Solnedgang tirsdag 19 april på Camping Orbitur Caminha. Campingen ligger ved byen Camina nord-vest i Portugal. Her renner grenselven Minho forbi. 

Det er faktisk en av de bedre campingplassene vi har vært på i Portugal

Tidligere på dagen var vi på en strandbar som lå like ved campingen. Elva er rolig og brei og har en flott sandstrand 200 m fra resepsjonen. Vi ble overrasket av et voldsomt regnskyll og Max syntes det var deilig at far fønte ham tørr igjen

Etterpå børstet jeg pelsen og fikk på den måten fjernet en dott med hår på størrelse med en fotball. Så var det kos.

Resepsjon med restaurant og et lite supermarked i samme bygget.


Onsdag var det markedsdag i Caminha. Elvebredden var murt opp med store steinblokker. På toppen var det plankefortau. Caminha var fra gammelt av en fiskerby. Vi passerte små fiskebåter som var ankret opp i elva, og da vi kom helt inn til byen var det en stor kai full av fiskeredskap beregnet på større båter.

Inngangen til markedet. Det var et av de bedre markedene jeg har vært på. Det var skikkelige varer, flotte vesker, skinnsko, keramikk, kvalitetskjøkkenutstyr, håndverksarbeider og moderne klær

Møbler madrasser og sengetøy

Torget i Caminha. Klokketårnet som en gang var et fengset

Flott arkitektur og mange konditorier og restauranter rundt torget. Fra Caminha kan en ta ferge over den to km brede grenseelva Minho til Spania 

Torsdag 21 april høljeregnet det og vi bestemte oss til å dra videre til Spania og Santiago de Compostela. Vi kjørte langs grenseelva Rio Minho. Vi kjørte på småveier fram til grensebyen Valenca do Minho. Landsbyene lå på rekke og rad. Trærne langs veien lyste lysegrønne med nyutsprunget løv. Det var frodig og grønt over alt. Da vi kom til Spania, kjørte vi gjennom mange små steder. Husene i landsbyene hadde en spesiell grå-beige farge. Den kom av murblokkene de brukte på husa. Det lå små fruktgårder langs veien og enkelte steder gikk det sauer med små lam og beitet.

Campingen heter Camping AS CANCELAS. Den har restaurant og bar i samme bygget som resepsjonen. Det skulle være et supermarked der, men de holder på å pusse opp lokalene mot gata. Campingplassen er en terrasseplass og veien opp til terrassene er bratt.

Vi tok buss nr 4 til sentrum av byen. Bussen går hvert 30 minutt. Holdeplassen var rett utenfor muren til gamlebyen

Vi gikk opp noen trapper, og  kom til to store torghaller. Nedenfor hallene var det grønnsaksmarked

Vi kom inn på et fantastisk stort fisketorg . Her var det alle sorter ferskfisk – fisk som vi kjenner som breiflabb, uer,sei  lyr og torsk,makrell ,sild og brisling. Men det var i tillegg mange ukjente arter. Det var 50 meter med fersk fisk på begge sider.  Så var det en 50 meters gang med ferskfisk, krabber, reker og muslinger, og så en ny gang på 50 meter med klippfisk, annen sjømat og tilbehør. Det var det største fiskemarkedet jeg og Roy noen gang har sett

Avdelingen for muslinger, krabber og kreps, 50 meter på begge sider

Kjøtt, pølser ost og skinke 50 meter med bearbeidet kjøtt. Vi har gått gjennom slakternes 50 meters  korridor  med okse, kalv, sau og all slags fjærkre

Utforbi var det kafeteriaer

St Benito kirken

Kart er viktig i gammelbyen, men den var ikke så veldig stor

Folk gikk med ryggsekker og vandrestaver

Viking——

Forskjellig stil på smijernsbalkongene 

Klosteret 
Santiago de Compostela er en by i Spania. Byen er et kjent pilegrimsted for europeiske katolikker. Dette er fordi en gjeter så et merkelig lys i skogen. Lyset lyste opp en gammel romersk grav. Dette var i året 813. De antok det var apostelen Jakop sin grav. Han hadde virket i området, men led martyrdøden i Jerusalem. Tradisjonen vil ha det til at levningene hans ble fraktet tilbake til Santiago og gravlagt der.

