Camp Caleb, 25 km sør for Split

Camp Caleb er den største campingplassen i Dalmatia og den ligger ved byen Omis. Noe av Omis kan du skimte ved foten av fjellet.

Kyststripa her ligger ved foten av høye klipper, og bakom klippene er det et fantastisk fjellandskap med små landsbyer der ingen kunne tru at nokon kunne bu…

Mer om det senere.

I forgrunnen bilene til Monica og Knut Ruud og  Else og Einar Aase, sistnevnte fra Sundbyfoss. Du kan skimte Roy bak syklene.

Det er flott sandstrand her og vannet er godt og varmt. Det er veldig langgrundt her og vi må gå et godt stykke utover før det når oss til halsen. Her er Roy og han må gå dobbelt så langt ut før vannet rekker til armhulene. 

Det er mange som koser seg i vannet og på stranda. Bildet er tatt tirsdag 25 september og det er ca 28 grader i skyggen

Dalmatia er et landskap i sørvestre Kroatia. Det består av mange øyer og turistbyene Split og Dubrovnik. Omis var en sjørøverby i middelalderen.

 Gjennom Omis renner elva Cetina og i fjellet over Omis er det flere festninger.

 

Ved bredden av Cetina ligger St Peters kirke fra 10 århundre 

 

Piratene fra Omis var de mektigste og mest frykta i hele Middelhavet. De hadde sin storhetstid i det 12 og 13 hundreåret. Piratbåtene het Sagitta eller Pilen på norsk. Båtene var bygd for raske angrep og rakt retrett til elva Cetina.

Piratene gikk til angrep på galleiene til Pavenv og på handelsfartøy fra Venezia, Dubrovnik, Kotor og Split.

Til og med korsfarere på vei til Det Hellige Landet, kunne de angripe.

Den tyrkiske armeen prøvde flere ganger å ta makten fra piratene i Omis, men de greidde det ikke.

I 1420 ovetok Den venetianske republikken makten i Dalmatia, men sjørøverfyrstene holdt stand i Omis fram til 1444.

Busstur til fjellene

I går 24 september meldte vi oss på busstur til fjellene bak Omis.

Klokka er snart 17 og vi venter på bussen som skal bringe oss til fjellene. Uten om Roy og meg er det 4 norske par som skal på sightseeing. Tre par fra østlandet og et fra Stavangerkantene. Det er varmt og disig.

Litt nordøst fra Omis.Øverst til høyre kan du skimte Omis. Elva er Cetina. Har ikke funnet ut hvem statuen skal forestille. Det er en borg oppå flellet, men det er for mye dis til at du kan se den.

Her er vi på vei til et utsiktspunkt. Dette kapellet var laget av den tyrkiske armeen på 1600 – tallet. (Trodde de var muslimer?)

 

Roy og Max nyter utsikten. Byen Omis ligner til forveksling på fjell, men den ligger i skaret til høyre. Du kan og se litt av elva Cetina.

Her er Arne og Inger fra Sandefjord.

Det er ikke glass i vinduene så det var ganske luftig. Vi kunne nyte lukten av nåletrær langs ruta.

Bildet er tatt i motlys, men her er det et lite kapell med statue av Jomfru Maria. En mann holder på med noe gartnerarbeid.

Så bar det oppover på en smal sti. Og sjåføren korset seg. Det har vi aldri sett en sjåfør gjøre før.

Det var bratt, smalt og nifst. Nervøs latter fra setene.

Fikk ikke tatt bilde da bussen snudde, men jeg skal love aty det er bratt på begge sidene.


Her er utsikten. Det er mye dis. Vi er 600 m over havet.

Her er det vi skulle ha sett. Dette er siden på bussen. Den røde prikken er der vi står. I forgrunnen står Else Aase.

Bussjåføren som gjorde korsets tegn på vei opp og da vi var kommet ned fra den smale fjellveien.

Dette er tatt fra resturanten på campingplassen. Sola har akkurat gått ned og vi venter på hver vår biff. De var passelig blodige og veldig møre. En fin avslutning på turen.

Neste gang vi skal spise på resturanten her, skal vi ha friterte calamaris(blekksprutringer). Det er fine værmeldinger og vi kan ikke se at vi trenger å flytte på oss på en stund.

–Edel

 

 

 

Er det beste bra nok?

Vi er på en campingplass i Starigrad. Starigrad ligger sør for Zadar. Vi har en plass nær sjøen. Plassen heter Plantaza Her er kort vei til alt.


