Tilbake til Omis igjen, og videre til Zadar.

Det var meldt kaldere vær og regn og vi bestemte oss til å snu mot vest igjen. Dette bildet er tatt halveis mellom Ulcinj og Omis.Her er på deltaet ikke langt fra Ploce. Dette er hagen til Kroatia.Langs vegen er det mange boder på begge sider av vegen.  Det du ser er : 5 kg og 10 kg nett med mandariner. Så er det granatepler(3 kasser). Granatepler vokser både i hager og i vill tilstand. Det gråe er fikener i papir. Flaskene på øverste hylle er likører. Det lyseste er sitronlikør, de orange er mandarinlikør(nam,nam). Nest øverste er olivenolje ekstra virgin og olivenolje med urter og paprika. Glassa er med forskjellig marmelade og honning.

Fjella som rager over Omis.

Fredag 26 forlot vi Safari Beach og satte kurs mot Omis. Rett før Ucinj så vi et skilt som viste at vi måtte ta av mot høyre til Bar. Og Bar ligger jo på vegen vi skulle ta(E65). Jeg må nevne at i det området vi har oppholdt oss, ikke er dekket av karta som GPS-en har lagra, Men Bar og hovedstaden Podgornice er med på veinettet til GPS-en.

Vi fulgte skiltet, og havna på landsbyda. Veien var  veldig smal, mange stedervar det bare plass til en bil på asfalten.

Bildet er veldig uklart, men det er fem esler eller mulldyr der

Her er to.

Veien vi tok, var dårlig merket, men vi kom ned til Bar til slutt, selv om Roy hadde sine tvil. Fra Bar tok dama i GPS-en over.

Torget i Perast i Kotorbukta


Legg merke til de to øyene med slott på. Etter noen kilometer var vi på den andre siden av bukta ,og kunne se de to øyene med hus fra andre kanten

 

Herceg-Novi

Dette er tatt før vi kom til Dubrovnik. Legg merke til de høye einerbuskene. Det var massevis av einer ved Dubrovnik

Da vi kom fram til Camp Galeb, så vi at det var høst. Blada på lauvtrea der var begynt å bli gule. De hadde stengt to av servicebygga, det var bare det lille ved resepsjonen som var åpen. Men da fikk vi til gjengjeld nøkkel til vårt eget private familiebaderom med WC, vask og dusj.

De aller fleste strømskapa var stengt, bare 3 var åpne, så vi måtte stå på et begrenset område.

Jeg fikk det travelt. Der var det tørketrommel og jeg fikk vaska og tørka sengeklær og undertøy. Jeg var fri for brød og fikk baka slik at jeg har noen dager.

Bobilen hadde jeg støvsugd og vaska innvendig på Safari Beach dagen før vi dro, så nå føler jeg at alt er på stell for en stund.

Lørdags formiddag dro vi videre til Camping Peros. Camping Peros ligger i landsbyen Zaton, 15 km nord for Zadar.  Det er en veldig koselig plass, men det er et stykke til stranda – 300 m. De fleste campingplassene på denne turen har vi funnet ved hjelp av camping cheque boken.

Denne gangen tok vi kystvegen nr 8 fra Split til Zadar.  Da vi for motsatt veg for en måned siden, ble vi dirigert innover i landet og opp i fjella. Det var en fin tur, men kystvegen er også veldig vakker. Jeg tok nesten ingen bilder, fordi bilder tatt i fart blir så uklare. Det ser du på bildene ovenfor.

Vi så velstelte hus og hager. Det var appelsin og olivenlunder og åkrer med kål og salat. Det var furutrær langs vegen. Vi kjørte utenfor Trogir som er en forholdsvis stor havneby.

Marina er en liten by med fine badeplasser. Den bærer navnet sitt med rette, for her er det store båthavner med store seilbåter og store motorbåter, de fleste rundt 50 fot. Fra Marina bar det litt inn i landet, det var en ås mellom oss og havet. Her kom vi til byen Primosten.Primosten regnes som en av Kroatias vakreste perler. Byen satser på turister og er en godt besøkt ferieby.