Det ble bygget en kirke over Jakobs grav,senere ble denne katedralen bygget

Romerske stenheller

 

Pilegrimstaver med haneskjell eller kamskjell
 e

Pilegrimene begynte å komme fra Frankrike og Spania og det ble bygget, kirker, klostere, sykehus og hoteller for å ta vare på pilegrimene

Santiago de Compostela har blitt et symbol på kampen mellom de kristne i Spania og muslimene. Muslimene ødela byen fullstendig i år 1000, men hundre år etterpå var byen gjenoppbygd av de kristne.Gammelbyen er en Europas vakreste byer. Bygningene er i romansk, gotisk, barokk og neoklassisk stil

Vakkert rosetre

Masser av politibiler

Hotell

Rådhuset som også har vært et fengsel

Hotellet har fremdeles gratisrom til enkelte pilegrimer

 

Inngangen til universitetet

I universitetshagen

 

 

 

Parolene for første mai toget skal være Nei til terrorisme, og nei til rasisme!

 

 

 

Santiago de Compostela er en vakker by og jeg er glad for at vi fikk se den

–edel

Fredag 15 april forlot vi campingen i Alcácer do Sal. Vi betalte 20,48 euro tilsammen for to dager. Det var veldig billig for en slik fin plass. Det var lett regn da vi startet kl.10. Vi skulle kjøre en lang etappe og valgte å kjøre på motorvei. Betalingsveiene i Portugal er flotte, men dyre. Vi kjørte 38 mil og betalte 64 euro. Vi hadde motorveien nesten for oss selv, men da vi nærmet oss Porto tetnet det til med trafikk.Vi fant oss en campingplass ved stranda i Vila Nova Gaia, rett sør for storbyen Porto. På bildet over ser du litt av kafeteriaen og resepsjonen til Parque de campismo Marisol og stien ned til stranda. De gule vårprestekragene rammer inn stien

Turbro for ikke å slite på vegetasjonen, Porto i bakgrunnen. Porto betyr havn og stedet havnen ligger heter Gale. Man tror det er dette som har gitt Portugal navnet sitt

Nordover mot Porto

Roy vasser i bølgene og Max rister av seg vann

Sørover

Etter turen på stranden, satte vi oss utenfor kafeteriaen eller konditoriet. Vi satt i kortbukser og singlet og drakk kald pils, mens portugiserne hadde på seg boblejakker og vinterstøvletter mens de varmet seg på kaffe og koste seg med søte kaker.

Det er en gammel og slitt campingplass, men de holder på å renovere

Eucalyptus  – febertre eller blågummitre finnes på campingplasser, i parker og i veiskråninger i Spania og Portugal. Barken på disse trærne faller av i strimler. Eucalyptustrærne kommer opprinnelig fra Tasmania og Australia og de er innførte til Europa. De er varmekjære og vokser derfor best i Søreuropa. De kalles febertre fordi slike tre blir plantet for å tørke ut febersumper og dermed utrydde malariamygg.

Vi tok bussen til Porto. Turen tok tre kvarter og var veldig spennende. Vi kjørte nemlig gjennom meget trange gater i Vila Nova Gaia. Jeg kunne ha tatt flere bilder fra bussturen, men jeg turte faktisk ikke å stå. Vi kjørte på brostein og det ristet og rykket slik i bussen at det var direkte ubehagelig

Endestasjonen for bussen var Igreja Trindada.

Igreja Trindada eller Trefoldighetskirken. Den ble åpnet 5 juni 1841. Her startet vi vår byvandring i Ribeira.

