17 april gjorde vi oss klar til å dra fra Cap Blanch (Albir). Kl. 8.00 var det blitt 17,5 grader. Vi har hatt flere  varme dager med temperaturer rundt 30 grader midt på dagen. Solkremene er kommet i stativene utenfor butikkene i byen. Likeens er stativene med langbukser byttet ut med stativer med shorts. Våren og førsommeren er i full gang. Legg merke til bladveksten på det øverste bildet og sammenlign det med bildet under!

 

Dette bildet er tatt 5 april. 

Uro laget av vannflasker. De snurrer rundt så snart det kommer litt vind.

 

Enda mer hagepynt laget av plastikkflasker. 

Kl. 9.30 forlot vi Cap Blanch. Tåkedisen lå som et slør over landskapet. Etterhvert ble tåken fordrevet av sola. Det var grønt og vårlig. Langs veikanten var det mye blomster, lave gule helt ved bakken og høye røde som kunne minne om floks. Vi tok betalingsveien AP7 som går til grensen til Frankrike.

Vi så at det fremdeles hang appelsiner og mandariner på trærne noen steder. Vi kunne se folk høste appelsiner i lundene.

Etter en og en halv time var temperaturen kommet opp mot 20 grader, og det ble varmere og varmere. Vi kom til et stykke med oleanderhekk i midtrabattene på motorveien. Oleanderhekken blomstret med rosa blomster. Snart kom vi til et område med veiarbeid, og arbeidet bestod i å trimme midtrabatthekken

Under: Castillo de Peniscola?? Bildet er tatt gjennom sidevinduet og er uklart pga fart. Her er en blanding av appelsin og olivenlunder. 

Lysegrønne, nye blad på trea. Vi kunne se hegg i blomst. (Trodde ikke det var hegg så langt sør)

Vi overnatta på en rasteplass nord for Barcelona. På den rasteplassen var det en natursti. Her eføy som dekker trea.. 

Løvetanna er ferdig med å blomstre. Det gule er smørblomster.

 

Det fine piknikområdet på rasteplassen.

Det var tett i tett med søppelbøtter, likevel var det mye søppel rundt omkring som Roy og jeg plukket opp. 

Vi plasserte bilen ved resturanten rett foran et overvåkningskamera. Resturanten var åpen 24h. Plassen var opplyst. Bensinstajonen rett foran oss var bemanna heile natta men de hadde bare kontakt med kunder gjennom ei luke.

Vi la oss tidlig, men i ettida satte Max igang med å bjeffe. Bjeffinga ble rasende, og jeg stod opp for å se. Max stod oppe på dashbordet og bjeffet voldsomt. Sidevinduet var brutt opp og lommeboka mi var borte! Jeg så bare ryggen til en mann som forsvant raskt mot den andre siden av bensinstasjonen.

Folka i resturanten ringte til politiet for meg. Jeg fikk sperra korta mine med en gang. Politiet(veipatruljen) kom snart, og de fortalte oss at vi kunne anmelde innbuddet på politistasjonen i La Jonquera (grensebyen)

Jeg sov ikke mer den natten. Jeg satt i førersetet og passa på. 

Om morgenen plotta Roy inn La Jonquera inn på tomtommen og så la vi i veg til byen. Etter en halv times kjøring, kom vi til avkjøringsskiltet til byen, og etter en stund, kom vi til en liten landsby langt ute på landet. Byen het Amer og tomtommen sa at vi var framme.  Politiet i veipatruljen hadde skrevet ned gateadressen til politistasjonen, og  jeg tok med lappen og gikk inn til en eiendomsmegler og spurte etter veien. Vi måtte dra til El pueblo de la Jonquera sa hun. Roy hadde valgt feil Jaquera Og jeg som bruker å følge nøye med på kartet, satt og tenkte på sertifikatet mitt og alt det andre som var i lommeboka.500 kr og litt over 200 euro……..Nå var vi havnet noen mil inn i landet, retning Pyrineene og Andorra. Vi snudde og etter et par timer kom vi til den rette byen.

