GPS N 38* 12′ 23” og W 1* 6′ 26”

Litt om selve plassen og hvordan det er å bo her. Vi kom hit 7. mars og skal være her til 26 mars. Det beste med plassen er termalbadet. Bassenget har en temperatur på 36 grader.  Det varme vannet kommer fra underjordiske kilder som har en temperatur på 53 grader. Plassen ligger 3 km fra den lille byen Fortuna. Den nærmeste store byen er Murcia. Det er heller ikke langt til Torrevieja og Alicante.

Plassen har 87 parceller for bobiler. De blå feltene på kartet er tomter med egen dusj og wc.  De rosa parcellene har drikkevannskran og avløp for gråvannet.Det er et sevicebygg med dusjer og wc for dem som står på de rosa tomtene.  Plassen har 14 bungalower og 7 hotellrom. Det er restaurant på plassen, og det er et lite supermarked i et av husene utenfor campingplassen. Men det er 3 km til Fortuna der det er supermarked med bra utvalg og ferskvarer. Det er flere resturanter med god mat rett utenfor plassen. 

Dette merket finst overallt både innendørs og utendørs. 

Her kan vi sitte i badetøyet og nyte en forfriskning. 

Maten er ikke spesielt god. 

Her er gårdsrommet til bungalowene.

Det er solsenger rundt badet. Der er egentlig ikke lov til å ta med mat og drikke til bassengområdet, men den lille kafiteriaen der er sjelden åpen.  

Den var åpen 19 mars for da feiret spanjolene St. Josefs dag. Siden dagen var på en tirsdag, hadde mange tatt seg fri mandag også.  Det var tjokfullt av barnefamilier her, og det var mye hvining og skrål i bassenget.

Da dukket det jammen opp en dame med musikk og organiserte vanntrim.

Vi er her minst en gang pr dag. Det koster 5 euro pr person pr dag, men det blit rabatt avhengig av hvor mange dager man er her. Det en legger merke til når en er i bassenget er at folk søker sammen i par, og har mye fysisk kontakt. Det kan være bestefar og barnebarn, bestevenniner eller kjærester

Det hender at vi treffer norske som har tatt turen hit fra Torrevieja for å nyte et varmt bad. 

Parcellene har dekke av småstein eller singel. 

Slike fine benker er det mange av. Det er også noen slike “øyer” med planter.

Brødbilen kommer klokken 9 hver morgen. Her står folk i kø for å kjøpe.

 

Her er bilen som selger ukeblader og aviser. Den kommer kvart over 9 på hverdager. Ellers kommer eggebilen og bilen som selger grønnsaker og jordbær.

 

Her er bilen med sitrusfrukter. Selgeren er en luring. Jeg skulle kjøpe 3 kg appelsiner. Han fyllte et nett og sa at det var 5 kg i posen. Jeg sa at jeg bare skulle ha 3 kg. Da tok han ut to tre appelsiner og viste meg på vekten at det var akkurat tre kilo. De tre appelsinene han tok ut, måtte ha vært veeeldig tunge. 

Vi skal kose oss med skinke og melon! 

Utenfor plassen er det et steppelandskap.

 

Her blir hundene luftet og det er hundebæsj over allt.

 

Mange gode lukter!

Ja, Max liker seg godt på prærien.

Baños de Fortuna. Her er det tre store hoteller, et alders- eller sykehjem, en liten kirke, et veldig lite supermarked, tannlegeklinikk og noen bolighus, et tennisanlegg med 3 baner og to campingplasser.

Hotel Balnearo. Det eldste hotellet fra 1860. Hit kom folk som skulle bade i det varme helsebringende vannet.

Hotel Balnearo med Fortuna

Hotel Viktoria fra 1896

Informasjonssenter, hotell og kontorbygning. Her er en butikk som selger hudpleieprodukter basert på mineralene som finst i kildene.

Bassengbygget Leana med det store utendørsbassenget. Hit kommer folk fra hotellene og områdene rundt for å bare. Den blå sykkelstien binder de to campingplassene sammen.

Her kommer litt av kilden opp ved veien. Jeg har sett folk som har brettet opp langbuksene og vasset . Det er plass til at en person kan ligge i vannet her. Og det gjør de lokale folka som bor rundt her, forteller folk som har vært her før..

 

Appelsintre med frukt og blomst på samme tid.

 

Som du ser prøver jeg meg med ulik format.

Rotfylling.  Tannlegekontoret ligger 5 minutter å fra campingplassen.

På resturant, 10 minutt å gå fra campingplassen. Per, Wenke, meg, Roy, Hanne og Øivind

 

Det er en fin veiskulder å sykle på. Noe av Fortuna i sikte.

Hver lørdag er det marked i Fortuna. Vi er på jakt etter sandaler til Roy…

Der kommer Per med en bukett.  Roy med ryggen til helt framme.

