Det jeg visste om Ohlão fra før, var at det var hit mange av de norske grå trekkfuglene dro til for å nyte behagelig temperatur i strenge vintermåneder. Vi hadde hørt at her i Ohlão var temperaturen om vinteren som en normal norsk sommer. Og det stemmer. Vi har hatt mange gode dager med sol  og 20+

Jeg liker meg bedre og bedre på campingplassen. Det er rent og velholdt, selv om noe virker gammelt og slitt. Ved inngangen er det ei vaktbu og etter at en har passert den, er det resepsjon.

De som arbeider i resepsjonen er veldig hjelpsomme og snakker flere språk. 

Så er det butikk og snackbar

Ved første øyekast virker plassen rotete. Det er ikke numrerte plasser så hvidt  vi kunne se, og folk bare leter seg fram til en plass de vil stå, eller plasserer bilen på en midlertidig plass mens de venter på at en bedre plass blir ledig. Noen plasserer ut vannkanner  for å holde ledig plass eller hindre folk å parkere.

Her er litt  av Karl Johan, med slottet i bakgrunnen 

Slottet er visst et museum.  

Her vil de ikke ha noen i mellom. Disse vannkannene har stått slik siden vi kom hit. 

Sperrer med vannkanner og klessnor for sikkerhets skyld. Dette er på Karl Johan, like ved der vi står. 

Her camper de på parkeringsplassen til tennisbanen. Tydelig skiltet med bobiler forbudt. Det kommer folk hit som ikke bor på campingen for å spille tennis. Til høyre ser vi litt av restauranten som er på plassen. Den har god mat. 

Camper på veikanten

Flere som bruker siden av veien til en plass å stå.

Kort vei utenfor campingen er det flere resturanter. Vi gikk til en som vi visste slapp inn hunder. De hadde ikke meny, men et stort kjøleskap med glassdører. I kjøleskapet var det fersk kjøtt og fisk og annen sjømat.Da var det bare å peke og så laga de til maten. Du måtte bare velge mellom grilling og annen måte å tilberede den på. Maten var god og delikat anrettet.  Vi bad om regninga og da kom de og skrev summen på papirduken. Vi spiste og drakk godt for 25 euro. 

I sentrum av Ohlão er det en brei gate med et gåområde i midten. Veiene på hver side har enveiskjøring. I enden av denne gata står en kirke og når vi har kommet til den, er vi i den gamle bydelen.

Roy foran kirken. 

Etter at vi hadde gått forbi kirken, kom vi til Helvete 

Ølet var godt i Helvete. 

Ohlão hører til Algarveregionen i Sør-Portugal. Byen har litt over 42000 innbyggere. Regionshovedstaden Faro ligger bare 8 km unna. Det er også kort vei til flyplassen. Byen har en gammel bydel med spor etter maurerne.

Nede ved havna er det to store, røde bygninger som er mathaller. Her er frukt, grønnsak og kjøtthallen. 

 

Utsikt mot fiskehallen.

Det er et tårn i hvert hjørne av disse to halllene.Hallene ser helt like ut. Grunnen til at jeg tok dette bildet, var at jeg ville vise pynten i brolegningen og husa til høgre som viser fasader med maurisk preg.

En sigøynerfamilie som skulle inn i hallene for å handle mat. De kom med hest og vogn, og dyret stod helt stille uten å være bundet fast.

På lørdag er det marked i nærheten av mathallene.

Her er det bur på bur med fugler. 

Frukt og grønnsakdelen av markedet, Kjempe ferske grønnsaker.

 Og fristende frukt.

Veldig få digitale vekter, og noen få hadde kalkulator……

 

 

Jeg tok ikke bilder av den delen av markedet som hadde klær, sko og vesker og annet ting og tang. Men der var det høy lyd! Alle selgerne ropte ut tilbudene og noen brukte ropert for å bli hørt bedre enn konkurrentene.

Arven fra maurerne.  Vi var på jakt etter sandaler, men her er det vinter, og da er det støvletter som teller. Folk går vinterkledd i 20+ 

Flere mauriske fasader. Bildet er tatt fra Helvete og bak Helvete er det smale gågater og alskens butikker.

