Men før der var det mye som måtte ordnes. Mens vi styrte på, slappet Max av i sofaen.  Han liker ikke å være ute i regn og kald vind. Bildet er tatt 25 november på 12 års dagen hans.

Bilen måtte pakkes med det som vi mente var nødvendig for en overvintring i Sør-Europa. Jeg handlet inn kaffi for et halvt år. Dessuten har jeg sørget for et lager med kaviar og majones. Vi liker å lese begge to. Et år satset vi på å låne e-bøker på biblioteket. Nettbrettene tar jo ikke så stor plass, men vi savnet å holde i bøkene.Vi har to bærenett fulle av bøker, og et bærenett med kryssordblad med oss. Dessuten har jeg strikkepinner, oppskrifter og garn med. Garn får jeg jo kjøpt i Spania også, men for sikkerhets-skyld har jeg med meg to bærenett med garn.

Vi har med oss klær både til varme og kalde dager, jeg har etterhvert lært meg til å begrense lageret med klær. 

6 desember kl 11.30 startet vi hjemmefra. Vi var spente på vær og føre over Haukeli.  Det var heldigvis kaldt. Det var tåke og derfor ble det ikke fotografert på vegen over fjellet. Da vi kom ned fra fjellet, begynte det å snø. Det var fremdeles kuldegrader, men da vi kom til fergeterminalen i Larvik datt det ned våte snøfiller og det var blitt  et par varmegrader.

Fredag klokka 8 la superspeed fra kaien, og vi satt og koste oss med frokostbuffet.  Vel fire timer senere var vi på vei fra Hirtshals.  Det var regnfokk og det var sikkert vanskelig for de som kjørte i småbiler midt inne i fokket.

Vi stoppet i Handewitt og handlet drikke, snop og pålegg på Scandinavianpark. Så så vi fram til to trailerfrie dager på tyske motorveier. Vi ble ledet øst og sør om Hamburg og slapp unna mye veiarbeid

 

.

Men litt veiarbeid var ikke å unngå

Det regnet stort sett hele tiden

Rett før vi kom til Bremen la jeg merke til en mann  som kjørte en mørk BMW. Han gjorde tegn til meg og pekte ned på siden  på bilen vår ,Han klep sammen tommel og pekefinger gjentatte ganger og mimet noe. Jeg trodde han mente at det var noe med blinklysene.  Han kjørte opp på andre siden av bilen og gjorde de samme tegnene til Roy, men vi skjønte ikke hva han mente. Så gjorde han tegn til at vi skulle kjøre av motorveien på første rasteplass og det gjorde vi. Roy gikk ut for å snakke med mannen og han viste oss at høyre bakdekk var punktert. Vi har tvillinghjul, derfor merket vi ingenting. Punkteringen kom kanskje av et ublidt møte med en skarp fortauskant i Odda. Vi har kanskje kjørt i to dager med punktert dekk. Roy hadde bilhjelpsavtale gjennom NAF. og de kontaktet ADAC som var på pletten innen en time. Det kom først en bil som så etter hva slags hjelp vi trengte.  Han bestilte en tauebil.

Det punkterte hjulet må byttes ut med framhjulet, framhjulene ble heist opp i “tauerammen” og etter et par timer kunne vi forflytte oss til en dekkforhandler.

Det var lørdags ettermiddag, og dekkverkstedet var stengt for helgen. Vi måtte vente der til mandags morgen.Vi fikk telefon fra NAF som lurte på om vi hadde fått hjelp og om alt var bra med oss. De hadde fått beskjed fra ADAC at dekkbutikken var stengt. Dersom vi vi vill, kunne vi bo på hotell til mandag, for det var med i veihjelpspakken. Men vi har jo bobil full av mat og drikke, og vi hadde fremdeles rikelig med gass til både kjøleskap og varme.

En siste takk for hjelpen til ADAC-mannen.

Dekka på begge framhjul måtte skiftes fordi vi måtte ha like dekk på hjula. Det kom på 300 euro tilsammen.

Denne politibobilen stod på en rasteplass på A1. Veipatruljen brukte den til kontor og kantine. Jeg turde ikke å gå ut for å ta bilde

Ettermiddag mandag 10 desember. Vi har tatt av motorveien og kjører mot Trier. Det snødde og det lå slaps i veibanen.

Solnedgang nord for Trier

Det var begynt å mørkne når vi kom til Trier og det var vanskelig å finne innkjørselen til Stellplassen der. GPS-en var helt på trynet og vi kjørte over Mosel 6 ganger før vi ga blaffen i GPSen og kjørte etter minnet. 

