Dette bildet er tatt på Hamarøya. Strekninga mellom Sildhopen og Bognes er veldig vakker. Her er fjord og fjell, nydelige hvite sandstrender, vakker lauvskog, blinkende vann, og E6 er fin å kjøre på. Dette bilder viser Kråkmofjellet

Søndag 31 mai tok vi farvel med nye og gamle bobilvenner. Vi hadde vært på et kjempekjekt treff på Soria Moria i Verdal.Nå fortsatte vi  vidre nordover. E6 var ofte smal og svingete og det var stort sett 70 soner.

Snåsavannet

Men det var også rette, fine veistrekninger. Det regnet og det var kaldt.  Men inne i bobilen var det varmt og koselig.

Nordlandsporten

Svenningdalen  Fjellet heter kanskje Blåfjellet eller Eiteråtfjellet. Gulstripa mangler  Hvitveisen hadde gode vilkår i Nord-Trøndelag og Nordland. Bjørka var såvidt sprunget ut og hvitveisen fikk godt med lys.Været ble bedre når vi nærmet oss Mosjøen, det var håp om at sola skulle titte fram

Kanskje heter fjellet Hellfjellet. Vannet heter Fustvatnet. Vi har passert Mosjøen

På vei opp Dunderlandsdalen. Bøndene var i full gang med våronna, det kjente vi på møkkalukta.

Vi har passert det høyeste punktet på veien over Saltfjellet (693 moh) Oppe på fjellet er det et minnesmerke over de jugoslaviske krigsfangene som mistet livet mens de bygde Nordlandsbanen fra Mo i Rana til Lønsdal. Saltfjellet ligger i Rana, Saltdal og Beiarn kommuner. Svartisen ligger i vest på Saltfjellet. Den er Norges nest største isbre og den strekker seg gjennom kommunene Rana, Meløy og Rødøy. Den er fastlands-Europas mest lavestliggende isbre. I 2007 var den et sted bare 20 m.o.h, men den dekker og høye fjell på nesten 1600 m.

Svartisen har fått navnet sitt p.g.a de forskjellige blåfargene i isen. 

Bildet er tatt kl 21. En time senere fant vi en passelig rasteplass i Saltdalen som vi overnattet på.

Vi ser Saltdalsfjorden og området nær Rognan

Utsikt mot Fauske. Fra 1958 til 1962 var Fauske endestasjonen til Nordlandsbanen. Dersom du vil kjøre til Bodø tar du av fra E6 i Fauske. Fauske er også kjent for den vakre marmoren som heter Norwegian Rose. Den er rød-hvit-grå og Fauskemarmor har levert marmor til FN – bygningen i NY

Mellom Saltdalen og Sildhopen på Hamarøy er det 19 tunneler. 

Det er vakkert på Hamarøya

Utsikt mot nord-vest

Vi er kommet fram til Kjeldebotn i Ballangen kommune. Vi koser oss med reker og sjøkreps. Vi hadde tenkt å spise utenfor Kaia Kafe, men det var kald vind, og vi fikk lov til å komme inn på kafeen. Kafeen blir nå mest brukt til fester og åremålsdager. Vi skulle feire Martins 70 års dag i helga 6-7 juni.

Mens et femtitalls gjester koste seg inne på Kaia Kafe, skein midnattssola ute.

Klokka er 1, natt til 7. juni

Kjeldebotn i midnattssol lys

Vi stod parkert utenfor Kaia Kafe.  Det var strøm til lading, WC og dusj. Det kostet 150 kr. Det var ikke muligheter for å bli kvitt søpla der, det var et minus. Vi stod der en uke, og det samlet seg opp ganske mye søppel. 

kl 01.15

kl 01.30

Max  og Midnattssola 

Vi er på vei til Andenes. Her nærmer vi oss Bjerkvik. I Bjerkvik er det et stort veikryss mellom E6 nordover og E10 utover mot Lofoten og Vesterålen eller mot Harstad i nord-vest.

Her i Bjerkvik foregikk de alliertes første landgangsoperasjon under 2.verdenskrig. 9. april 1940 ble Bjerkvik og Elvegårdsmoen okkupert av tyskerne. Natt til 13 mai ble Bjerkvik skutt i brann av britiske krigsskip. 95 hus ble ødelagt og 18 sivile omkom. 13 mai ble Bjerkvik og Elvegårdsmoen gjenerobret av franske fremmedlegionærer.

Bilde av Skånland – Gausvik – Sandtorg

Tjeldsundet

Tjeldsund

Rasteplassen i Kåringen. Her var det fint å stå. Fjella i bakgrunnen er på Hamarøya

Det er fint å stå på andre siden av veien også

Roy og Finn på rasteplassen i Kåringen

Finn og Ann Louise bor i Sverige. Vi skal reise sammen i Nordland.