Rådhuset

Rådhusplassen. Bygningstilen i Ribeira er en mix mellom barokk, neoklassisme og “Belle Epoque”.  Porto ble utnevnt som Europas kulturhovedstad i 2001 og har stått på UNESCOs verdensarvliste siden midten av 90tallet

En kan ta en av de gamle trikkene dersom en vil se seg om i byen

Vi hadde lunsj nederst på rådhusplassen og duene måtte jages fra bordet hele tiden. Men da vi var ferdige med å spise, fikk de forsyne seg av maisen.

En flott kirke, men jeg husker ikke hva den heter. Litt om kirken under

Porto er kjent for eksport av Portvin. Her er et portvinutsalg

Minnesmerket over  Portugals storhetstid som sjøfartsnasjon.

Henrik Sjøfareren (Henrique o Navegado) født i Porto i 1394 død i Sagres i 1460.Prins Henrik var 4 sønn av kong Johan I. I 1415 ledet han erobringen av Ceuta i Nord-Afrika og en stund var han guvernør der. Han la merke til at det kom karavaner med gull, elfenben og slaver fra Sahara og til kysten.Men karavaneførerne ville ikke handle med de kristne. Henrik slo seg ned i klosteret på Kapp St. Vicent ved Sagres. Han lurte på om det kunne la seg gjøre å seile langs Afrikakysten til de rike landene sør for Sahara. Han ansatte kartografer, sjøkapteiner,loser, matematikere,astronomer og skipsbyggere og grunnla et sjøfartsenter på klosteret.De begynte å undersøke farvannene og etterhvert fikk de laget sjøkart som de kunne navigere etter. Kapteinene hans fant veien til Madeira og Azorene, de kartla kysten av Vest -Afrika og kom til Senegal, Gambia og Guinea-Bissau. 

Henrik ble rik på handelen med afrikanerne, men han la først og fremst grunnlaget for Portugals storhet som sjøfartsnasjon

Her renner elven Douro som heter Duero i Spania

Tre broer på rekke og rad. Flott utsikt fra den øverste etasjen på broen

Vi er på nordbredden av elven

Han her fikk i 2007 gullmedalje for beste levende statue. Hver gang han fikk penger i bøssa, slo han hammeren i skosålen

Folk går øverst på broen og kommer til et utkikspunkt på sørsiden av elva i bydelen Vila Nova Gaia. Fra det utkikspunktet går det en gondolbane ned til Cais de Gaia (Gaia kaiene) I tillegg til flott utsikt, kan man besøke klosteret og/eller ta en titt på den historiske hagen.

Utsikt mot Cais de Gaia. Her ligger vinhusene med de berømte  portvinene. Og her ligger småbåtene som de brukte til å frakte vintønner til utskipningskaiene. Elva var ikke farbar for store båter så havna lå utafor byen.

Porto sett fra Vila Nova Gaia. Porto er en kompakt by som ligger i terrasser oppover granittknauser. Det bor ca 250 000 inne i selve byen, men med omlandet er det 1,2 millioner innbyggere i Porto og det gjør at den kan kalles en europeisk storby.

Her er båtene som fraktet vintønner fra vinhusene i Vila Nova Gaia og til havnen

Vi tok taxi tilbake til campingen. Det er veldig billig å ta taxi i Portugal. Og etter byturen hentet vi en ellevill tibbe om fikk være med oss mens vi tok den siste utepilsen den dagen.

Mandag 18.april sjekket vi ut og satte kursen mot Ancora, en liten kystby nesten ved grensen til Spania. Vi kjørte betalingsvei denne gangen også. Mens vi på motorveiene sør for Porto kjørte gjennom betalings bommer, der vi først trekte billett og senere i neste bom betalte for billetten var systemet nå annerledes. Vi betalte elektronisk. Rett over grensen mellom Spania og Portugal står det et skilt som informerer oss om at utlendinger må betale veitoll på portugisiske motorveier. Vi fulgte anvisningene og registrerte kredittkortet i en automat. Automaten registrerte skiltene våre Dette gjorde vi med en gang vi kom inn i Portugal altså før vi kom til Olhao. Nord for Porto kom vi borti dette elektroniske systemet. Det minner litt om de norske bommene.Vi var en times tid på motorveien og ble trukket 5-6 euro.