Roy, Per og Øivind

 

Fant ikke sandaler til Roy…..

Slik ser det ut etter at markedet er ferdig….

Lørdagen i palmehelga var det barneprosesjon i  Fortuna

Det er sukkertøy i  de hvite veskene Barna deler ut godterier til folk som ser på prosesjonen.

Det var fem orkester. Det var to som bare hadde med gutter og menn, her er et av dem.

Proisesjonen stoppet ofte. Her er det en av musikantene som  benytter pausen til å flørte litt. Barna bar store bårer eller flåter med statuer som skulle fortelle om Jesu liv.

“Jesus og den samaritanske kvinnen”, “Jesus og barna” “Maria Magdalena og Den oppstandne Kristus” osv Jeg tok mange bilder, men jeg vil ikkke ta dem med her i tilfelle jeg ser flere påskeprosesjoner.

Etter prosesjonen kom feiebilen.

 

Her går ryddemanskaper med feiebrett og blåsere eller rusksugere og gjør gatene fine igjen

Her er lørdagens fangst. Snopet fikk jeg av ungene og korta med motiv fra bårene fikk jeg av de voksne lederne som var med barnegruppene.

Nå har vi hatt det godt og varmt en stund. Jeg ser at det er perfekte vinterforhold i Molde og ellers i Sørnorge.

Jeg ønsker en god påske til alle!

–Edel

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Onsdag 6 mars sjekka vi ut fra Camping Ohlão og satte kursen mot Spanskegrensen. Været var grått da vi startet. Vi kjørte gjennom et flatt landskap med mandariner og druer, og vi kunne se erter eller bønner i blomst.  Algarve har mye furutrær og flatt landskap.  Når vi nærmet oss grensen, ble landskapet mer kupert og det ble lenger mellom furuene. Her er porten til Spania.

Vi var tilbake på De andalusiske slettene og her var våronna i full gang. Det har nettopp regnet og grønnfargen  på bakkene er sterk.

Vi kjørte langs olivenlunder og nypløyde åkrer. Veien A49 var fin og gratis å kjøre på. Det var lettskyet og pent vær.

 

Vi har passert Sevilla. Nå er vi på A92  som går fra Sevilla forbi Granada og deler seg  ca 5 mil vest for Granada. Da går en del av A92 til Almeria og A92N går i retning Murcia og Cartagena.

Byen El Arahal i horisonten. Jordbruksland på begge sider av veien. 

El Arahal, 4 mil øst for Sevilla.  Sola varmet og etterhvert ble det 19 grader ute. Vinden nappet i bilen, men gode veier gjorde at det likevel var behagelig å kjøre.

 De bygger ny vei i høyden. Olivenlunder så langt øyet kan se.

Byen Archidona i det fjerne. Fjella heter Sierra de Gracia.

 Archidona som ligger 8 mil vest for Granada, er en gammel by med spor etter den romerske og den muslimske perioden.

Lurer på om det er et mandeltre?  Truende skyer i horisonten. Vi kom etterhvert til Granada, der vi hadde funnet en campingplass i byen. (Nordlig bydel)

Plassen heter Camping Sierra Nevada. Den hadde store, fine plasser og det var resturant, supermarked og motell innenfor murene. Adressen er Avda. Juan Pablo II, 23 . 18014-GRANADA. Det kosta 30 euro pr natt der.

 Mange som overnattet her skulle besøke Alhambra.

Alhambra – det røde slottet. Bilde fra google

Bildet er fra Google (løveplassen)

Løveplassen (bilde fra wikipedia)

Jeg ville opp å se byen og slottet og det gikk buss hver halvtime inn til sentrum fra campingplassen. Dessuten var det ikke langt med taxi. Vi hadde tenkt å være på campingplassen to – tre dager, men det regnet og det var utrivelig å være ute. Så vi slo fra oss sightseeingturene i Granada. Det får være til neste gang…..

Torsdag 7 mars dro vi videre mot Fortuna.

En merkelig fjellformasjon midt på bildet. En canyon??

Vi kunne se mange hus som var byggd inn i bakken, men jeg rakk ikke å ta bilder av det.

A92N mot Murcia.

Jorda var mest rød, men avog til kunne den være gul eller sølvhvit. En elv som randt gjennom det røde landskapet, het Rio Tinto.

Kirka i Vélez Rubio, nå nærmer vi oss slutten på A92N. Vi skal snart inn på A7/E15 forbi Murcia.

Mer jordsmonn i flere farger. Det er vel mineralene i jorda som lager farger. 

 Ruvende borg, Castillo de Nogalte, her er det slutt på A92N

Vi kjører gjennom Andalusias hage og når igjen bokbussen på den spanske landsbygda. 

