Plassen heter “Parque Municipal Campisimo de Monte Gordo og ligger rett utenfor byen Monte Gordo. Plassen er veldig stor og har en gammel og en mer moderne del. Vi bodde i den gamle delen. Det var langt til servicebygget, men det gjorde ingenting for vi har alle faciliteter i bobilen. Det koster 10 euro med strøm pr natt å stå her. 

Dama som sitter midt i bildet, er ei kjempehyggelig svensk jente som heter Eva. Hun og hunden reiser alene i en liten bil.

Tvers over veien er det en piknik-park. Nedenfor der er det et par restauranter og så er det den store hvite stranden.

Veien mot Villa Real de Santo Antonio. Det er flatt med sykkelfelt på begge sider. Folk syklet forbi campingplassen hele tiden. Hotellene leide ut sykler til gjestene, og det var flere steder inne i byen som hadde sykkelutleie. Campingplassen ligger på høyre side og piknikparken på venstre.

Ved siden av campingplassen er det en 3 km stor pinje/furuskog med sandbunn. Gjennom skogen er det 2 m brede sandstier som er ideelle å gå tur eller løpe på. Disse stiene blir flittig brukt av friidrettsutøvere fra hele Europa. De er i Monte Gordo på treningsleir om vinteren. Her er skogkanten nord for campingplassen. Midt på bildet, mellom huset og furustammen, kan en med godvilje se noe hvitt som stikker opp. Det er grensebrua mellom Portugal og Spania. Har et bilde fra samme brua lenger nede i bloggen.

Slik ser skogen ut går en går på stien. Det var mye flott, gul gyvel i skogen.

Her er fra stranden som strekker seg fra Spania og langt vestover

I ni -titiden om morgenenkommer disse fiskebåtene hjem til stranden sin. De blir dratt opp ved hjelp av traktorer. Du kan se traktorspor i sanden. Om dagen greier de garn og gjør klart til neste tur.

Hver båt har sin egen sjøbu. Noen av fiskerne her bruker sykkel. De sykler langs stranda og fisker etter skjell. Det røde midt på bildet, er en kafe. Unødvendig å si hva som står på menyen.

Byen med leilighetshotell til venstre og fiskerstranda med sjøbuer midt på bildet. Jeg tror at den bygningen helt til høyre er casinoet. Monte Gordo er en tidligere fiskerlandsby som har blitt turistifisert. Det er ca 3 300 som bor fast her. Mange er nederlendere.

Den nærmeste litt større byen er grensebyen Villa Real de Santo Antonio. Den ligger 3 km unna. Det går busser dit og til Tavira.

Mellom hovedgata og stranda er det en vid promenade med palmetrær og benker.

Mandag 23 mars forlot vi Algarve. Her er grensebrua som jeg skrev om tidligere i innlegget. Elva heter Guadiana.  Den er en av tre store elver som Spania og Portugal deler. De andre to er Tajo og Duero. På barneskolen måtte vi pugge navnet på de største elvene og de største fjellkjedene i Spania. Spania er forresten det fjerde største landet i Europa.

Ser du sprekken i frontruta? Den fikk vi i høst på vei til Kroatia. Vi skal skifte rute på N+B fabrikken i Polc etter påske. 

Neste campingplass er Camping Pueblo Blanco. Den ligger i Sierra de Cadiz, mellom Sevilla og Gibraltar. Denne campingplassen var ny i 2011. Det er en campingplass med terrasser, Den ligger på toppen av en kolle og  den har en fantastisk utsikt 360°.  Her har våren så vidt kommet og det var kaldt. Men dette er en topp campingplass på varme sommerdager.

Det var gamle oliventrær på plassen. Det var vann inn/ut. Den hvite byen på toppen er Olvera

Olvera i det fjerne. Det var 3 km dit. Det er sykkelstier langs veien.

Lekeplass med et mykt dekke. Jeg og Max var inne og lekte oss der.

Flott utsikt.  En annen hvit by. Det går mange turstier i åsene

Det var godt med plass. Det er hytter og teltplasser også lenger nede.

Eika i Portugal og i Middelhavsområdet har annerledes blader enn den eika som vokser i Nordeuropa. Eikenøttene er større her sør.