Bålkos utenfor bobilen. 

Felles bålkos hver torsdag.Vi var ca 20 rundt bålet eller bin laden. 

Varmt og godt i sola. Syklene er elektriske og de bruker vi når vi skal til de store supermarkedene. 

Noen kjører tandem til butikken.. 

En dag hadde vi felles ertersuppe. Kjell Ivar hadde laget den, og den var kjempegod!!

Middagsbordet ved Karl Johan. 

Velbekomne, alle 37! 

Markblomster i februar. 

Sigøynere på veien mellom Faro og Ohlão. Det er mange slike med hest og kjerre i området. 

Sist lørdag gikk vi til en av restaurantene i nærheten og bestilte “Steak on stone”. Steinene var glovarme og kjøttet freste da de kom med det. Vi måtte snu det sjøl når vi mente det hadde stekt nok. Som tilbehør fikk vi steikte potetterninger med bacon, kokt grønnsaksblanding og råkost som bestod av lange, tynne strimler av nepe, kålrot og rødbeter og raspa gulrøtter, salat og mais. 

Det var tre skåler med forskjellig kryddersmør: med grønn pepper, med hvitløk og med kaffi(!) 

Vi ble utstyrt med plastsmekker for å beskytte klærne mot spruting

 

Den møreste biffen vi har smakt.

Lørdagen før var vi 14 normenn i denne resturanten, sist lørdag var vi alene.

 Nyplukkede markblomster.

Dette treet har mistet bladene. De ser ut som lønneblader, men frøa sitter inne i noen kuler….

Her er det to av disse frøballene.

Noen bor enkelt. Han som bor her, bruker tiden på å samle ved til bålspannet (i forgrunnen) og med å være på nett og mobil. 

Fastliggerne har det fint rundt vognenene sine. Den som er lengst til høyre har parkettgolv i forteltet sitt.

 

Spanske margeritter utenfor biblioteket

Engelskmennene er glad i blomster.

Den engelske kolonien.

 

Ohlão ligger ved lagunen Ria Formosa. Lagunen(e) er grunn og varm og er en yngleplass for fisk og annen sjømat. Hit kommer mange slags fugler for å spise skjell og småfisk. På grunn av det rike fiskelivet utafor og inni lagunen, er Ohlão den største fiskehavna i Algarve. Lagunen dekker en 60 km lang strekning på Algarvekysten, og er dannet av 5 barriere øyer som ligger parallelt med havet og beskytter grunne , varme brakkvann med utrolige mengder dyre- og planteliv. Mange små og store elver munner ut i disse lagunene. I kommunen Ohlão er øya Armona inkludert i barriereøyene.

I 1987 ble Ria Formosa naturpark. Naturparkens formål er å beskytte og bevare dette våtområdet og våtområdets flora og fauna. Spesielt er dette området viktig for trekkfuglene. Ria Formosa Naturpark strekker seg inn i flere kystkommuner med barriereøyer, sand og mudderbanker, sanddyner, saltmyrer, ferskvannsdammer, brakkvannsvassdrag og skog og jorbruksområder.

Dette var en rapport fra Ohlão, håper dere likte den. Takk til dere som følger oss og kommer med hyggelige tilbakemeldinger, korreksjoner og ros og ris!

–Edel

 

 

 

 

 

Vi dro fra El Puerto de Santa Maria tirsdag 29 januar. Andalusia er jo kjent for tyrefekting og flamenco, og da passet disse figurene bra. Her er vi på motorveien ut fra byen. Vi kjørte bare noen få mil på denne veien før vi ble dirigert inn på vei IV som går fra Jerez de la Frontera og til Sevilla. Sevilla er hovdstaden i Andalucia. 

Nå er vi endelig på De andalusiske sletter. Vi kjørte gjennom jordbruksland, med store åkrer(potet?) og grasproduksjon. Noen ganger for vi forbi svære olivenlunder og mange av dem var forholdsvis unge. 

Her er vi i El Cuervo, Appelsinalleer langs gatene. Vi har kjørt et par mil nordover fra Jerez de la Frontera. 