Etter en time på motorveien virket alt svingete og smalt

Vi er på Camping Sereia da Gelfa Vila Praia de Ancora. Her er det et lite badeland, restaurant og poolbar, men det var stengt og restauranten er under oppussing. Det er sikkert kjekt her om sommeren både for barn og voksne.

Campingvognene og forteltene sto inne i kjempetelt. Slik bor fastliggerne her 

Kjempeflotte  telt med campingvogner inni. De tar vel vekk noen vegger når de bor der tenker jeg.

Vi tok oss en spasertur til stranda og fortet

Vi passerte en nedlagt jernbanestasjon, men toget går forbi daglig

Vi gikk forbi mange tomme hus

Men i denne gata bodde det både folk og dyr

Her begynner strandstien

Stien går forbi restene etter fortet og over sanddyner til den kommer til en flott strand Praia do Gelfa. Dit gikk ikke vi, men satt og så utover Atlanteren og hørte bølgene som slo mot land og suset fra havet.

Med dette bildet av det store febertreet eller eukalyptusen her på campingen sier jeg takk for nå. Vi skal snart kjøre langs vestkysten av Spania og Frankrike. Det skal bli spennende.  Dersom vi får nettilgang blir det nok en blogg til eller to før vi kommer hjem til Norge

–edel
 

En times kjøretur fra Olhão ligger turistbyen Albufeira. Albufeira kommune har 40 000 innbyggere og selve byen ca 14 000. I løpet av sommeren kommer det 300 000 turister hit .Albufeira er opprinnelig en fiskehavn og var en viktig by for romerne. En kan se rester fra romertiden i området, slik som akvedukter og broer. Etter romerne kom araberne som bygde forsvarsverker og festninger her. I 1249 overtok de kristne området.I 1755 ble store deler av Albufeira ødelagt av et jordskjelv som hadde episenter i nærheten av Lisboa. En tsunami med 10 meter høye bølger slo inn over byen og Algarvekysten.

Albufeira har flotte brede strender og om sommeren er det et yrende natteliv i byen. Vi kom hit 8. april og det var varmt og fint vær, men som du ser på bildet over, er ikke stranden overfylt ennå. Det er god plass på strandrestaurantene og fortausrestautantene og det syns vi er greit for da får vi raskere service.

Her er det en stor åpen plass ved stranda. En mann leide ut Segways for barn og unge og små ATVer for barn. Han hadde hjelmer som folk måtte bruke

Roy fikk lyst til å prøve å stå på Segwayen, men vi ble enige om at vi ikke vil ha slike med i bobilen. Det får greie seg med de elektriske syklene våre.

Jeg drikker gjerne øl, men denne Mojitoen var veldig god og forfriskende

Vi bor på en bobilparkering som heter Albufeira Stadion. Mange spør etter koordinater på steder vi stopper. Koordinatene til denne plassen er N 37° 05,902′ og W 008° 09,626′,

Roy venter på at middagen skal bli ferdig. Det er fredag og han har laget en fantastisk Chilli con  carne gryte. Elektriske gryter og stekepanner er et must på bobiltur syns vi

Artig kveldshimmel

Det tar 25 minutter å gå fra fotballplassen vi står på og til gamlebyen

Her er det mange irske,engelske og nederlandske barer.  Vi satt utenfor den engelske The Geordie Viking Bar

Hvit sangria er veldig forfriskende i varmen, godt er det også. Rød sangria er vel mest vanlig, det fins også rosa.

Men snart var det slutt på sus og dus i Algarve og vi kjørte til Sagres og til Cabo de São Vicente, den sørvestligste spissen på Europa.

