (midt på bildet)

Ved siden av veien til byen og ved jernbanen står det noen store anker. Portugal er jo en sjøfartsnasjon

Her er vi hos Sergio og spiser “Steak on stone” Det må vi ha hver gang vi er i Olhão

Gamlebyen

Nede ved markedshallene

Portugiserne er med rette stolte av at de er en gammel sjøfartsnasjon

Vi fikk tid til hver vår ørsmå pils, mens vi ventet på at dyrlegen skulle åpne for ettermiddagen

Max har et sår som er akkurat i haleroten. Det begynte som en blomkålaktig klump. Etterhvert sprakk klumpen og han fikk et sår der som ikke ville gro. Dyrlegen håper at det vil gro etter at Max har spist nok antibiotika. Dersom det ikke gror, kan det være et freemmedlegeme f.eks et gressfrø som kan starte på vandring inn i kroppen på Max

Det tårnet kan man se nesten over hele Olhão, det er et landemerke for campingen.

Vi er nærmeste nabo til toget…Men det plager oss ikke

Her er det god tilgang på billige, deilige og saftfulle appelsiner. Da lager jeg juice

En sjarmør bak treet og en foran

Lørdagsmarked og påskeaften


Mellom fiskemarkedet og kjøttmarkedet er det restauranter

Det er mange tiggere som tigger mer eller mindre aggresivt. Denne lille damen med den mørke kåpen og den fine hatten, har skjønt 
hvordan hun skal få folk til å gi penger. Mens andre maser og er ynkelige, går hun stilt rundt og smiler. Får hun penger, gir hun folk en velsignelse og et nydelig tannløst smil. Mens vi satt der kom det fire tiggere med hånden utstrakt eller en raslende kopp i handa, mens de pep om litt penger. Denne damen gikk stille rundt og fikk penger av de fleste. Det la jeg merke til i fjor og forfjor også.

Kjøtt, frukt og grønsakshallen

I gamlebyen finst baren Helvete.Vanligvis må du gå inn for å bestille, men påskeaften var denne engelen på jobb. Hun kunne være elleve år. Hun tok imot bestillinger på kaffe og øl og kom til bordene med det, tok imot betaling og ga igjen vekslepenger. Jeg fikk ikke lov til å ta bilde når hun kom med øl til oss, men jeg fikk ta bilde etterpå

Hvert år er vi i “Svingen” og spiser Her er vi sammen med Kjell som har campingvogn stående her hele året. Maten er fløtegratinert bacalao. Nydelig!

Flotte malerier på veggene. Viser bilde av fiskerne her på Ria Formosa


Jeg fikk med med Yngve Wik på tur til øya Culatra. Jeg hadde vært der for fire år siden og ville ta den turen en gang til. Fergen går fra båthavnen i Olhão og til plassene Culatra og Farol på øya. Yngve står helt til høyre på bildet på jakt etter motiv. Han er en fremragende fotograf.

Noen går på land og andre venter på å få plass ombord. Båten var full av folk som skulle hjem til øya etter at de hadde handlet i Olhão

Fiskebåtene står langt oppe på stranden, det er traktorer som drar dem opp.

Butikken på Culatra har oransje overbygg. De hadde forbausende stort utvalg i varer

Damene har en koselig prat utenfor butikken

Gatene er til å gå i

Culatra er en av de fem barriereøyene i Naturparken Ria Formosa. Her er det bygd plankeveier for at vi ikke skal slite ned vegetasjonen. dessuten er øyene og området rundt hjemmet til mer enn 20 000 sjøfugler  i vintertiden pluss at det er et stoppsted for fugler som trekker mellom Afrika og Europa. De mest spesielle fuglene for dette området er sultanhøna. Jeg har dessverre ikke bilde av den. Så er reptilet kamelon vanlig her, men ikke i resten av Europa. I lagunene utenfor øyene er det en av de største sjøhestbestandene i verden.