Da vi kom til Janquera, parkerte vi på den første og beste parkeringsplassen vi fant. Hovedgaten gikk rett ved siden av, og med lappen med adressen til politistasjonen i hånden gikk jeg bort til nærmeste uteresturant og spurte etter veien.  De forklarte at stasjonen lå i enden av denne gaten og jeg gikk avsted og fant politistasjonen. Der snakket de ikke engelsk, men jeg fikk forklart at jeg ville anmelde et ran. Jeg viste fram lappen. Dette er regionspolitiet, du skal til lokalpolitiet sa de. De forklarte med tegn og armbevegelser hvordan jeg skulle gå. Det var tilbake den veien jeg kom fra, omtrent halveis til parkeringsplassen. Og jeg fant fram til Policia Local. De snakket ikke engelsk der heller, men til slutt kom en mann som snakket litt. Du skal nok ikke hit, du skal til kontoret for veipatruljepolitiet. Fortsett dennne gaten rett fram!  Da løftet jeg blikke mot gatenavnet, og jeg så at jeg var i rett gate, og jeg visste at jeg skulle til nr.1. Jeg skulle aldri ha vist lappen min til folk på en uteresturant! Nå var jeg ved nr 35 og jeg satte kursen mot nr 1. Og jammen santen 100 m fra parkeringsplassen lå et par brakker med et lite skilt på som fortalte at her var kontoret til veipatruljen. Nå gikk alt greit. Jeg hadde brukt 2 timer på å lete etter rett politi og anmelde innbrudd og å forklare meg. 

Vi passerte grensa 4 timer etter planen. Vi var kommet fra appelsinland til drueland. 

Vi ville overnatte på stellplassen Recettes du Port i Palavas les Flots. Det var ikke lett å finne innkjørselen til plassen. Det er en populær plass og den var nesten full da vi kom. Palavas les Flots ligger 6 km sør for Montpellier.

Her renner elva Lez ut i havet via et kanalsystem. Roy og Max på brua over en av kanalene. Vi tok oss en tur på byen. Ved bryggene var det mange fiskeresturanter, og på vestsida av elva Lez var det tett i tett med resturanter. Vi var vant med at halvliteren med øl kostet 1,5 – 3,5 i Spania. Her kostet halvliteren mellom 5,5 og 7 euro.

Stolheiser fra høyre til venstre bredd av Lez

Palavas er en badeby ved Middelhavet som ligger på en stripe av sanddyner som skiller to innsjøer. Opprinnelig var det en fiskerlandsby. Fiskerne leverte fersk fisk til Montpellier. Nå lever de fleste der av turisme. Dette er den mest populære plassen i denne delen av Frankrike. 

 

Måtte bare ta bilde av disse fine båtene på elva Lez

19 april. Vi bestemte oss for å ta motorveien E 15/A9. Det er en betalingsvei. Legg merke til de fine fargene: rosa, grønnt, rosa

Strekningen Montepellier- Nimes: Vi kjørte gjennom et forholdsvis flatt jordbruksland. Her var små teiger med frukttrær, vinstokker eller grønnsaker. Snart ble lanskapet mer kupert med furukoller. Det var litt vind som nappet i bilen. Det var overskyet fra morgenen av. Trærne hadde lysegrønne blad. Ja våren var godt igang i Sørfrankrike.

Nimes – Avignon. Her var det grasproduksjon og store åkre.  Innemellom åkrene var det et og annet felt med druer eller frukttrær. Avignon er også kjen for  å være pavebyen

Pave Klemes V valgte å bosette seg her i 1309, og  Klemens VI kjøpte byen av ei grevinne. I 1377 flyttet pave Gregor XI til Roma, men Avingon har vært sete for flere motpaver. 

 

Tre forskellige måter å lage strøm på. Vindmølle og atomkraftverk, den gråbrune bygningen i det fjerne er også et kraftverk. Du kan også se transformatormaster ved kraftverket.

Rasteplassene langs E 15 (L’autotoute Du Soleil) var veldig fine. Langs parkerinsplassene voks det mange planter. Her er noe som ligner bygg.

Avignon -Orange. Her var det mye krattskog langs motorveien. Vi kunne skimte marker og på de små høydene klumpet hus seg sammen til landsbyer.Det ble større og større områder med druer. Druestokkene begynte så smått å få grønne skudd. 