Tirsdag 12 april kjørte vi på småveier fra Sagres. Det var tett med trær langs veien og det føltes av og til som om vi kjørte gjennom en grønn tunnel. Trærne var i hovedsak pinjer og  eukalyptus der barken hang i strimler eller var borte. Veiene var som vestlandsveier, smale og svingete og med hullete veidekke.

Landskapet var grønt og frodig

 Som du ser var asfalten svært slitt. Men etter hvert flatet landskapet seg ut og vi kjørte gjennom små hvite byer med frukttrær i hagene. Det var masse gule vårblomster langs veikantene

Dagen før (mandag 11) hadde vi kjørt fra Albufeira til Sagres

Da vi kom til Cabo de São Vicente, var fyrområdet stengt, men naturen er vakker uansett

Sørvestover

Nordover

Vi kjørte tilbake mot byen Sagres for å stå på en gratisplass der. Her ser vi byen og Ponta de Sagres. Men gratisplassen var okkupert av surfere i gamle bobiler. Vi snudde og dro til campingplassen ved byen. Den heter Parque de Campismo de Sagres og er en Orbitur plass. Det kostet 26 euro for oss å stå der. Det var ok sanitærforhold og varmt og deilig dusjvann. Det regnet mye den dagen. Det var noen surfere og syklister der som lå i telt. Moderne telt er nok veldig vanntette, men ytterklærne og våtdraktene hang på klesnorer da det begynte å høljeregne.

Tirsdag 12 april dro vi nordover og stoppet på en campingplass ved Vila Nova de Milfontes ved kysten. Plassen heter Sitava Milfontes og er en Orbitur plass og dit skal vi aldri mer. Det var en kilometer fra resepsjonen til bobilplassene.  Og det var 8.5 km til nærmeste landsby (Vila Nova de Milfontes)

Utsikten til Atlanteren

Servicebygget var nytt og flott, men der var det ikke mulig å tømme dokassetten. Mellom bobilplassen og resepsjonen er det et kjempeområde med campingvogner for fastliggere. Der var det et stort servicebygg med vaskemaskiner, dotømming, toaletter, dusjer, vasker for klesvask og oppvask. Men tømmestasjonen var ikke merket. Jeg sprang rundt det enorme servicebygget, men fant ikke ut hvor vi kunne tømme doen.

Dette er ikke resepsjonen, men bua som vokter porten mot stranda. Den er åpen annenhver time og da er den åpen i ti minutt.

Onsdag 13 april, dro vi videre nordover i retning Lisboa. Landskapet var flatt og det var gressletter og beiteområder for sauer og krøtter. Innimellom var det lyngheier med blomstrer i alle farger.

Vi stoppet på den vakre campingplassen Parque de Campismo Alcacer do Sal. Den ligger ved idrettsparken i Alcacer. Det er et par hundre meter til Lidl og knapt hundre meter til Intermarche som er større og har mer ferskvarer enn Lidl. 

I samme huset som resepsjonen er det en hyggelig salong med bibliotek og internett og to datamaskiner.

Her tar jeg oppvasken i ikke alt for varmt vann. Det er store dusjer og fine toaletter her. For uten at du kan vaske klær for hånd er det vaskemaskin her

Servicebygget og den lille bua der en tømmer doen. Bilen vår midt i bildet

Det er 32 parceller her og det er bare 4 -5 biler som er her nå.

Det tar et kvarter å gå ned til bysentrum og litt lenger tid opp igjen. Her er resten av slottet som har gitt byen navn

Byen ligger ved bredden av elva Rio Sado og her er det fiskerihavn for båter. Elva renner ut i Baja de Setubal. Mellom lagunen innenfor Baja de Setubal og Alcacer do Sal er det et naturreserevat som består av elven Sado, kanaler, myrer og mangrove.  Broen var opprinnelig en jernbanebro

Langs elvebredden er det mulighet for mat og drikke

Slotsmurer på toppen

Østover, her ligger hotellene på rekke og rad

Alcacer do Sal er en av de eldste byene på Den Iberiske halvøya. Den Iberiske halvøya består av Spania, Portugal,Andorra og Gibraltar. Navnet Sal kommer av salt som de utvant her i området. Alcacer kommer av det arabiske ordet for slott, borg eller festning. Byen ble grunnlagt av fønikerne 1000 år f. kr. Fra her eksporterte fønikerne,salt, fisk og hester

Gamlebyen. 