 

Bildene er tatt fra en turistbrosjyre og viser Primosten

 Etter Primosten ble landskapet grågrønt. Det var mye løst fjell som lignet mest på steinurer med buskvegetasjon. Her er det lange strekninger med fartsgrense på 60. 

Det regnet litt da vi kom tilbake til kysten. Vi kunne se en skjærgård med mange øyer. I landsbyene vi kjørte gjennom, kunne vi se mange gamlle damer i mørke kjoler og skaut.

Så så vi de første villsvinskilta. Jeg rakk ikke å ta bilder av disse fareskilta.

Vi kjørte gjennom Sibenik som er en stor by. Etter Sibenik la jeg merke til søppesekker som var plassert i vegkanten, men jeg så ingen hus eller småveger, bare busker og kratt. Da fikk jeg plutselig øye på hus. De var veldig små, på størrelse med to moelvenbarakker(som posthuset i Høylandsbygd). Det var murhus med små glugger til vindu og det eneste som viste at det bodde folk der var parabolantennene.

Sucosan ligger vakkert til på et nes. Langs hovedgata var det mange små boder med hvitløk og frukt eller med blomster. Sucosan går over i Bibinje og i begge byene var det store båthavner med store båter i. Her lå det også store yachter.

 

Zadar har en 3000 -årig historie. Her er gamlebyen sett fra luften

Området rundt Zator har 8000 innbyggere om vinteren og om sommeren er det 80 000! Det er stor arbeidsledighet blant ungdom, de har bare mulighet for småjobber i turistsesongen.

Ole Christian på Camping Peros

Marit ved inngangen til Camping Peros

Badestranda

I morgen drar vi til Trieste i Italia. Jeg sier hade og takk for følget! Neste rapport kommer neste gang jeg har nett.

Takk for hyggelige meldinger og liker!

–Edel

 

 

 

 

Om Ulcinj og Montenegro

 

Ulcinj er en veldig gammel by. Den har rester etter bygninger fra år 500 f.kr.(Borgen) Da levde Ilkyriene, et av Europas eldste folkeslag, her.Byen har vært under innflytelse av hellenerne og romerne og Det venetianske fyrstedømmet.  Nå bor det mest albanere her.

Her er “Den lange stranden” som er 13 km lang. Inne i byen ligger “Den lille stranden” som er tilknyttet strandpromenaden. Mellom disse strendene ligger Kvinnestranden.

Kvinnestranden er en helsebringende strand. Det kommer sulfater fra en kilde  som bleker sjøbunnen. Hit har det kommet kvinner i over hundre år for å få hjelp til å bli fruktbare og for å lindre eller helbrede typiske kvinneplager. Etter kl 18, kan mennene komme. De har med seg flasker og kanner som de fyller med helsebringende vann. Kvinnestranden ligger under en pinjeskog. Lufta der hjelper folk med Astma. Det høye saltinnholdet i vannet hjelper folk med revmatisme. Mange kommer hit for å drive med helsefremmende aktivitet: De graver seg ned i sanden, bader soler seg og går turer.

Roy sier at han vil ikke gå til den stranden om den er aldri så helsebringende, for solen går ned i 18 tiden og nå i oktober blir det kjølig etter solnedgang. 

 Det montenegriske flagget.

Montenegro ligge ved Adriaterhavet. Landet grenser til Kroatia, Bosnia og Hercegovina, Serbia,Kosovo og Albania. Landet har delelinje med Italia i sørvest. Hovedstanden
i dag heter Podgorcia. Den galme delstatshovedstaden var Cetinje. Her ligger fremdeles noe av administrasjonen.

Montenegro holdt seg helt utenfor krigene i Jugoslavia i 1992 -95. Fra 2002 var Montenegro med i unionstaten Serbia og Montenegro. I 2006 hadde de folkeavstemming om sjølvstendighet og fra da av ble de en egen stat.

Montenegro er en ikke-religiøs stat der alle religoner har like retter. 74 % av innbyggerne hører til den ortodokse katolisismen. 18 % er sunnimuslimer. Av utlendinger er det mange russere her, både i Porgordica og i Budva. I Kotor er det en del italienere.

Montenegro har 21 kommuner. Komunen Ulcinj har 20 tusen innbyggere, selve byen har 10 tusen.