 Orange er en by med mange merker etter romertiden. Her er det et romersk teater og en triumfbue .Vi var ikke innom byen. Det har vi tilgode til en annen gang. Nå var vi i Provence. Vi kjørte langs Rhône . Langs veikanten vokste det busker med rosa blomster, noen busker hadde lindegrønne blad og det var også en og annen gullregn mellom det rosa-grønt-rosa.

Til lenger nord vi kom, så vi mer og mer beitemarker og en og annen kornåker. Nord for Montémilar ble landskapet mer kupert med åser og fjell. Vi var kommet tii den delen av Provence som heter Les Alpes. Syrinene blomstret og vi kjørte forbi gule gårdshus av teglstein. Det var 13,5 grader og regn i lufta.

 

E15 har flotte rasteplasser. Aire de “ett eller annet”. Her er vi i Aire de Valence.

Inne på toalettene vart det veldig rent og det luktet friskt og nyvasket. Det var musikk på toalettet og automastisk spyling. Håndvaskene var ute.

 

Spesielt tilrettelagt for handikappede. Kan kjøre rullestol helt fram til benken – ikke langt fra inngangen til handicaptoilettet. 

Rhône og Lyon

Fra Valence mot Lyon kjørte vi gjennom ei brei fruktbar slette. Sletta er skapt av Rhône som har slynga seg gjennom dalen i titusenvis av år. Sletta stoppet ved noen høye åser i vest.  Her passerte vi 45 breddegrad. (bare 5 breddegrader igjen å passere) Dalen smalnet inn ved Lyon. Dalsidene ned mot elvebredden var bratte. 

Lyon Venstre Bredd eller Rhône Brygge?? Det var blokker med store leiligheter langs bredden av Rhône i Lyon.

 

 Et stykke nord for Lyon åpnet landskapet seg igjen. Vi hadde forlatt Rhône og elva som buktet seg ved siden av veien var Saône. Vi var nå i Bourgogne.  Jo lenger nord i Frankrike vi kom, jo mindre blad på trea – og større fruktblomstring.  Kyrne er blitt sluppet ut på beite.

Åssider med vinstokker. På avstand trodde jeg at det jeg så var resultat av flatehogst, men da vi kom til denne rundkjøringa, så jeg at det var vinland. Vi har forlatt motorveien og er på vei til en by som heter Pommard der vi skal overnatte. Pommard ligger i hjertet av Bourgogne.

Det var ikke lett å finne denne plassen. Den stod i bordatlaset, men koordinatene til plassen passet ikke til kjøremønsteret i byen. Men vi fikk hjelp av en mann som gikk foran oss og på den måten ledet oss på plass. Det er plass til 3 biler under 9 meter. Gårdsplassen tilhører en vinselger og det er gratis å stå der. Parabolen vår leter etter signaler. Vi stod alt for nært veggen, de andre kunne se TV

Den lille gutten har en Ipad som han filmer med mens han kommenterer.

Her er huset til vinhandleren. Inngang ved tønna. Legg merke til at de holder på med å lage parkerinsplasser og fortau. Dette er så midt i byen som man kan komme. 

Paret i nabobilen kjente verten vår fra før. Her er de og jeg på vinsmaking. Verten forteller om de forskjellige vinene. Det gikk på fransk og han var veldig ivrig så jeg skjønte ikke stort. Tror dere at jeg spyttet i bøtta??

 

Det er smale gater i Pommard.

 

Her er rådhuset på andre siden av kirka.

 Auprès du Clocher. Vi ville spise på resturant denne dagen. Vi bestillte bord. Det var 6 bord der: 2 for 2,  2 for 4 og 2 for 6  og det ble stapp fullt.

Menyen var på fransk og vi måtte spørre kelneren hva hovedrettene bestod i. . Alle fikk en kremet hummersuppe. Vi spiste snegler i rødvin fra Bourgogn til forrett og kjøtt fra oksekjeve til hovedrett.

Sneglene i rødvinsjy, i midten er det en ristet skive av et eller annet brød. Skiven ligger på en seng av en puré bestående av hvitløk + rotfrukter. Kremen oppå greidde jeg ikke å definere. Pynten er løpstikke.

 

Sneglene var gode, vi måtte bare venne oss til denne varianten. Roy har smakt bedre snegler….

Kjøtt fra oksekjeve, rotpuré, bladpersille og noe skum…., men godt var det.