Området rundt har rester etter 40 000 år gamle steinalderboplasser. Menneskene levde av skjell fra elva og sumpområdene rundt elva og i lagunen ute mot Atlanterhavet. Elva er bred og seilbar.

Romerne styrte her fra ca år 100 f.Kr og til 711. Da overtok araberne og landet ble styrt fra Damaskus.Da vikingene kom hit på tokt i 844, ble byen en festning mot dem. Sigurd I Jorsalfar kom hit på sit første korstog i 1107 – 1110. På veien mot Det Hellige Landet plyndret de norske korsfarerne byen og drepte så mange mennesker at det ble sagt at byen var helt tom. Etter at Sigurd drog videre mot Jerusalem, var det igjen muslimene som regjerte i byen 

Øl i tinnkrus

Litt av et ledningssystem

Det var bratt opp fra elva. Her er nok en brønn for folk og hester

Vakre blomster

Det var vanskelig å la være å gå på sitronslang…

Det produseres appelsiner, sitroner og mandariner  og ris i området her.Distriktet eksporterer også pinjekjerner i stor skala  Folk arbeider i tekstilfabrikker,  lager sko og klær. Men det fins også gruvedrift på forskjellige mineraler og annen industri. Den typiske maten består av fisk og annen sjømat. Portugiserne er de i Europa som spiser mest fisk.

I morgen (fredag) drar vi videre nordover i Portugal

Tusen takk for kjekke tilbakemeldinger!

–edel

Vi er på Camping Olhão på Algarvekysten i Portugal. Hit kom vi fredag 4 mars. Det var fullt av norske biler på det området som kalles Karl Johan. Der er det store lyse plasser, noe som vi nordmenn setter pris på i vinterhalvåret.Bildet er tatt tirsdag 22 mars i påskeuken.

Vi var heldige, for Kjell Ivar og Vigdis tipset oss om plassen og holdt den av for oss den dagen vi kom. Her er det en dansk campingvogn, resten er norske biler.

Bussen til Johan og andre norske biler….

Et par-tre uker før, forlot vi Ronda og kjørte mot Portugal. Det var vår i luften ca 15 grader,og sol da vi kjørte fra Ronda mot Sevilla  Rona lå på en høyslette og nå kjørte vi mellom små fjelltopper og skogkledde åser. Det vokste oliven i skråningene. Der det ikke var oliventrær, gikk det kyr og sauer og beitet i skråningene. Da vi nærmet oss Sevilla, flatet landskapet seg ut og tåken kom sigende.  Det var grønne bakker og nypløyde åkre.

Vakkert og rolig Andalucisk landskap

6 -7 mil vest for Sevilla, dukket el-mastene med storkereir på toppen opp.

Toget på dashbordet har sporet av……

Lørdag 5 april var vi på bursdagsselskap hos Jan Ivar og Vigdis. Dagen etterpå lagde han ertersuppe med mye godt kjøtt i. ei spleisesuppe dvs vi betalte noen få euro hver. Vi var over 30 stykker som koste oss med god mat og god drikke.

Deilige hjemmebakte kaker

Noen hadde med seg vafler til bursdagsselskapet. Kjell Ivar har det travelt med å trakte kaffe og sikringer som ryker. Satt ikke rolig ved bordet han nei….