Utsikt mot Olvera

 Onsdag 25 mars dro vi videre mot en by som heter Maria. Der skulle det være en fin campingplass. Fra Olvera kjørte vi vei 384 gjennom et vakkert kulturlandskap. Det var veldig kupert. Kollene var beplantet med oliventrær. Og mellom kollene gikk kyr og sauer og beitet. Det var delvis skyet og 10°C

Før vi kom til Granada, så vi de snøkledd  fjella i Sierra Nevada. Dessverre går fjelltoppene i ett med skyene på dette bildet. Sierra Nevada er den mest kjente og den største fjellkjeda i Andalucia og navnet betyr “Snøkledt fjellkjede” Her fins det flotte alpinanlegg. Det høyeste fjellet er Mulhacén som er 3479 meter høyt

Granada ligger nordvest for fjellrekka og Almeria ligger sør øst for den

Sierra Nevada

Temperaturen ute varierte mellom 3,5° og 5,5°C. Det var nysnø på Sierra Arana som ligger nord for Sierra Nevada

Ser mer ut som høst enn vår

Campingplassen vi skal til heter Camping Sierra de Maria og ligge på nordsiden av fjellrekka med samme navn.  Vi tok av motorveien og kjørte forbi det kjente skolesenteret i Andalucia som heter Fuente Nueva.  Etterpå kom vi til en plass som heter Feder og der så vi at folk bodde inni fjellet.

Bare fasadene på husa er utenfor fjellet, resten av boligen er inni fjellet

Etter en kjøretur på 4 timer (over 2 timer på motorvei) kom vi fram til campingplassen som var stengt på grunn av oppussing. De snøkledte fjella heter Sierra de Maria. Vi fant oss en ny campingplass i Puerto Lumbrera.  Det er 40 minutt dit.

På veien fra byen Maria og mot motorveien. Mandeltre i blomst og fjella heter Sierra de Maria Los Véles.

Det er kaldt, såvidt over 5 grader ute

Merkelig fjellformasjon. Vi nærmer oss byene  Velez Blanco og Velez Rubio.

Da vi kom fram til Puerto Lumbrera, viste det seg at den campingen der også var stengt. Neste campingplass var 5 mil unna og ligger i Aguilas nede ved Middelhavet. Her var det 10 grader varmere enn oppe i fjellene. 

Camping Aguilas ligger et stykke fra sentrum. Her er det mange lave boligblokker omkring plassen

Her er det stativ som en kan strekke tak over slik at en får skygge på varme dager. Her er det vannkrane og strømboks på hver tomt

Servicebygget var lekkert inni.

Jeg tar med dette bildet fra campingen her i Spania når jeg nå skal fortelle om campingplasser på Algarve.

Det er mange campingplasser på Algarve. De er lette å finne fram til. Noen er moderne, men de fleste er preget av mange års slitasje og minimalt med renovering. Få av dem har nummererte plasser. På mange steder er det bare et par dusjer som har varmt vann. Det  var gjerne bare en oppvaskplass med varmt vann, eller det var en varmtvannskrane i et hjørne av vaskeplassen der du kunne hente varmt vann til oppvasken. På mange toaletter var det ikke ringer å sitte på. På Monte Gordo var det de fleste toalettene bare et hull i golvet og et par du kunne sitte på og tømming av WC-kasset kunne gjøres på den innerste doen. Der var folk inne på dusjen for å hente varmt vann til oppvasken ute. 

Reinholdet var stort sett meget bra.

Fordelen med bobil er jo at en har sitt eget do og bad, og at en kan ta oppvasken i bilen med deilig varmt vann. Ulempen er all vannbæringen inn/ut. 

I morgen fredag 27 mars setter vi turen mot Raco i Benidorm. Det blir kjekt å treffe vennene våre der igjen. Og det skal bli varmt og godt i helga, det gleder vi oss veldig til.

Takk til alle som følger oss på tur, og takk for hyggelige kommentarer både på Fb og på bloggen. Det er kjekt at dere skriver hvem dere er, når dere kommenterer på bloggen.