Her er et minnesmerke over Kvitebjørnulykka som skjedde 28 august 1947. Sjøflyet Kvitebjørn var på vei fra Tromsø og skulle til Oslo via Bodø og Trondheim. Det hadde mellomlandet i Harstad. Det var tykk tåke og flyet styrtet i fjellveggen i Lødingsfjellet . Flyet hadde 28 passasjerer og et manskap på 7. Alle omkom.

I skrivende stund er vi på Andenes. Herfra skal vi til Sortland og Lofoten. Men værutsiktene er ikke bra. Langtidsvarselet sier at det skal være 10 grader og regn i ti dager framover

–edel

Vi pakket og gjorde klar bobilen tirsdag 26 mai. Vi skulle dra på en måneds tur til Nordnorge. Jeg var veldig skeptisk til at vi skulle kjøre Hardangervidda og Valdresflya og sjekket veimeldingene og yr med jevne mellomrom. Det var ikke lenge siden begge strekningene var stengt på grunn av uvær.

Onsdagen våknet vi tidlig og alt var klart til tur. Vi skulle en tur innom tannlegen på Husnes først. I tolvtida forlot vi Husnes i strålende vær. Bildet over er Furebergsfossen i Kvinnherad

Etter at vi passerte Odda, skya det over og det var nedbør på toppene. I Hardanger var fruktblomstringen på hell. Epletrea og noen pæretre blomstra ennå.

Vi spiste middag i Øvre Eidfjord ca kl 15. Her var det to søte epletre.

 

Vel oppe på vidda  ble det klart og sol, og sola varte hele dagen.

Høye brøytekanter og snøsmelting

 

Ved Haugastøl forsvant brøytekantene og isen på vatna var nesten helt borte.

På vei til Beitostølen

Det var høye brøytekanter på Valdresflya også, men veiene var bare.

Vi hadde tenkt å overnatte på en rasteplass nord for Beitostølen, men da vi kom til Valdresflya var det for mye snø til at vi kunne stoppe ved veien. Derfor kjørte vi mot Vågåmo. Det var mange parkeringsplasser langs Rv 51, men det stod Camping forbudt på alle. Kl. 20 .30 vant vi en grei plass å stå. Lemonsjøen parkering nord for Randsverk. Herifra  gikk det ti -tolv merka turstier opp på vidda.

Litt av Lemonsjøen

Over Dovrefjell

Soria Moria Camping i Verdal

Det er en selvbetjent campingplass Dersom du vil leie hytte, kan du ta nøkler og registreringspapir fra en kasse på veggen på informasjonhuset og  fylle ut papirene og legge ved betalingen og poste det i en spesiell postkasse. Det er omtrent den samme prosedyren for bobiler og campingvogner.

Her skulle vi møtes til treff i avdeling Midt i Bobilforeningen 29 – 31 mai.

Hver ettermiddag var det vafler og kaffi.

Det var allsang og quiz på fredag

På fredagskvelden fikk vi smake på en svensk spesialitet som heter Kålbull Det viste seg å være fleskepannekaker….

Og på lørdagskvelden fikk vi smake på Surstrømming. Det var ikke så verst når det blir gjort klar på rett måte. Her er bilde fra fileteringen.,

Lørdagen var det konkurranser som Skothyll, luftgeværskyting og hesteskokasting. Her er Roy i aksjon i Skothyll

Det var felles grilling hver dag

Vertskapet, primus motor for treffet Gunnar Vestvik

På de fleste treff er det loddtrekning og her knøvler vi lodda før trekningen

Loddtrekning og premieutdeling

Lørdag var det parade i Vømmølfestivalen. Folk hadde kledd seg ut i “Vømmølklea” Det vil si kofte og blomstrete skjørt og kjoler for jentene og gamle bukser og jakker eller kofter for guttene, hatter og luer  i alle slags former og beksøm eller grove støvletter på beina.

Vi sitter og venter på toget i finværet.

Her kommer toget. Temaet i år er hare eller hårrå som det dyret heter i Verdal

Små og store deltok i paraden

Vognene var bygd som hytter

Her er en gravferd, mannen med ljæen kom ikke med på bildet. Prestene holder styr på dem som vil opp av kistene og bak er  perleporten der englene venter.

Perleporten

En bil med to fronter, to ratt og to motorer

En hårrå

Vømmøldalens syke søstre….

De syke søstrene og hårråpesten

Endå en hårrå

Det var et langt tog og mye å se på og mye å le av. Vognene er trukket av eldgamle traktorer og det var mye rart oppi vognene, hjemmebrentsapparater, toalettskåler, flere forskjellige harer, orkester av forskjellig slag og alle som deltok hadde kledd seg ut og vømmølmusikken gjallet fra høytalere. Det var rett og slett moro.

 Søndag var det avslutning på treffet og vi dro videre nordover mot Ballangen i Nordland.

–Edel