Da vi tok av mot Fortuna nord for Murcia, på veien mot Orihuela kom vi inn i denne furuskogen. Ved hver sving sto det lettkledde damer under furukronene og ventet på napp. (Eller kanskje de bare ventet på bussen?) De damene som holdt til i denne skogen, var mørkhudete.

Så var vi framme ved Camping Fuente. La Fuente ligger 3 km utenfor Fortuna.

Godt parkert. 

36 grader i vannet, Roy er ved venstre kant i bassenget, omtrent midt på bildet. 

Under taket er det to avdelinger med boblebad og tre massasje dusjer eller strålekanoner.

Roy omtrent midt på bildet, rygger seg mot høyre. På venstre bassengkant er det to strålekanoner med vann. De gir skikkelig god massasje. I forgrunnen det tredje boblebadet.

Fortuna er en liten by i regionen Murcia i Spania. Byen er kjent for sine varmekilder. Vannet som kommer fra disse kildene holder 53 grader.( I bassenget her er det redusert til 36 grader) Det har ligget spaanlegg i byen i mange hundre år. Man vet at romerne benyttet disse varmekildene under okkupasjonen av Spania fra Kristi fødsel og til romerikets fall i 476. Spaanleggene er populære blant folk som lider av reumatisme, allergi og andre former for hud- og leddsykdommer.

I skrivende stund er vi kommet til søndag 17 mars. Jeg er litt forkjølt, men det skal ikke hindre meg i å nyte det mineralrike, varme vannet.

Vi koser oss her. Neste gang skal jeg skrive litt mer om livet på plassen, om Baños de Fortuna og hva vi ser og opplever her.

Takk til alle som følger oss på tur og til dere som kommer med kommentarer!

–Edel

 

Regndammer på “Karl Johan” , mandag 4 mars. I dag regnet det så mye på formiddagen at Max nektet å gå ut.

Vi oppholder oss fremdeles i Ohlão. Meningen er at vi skal dra videre i denne uken. Vi skal tilbake til Spanskekysten.

Vi har hatt en kjølig værperiode på Algarvekysten. Det har vært oppholdsvær og sol, men vinden har vært kald og vi måtte sitte i le for å nyte sola. Nettene har vært stjerneklare og kalde med temperaturer ned mot 3 – 4 grader. En kaldfront har passert Portugal og Spania. I Spania har det snødd både i Barcelona og Sevilla og naturligvis i innlandet også.

Det er kanskje ikke så rart at det snør ved solkysten og ved Barcelona fordi der er det høye fjell og fjellkjeder. Et av fjellene nordøst for Barcelona er over 1700 m.

Det har jo vært VM så det har gjort at vi har vært mye inne.

Max lurer på om det er middag snart. Men de som serverer ser på VM i Kvinnenes dal. 

Roy kan gjøre mer enn en ting på en gang. Holder på med dataen, ser på VM og drikker kaffi. 

Solan heier på Therese Johaug. Hun er jo nesten sambygding. 

Av og til er Max liten, av og til ser han stor ut. Her håper han at pappa skal klø han litt  i stedet for å glo på TV. Men det er kos alikevel. 

Mens vi har vært her i Ohlão, har jeg oppsøkt en lege for å finne ut hvorfor lillefingeren og ringfingeren på høyre hånd er numme. Hun mente at nervene kom i klem mellom en sene i håndleddet. Jeg fikk en anvisning til et røngteninstitutt i nabobyen Faro. Der fikk jeg festet elektroder til hånden og fingrene, og så sendte de små strømstøt gjennom armen flere steder fra albuen og ned til håndleddet. Skal si det rykket i fingrene for hvert støt! Etter en uke kunne jeg hente resultatet av undersøkelsen, og doktoren fikk bekreftet at hun hadde rett i mistankene sine. Det som kan hjelpe er en operasjon i håndleddene, men den vil jeg ta i Norge.

Jeg har også vært to ganger til dyrlegen med Max.

Første gangen vi var der, var det fordi Max klødde så fælt.

Andre gangen var det fordi han var rød i øynene og tårene randt. Tårene hadde gjort slik at hudfoldene han har mellom øynene og nesen var hårløse og røde. Han fikk en syvdagerskur med øyendråper og salve som skulle smøres i foldene. Øynene skulle dryppes annenhver time. Men Max og jeg sov alle nettene fordi jeg regnet med at dryppingen skulle skje om dagen. Kuren hjalp.

Roy har vært hos tannlege og fått skiftet en fylling som var løs.

Naboen på Karl Johan, Leif,  har kjørt oss både til tannlege og dyrlege.