Hummersuppen, sneglene og hovedretten, Roy brukte skei til alt.

Med den billigste rødvisflaken de hadde(20 euro) kom middagen på 106 euro pluss tips.

 

Nå har buskene hvite blomstrer.

Jeg begynte å legge merke til mistelteinen. Først tenkte jeg heksekoster, men etterhvert så jeg at det var misteltein. Det var mye av det og det var lett å se fordi bladene på trærne ennå ikke hadde sprunget ut.

Enkelte trær hadde mye misteltein.

Dijon – Lille – Metz.

Rundt Dijon var det flatt åkerlandskap. Trærne hadde fått grønne musører og det var 10 grader c og lett yr. Markene nord for Dijon var irrgrønne, en måtte nesten ha solbriller for å greie å se på den skarpe fargen uten å glire. Det var små, gule narcisser i veikanten sammen med noen andre små gule planter som så ut som snøklokker.

Etterhvert kom vi til Ardennene og landskapet forandret seg fra å være flatt til å bli bølgete med små koller og åser. Kyrne koste seg ute på beite.  Vi var kommet inn i et distrikt der kjøtt og melkeproduksjon dominerte.  Av og til kunne vi også se sauer på beite. Her er gyvel langs veikanten. Ellers så jeg vårkål, hvitveis, engkarse og da vi nærmet oss Luxembourg var skogbunnen langs veien dekket av snøklokker. Her dukket det opp mer og mer plastsøppel langs veien, ulikt resten av denne delen av Frankrike

 

Elva Meuse. En liten del av kanalen som heter Canal de la Marne au Rhin renner sammen med elva Meuse. (tatt fra sidevinduet)

Nancy (Også tatt gjennom sidevinduet)

I Luxembourg var det såvidt kommet musører på noen av trea. . Vi kjørte gjennom et bakkete jordbrukslandskap. Det var grønne marker innrammet av små skogholt. Det var ikke langt mellom de små landsbyene.

I Tyskland var landskapet ganske likt. I skråningene så jeg hvitveis og gaukesyre. Vi kjørte fremdeles på A1. Nå var den gratis, men veeeldig humpete. (betongvei)

 

Max liker å følge med på trafikken Han har sikkerhetsseler og er fastspent i mine seler når han sitter på fanget. Når han ligger på gulvet, er han festet der. 

Dette ble et langt reisebrev. Håper at du orket å lese alt og at du likte det. Nå er vi på fabrikken til Niesmann -bischoff i Polch. Har skifta badegolv, skal fikse noen sprekker bak på bilen, kanskje skal vi få lakkert venstresiden som har fått striper etter en trang passasje en eller annen gang på turen. Vi skal også til Goldschmitt og få oss hydrauliske støttelabber. Her er det overskyet og 15 grader for øyeblikket, men det skal bli finere og finere og opp mot 27 grader så da får nok våren fart på seg. I gårkveld var det noen som spredte grisemøkk i nærheten, så vårlukten var der….

Takk til alle som følger oss, takk for kjekke kommentarer og likes.

23 mars 2013

—Edel

 

 

 

 

 

Campingplassen Cap Blanch ligger i mellom byene Altea og Albir på Costa Blanca. Disse henger sammen med bydelen Santa Clara og Albirstranden.

Albir hører til kommunen Alfaz del Pi og boligområdet, bydelen, Alfaz del Pi ligger innafor eller vestafor Albir. Kommunen Alfaz del Pi strekker seg fra Albirstranden  til Benidorm.  Fjellene bak er Sierra Halada. 

Campingplassen er passe lys, synest jeg. Den har store tomter. Men kommunens planer om å bygge luksusboliger der plassen ligger, gjør at for eksempel servicebygget virker slitt og at det bare blir gjort det mest nødvendige av vedlikehold. Det bor mange nederlendere her på plassen. Det er og nordmenn som overvintrer her, en del tyskere, briter og belgiere. Det er rent og pent og det vaskes hele tiden i sevicebygget. Og det er godt med varmtvann der en vasker klær og der en tar oppvasken. Dusjene er litt små, men det går fint å dusje der.

Det er mer tomt på andre siden av bilen. Ferskt drikkevann fra Altea i den gule fontenen med blå vegg.