 Sevilla

 Utkanten av Sevilla. Nå er vi inne på motorveien mellom Sevilla og Huelva. Huelva ligger på grensen til Portugal. Motorveien går rett vestover og heter A49 og E1.

Drivhus med jordbær. Jordbæra har såvidt begynt å modne. 

Ei fin bro og  en ung olivenlund.

 Oliventre

Når vi nærmet oss grensen til Portugal, ble det mer bakkete  Langs veikanten hadde gyvelen begynt å blomstre. Etterhvert kom vi til lave åser med furutre.

Når en kommer til grensen til Portugal står det skilt med Foreigners. Dersom en ikke er portugiser, må en følge disse skiltene. Da kommer en til bommer. Ved bommen er det søyler som en putter kredittkortet inn i.  Dersom en kjører på motorveier i Portugal, blir man debitert når man kjører ut fra veien igjen. Bilskiltet blir scannet og bildet av bilskiltene blir linket til kredittkortet.

 Veiene i Portugal er ikke gode å kjøre på. Her når vi igjen et underlig følge. En hestevogn og en kjerre og flere eseler og muldyr. Jeg trodde det var sigøynere, men det kan være fattige bønder. Jeg har sett flere hestekjerrer i Olhao.

Her er vi kommet oss på plass på Karl Johan på Ohlao Camping. Bildet er tatt i dag 5. februar. Jeg og Max har nettopp vært hos dyrlegen fordi Max klødde så fælt.  Dyrlegen mente jeg hadde brukt medisin mot mark, lus og anna utøy feil. Jeg hadde smurt stoffet inn i huden på han når han var nyvasket. En bør vente to dager etter bading før en smører på slik medisin for medisinen skal spre seg gjennom hudfettet til alle deler av hunden. En av Leifene på plassen kjørte oss til dyrlegen. Det er en spesiell dyrlege som nordmenn bruker til hundene sine her. Og det er mange hunder blant nordmennene, og folk sier at det må være kjedelig for oss som har bare en.

Vi kom hit på tirsdag 29 januar. Da kjørte vi gjennom Karl Johan for å lete etter en plass å stå, var det et langbord ved veikanten. Det var 47 stykker som feiret bursdag. Vi vekslet noen ord med dem og de sa at vi hadde stor bil og at det var litt vanskelig med plass akkurat nå. Vi fant til slutt  er solrik plass på andre enden av campingen.

Dagen etter kom en mann som gikk tur med tre tibber. Max fikk hilse på damene. Og det var fine damer! De hadde nettopp vært i Porto på hundeutstilling og vunnet premier. Dette var Europa- og verdenschampioner. Han fortalte at det snart kom til å bli en ledig plass nærmere Karl Johan. Han viste meg plassen og mens vi ruslet avsted, fortalte jeg at jeg burde komme meg til doktor på grunn av smerter i hånden. Kjell Ivar sa at han kunne kjøre meg til legen som nordmennene brukte. Jeg måtte bare si fra når jeg ville kjøre slik at vi kunne avtale tid.  Vi kjørte samme dag, og han presenterte meg for legen og ventet til jeg var ferdig. Jeg kunne jo tatt taxi hjem. Men han kjørte meg til et åpent apotek slik at jeg fikk kjøpt medisin. Snakk om kjekk og vennlig mann!

Dette er Karl Johan. Bilene her er norske. 

En av sideveiene til Karl Johan. (Else, bak de to parabolene står Arne) 

Det er en resturant inne på plassen, og maten skal være god. 

Inne på plassen er det et supermarked med forholdsvis bra utvalg av mat og grønnsaker. Til venstre for supermarkedet er det en liten snackbar og mange liker å sitte utenfor der selv om det er få bord der.

På veien fra legen, fortalte Kjell Ivar meg at de norske skulle på øytur på fredag. Derfor tok jeg Max med meg opp til Karl Johann på torsdags morgenen og forhørte meg om vi kunne være med. Og det gikk i orden, vi skulle møte opp ved kaien før kl 11 fredags formiddag.

Men jeg og Roy ante jo ikke hvor kaien var, så vi gikk opp til Karl Johan om ettermiddagen og spurte hvordan vi skulle komme oss dit. Roy og Max kunne få sitte på med Berit og Leif, og jeg skulle sykle sammen med Arne og kona.