Hver torsdags formiddag er det strikkekafé på restauranten. Det var de engelske damene som startet med det og norske, nederlandske og svenske damer sluttet seg til. Her er mange av de norske og svensk dame. De engelske dukket ikke opp denne dagen. Bildet er tatt 17 mars

Mange laget påskepynt til å pynte i bobilen

Koselig stund i solveggen

Når vi er i Olhao, må vi innom restauranten på hjørnet og spise Steak on stone. Fabelaktig godt. Skal en spise der på lørdag, må en helst bestille bord. Restaurante Sérgio får mye skryt for maten på Trip Advisor. En skriver : “Å komme til Olhão og ikke besøke Sérgio, er som å reise til Roma og ikke ta turen innom Vatikanet”

Vi fant en Aldebutikk som solgte Mummelmann. Jeg liker bedre Jägermeister

Roy og Max i kamp om høna

Alt er ikke bare kos og lek. Vi har da plikter også: Oppvask

Tømming


Støvsuging

Klesvask

Pynting

Klipping….

Det tar ca en halv time å gå fra campingplassen til gamlebyen

Det er 3 storker i reiret.

En butikk som selger kjøkkenutstyr hadde disse destillasjonsapparatene i utstillingsvinduet sitt.

Max hilste på en hund som gikk løs. De holdt hverandre med selskap en god stund.

Det komme lysegrønne blad på trea

Solnedgang

Vi er ved stranda

På oversida av torget og markedet

Utafor Helvete i gamlebyen

Max og Roy titter på damene

Ikke alle må gå, noen får sitte på. Helt vanlig i Spania og Portugal

Her er havfruen som etter sagnet lokket fiskere ut i lagunen i Ria Formosa. De traff henne på stranden om kvelden og når det ble mørkt tok hun lykten sin og gikk ut i lagunen. De forelska fiskerne fulgte etter lyset og druknet…

Ria Formosa nasjonalpark ligger langs Algarvekysten. Den består av 5 sandbanker eller barriereøyer og 2 halvøyer.og kystlandskapet innafor. Rett ved campingplassen, kan en gå til hjertet av nasjonalparken. Her er det mange tur og kulturstier. Det finnes tavler som forteller om flora og fauna og kulturhistorie. Området er et eldorado for fugletittere.

Mens jeg er inne på dette med fugler. Her på campingen er det masse duer, svattrost og spurv. Nå holder de på med redebygging. Men jeg har også sett flokker med Blåskjærer.  Disse skjærene er mindre enn de norske skjærene og veldig rastløse og skye.De beveger seg hele tide og er veldig vanskelig å ta bilder av.

Disse bildene har jeg lastet ned lovlig fra internett

På bildet under er det en blåskjære

Vi kjøpte med oss store reker og hvitvin fra sjømatbutikken. I den butikken selges skjell, krabber, reker i alle størrelser og en hvitvin som var produsert for å passe til disse sjødyrene

Uteno Hjørnet (Sérgio) går de norske ofte til Svingen. Spesialiteten er mixed grill av kjøtt eller fisk og det er mye mat på tallerkenene. Det er kjøleskap med glassdører der en kan plukke ut hva slags kjøtt eller fisk som en vil ha grillet. Regningen skrives på duken…

Vi lager mesteparten av maten selv

Max liker sol

Denne alpefiolen har vi arvet. Den har stått utenfor tre andre bobiler

Vi gikk en tur mot havna og der var det mange fricampere. Så ikke tømmeplass noe sted i nærheten

Ved enden av plassen stod det et skilt hm.

Det blir grønnere og grønnere

Piri-piri på en fortausrestaurant og jordbær hjemme…

På plassen er det mange campingvogner som står fast der hele året. En har plantet et fikentre (tror jeg det er)

Setene våre har blitt veldig slitte og vi bestilte nye skinntrekk her i Olhão

Veldig fornøyd med resultatet

Gudmund hadde bursdag sist tirsdag. Først fikk vi kaker og kaffe og etterpå var det middag i “Svingen”

Veggene inne i restauranten

Imorgen fredag 8 april drar vi her i fra. Vi har bestilt nye dekk til framhjulene og har time kl 10 i morgen tidlig.

Takk for kjekke tilbakemeldinger. Det er morsomt å treffe folk som leser bloggen min.  Håper dere liker denne også

–edel