Det er så flott på badet. Jentene har rosaaktig og guttene har turkis og blått, men det er delikat. Det er alltid varmtvann. Plassen er bare 2 stjerners, men den er flottere og jeg anbefaler den på det sterkeste

 Men alikevel; vi har ikke morgensol så Roy vil prøve å finne en plass som har det nærmere Split.
Vi får besøk av et par fra Toten. De hadde plassen i fjor og vil ha den igjen når vi flytter
, Det ordner seg naturligvis.

På vegen hit så vi at bladene var røde elller visnet. Her var det mye furu og einer  pluss noen nåletre som verken var furu eller tuja, men noe midt i mellom .På vegen til Starigrad, så vi at det var høstlige farger.

Når vi skulle kjøre fra Starigrad, valgte vi en vei som gikk opp i innlandet i stedet for kystveien. Denne veien minte meg om høyfjellsoverganger i Norge.Bildet er tatt nord for Starigrad, legg merke til høstfargene.

Kan like godt vært i Norge. Fjellvegen fra Starigrad til Split minte meg om en høyfjellsveg  i Norge. Lauvtrea var grønne.Fjella bestod for det meste av grå, aluminumfarga fjell  eller rødt fjell

Veldig likt Norge.

Legg merke til det røde fjellet!

Vi tok altså en innlandstur og på det nærmeste  var vi  ei mil fra Bosnia og Herzegovina.Nå  var det tydelig at vi nærmet oss krigssonen, men det var vanskelig å feste det på film. Vi for forbi landsby etter landsby og det var tydelige spor etter krigen. Enten kom motiva for brått på eller så var  vinkelen umulig.

Det var faktisk det jeg greidde. Sorry, Inne  i byene så jeg kulehull. Faktisk så jeg mye fra krigen, Tak  som var blåst bort og vinduer som var vekke og vi kjørte forbi to minnesmerker det ene med kroatisk flagg og det andre geidde  jeg å ta bilde av.

Minnesmerke tatt i 50 km/t

 

På veien mot Split kunne vi se at de dyrket frukt og grønnsaker i landsbyene. Etter som vi nærmet oss split så vi vinranker og granatepletre. Nå så vi også olivenlunder.

I split var det palmer og klatrebusker med lilla blomster med navn som jeg med min dysleksi bare drømmer om å nevne navnet på, men som ek

sisterer på Kanariøyene (begynner på B)  I tillegg så gi oleander busker som mamma og tante Anna hadder  som potteplanter heime.

Kanskje blir det morgenbad, kanskje ikke.:-)

–Edel

 

 

 

 

 

 

 

Bilder fra Zablace


Det stormet godt i ZABLACE

I Zablaze blåste og regnet det voldsomt den første dagen. Dette bildet er tatt på stranda og den eneste dom var ute på sjøen var en brettseiler.

Det blåste i 3 -3 dager og vi ble slitne av lyden av de harde brenningene.

Etterhvert oppdaget vi at Baska var en trivelig liten by. Den lå i en dalbunn med fjell mot nord og sør.


Her går Roy og Max på strandpromenaden i Baska.

Langs sjøsiden gikk en lang strandpromenade med uttallige kafeer, isbarer og restauranter på den ene siden og badestrand på den andre.Det var også massevis av boder med suvernirer og badeutstyr og tilbud om båtutflukter.

Parallellgaten til strandpromenaden bestod av trange smug. Odd, Anne Lise og Max

Her var det små søte butikker  som solgte kunst og handverksprodukter. Og så var det spisesteder her også.

 

En spansk kafe med kunsferdige grønnsaker

Det var mange resturanter langs strandprominaden, her en spansk med spanske sjal som duker.

Vi hadde lagt merke til en kirke oppe i fjellet mot nord. Det så og ut til å være en stor kirkegård der oppe.

Anne Lise og jeg bestemte oss å ta en tur opp til kirken som het St. Ivan

Turen tok en halv time på en vei som slynget seg oppover fjellsiden.

Da vi gikk oppover fjellsiden la vi merke til uttallige rester av steinmurer, hus og tårn. Det viste seg at det var rester av den opprinnelige byen Baska.

Den hadde klamret seg fast oppe i den bratte lia. Der hadde de utsikt fra tårna sine og det kunne de oppdage eventuelle fiender. Døperen Johannes var skytshelgenen deres, men det hjalp lite for på midten av 13hundretallet ble byen plyndret og satt i brann, og etterhvert døde samfunnet oppe i fjellsiden ut, og den nye byen ble anlagt nede ved sjøen.