Fyret heter Santa Maria og ligger i Farol


Yngve. Vi tar en appelsinpause. Områdene rundt øyene er i stadig forandring. Det er flo, fjære storm og strøm som gjør at det dukker opp sandbanker
 i lagunene. Når det er lavvann kan vi se sandbankene. Disse er fulle av sjøfugl og av folk som har skjelldyrking og skjellplukking som levebrød. I tillegg til skjelloppdrett blir det også drevet saltutvinning her.
 Ved campingen ligger administrasjonen og skolesenteret for Naturparken. Her er det også mange stier og utsiktstårn for folk som vil fotografere fugler


Nærbilde av fyret Santa Maria på Farol

Blomsterprakt i Farol Middagsblomster sier Yngve


De er gule også


Stranden i Farol

Utsikt fra Farol mot Faro og sightseeingsbåter med turister. Det er flyplass i Faro og derfor er det mange kondensstriper i lufta. Flyene går lavt over Olhão, spesielt om ettermiddagen

Det er mye å se på Ria Formosa. Neste gang skal jeg prøve å få besøkt byen Cancela Velha som skal være veldig fin og spesiell

I morgen setter vi kursen mot Spania og etterhvert hjem til Norge. Fra nærmere 30 varmegrader til stakkarslige 7 eller 8 grader.

–edel

Fra Benidorm til Portugal


Et par timers kjøretur fra Benidorm ligger Baños de Fortuna. Etter en forholdsvis kald og våt vinter gledde vi oss til det varme vannet i Camping La Fuente. Vannet holder 36 grader og kommer fra de varme kildene i området. Kildene holder 57 grader før vannet kommer til overflaten. Vi vet at romerne brukte å bade i kildene i Fortuna.

Massasjedusjene. Det er fem totalt

Helt bakerst og forrerst i bassenget er det boblebad-områder


Ved siden av svømmebassenget ligger restauranten og baren og utenfor kan vi kose oss med kald drikke i solen

Gunhild, Gudmund, Max og Roy

Vi skal ha middag i baren. Her er det en gjeng høylytte tyskere som koser seg.

Ferdig med middagen og vi koser oss med kaffien

Jeg steker vafler og blir fotografert fra flere kanter. Det er nok fordi det er så sjeldent at jeg lager vafler


Ikke alle på campingen fråtser i god mat. Her er en stor hund på jakt etter mat i søppeldunkene


Vakker solnedgang


Byen Fortuna ligger ca 4 km fra La Fuente. Vi må sykle dit for å handle matvarer. Vi fant et vannhull på hjemveien.

Brødrene Teigen og et vennepar fra Lofoten spiller Petanca eller Boccia. Det er om å gjøre å bli den beste bobilen.

I Almerimar er det en kjekk stellplass ved båthavna og fyret. Guardia Civil vokter kysten også.


I Mercandona (matvarebutikk) hadde de norsk skrei til 50 kr kiloen. Vi kjøpe en stor torsk og et ekstra torskehode. Steikt torskehode med poteter og raspa gulrøtter er snadder.Av den store torsken ble det tre middager.

Småfuglene får også mat

Max ble veldig glad i Gudmund. Nå vil han inn til vennen sin. For kanskje har Gudmund noe godt på lur.

Uff, døra er stengt….

Hipp, hurra endelig!

Det er petanca baner i  Almerimar. Vi har vært og spilt, og vi vant for en gangs skyld. Dette måtte vi feire med en pils.

Jan og Åse Karin har kommet og  vi koser oss med Roys blomkål og skinkegrateng.

Almerimar er et turiststed på Costa del Sol. Her er det en stor marina,golfbaner, en lang strandpromenade/sykkelsti, en aktivitetspark med trimapparat og petancabaner(boccia) vest for marinaen er det en lang sandstrand. Ved marinaen er det restauranter og butikker, frisører og parfymerier.


Tårnet med havnekontoret. Her betaler vi for oppholdet og herfra styres båthavnen.