Montenegro driver på med å tilpasse seg eu. De innordner seg alle eu-direktiv som kommer fra Brüssel. Landet slet med høy inflasjon, og 1988 knytta de seg til tyske mark.

Da det ble slutt på DM, gikk de over til euro i 2002.

Landskapet her er kupert, med høge fjell i nord og mot Albania. Fjella kan være  over 2500 m. Her er Tara-kløfta som er 1300 m dyp, den nest største canyonen i verden.  Langs kysten er det et 4 – 6 km langt lavlandsbelte. Her er det subtropisk klima. Her vokser sypress, bosnisk furu, ormehamfuru, einer og palmer. Inne i landet er det edellauvskog med blant annet ask, bøk og lind.

De dyrke oliven og druer og  tomater og paprika og akkurat nå er det mandarinsesong.

Det er desverre mye søppel å se langs veiene

En gang jeg gikk tur så jeg en orm i vegkanten

Månen er rød før den går ned

På butikken her har de to kjøttdisker, en med svinekjøtt og en med annet kjøtt.

Onsdag 25 tok vi taxi til gamlebyen. Starigrad er navnet på alle gamlebyer her i regionen.

Roy, Ole Christian og Max

Marit

Det var et museum i gamlebyen. Det koster 1 euro for å komme inn.

Max studerer hvordan folk bodde i gamlebyen

Det bor folk i gamlebyen. Her er det en som kommer med en trillebår med sand til noe støpearbeid han holder på med.

På veg mot en resturant. Det er mange hoteller og resturanter i gamlebyen.

Utsikt mot Ulcinj og “Den korte stranda”

.

Fruktbod på bilpanseret. Så snart Roy så en annen veg, plukket de oppi mer druer og mandariner.

I morgen 26okt skal været skifte, først til regn og senere en kjølig værtype. Så vi pakker sammen og drar i morgen. Vi setter turen mot Kroatia og deretter mot Italia.

Takk for kjekke tilbakemeldinger!

–Edel

 

 

 

 

Stakkars Max på Safari Beach Camping i Montenegro


 

14 oktober dro vi fra Dubrovnik og til Montenegro.

Vi kjørte kystvegen. Det er over 30 år siden vi var her sist. Jeg kjente igjen sykehuset i Igalo. Der hadde vi vært innom i 79 da Roy fikk betennele i et sår på leggen.

To år før hadde Roy vært på helsereise til Biela i Kotorbukta. Det var ute på landsbygda da. Nå er det bebyggelse rundt hele bukta fra Herceg-Novi til Kotor.

Det er fine veger, men fartsgrensene er lave. Det går mye i 60 eller 40.

Fra Kotor kjørte vi opp på fjellet til Cetinje og så ned til kysten igjen ved  Becici. Den gamle bebyggelsen langs veien er slitt og det ser mer fattigslig ut her enn i Kroatia. Montenegro har euro og dieselprisen er 1,48 altså litt over 11 kr.

Langs veiene streifet det flokker med løshunder. De lokale hundene går heller ikke i bånd

Det er mue furutre her, barnålene er over 10 cm.

Vi har funnet en helårsåpen campingplass som heter Safari Beach. Den ligger i Ulcinj ca 60 km fra grensen til Albania. Det koster 10 euro med strøm og internett her, men nettet er veldig ustbilt

Søndagen da vi kom hit, regnet det og vi hadde tre dager med storm, regn og torden. Tirsdag klarnet det opp og sola kom fram og sjøen roet seg. Her er det en lang brei strand. Den heter Montenegros Copacabana. Det er langrrunnt og det er deilig å bade her. Det er nesten lik.e varm i vannet som i lufta 24 -26 grader.

Fra strandkanten og ut over sjøen står det garn. Det er 0 til 50 cm dypt.der garna står. Det kommer folk i bil og ser til garna. De har høye vadere og vasser uti og ser til garna sine om kvelden.


 

Det er resturant på plassen og vi er parkert ved siden av den.