St. Ivan

Oppe ved kirken ligger gravlunden til innbyggerne i Baska. Her er det familiegravsteder. Hver familie har sin tavle. Det er bilde av de døde på tavlene og noen av bildene er over 150 år gamle.


Familiene hadde hver sin tavle av stein med bilder av de avdøde. Her var det plastblomster og batteridrevet gravlykter.

Anne Lise studerer gravene.

Bildet tatt mot sør, du kan skimte Zablaze i bunnen av dalen.

Anne Lise hadde bursdag 17 september og tidlig på dagen kom ansatte på campingplassen med konfekt og hyggelig gratulasjonskort.

Det ble noen riktig fine dager med sol og varme og deilige dukkerter i Adriaterhavet.

Bildet tatt mot sør. Det var deilig med en dukkert i varmen. Adriaterhavet er krystallklart.

18. september hadde vi avskjedsmiddag med boknafisk fra Høylandssundet og bacon fra Ungarn, deilige grønnsaker, erterstuing og en god vin til.

19 september skiltes våre veier. Anne Lise og Odd for på heimveg, og Roy, Max og jeg videre sørover mot Split.

Må forresten nevne at kjentdama i GPS en trodde vi var på motorveien A1  i Kroatia, mens vi kjørte kystveien E 65  som hadde en gjennomsnittshastighet på 50 km/t. 40 km/t gjennom hver sving, 50 gjennom tettstedene og 80 resten. Den veien var SVINGETE!!!

Klem fra Edel

 

 

 

 

Zablace fra 31 grader til 15…..

14 september 2012.

Det er dårlig dekning her og jeg greier ikke å laste opp bilde så vi får greie oss med tekst.

Camping plassen vi nå er på heter Zablace og ligger ved en liten by som heter Baska  sør-øst på øya Krk.

Det har blåst og regna i to dager nå, men det ser litt lysere ut. Bølgene slår inn mot stranda, ingen bader, folk går tur  og fotograferer bølgene. De eneste som er på sjøen er de med seilbrett.

Vi dro fra Balatonsjøen 11 september. Landskapet var bølgete, med vakre turiststeder langs Balatonsjøen. I skråningene var det vingårder og frukttre, I dalbotnen var det endeløse åkrer med mais eller grønnsaker.

Veiene i Ungarn var flotte og nydelig å kjøre på.

Da vi passerte grensa til Kroatia var det to tollere/politi som ville inn i bilen å se. De tittet inn i sengene våre, så inn på do og tittet i det største kleskapet. Kanskje de trodde vi smuglet folk?

 Nord for Zagreb har Kroatia et slettelandskap med åser mot vest. Vi kjørte rundt Zagreb som altså ligger på en slette. Sola skinte rett inn frontruta og det var 30 – 36 grader ute. Godt å ha AC

Induksjonskokeplate og aluminiumskokekar og stekepanner.

For å spare gass har vi kjøpt en stekeplate slik at vi kan benytte oss av strøm. Da vi skulle bruke den, viste det seg at det var en induksjonsovn. Slike ovner må ha kasseroller og panner i stål. Da vi oppdaga det, bar det inn på et kjøpesenter og fikk tak i kasseroller og stekepanne med masse symboler på. Vi kasta ei av de gamle steikepannene utafor kjøpesenteret..

Da vi skulle lage egg og bacon til frokost, viste det seg at panna var av aluminium…

Neste kjøpesenter vi kom til var veldig stort og Roy ville prøve å få tak i ei ny steikepanne. Sammen med Odd fant de ei med veeeldig mange symbol. I tillegg var det en stor svart runding undet bunnen. Nå skulle det bli kjøttkaker….

Men panna var av aluminium. Nå har jeg 8 kasseroller og 3 stekepanner.

Pila og Zablace

I campinboka vår er campingplassen Pila på den ene siden og Zablac på den andre siden. Roy  hadde satt inn Pila som destinasjon på GPS en og Odd hadde satt inn Zablace. I en rundkjøring tok vi hver vår veg og Roy var sikker på at Odd tok feil og kom etter oss.  Etter en stund ble misforståelsen retta opp ved hjelp av mobiltelefon.

Gudskjelov for fremskrittet!

Det var varmt når vi kom hit. Vi Satte opp markisen og et par vinduer. Det blåste opp veldig og vi tok ned markisene og glemte vinduet. Det blåste rett og slett ut. Det er på plass nå men det er ikke helt festet.