— edel

 

 

Hei! Vi er i en liten fiskerlandsby som heter Fuseta. Noen plasser står det Fuzeta også så jeg er litt i villrede. Byen ligger i Naturparken Ria Formosa. Jeg har skrevet om Ria Formosa før, men den er en enestående naturpark. Det er en lagune som har fem barrièreøyer utenfor seg. Naturparken strekker seg fra Quinta de Lago i vest til Manta Rosa øst for Tavira, en strekning på 60 km. Den dekker et område på 170 kvadratkilometer og er en av de største beskytta våtområder i Europa.  Den består av myrer, salte våtmarker og sanddyner. Lagunen forandrer karakter hele tiden. Den får ferskvannstilførsel fra flere små og to større elver, og saltvann fra Atlanteren med flo. Lagunen har fem naturlige åpninger og 16 kunstige kanaler som forbinder den med Atlanterhavet. Ved flo sjø, ligner området på en stor innsjø, ved fjære dukker det opp en labyrint av holmer og sandbanker. Det varierende saltinnholdet gjør at det er ideelt for skjell, krepsdyr og krabber. Det er også bra for sjø- og vadefuglene som finner mye mat her. Mange fugler lever her hele året, mens andre hviler en stund mens de er på trekk.

På midten av 70-tallet var det store fugletellinger her og i 1975 registrerte de 12 775 fugler og 20 arter. Senere har de observert/talt over 20 000 fugler. I 2000 registrerte de fiskearter og kom til at det var 57 forskjellige fiskesorter her.

Lagunen kom til etter det store jordskjelvet i Purtugal i 1755.  Det har vært drevet saltproduksjon og jordbruk her. Nå er det blåskjell og østers som blir dyrket i farmer. Men enkelte plasser er det fremdeles saltproduksjon. Man kan se “saltfjell” og folk som arbeider med dette. Parken ble opprettet i 1987.

Rett nedefor campingplassen er stranden

Mange går på tur her og bølgene slår hele tiden inn på stranden

 ” Uff, se på Roy! At han vil gå i det ekle vannet” sa Max tydelig til meg. “Varmt nok til å bade i,” sa Roy

Legg merke til pullertene på strandpromenaden. Slik er fortauene langs havnen rammet inn også. Bobilene på bildet er fricampere. De camper rett utafor campingplassen

Her står de. Det er ikke tømmemuligheter, det må de inn på campingen for å gjøre. Andre søndag i måneden må de bort, for da er det et stort marked her.

Havnen er egentlig en elv.  Hit kommer fiskerne om morgenen. Her er det fiskemottak.

Det er mange fiskere her i byen. En kan se dem sitte på kaien/fortauet og bøte garn, mens de koser seg med en flaske øl eller to.

En fiskerestaurant med den beste grilla fisken du kan tenke deg. Vi nyter en brandy til dessert.

Det er canadieren Bill som spanderer. Han er født i Holland og vokst opp i Canada. Han var veldig koselig

Rett ved siden av fiskerestauranten er det et innendørsmarked. Det har massevis av frukt og grønnsaker. Halvparten av markedet er ferskfisk torg. I tillegg er det en liten avdeling med slaktervarer. Her maler de opp kjøttdeigen for deg mens du ser på.

Rett utenfor campingen er det over 60 små naust.

Ikke ulikt Høylandsbygd…

Byen består av en gammelby med enveiskjørte gater. Den ligner på de andre gammelbyene på Algarvekysten. Men den er tydelig ingen turistby. Her er det ikke suvernirsjapper og butikker med badetøy. Det er bar butikker med det mest nødvendige for innbyggerne og et par frisører.

Det er en patio midt i byen. Her er det flere små restauranter som serverer grillet fisk og skalldyr. Her møtes også landsbyboerne og tar seg en kopp kaffe og eller et glass vann. Bildet over er fra patioen

Utenfor gamlebyen, ned mot stranda er det boligblokker. Mellom blokkene og stranda er det uterestauranter og parkområder.

Det bor flere nordmenn her. Mange arbeider i Nordsjøen

Plassen heter Parque de Campismo da Fuzeta og eies av kommunen. Hver morgen kl 8.00 samles vaktmestrene seg foran bilen vår. Det er her de får oppdrag. Noen arbeider på plassen og noen i gatene utenfor.

Plassene har varierende størrelse og sol/skygge. Mange overvintrer her. I vinter har plassen vært dominert av franskmenn som ikke har tort å reise til Maroco.

Men han som bor her er engelskmann….