Du kan se bilen bak Roy

Her er det masse katter og kattunger. Max er helt fortvilt. han blir redd og opphisset og bjeffer. Kattene vet akkurat hvor langt båndet til Max er. I tillegg er det mange løshunder som er innom plassen og da blir Max helt på styr, bjeffer og skjenner.

 


En løshund på besøk

 

Her bor det en stor hund som heter Cæsar. Det er de som driver resturanten som eier den. Cæsar går løs og tre ganger har han tatt tak i ryggen til Max med den store kjeften sin. Jeg kaller hunden for Brutus.

 

Her ligger Cæsar/Brutus i all sin prakt.
 

 Tirsdag kom det en sverm med øyenstikkere eller najader eller nymfer. De er litt mindre enn de store øyenstikkerne hjemme. Det var tett som en myggsverm.

Vi har med oss sykler og de kom godt med for det er 4 km til nærmeste supermarked.


 

Ellers bader vi og soler oss.

I Dubrovnik traff vi et par fra Oslo og de er her også. Og et par fra Nedeland som har sett oss på flere campingplasser. Vi har fått kontakt med mange kjekke folk på denne turen.

Vi er mye sammen med Marit og Ole Christian. Vi spiser sammen og går og tar oss øl sammen.

 
 

I resepsjonen og i resturanten snakker folk engelsk, i butikkene ikke. Det er vanskelig å spørre etter noe og en må bare peke i ferskvaredisken og angi med fingrene hvor mange hekto en vil ha av det eller det.

 Jeg sier takk for alle koselige meldinger, det er kjekt at så mange følger oss. Jeg skal laste opp flere bilder etter dette.

—-Edel


Er det noen katter i nærheten?

 

 

 

Fra Omis til Dubrovnik

Lørdager og søndager samles foreldre, besteforeldre og småbarn seg på lekeplassen utenfor resturanten på Kamp Galeb. De kommer i litt før klokken 5 på ettermiddagen og er der til det blir mørkt.

Det er småbord utafor resturanten der de har det sosialt mens ungene og noen voksne holder på i lekeapparatene.

Fint for både barn og voksne

.

Hver lørdag er det biff. Her er vi på resturanten i Kamp Galeb. Jeg har biff med soppsaus og Roy har biff med grønnpeppersaus. Tilbehør: Grilla grønnsaker, no potatoes!

Vi spiste så ofte at vi fikk 30 % avslag.

Mandag 8.10 gikk vi inn til Omis. Jeg hadde ærend i posthuset og vi skulle også handle noen småting. Men alt var stengt. Det viste seg at det var frigjøringsdagen til Kroatia.
Det var fredelig, ingen parader, men det var flagg i butikkdørene.

Vi ble etterhvert godt kjent med Jan Arnt og Torveig Voie. Torsdag 11. hadde vi avskjedsmiddag i resturanten og fredag 12 okt sa vi ha det til hverandre. De tok på hjemvei og vi satte kurs mot Dubrovnik.

Vi tok kystveien sørover. Veien var ikke så bra i begynnelsen, men etter Polce ble veien mye bedre. I Polce sluttet motorveien sørover og det var nok derfor veien ble bedre. Hovedveien gikk et lite stykke inn i Bosnia, før vi var tilbake til Kroatia. To ganger måtte vi vise passene og tollerne i Kroatia var koseligere enn de i Bosnia.”Hei dere har kjørt langt, helt fra Norge!!” smilte de fra Kroatia.

Bosnia har altså ca 20 km kystlinje(kanskje litt mer med bukter og nes)

Fruktbart delta. Sør for byen Ploce er det et fruktbart delta. Elvene Neretva,Bregava og Trebizat renner sammen nord-øst for Ploce
Her er det uttallige kanaler som går som et rutenett i deltaet. Her er det frukt og grønnsakshager. På veien ovenfor deltaet er det enormt mange boder som selger frukt, olivenoljer og eddiker. Dette bildet er tatt ifart og desverre litt uklart. Det er mest mandariner her.

Elva på venstre side og deltaet på høyre.

Det er kanaler, ikke veier du ser.

Litt av det store deltaet.

På veien la vi merke til oppdrettsanlegg. Vi tror det er skjell.

Her er vi på campingplassen Solitudo i Dubrovnik.