Odd og Roy skal fikse det så snart det slutter å blåse!

Klem fra Edel

Roy ser at psoriasisen forsvinner

Kanskje er det noen mineraler i Balatonsjøen som gjør ar Roy blir raskt bedre av psoriasisen sin. Han sier at han kan se på at den forsvinner. Når vi vasser i vannet, kan vi ikke se føttene våre. Vannet har en sikt på 5 cm. En skulle tro at sanda eller gjørma satt på kroppen etter en dukkert, men det gjør den ikke.

Det har vært noen rolige dager. Vi har bare sola oss og duppa oss i sjøen når det ble for varmt. Det har gjort godt for kropp og sjel. 

Det er merkelig å gå rundt i bikini og kose seg i 30 varme grader og se på at blada på trærne gulner og faller av.

Høsten kommer her også

Det er mange svaner som svømmer her, og jeg tør nesten ikke å bade når de er i nærheten. Jeg er redd for at de skal bite meg og slå meg med de store vingene sine. Men de virker ikke aggresive, og de oppsøker oss ikke.

Noen på campingplassen tar på seg rollen som politi. Naboen tok med seg hunden sin i vannet for at den skulle få kjøle seg av i varmen. Det var 35 grader i lufta, og hunden storkoste seg i vannet. Da kom en annen camping-gjest og skjelte ut hundeeieren. Det stod skilt med “hunder forbudt på stranda” må vite. Det var sikkert den samme gjesten som stod med fiskestang i gårkveld…..

En skjelden gang ligger Max i sola. Han ligger til vanlig under bilen, der er det best skygge.

I kveld skal vi gå ut å spise på resturanten her. I morgen pakker vi bilene og drar til Kroatia. Vi skal stoppe litt sør for Zagreb på en plass som heter Karlovac.

Vi har titta på værprognosene på yr. Det ser som det skal komme et regnvær både her og i Kroatia onsdag. Håper det ikke blir så langvarig.

Vi snakkes neste gang jeg har tilgang på nett:-)

-Edel

 

 

Livet på Camping Napf’ény

Vi har vært her på campingen ved Balatonsjøen et par dager nå. Området heter Revfülöp

 Været er fint og det er 28 – 33 grader i lufta.

Balatonsjøen er laggrunn og sanda er så fin at det nesten er mudder. Det er nok ikke mer enn 20 grader i vannet, og det overrasket oss fordi det har vært så varmt her nede.

I går kveld mørknet det til og det kom tordenvær til sjøen, men det holdt seg unna oss. Om kvelden satt vi og koste oss utenfor bilen til Odd og Anne Lise. Etterhvert hørte vi en veldig summing og så ble vi invadert av noen mygglignende insekt. Hele veggen på bobilen ble svart og markisetaket var fullt av mygg.

Roy og jeg går på lavkarbo og da må jeg bake egne brød.

Ellers går tiden med til annet husarbeid.


Her tar jeg og Anne Lise oppvasken.


Klesvask

Bading


Strandområdet mot vest

Campingområdet sett fra stranden.

Det er en veldig stor og fin campinplass med høy standard. Det er tre servicebygg. Det nærmeste har frisør, masør og negledesigner.  Her er resturant og butikker med mat og butikker med strandutstyr.

Mandag beynner skolene i Tyskland og nå tynnes det ut med folk på plassen. Jeg har kjøpt for lite tid til nettbruk og må slutte her.

—-Edel

 

 

 

Moteoveien gjennom Tsjekkia er ikke å anbefale!

Det er vakkert rundt motorveiene og du har god utsikt, men……

Veiene er satt sammen av betongelement som er fuget sammen. Det er ca 2 m mellom hver fuge og det rister skikkelig hver gang hjula ruller over disse rillene. Alt  i bilen ristet.  Jeg var redd for at walkitalkien skulle riste i stykker og for ikke å  snakke om GPSen.

310 km varte ristehelvetet. Og det verste av alt, vi hadde betalt for det.

Anne Lise og Odd har bil under 3,5 tonn og de betalte 12 ? for en vignette som de puttet på frontruta. Vi som har tyngre bil, måtte kjøpe en GO box. Det er samme sorten brikke som vi bruker hjemme. Jeg måtte lade den med 120 ?.

Rett  før grensa til Slovakia kjørte en politibil framfor oss og i bakruta lyste det “Follow me!” Når  politiet stoppa på en rasteplass, måtte vi ta fram GOboxen og passet.