En lørdag tok jeg bussen inn til byen. Jeg møtte opp i god tid før bussen skulle gå, og kunne se på hva som skjedde rundt meg. Jeg liker å se på folk og bygninger (gravemaskiner kan jeg se på i flere timer; akkurat som bølger på havet, ild på peisen eller bålet og fossefall, alltid er det en forandring, ingenting er likt) Nå så jeg at en huseier holdt på å pynte muren rundt huset sitt. Flisene må passe inn akkurat som i ett puslespill og det var en del tilpasninger som måtte gjøres. Da jeg kom tilbake, var muren ferdig! 

En av gågatene i gamlebyen. Det er mye mosaikkunst i brolegningen. 

Mer gågate, annnenledes broleggningsmønster. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Litt smalt, nå er vi snart kommet til strandpromenaden.

Ved kjøtt- og fiskehallene er lørdagsmarkedet. Her er varer av ymse kvalitet. Plastikktinga så nye ut.

Klærne så brukte ut. En måtte rote rundt i kleshaugen for å finne noe brukelig og i rett størrelse.  Det var massevis av sko, men få av dem var av lær eller skinn.

Men frukt og grønnsaker var av beste sort. 

 Markedet var delt i to: Utenfor kjøtthallen var frukt og grønnt, og bortenfor fiskehallen var klær, sko og pynt. Burfugl fantes på begge plassene. 

Strandpromenaden bandt de to avdelingene sammen.

Strandpromenaden med marinaen. 

Cowboy uten revolverere, men med glimt i øyet. 

danx

Disse samlet også inn penger på markedsdagen. Det var fengende rytmer, flott sang og dans, Mannen i forgrunnen med tamburinenene, danset og hoppet kjempehøyt mens han slo på tamburinene mellom knærne! Jeg prøvde å ta et bilde mens han var i lufta, men jeg misslykkes hver gang. 

Jeg sto lenge og så på dem. De så så glade ut og de sang og spillte så nydelig. 

Noen av de som bor her fast, har kjøpt bil i Portugal. Noen leier bil og det har Per og Wenche gjort. De leide bil i tre dager og betalte 70 euro for det. De inviterte oss på tur til markedet ved Almansil.

Det var et veldig stort marked, og markedet var på en parkering/stellplass. For bobiler kostet det 3 euro pr døgn å stå der, men de måtte ut hver tirsdagskveld for å gi plass til markedet. 

b

Her lå klær hultert til bultert, men i de fleste bodene hang det nydelige klær på kleshengere. Vi jaktet på sandaler og vi fant mange, men ingen vart uten reim bak hælen. Roy vil bare stikke føttene inn i sandalene, han orker ikke å bøye seg for å ordne på spenner eller andre former for lukkemekanismer.

3 euro for skjerf + anheng. passer til folk som har mindre barm enn jeg. Til slutt endte jeg opp med tre bluser. 

Avdelingen for smult og kaffi. Her lager de noen donuts steikt i smult og som lukter ubeskrivelig godt. De har også andre søte kaker og deilig kaffi, samt øl eller eistea for dem som bare vil forfriske seg litt.

Sandaljakten fortsetter ……

Vaskeavdelingen på plassen er bedre enn det ser ut her. Ved siden av søppelbøtta er utslagsvasken. Den har både VARMT og kaldt vann. I vaskene ved siden av er det bare kaldt vann. Så – når du skal ta oppvasken, henter du varmtvann i balja di og bærer den til nærmeste oppvaskum. Dermed spares det på varmtvannet.  Å vaske opp heter jo spülen på tysk og det er det mange som gjør, spyler altså. Og da går det mye varmtvann. På andre campingplasser har jeg sett st menn har stått og vasket opp mens varmvannet rant og rant i kummen. Engelskmenn, tyskere, nederlendere og franskmennn tar oppvasken på sevicebygget mens nordmennene bærer kanne på kanne med vann til bilene sine, og bærer gråvannet bort fra bilene sine. De fleste foretrekker å ta oppvasken “hjemme” og dusje i sin egen bil. Og det er godt forståelig med tanke på at man kan få fotsopp eller annen ekkel smitte. Jeg bruker de gamle sandalene mine og dusjer i servicebygget.

En gang jeg var i servicebygget og dusjet, hørte jeg en kraftig kvitring og fuglesang. Og ganske riktig! Da jeg kom ut fra dusjen så jeg en svale som satt på det øverste lysrøret over speilene. Der hadde den sittet før, det kunne jeg se på veggen over speilet. 

 Her er vi på den restauranten som ligger nærmest campingplassen.

Et skap med fisk og et skap med kjøtt og så er det bare å peke……

Disse små skjellene var veldig gode. Det var olivenene også.

 

På murveggen var det malerier som viste at fiske er og har vært en levevei for folk i Ohão.

5. mars

De fleste norske overvintrerne har dratt. Vi er få igjen Vi drar i morgen.

Takk til dere som følger oss på tur. Takk for gode kommentarer og tilbakemeldinger!

–Edel