Og han har bodd her lenge

Det er gratis Internett på cafeen rett innenfor porten. Her kan man kjøpe lunsjretter for en billig penge. 

Her er kontoret mitt. 

I morgen drar vi videre, hvor vet vi ikke ennå

Tusen takk for kommentarer og tilbakemeldinger. Det er kjekt å vite at folk liker det jeg skriver og at de følger oss på turen

–edel

 

 

Vi er på Algarvekysten og  vi har det godt og varmt. Dette bildet er fra Praia da Luz som betyr Lysstranda. Praia da Luz er en fiskerlandsby. 

En av de beste restaurantene i Luz er Fortaleza Retaurante. Her er utsikten fra terrassen.  Fortaleza er et 500 år gammelt fort. Der terrassen er nå, stod et kanonbatteri for å beskytte byen mot sjørøvere 

Her er utsiden av Fortet. For uten det gamle fortet er det også spor etter romertida her. Det er funnet rester etter romerbad og etter romerske salteanlegg for fisk

Byen Luz er også kjent for at det var her Madeleine McCann forsvant fra ferieleiligheten.

Campinplassen var grei nok. Den heter Orbitur Camping. Det var lite folk på plassen.

Kanskje kom det av at service bygningene ikke hadde varmt vann?

Eller at toalettene så slik ut? Det er kaldt å sitte på. Men reinholdet var det ingen ting å sette fingeren på.

Vi dro videre etter et par dager. Målet var Sagres og  Cabo de São Vicente

Gratis stellplass rett utenfor Sagres med utsikt mot  Cabo de São Vicente 

Stellplassen har ikke strøm. I bakgrunnen er kan en se fortet i Sagres

Området har høye klipper og utsikt mot Europas sørvestligste punkt. Derifra ser en bare Atlanteren

Fyret på Cabo de São Vicente

Utsikt mot sør

Vi har kjøpt oss sertifikat på at vi har besøkt Europas sørvestligste punkt 

Utsikt nordover

Vi snudde for å starte turen østover mot Spania.

Vi var to dager på Camping Alvor. Plassene var ikke regulert og det stod ofte en bil og breiet seg på en plass for tre. Dette er en plass der folk overvintrer. Det var mange nederlendere og engelskmenn der. Og folk var hyggelige. Servicebygningene var flotte

Denne grisen dukket plutselig opp og la seg i blomsterbedet.

Eukalyptustrær. De fleste eukalyptustrærne vrenger av seg barken. Her er et tre med bark og et uten

Campingplassen hadde en bar som var godt besøkt

Fra gamlebyen i Alvor. Her likte jeg meg godt. Her var det mange butikker med lærvarer og keramikk laget av lokale håndverkere.

Byen Alvor ligger ved utløpet av elven Alvor. Her er det strandbarer langs elvebredden. Ikke langt unna ligger fiskebuene der fiskerne satt og egnet liner og gjorde klar teiner. Jeg vet ikke om de bodde i disse buene, men jeg så at de laget mat der. 

Det manglet ikke barer i gamlebyen heller

Vi fant en stellplass nede ved havnen. Med strøm kostet det 7 euro å stå der. Det var tømme og fyllemuligheter der. Rett ved siden av var det en offentlig svømmehall. Det var kort vei til stranda. Det var flere supermarkeder i nærheten og man kunne kjøpe VG i aviskioskene. 

Elva Alvor

Fra promenaden langs elva

Har aldri sett så høy sementpumpe før

Vi er på en strandbar og har tenkt å spasere litt på stranda. Utsikt vestover

Så kom kokken ut og viste oss fisken han hadde kjøpt

Stranda var lang. Utsikt østover

Det var et naturreservat innafor stranda. Her var det plankestier for å skåne naturen for slitasje

Det var tett mellom søppelkassene

Utkikksplass for fugletittere

Plankestien tilbake til byen.

Algarve er Portugals sørligste region. Her lever mange av jordbruk. Det dyrkes mais, appelsin og druer. Her er det høye klipper og vakre strender. Det er mange fine fiskerlandsbyer her og sjømaten de lager her er fantastisk god.

Store sjøfartsbyer er Tavira, Faro, Vilamoura, Albufeira, Portimão og Lagos. Fra 1500 tallet for sjøfarere fra disse byene ut på de store havene og oppdaget verden.  Men fra disse byene startet også slavehandelen. 