Vi skulle jo ha fylt gass i Flensburg, men de hadde stengt på lørdager, men etter tips fra John Martin Ledang som kan mye om å komme seg fra Norge til Spania fikk vi fylt en flaske og toppet den andre i Trier. For folk som trenger å få fylt gass på vegen mot Spania er koordinatene dit: N 49º44’54,5″ og

E 6º37’26,5″

Tirsdag 11 var det tåke. Vi tanket billig diesel i Wasserbillig i Luxemburg. I stedet for å ta motorveien tvers gjennom Luxemburg, kjørte vi sør -øst om Luxemburg langs Mosel og kom inn på A31 nord for Metz i Frankrike. Vi kjørte mange ganger over Moselle som den heter i Frankrike. Luxembourg og Nord-Frankrike var innhyllet i tåke. Det var synd for, vi fikk ikke se så mye av landskapet og de små byene vi kjørte gjennom.

I Frankrike kjørte vi på betalingsvei og det var nesten ikke trafikk.

 

Vi hadde stått opp tidlig tirsdag. I ellevetiden stoppet vi på en rasteplass som heter Aire de Teul. Vi spiste frokost og Roy slappet av mens jeg gikk tur med Max. Jeg hørte at trailerne fløytet og tutet da de kjørte ut fra rasteplassen. 

Etter hvilen skulle vi kjøre ut av rasteplassen og ut på motorvegen igjen.  Vi kom til en rundkjøring og der stod mange mennesker i svarte klær og gule vester. De gjorde tegn til oss at vi måtte ta en ekstra runde i rundkjøringen. Da skjønte jeg plutselig at dette var “De Gule Vestene” : Folk som protesterer mot høye avgifter på bensin og diesel og andre uforståelige avgifter som franske myndigheter vil øke for å gjennomføre Det Grønne Skiftet. En politikk den vanlige franskmann mener går utover arbeidere og lavere middelklasse, men som gagner de rike.

Jeg glemte å fortelle om planlagt medisinbruk for mennesker og dyr i vår familie. Det er ikke lett å få ut medisin på blå resept for et halvt år. Apoteket levere bare ut for 3 mnd i gangen. Men med en erklæring fra fastlegen går det bra. Det var veldig ryddig i den kassen, helt til jeg skulle dosere ut mine medisiner for en uke.

Det er ikke lett å finne vinteråpne campingplasser eller stellplasser ved Lyon. Vi stod på en stellplass uten strøm, fylling eller tømming i Villefranche litt nord for Lyon.. Plassen heter  Marcy sur Anse Elven vi kjører forbi er Saone.

Onsdags kveld 12 desember. Roy koser seg med syltelabber. Etter en lang etappe fra Villafranche nord for Lyon til Palamos på Costa Bravakysten nord-øst for Barcelona stoppet vi på en stellplss  Vi hadde kjørt i 7,5 timer. Vi  står i Cami del Pla de Llop s/n cY puig gorgoll. Denne plassen har 40 plasser. Det koster 13 euro om vinteren og 20 om sommeren,. Det er 1 km til stranda og 350 m til supermarked. Det er støm, vann, vaskemaskin, dusj og wc. gratis WiFi og tømming og fylling.

I Luxemburg fylte vi diesel for vel 10 kr literen, i Frankrike for 17 kr og rett over grensen i Spania fylte vi for 12 kr literen

Koordinater: N 41º51’26,98″ og E 3º6’52,71″

Torsdag kjørte vi videre mot Benidorm.  Men vi ville kjøre en kort etappe denne gangen. Vi ville overnatte hos Spätzle Fritz eller i San Rafael som vi sier. Det er en restaurant med en tilhørende stellplass. Det er gratis å stå her dersom man spiser, men man må betale for strømmen. Vi har vært her flere ganger og synes at det er greit å stå her. Plassen ligger ved veien som heter CV.II og som går mellom Vinaros og San Rafael. Området rundt består av kjempestore appelsinlunder. Vi hadde ny GPS og den fant en “snarveg” etter utkjøringa fra motorvegen.Roy mente vi skulle over en bro i retning San Rafael, men GPSen ville noe annet. Og vi kjørte rundt og rundt på smale og hullete veger mellom appelsingårdene. Vi kastet bort nesten 20 minutt mellom appelsintrærne.

 

Koordinatene hit: N 40º34’33” og E 0º23’36”

Max finner seg godt tilrette i bobilen.

Det var mye trafikk rundt Barcelona og det var sikkert slitsomt for Roy, når alle tre eller fire filene var stappfulle.  Nå skal vi rundt Valencia og det blir nok en fortetning i trafikken der også.

I går regnet det, i dag skinner solen og vi ser fram til å komme i orden på Raco i Benidorm

—edel