Parcellen “vår” går helt til det grå teppet. Gråvannet og vaskevannet tømmer vi i sluken midt i veien. 

Vegg i vegg med resepsjonen, ligger Heartbreak Hotel, med resturant og motell rom. Sist helg mens vi satt og spiste der, kom flere medlemmer av Hells Angels Spania dit. De flotte syklene vakte oppsikt og ble hyppig fotografert. De bodde der i helgen med barn og barnebarn som kom i biler. 

En bil ved bardisken i Heartbreak Hotel. 

Cap Blanch ligger ved enden av Albirstranda. Ved foten av Sierra Bernia kan du se den hvite byen Altea. Langs strandpromenaden er det mange restauranter. Mye av stranden er dekt med flate rullesteiner.

Noe av stranden har sand og her er det satt opp volleyballnett. Vakkert lys på Sierra Bernia.  

Meg og Max på strandpromenaden. Det er alltid mye folk som jogger om morgenen eller går tur. I helgene er det mange ungdommer som går på rulleskøyter eller rullebrett.

 

Roy og Max. Legg merke til lyset på Calpe.

Toftevågarar på strandpromenaden. De var på vei til Albir

Roy og Max på Walk of Fame….. i retning sørover.Legg merke til de små hvite husa på venstre side av promenaden! 

Her står Roy utenfor et av disse husa. Her er politistasjonen, og ved siden av var biblioteket. 

Vaktbu til venstre, politistasjonen har dør mot promenaden  og biblioteket har inngang til høyre under det brune overbygget. Vakta har hengt opp det grønne flagget i dag. Mens vi snakker om flagg så har denne stranda det blå flagget som kvalitetsstrender i Eurpa får.

Her går Roy og Max norover mot Altea. Altea ligger 2 km fra Cap Blanch. Vi ser litt av havnen i Altea. 

Altea ligger nord for Albir. Her er det rolig uten alt for mange turister. Middelalderbyen består av små hvite hus med smijernsrekkverk på balkongene og smijernsgitter for vinduene.  Over hustakene kan man se de vakre, blå kuplene på kirken. Altea er en fiskerby og den ble fredet av Franco. Det små hvite husene og de smale gatene som bare er beregnet for eseltrafikk, trakk til seg kunstnere av alle slag og fra mange land på 50 og 60 tallet. Der levde de et bohemliv. Det bor fremdeles diktere, malere, musikere, sangere og skulptører her. Byen er flerkulturell og har mange fastboende og er ikke noen spesiell turistby. Men turistene kommer på besøk og kjøper kunsthåndverk eller de går på gallerier. Det er mange tapasbarer og resturanter her. En kan dele byen i tre: Strandpromenaden med havnen og fiskerestaurantene. Sentrum med de smale gatene. Og Kirkeplassen. 

Her kan en komme seg fram med bil eller sykkel, men det er bare så hvidt.

På vei mot Kirkeplassen. Trappa er brolagt med de samme små flate rullesteinene vi finner på stranda. 

Bildet er tatt langfredag. Vi er nesten oppe på kirkeplassen. Utsikt mot Albir. Strandpromenaden og Albirstranda er godt opplyst. Den mest opplyste gata er N-332 

Endelig oppe på Kirkeplassen. Her er det mange uteresturanter og butikker. Her er vi sammen med normenn som vi traff i Ohlâo. Vi venter på langfredagsprosesjonen. 

Bildet er tatt i Albir. Deilige blåskjell.

På samme plass med calamaris (blekksprut) på tallerkenen.  

Svensk/norsk resturant som serverer komle på torsdagene. 

 

Av. del Albir. Den går fra stranda og til N-332. Dette er “norskegata.” 75 %  av de du ser på bildet her, snakker norsk…. 

I kommunen Alfaz del Pi bor det folk fra over 100 nasjoner. Her bor det 20 000 innbyggere, av disse er 10 000 fra andre land enn Spania. Og halvparten av  disse, altså 5000 er fra Norge.

Her er norsk bokhandel, norsk grunnskole og videregående, Sjømannskirken eller Den norske kirken i Spania, Reuma – Sol senteret, norsk klinikk, norsk legesenter.