Det viste seg at jeg hadde glemt at vi har 3 akslinger i stedet for 2. Jeg var ganske kokt i hodet når jeg kjøpte gGOboxen fordi jeg hadde problemer med å fylle ut skjemaet som var på tsjekkisk.

Politimennene var veldig snille, men jeg måtte betale 25 ? i bot likevel. Det var det minste forelegget de hadde. På grensa leverte jeg inn boksen og fikk igjen 59 ?

I Slovakia var motorveiene fine. Her måtte vi også kjøpe vignetter, men disse kostet bare 10 ?

Planleggingsmøte i Tsjekkia. Roy, Odd og Anne Lise.

Vi fant tilsluttt en kjekk plass i Bratislava. Det viste seg at den ligger midt i byen ved siden av et lite, men veldig kjekt vatn godt egnet til vannsport. Det er bla et “trekk”” som drar deg rundt på brett.

Vi har parkert under et valnøttre, og i morgen tidlig blir det nok morgenbad i sjøen med det vanskelige navnet som jeg verken kan lese eller uttale.

Treet er fullt av modne valnøtter og det er 26 grader ute nå kl 19.30

—Edel

 

 

Litt stress med hjul….

Når alt er “tima og tilrettelagt” kan ting skjære seg, hjul foreksempel……

Vi skulle til Havnedagene i Haugesund i midten av august, og på veien dit låste høyre bakhjul seg. Det stod gadd. Roy rygga litt og kjørte litt framover og hjulet slapp heldigvis. Vi kom oss til Nonslid motor i Skjold og de kunne fortelle oss at det vat håndbrekket som hadde fastna og at Roy hadde slitt det i stykker. De plukka bremesystemet bort og bestillte nytt. Vi måtte og ha nytt bakhjulsdekk fordi det var slitt bort mye gummi på det dekket. Vi fikk ny time hos Nonslid tirsdag 28 august..

Vi forhørte oss hos Nonslid mandag 27 august, men de hadde ikke fått delene da. Da slo panikken inn hos meg.  Vi hadde kjøpt fergebillett fra Larvik til Hiirtshals. Ferga skulle gå kl 8.00 torsdag 30.

Jeg hadde litt nerver fra før fordi vi hadde bestilt tettheskontroll for bobilen hos Kongsberg Caravan onsdag 29 aug. Da vi ringte for å bekrefte timen der, mente hun som tok telefonen at de var på bobilmesse i Düsseldorf den dagen. Men vi hadde jo en avtale så vi håpte at alt ordnet seg.

Tirsdags morgen ringte de fra Nonslid og fortalteat de hadde fått delene til håndbrekket. Åh lykke! 🙂

Her jobbes det med  hanbrekksystemet.

Vi kom oss til Kongsberg Caravan om kvelden og der så jeg til min uendelige lettelse aat der var det lys i verksteds bygningen .De var hjemme etter å ha vært på bobilmessen.

Vi stilte oss i fergekø onsdag 29 august.

Vi var først ombord i fergen, og først i land i Hirtshals.

I den første rundkjøringa i Hirtshald ble det en voldsom rumling. ” Håper det er vegen og ikke bilen! Sa jeg. Heldivis var det en bensinstasjon like ved og når Roy stoppa der for å sjekke var venstre framhjul løst!

I Harrislee i Tyskland møtte vi Odd og Anne Lise og så kunne bilturen begynne.

31 august hadde vi vårt første stopp på vår første Stellplazt på turen. Det var i Wittstock.

Wittstock ligger på grensen mellom Meclenburg og Brandenburg. Her har det vært mange feider opp gjennom tidene. Der har det også vært et stort slag i 30 årskrigen. 19 000 svensker sloss mot en hær på 22 000 tyskere.

 

Der turm am Daberbach ble bygget i 1438. Tårnet er 18 meter høyt.  Da hadde de god ustsikt og kunne ta smuglere og fiender. Det var nemlig en tollstasjon der. Mannen som stod oppe i tårnet hadde tittelen Wächter der Heide.

Det var en seinpark og en urtehage innenfor området der tårnet stod.

Vi betalte for strømmen, men resten var gratis. Det var en fin stellplass.

I skrivende stund er vi på en campingplass i Tjekkia. Vertskapet her er hyggelig(et ungt nederlandsk par), men plassen er gammel og slitt

Vi regner med en overnatting til før vi er ved Balatonsjøen.

Jeg kunne ha lasta opp flere bilder men batteriet mitt er nesten tomt og her har de andre kontakter enn hjemme….Vi snakkes Edel

.