På veien fra servicebyggel til bobilen, la jeg merke til massevis av små alpefioler. Disse er mindre enn de vi har i blomsterpottene hjemme. Jeg tror ikke at de er plantet, for det vokser markblomster sammen med dem.

Det er lørdag og vi er i gamlebyen i Dubrovnik.

Gullmannen

Smale smug, men med plass til en fortausresturant. Oppe på veggen henger klær til tørk. Mamma og svigermor brukte å vaske og skylle plastposer for å bruke dem flere ganger. Her har de vasket plastnettene fra dagligvarebutikken.

På trappa til Rådhuset.

Rådhuset til venstre og katedralen i bakgrunnen.

En liten pause i varmen. Det er 27 grader.

Bymyren er brei.

Dubrovnik er en vakker by. Det lå flere turistskip i havna og store grupper av turister ble busset opp til gamlebyen. Her gikk de i flokk og følge med guiden først med en paraply eller et flagg. Jeg synest jeg måtte passe på vesken min hele tiden, for det krydde av folk i de trange gatene.

Dubrovnik er en godt bevart by, men den ble veldig ødelagt i krigen i 1991. Til og med gamlebyen ble rasert, men den er retaurert og jeg kunne ikke se hva som var gammelt og hva som var nytt.

I morgen vil vi videre til Montenegro. Det er meldt regn og elendighet i morgen, men vi får stå det av…

–Edel

P.s Takk for hyggelige kommentarer!

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi har flytta på oss innafor plassen.

Vi har flytta helt ned til strandkanten. Det ble ledig en fin plass helt nede på stranda, og vi var raske og flyttet dit. Det er bare noen få skritt ned til vannet, og ingen skygger for utsikten.

 

De som kjenner bilen vår, finner den bak den store flotte Dethleffsen. Den hører til Jan Arnt Voie fra Kristiansand.

Jan Arnt og Torveig Voie og Roy.

Da vi kom hit for to uker siden, var vi en stund 8 norske bobiler her. Nå er vi to. Det er alltid kjekt å bli kjent med nye folk. Og de aller fleste er veldig hyggelige.

Dagene går med til soling, kosing og bading. Vi har sol fra klokken 8 om kvelden og det er fremdeles ca 25 grader i vannet.

Vakre solnedganger og varme kvelder. Sola går ned klokka 18, og klokka 20 er det mørkt. Vi har hatt måneskinn og stjerner om nettene. Det er utrolig mange fly på kveldshimmelen, de fleste flyr norvestover, Det er over 20 grader om kveldene og det er deilig å sitte helt stille å nyte kvelden.

Måtte bare ta bilde av disse fint dekorerte bilene. Kassabilen viser at eieren driver med kjøleanlegg og bobilen har sikkert kjørt hele Route 66.

Det er veldig dyrt å kjøpe tid på internett her. Det koster 70 kroner dagen og 250 kroner for en uke med Wifi 

Jeg gikk på posten og kjøpte meg en USB pinne og et simkort. Det gjelder over hele Kroatia og koster 198 kroner. Med mye strev fikk jeg det til å virke, og glad og fornøyd satte jeg meg ned for å skrive blogg. Etter at jeg hadde lastet opp det første bildet, var kortet tomt, niks mer penger på kortet. Jeg skal prøve å lade kortet i morgen. Dersom jeg ikke får det til, blir det nok en stund til neste blogg. Det er derfor jeg sender i veg dette nå mens jeg har nett.

Mens jeg var ute og svømte, kom et amfibiefly brummende. Det så ut som det skulle lande, men det var bare nede på vannet og fylte seg opp med vann.  Det for over vannflaten og lettet med en gang. Etter noen få minutter kom det tilbake.

Flyet fyller seg opp med vatn, det er gjort på sekunder.

Flyet tok minst ti runder.

Kanskje var det en skogbrann et sted bak fjellene?

Ellers er mat og drikke billig her. En treliters kartong med god kroatisk rødvin koster 30 kroner, en liter kroatisk vodka koster vel 50 kr.

En pepperbiff koster 100 – 130 kroner på resturant. En halvliter øl ute koster 15 -18 kroner.