Alfaz del Pi er en rolig by, det er mer fres over Benidorm som ligger 5 km unna. Albir opplever en “invasjon” av briter slik som de fleste små byene på Costa Blanca gjør.

 

Flott hotell ved stranden. Hotel Kactus

 

 

Jeg har vært hos frisøren og fått ryddet øyenbryna og vaska og klippt håret. Jeg har og fått vokset overleppa og det var ikke bare hår som forsvann, men også hudbiter. 

 

Resturant Paradise serverer øl og tapas for 1,50 euro. Tapasen var stekt potet og den ble stående…. 

Fredag 5 gikk vi på tur til El Faro de Albir. Veien går gjennom Naturparque Sierra Gelada (eller Serra Gelada som der står på noen skilt). Det luktet deilig av furutrærne. Andre vekster det luktet av, var rosmarin og lavendel. Det går en natur og kulturløype til fyret. Med noen få avstikkere fra denne veien var det 50 info-tavler med tema fra historie, geografi, kultur, biologi og geologi. N aturparken  Sierra Gelada dekkker ca 6 hektar langs kysten Benidorm – Alfaz del Pi – Altea.  

En av veiene til fyret går fra stranden i Albir og tar ca en time  i rask gange. Vi brukte halvannen time.

Veien vi gikk på, ble laget i 1966. Før det var det en smal og farlig sti for kløvdyr. Her er vi rett før en tunnel på veien mot fyret. Utsikt mot Altea. 

Utsikt mot Alfaz del Pi

Fyret ble bygget i 1803 og ligger på en høyde 112 m over havet. Bak fyret kan du se rester av et vakttårn som ble bygget på 17 hundretallet.

Vi kom i kontakt med norske som ga Max vann. Vi hadde glemt å kjøpe vann før vi gikk opp.  Vi så pirathuler. Sjørøverne herjet fra 16- til 18hundretallet. Vi såog spor etter okergruver som var i drift til midten av nittenhundretallet.

Fra denne utsikten kan man se bottlenosedelfiner dersom en er heldig. Det er flere delfinfamilier som lever i området. En kan og komme seg til fyret fra Benidorm. Det går en sti derifra også. Toppen bak Roy er over 400 m høy. 

Busker med hvite blomste som ligner på villroser. Bak ser du lavendel. Ellers vokste det en gressort i solhellingene med lange strå som ble brukt til å lage tau, sandaler og bæremeiser av.

Vi så en falk som seilte på luftstrømmen opp mot toppen av kollen.

 

De lange stråene, Roy og Max.

 

Utsikt mot Albir.

På den ytterste høyden ligger fyret.

Roy og Max på Heartbreak Hotel.

Vi har hatt det fint og varmt her. Om en ukes tid drar vi videre nordover. Vi skal være på bobilfabrikken i Polc 22 april. Det er sprekker på listene bak og toalettgolvet sprekker også.

Selv om det bor norske på campingplassen har vi ikke hatt så mye kontakt med landsmenn her. Litt prating blir det jo, men vi har ikke blitt godt kjent med noen her i Altea/Albir.

Takk for kommentarene jeg har fått både på fb og på selve bloggen.

Takk til dere som følger oss på turen vår.

–Edel

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For mange spanjoler er påskeuken, Semana Santa, den viktigste høytiden og den største festtiden.Alle høytidsdagene er det fargerike prosesjoner som skal minne oss om Jesu død og oppstandelse. Spesielt blir Semana Santa feiret grundig i Murcia. Der er det parade på parade dag etter dag, og det slutter ikke med påsken. Mandag 2 påskedag starter vårfesten og da er det også parader og opptog, men disse er muntrere enn opptogene i påskeuka. Vi tok oss ikke inn til Murcia i år, vi får heller ha det tilgode. Fortuna ligger ikke langt fra Murcia og der var det barneprosesjon på lørdag før Palmesøndag.

Barneprosesjonen startet ved kirka. De skulle begynne kl. 16.30, men det tok en time før de begynte å bevege seg.  Og det gikk sent. Det sto bestemødre og tanter og onkler langs gaten for å se. Legg merke til at noen av barna som står ogventer har tatt med seg plastposer! 

 

Stramme gutter! Etter hver trommevirvel, ble pinnene løftet opp foran ansiktet i nesehøyde.