Mange drar på sykkelferie her og mange toppsyklister trener på N125  som er hovedveien i Algarve.

Landskapet er frodig og småkupert  og det er mye interessant å se.

Nå er vi i en liten fiskerlandsby som heter Fuseta. Vi bor på Camping Fuseta som er en kommunal campingplass. Det er under ei mil til Olhão og vi er i naturparken Ria Formosa

Jeg er veldig glad for kommentarer, men ikke alle skriver hva de heter. Derfor vet jeg ikke om det er folk jeg kjenner som hilser og ønsker oss god tur videre.

–edel

 

 

 

Det er vår i Albufeira i Portugal. Vi har tatt inn på en campingplass som ligner mest på en park. Det er plantet mange forskjellige sorter prydtrær og trær som hører naturlig hjemme på Algarvekysten.

Det er en stor campingplass med gode sanitæranlegg. Det er mange engelskmenn og nederlendere som bor her om vinteren. 

Restauranten og svømmebassenget. Det var plass til mange i restauranten. De arrangerte temakvelder og de greidde å lage god mat og servere raskt selv om det var mange som skulle ha mat. Vi var på Valentinparty på Alle hjerters dag 14 februar. 3 retter + så mye drikke du ville og musikk og dans for 20 euro. Lokalet var pyntet med rødt og hvitt og det var hjerter og roser. Det var vel rundt åtti mennesker der i sin beste alder, Og stemningen var stor. Engelskmenn elsker å danse

Jan Erik, Roy og  Max utafor restauranten.

Bobilene nede på flata eies av medlemmer av The friendly Club eller Caravaningclub. Det en en engelsk bobilklubb.

Naboene var et ungt par fra Finland. De hadde disse skjønne hundene. Den minste er 6 mnd og har et navn som betyr Sur på finsk fordi hun er så gretten.

Kveld

Plassene har ikke nummer og de er ikke rammet inn med hekk eller trær

Like ved vår tomt, hang et “reir” med catapillarer eller sommerfugllarver. Noen nederlendere hadde bedt om at det ble fjernet for disse larvene er farlig for dyr og mennesker. De var i full gang med å drepe dem, da de ble stoppet av en engelsk frue som påstod at disse var ufarlige. De farlige holder til i eiketre påstod hun. Men jeg og Max hold oss langt unna det treet og området rundt. 

Langs veien til byen stod appelsinselgere. Nå er appelsinene fantastisk søte og saftige og mandarinene er kjempegode. 5 kg for 1,50!

På vei til byen. Jan Erik på sykkel, Tore, Unni og jeg. Flott gangsti fra campingen til byen.

En undergang med motiv fra havet utenfor…

Gågata i gamlebyen. Her ligger musikk barene og suvenir sjappene  tett i tett. Det er et yrende liv her om sommeren. Da er turistene på fest hele natten og tar seg en real english breakfast før de går hjem. Barene og uterestaurantene har Early bird tilbud fra kl 7 om morgenen. Midt på dagen er det Happy hour

Elvis og litt lenger bort stod Mick Jagger og rekte tunge

Burito

Det er vakkert i gamlebyen

Lange strender i begge retninger

I retning mot marinaen. Den har jeg til gode å se.

Noen skjell har gått med til fasadepynt

Skulle ha kjøpt to for den andre var gratis, men det var jammen nok med en

Unni får smake

Det er karnevals tid. En busslast med glade barn. Tryllekunstnere

Klovner

Løver og løvetemmere

Albufeira er en gammel fiskerby, nå er det en turistby. Det bor vel 40 000 mennesker i Albufeira. Om sommeren kommer det 300 000 hit.

Amerikansk is kanskje. Det er en isbil

For å komme opp på denne utkikksplassen tok vi to rulletrapper.

Etter anstrengelsen i rulletrappen måtte guttene ha hver sin øl 

Fem euro for 3 kg bær. Og nydelige var de!

Det ble lite historie og geografi denne gangen.  Jeg skal nok ta igjen senere. I skrivende stund bor vi på en campingplass ved Luz, en times kjøring vestover fra Albufeira.  Vi har tenkt oss til Sagres tirsdag 3 og derifra videre til det vestligste punktet i fastlands Europa.

–edel