Gudmund og Gunhild måtte på bilverksted for å få byttet en kjølevannslange og vi skulle til Calehonda for der var broren til Roy, Åge og hans kjære Jenny på ferie. På vei mot Malaga lyste varselampen for kjølevann og pila for varm motor for helt til topps.Motoren mistet trekkraft og vi sneglet oss i oppoverbakkene i 20 km/t. Nedover og flatt var alt som normalt.

Hanna og Arnljot fra Andenes. Hun er søskenbarnet mitt. Dette er i gårdsrommet til Den Norske Sjømannskirken i Calahonda. Her er det stor aktivitet hver dag. Lørdag er det risengrynsgrøt og søndag er det grillbuffet.

Åge og Jenny på besøk på campingen. Vi kar invitert på salt lapskaus. Plassen heter Camping Los Jarales, Mijas  Den har små parseller og det er en bratt, men kort innkjøring som ikke passer for biler med langt overheng bak. Restauranten på plassen var populær blant spanjolene, og taxisjåførene åt lunsj her.

Mercandona var rett ved siden av campingen og bakeren, slakteren og vaskeriet var enda nærmere. Se på fiskeprisene!

Sammen med Åge og Jenny dro vi til markedet i La Cala


Det var kaldt og det blåste på stranden (15. mars)

La Cala de Mijas betyr Mijasviken. Dette var opprinnelig en fiskelandsby som ligger noen kilometer fra Fuengirola. Nå er det en badeby med butikker og restauranter

Vi fikk time på bilverksted i Malaga 20 mars og mens vi ventet var vi på tur i området.

Nå er vi i Marbella. Vi satt en stund på en restaurant på strandpromenaden og det var mye fintfolk som gikk forbi. Men vi dro ikke kjensel på noen kjendiser. At dette er en jetsetby, speilet seg i prisene og de eksklusive butikkene.

Marbella er en turistby med litt over 100 000 innbyggere.

På tur i gamlebyen – Casco Antiguo

Fra en vegg i gamlebyen

Det kjente Appelsintorget, her var det fredelig og lite stress. Appelsintorget (Plaza de los Naranjas) ble konstruert i 1485. Her ligger også der vakre rådhuset.


Mer gammelby

Kirken heter Iglesia Major de la Encarnacion. Den er vakker utenpå og veldig vakker inni.  Orgelet er helt spesielt.

På campingen bodde vi 50 skritt fra restauranten og vi bare kjøpte halvlitere og bar dem bort til bilen


Vi kunne ikke overnatte i bilen mens den var på verksted i Malaga. Vi måtte finne oss et dyrevennlig hotell. Vi fant Petit Palace Plaza i gamlebyen. Max fikk en pose med hundemat, en deilig pute og matskåler. Han fikk også være med oss i spisesalen.

Malaga er hovedstaden i Malagaprovinsen. Gamlebyen er bygget av maurerne som okkuperte Spania i mange hundre år.


Den vakre Malagakatedralen. Den mangler ett tårn, det kan du se midt på bildet. Malaga er Picassos fødeby.

Obispoplassen


Paparazzier som venter på en berømt  flamencodanser

Strandpromenaden

Karen Elise, Lars Magne, Max og Roy

Karen Elise, Roy, meg og Lars Magne. Lars Magne er en gammel båtvenn fra Sveio

Malaga har et innbyggertall på over en halv million. Jeg tok ikke bilde av handlegata, men det var faktisk en lang og brei rød løper oppover gata.Jeg kunne ha tenkt meg å bruke mer tid på å utforske byen. Men bilen var ferdig dagen etter. Det var noen eira ledninger som gjorde at motoren ikke fikk skikkelig beskjed. Reparasjonen kostet oss 300 euro i arbeidspenger og 40 euro i deler. Hotellet kostet oss 150 euro.Det kunne ha vært verre…

Fra Malaga dro vi via Sevilla til Portugal. Her har vi endelig fått sommervarmen.

–edel