 Tobeinte og firbeinte på vei til ferga. For oss to kostet det 7,20 euro tur retur og ferga tok en drøy halvtime ut til øya.

Hunden framme til venstre tilhører en svenske og hunden elsket å vasse langs stranda.

 

Det ble ganske fullt på ferja. 

Det er fjære sjø, og vi kjørte langs en sandbanke.  Oppe på banken var det mange vadefugler som koste seg med skjell, og mange menn som grov etter skjell som de leverte til restaurantene. På flo sjø er disse sandbankene under vann. 

Jeg tror at øya vi var på heter Ilha de Cultara. Her er vi ved et vannhull like ved fergestedet. 

 Vi var 25 tobeinte på tur.

Det er en naturpark og treveier lager mindre slitasje på vegetasjonen. 

En kjempelang strand. Det var deilig å gå barbeint i sanden. 

Hunden til svensken som var med på turen, elsket å vasse i bølgene, Max liker ikke å vasse. 

 

 

En pust i bakken

 

Vi skal være ved fyret litt før klokka 14. Turen fra kaia til fyret tok ca 2 timer. Men vi gikk ikke fort, vi ruslet. Hunden til svensken bader ennå.

 

På vei mot resturanten der vi skulle spise lunsj.

 

Vi kunne velge mellom omelett og grilltallerken og mellom øl, vin eller vann.  

Og hvordan kom vi oss opp på Karl Johan. Jo, de som vi ble kjent med på turen, så etter ledige plasser, og på søndag kunne vi installere oss her. De hadde satt fram stoler der vi skulle stå og hjelpte til med å dirigere oss på plass. Det var langt til strømboksen, men en kom med en ekstra ledning til oss. 

Når det er nesten 30 grader i solveggen, er det godt å lage mat ute. 

 

Rungt omkring på plassen er det  små servicebygg. Det er 3 dusjer og 3 doer og 3 vasker for damer og likt for mennene. Det er plasser for oppvask og klesvask, men vaskemaskin er det bare tredjehvert hus som har, men der er det 3 vaskemaskiner. Så tretallet….Utenfor sevicebygget er det dotømming. Det er den klossen med en trekant på som er til venstre på bildet. Den trekanten til høyre er til drikkevann. Mellom servicebyggene er det flere slike små stasjoner med drikkevann og dotømming. og vi står ved siden av et slikt. Ja, ja… 

Et bed med spanske margetitter.

Det er gratis internett på plassen, men alt som er gratis virker sjelden godt. Jeg har kjøpt meg en Vodafon pen med mobilt breiband. Selve sticken kostet 26 euro og så fikk jeg ladet den med 20 timers nettbruk for 20 euro. Da sticken  skulle konfigureres å gjøres klar til bruk, skjedde det noe som gjorde at jeg ikke fikk til å logge meg på. Men heldigvis er det mange hjelpsomme datakyndige folk her på plassen, og jeg fikk god hjelp.

Vi har hørt mye om klikker og nordmenn som er seg selv nok her, men vi har ikke opplevd noe slikt. I dag mens Roy sov middag og jeg var i servicebygget og tok oppvasken, greidde Max å stikke av. Da jeg kom tilbake, var Maxen innhentet og satt i band  igjen.

Vi koser oss, det blir varmere og varmere, og vi lengter ikke hjem når vi ser værmeldingene. (Selv om det ser ut som om dere har fint vintervær)

Vi blir her til neven min blir utredet. Dersom det er snakk om operasjon i håndleddet, venter jeg med det til vi kommer hjem.

Takk til dere som følger oss, takk for kjekke og koselige tilbakemeldinger!

–Edel

PS:Det er mye billigere i Porugal enn i Spania, spesielt er maten billig her.  Vi kjøpte klippfisk på supermarkedet her for 6 euro kiloen, og det var norsk klippfisk av beste kvalitet, store tykke stykker. I Norge ville tilsvarende fisk koste over 160 kr kiloet. Det er også billigt å spise ute på resturant. D.S.