 

 

Prosesjonen beveget seg sent, og de tok ofte pauser, slik at de som bar på de tunge flåtene med figurer på, fikk hvile seg.

Barn i alle aldre var med i prosisjonen. I de hvite skulderveskene er det snop. Disse guttene har visst nettop vært hos frisøren!

Jesus og den samaritanske kvinnen. Til minne om da Jesus og disiplene på sin vandring gjennom Gallilea kom til den lille byen Sykar i Samaria. Disiplene har gått inn i byen for å kjøpe mat, mens Jesus ventet ved den brønnen som heter Jakobs brønn. Der er den samaritanske kvinnen Tabita (Som hadde hatt fem menn, og nå bodde hun sammen med en annens mann). Jesus er sliten og tørst og ber om å få vann. Tabita blir rystet. Hvordan kunne en jøde be henne om en tjeneste? Det er da Jesus tilbyr henne levende vann og det fører til en lang samtale. 

 

Korpsmedlemmene titter etter kjente eller skifter noter

Endelig et stopp. Kanskje flørter han til seg noe snop??

Jesus og barna. “La de små barn komme til meg…..”

Ikke alle ga bort alt snopet…..

Jesus og en engel

Hva for dame dette er, skjønte jeg ikke 

Men fuglen var levende, pyntet med metallhette…

Kanskje Jomfru Maria??

Bak gikk presten og resten av kommiteen Og så et korps igjen. 6 korps.

Palmesøndag hadde jeg tenkt å sykle inn til Fortuna igjen, men jeg hadde ikke sett noe program og de i resepsjonen påstod at de ikke hadde fått noe program for påsken de heller. I 5 -6 tiden hørte vi smell som i fyrverkeri, men så ikke noe. Max ble kjemperedd og skalv og snek seg avsted med lav hale for å gjemme seg.Dette stod på i ca en time. Det var nok starten på Semana Sankta …

Tirsdag dro vi til Altea til campingplassen Cap Blanch. Den ligger på grensen mellom Altea og Albir, helt nede ved stranden.

Hele påskeuken var det påskemarked i Altea sentrum. På markedet ble det solgt kunsthåndverk og andre håndlagde ting som stearinlys, såper og vesker. Det var også smaksprøver og salg av hjemmelagede oster, syltetøy og kaker. Det var også lagt opp til aktiviteter for de minste.

 

Esel- og ponnyridning

Mannen med hestehale står faktisk og sveiver en karusell slik at den går rundt.

 

Jenta koser seg i trekarusellen 

Mer tivoliutstyr….Ei gynge med tre seter

 

Mye fint arbeid

Det var langfredag og det skulle starte en prosesjon fra kirkeplassen.

Roy lesr kart for å finne veien til kirka. Men det var bare å gå oppover de smale gatene, opp, opp, opp. Men vi hadde god tid og fant noen vannhull.

I posen har jeg en duk og en halv geitost som jeg har kjøpt på påskemarkedet 

Legg merke til de nydelige kuplene på kirka. De er i en nydelig blåfarge og av glasert keramikk. Under parasollen er det et vannhull. Det var mange som var kommet opp på kirkeplassen for å se på prosesjonen.

Litt skummelt med de røde spisse hettene…

Den første flåten. De tok ofte pauser og da hadde de med seg støtter til flåtene slik at bærerne fikk hvilt seg. 

Jesus i rød kappe og tornekrans 

Korset

 

 

Jesus er død og ligger i en kiste

Flotte damer i flotte drakter

 

Jomfru Maria

Etter prosesjonen gikk vi ned de smale gatene som var steinlagt på denne måten: 

Hele den gamle bydelen hadde slik broggening

Husa er hvite med svarte smijernsgitter. Byen ble fredet av Franco og er en av de vakreste byene i Spania. Det bor mange kunstnere her. Det er små butikker som selger malerier. og kunsthandverk

Dette har vært en påske langt unna det norske påskefjellet.

Ungene har begynt å bade i Middelhavet.

Det har vært veldig varmt den siste tiden.

En dag traff vi halsnøybuarar på strandpromenaden. Det vil jeg fortelle om på neste blogg som handler om det gode liv i Altea og Albir. Takk til dere som følger oss og spesiell takk til dere som sender koselige meldinger på fb.

–edel