Et døgn på denne plassen koster 23 euro på denne tiden av året.

Vi vet ikke hvor lenge vi blir her. Det skal komme regn i midten av måneden, men det skal fremdeles være varmt. Kanskje flytter vi oss til Dubrovnik om en stund. Får se på yr.no

Tusen takk for hyggelige kommentarer!

—Edel

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

117 myggstikk!

Vi er fremdeles på Camp Galeb. Vi soler osss, bader og går tur. Av og til spiser vi ute på resturant, men som oftes lager vi maten selv.

Denne maskinen kjøpte vi før vi reiste. Her er det et lag med røkt torsk og et med grønnsaker. Sammen med grønsakene er det en liten plastikkbolle med smør.
Under bollen med fisk er det vatn. Vi kan bruke i alt 3 boller og alle bollene har huller i bunnen slik at maten blir dampet – ikke kokt. Det blir en bedre smak og vitaminene blir ikke vasket bort. (tror jeg da)

Mandag 1 oktober, tok vi oss en tur i gamlebyen i Omis. Der er det smale gater og trange smug. Det vrimler av resturanter og kafeer og det er små klesbutikker og gavebutikker. Det er også butikker med kunsthåndtverk.

På veien til Omis la jeg merke til dødsanonsene. De var satt opp på tre slik som her eller på oppslagstavler.

Her er fra hovedgata i Omis. Vi stoppet her og tok en øl før vi gikk inn i gamlebyen.Men først hadde vi vært innom legevakten eller Ambulanta som det heter her. Roy har nemlig B12 mangel og måtte få tatt en vitaminsprøyte. Da han kom ut fra Ambulanta, fortalte han at han hadde opplevd noe som vi ikke opplever i Norge. Han ble vist inn på et rom eller kontor der det lå en gammel dame i en sykeseng og fikk noe intravenøst. Roy måtte bøye seg over senga men søstera satte sprøyte i baken på Roy. Ikke mye privatliv for noen! 

Åpne plasser der kafeene ligger og trange små gater mellom plassene.

Denne trappen er på veien opp til den nederste borgen. Jeg ville til topps, men Roy har vondt i knærne når han går ned bakker og trapper.

Her kneiser borgen over byen.


Gamlebyen med borgen sett fra broen over elva Cetina.

Her på Campingen streifer det stadig folk omkring som samler flasker. Den gamle, krumbøyde mannen undersøker søppelkorga bak det lille treet. Mange av disse flaskesamlerne er damer i fine klær. De har store plastbagger som de har flaskene i. Alle har en krok laget av hesjestreng med seg. Da er det lettere å fiske opp flasker fra de store containerene.

Vi får av og til besøk av damer som vil selge broderte duker eller bluser til beautiful lady.

Kanskje du kan se kroken?

Mandagskvelden ble vakker.

Det var fredelig

.

Jeg telte opp myggstikka mine og kom til 117 tilsammen uten om dem som måtte være på ryggen.

Men de klør ikke, for jeg fikk fastlegen min til å skrive ut allergitabletter til meg. Så smører jeg nye stikk meg Argosan salve og det hjelper.

Men om natten ble det virkelig rabalder! Det tordnet og lynte. Det er mye fjell omkring denne bukta. Det drønnet i fjella, og det kjentes ut som bakken vibrerte. Det var så voldsomt at tyverialarmen på en av bobilene her slo seg på og begynte å ule. Stakkars Max! Han klemte seg mot Roy i senga. Klokka 9 om tirsdags morgenen raste fremdeles uværet og det kom kjempestore hagl etterfulgt av et voldsomt regnskyll. Midt på dagen roet det seg, og da vi tok oss en svømmetur var vannet varmt, men litt grumsete.

Forresten er det flere enn meg som må tisse i når de bader i sjøvann? Jeg må alltid det, og her er jo vannet så klart at jeg er redd for at andre skal se hva jeg gjør før jeg legger på svøm… Men tirsdags formiddag var vannet litt uklart av sand som bølgene hadde rotet opp.

Jeg vet ikke hvor lenge vi kommer til å være her, men det er ingen vits i å dra herfra så lenge det er så varmt og fint i lufta og i vannet.

–Edel