Fredag 19. september tok vi fergen fra St.Goarshausen til søsterbyen St. Goar

Over St. Goar ligger Burg Reinfels som er en av de største slottsruinene på Rhinen.  Slottet ble bygget i 1245. På slutten av 17hundretallet ble slottet ødelagt av franske revolusjonære, og steinene ble brukt i andre bygninger. Keiser Wilhelm 1 satte en stopper for steinplyndringen. Bevarte deler av slottet inneholder museum, hotell og restauranter. En kan gå eller sykle opp til borgen. Man kan også ta et traktortog til borgen, men den hadde fått motorhavari da vi besøkte byen. 

–

Det var en gågate med puber og restauranter


Oberstrasse som førte til jernbanestasjonen. Her hang Europas største utendørs gjøkur.

                              
Dette bildet fant jeg på Wikipedia. Det er en statue av presten Goar. Han arbeidet for biskopen i Trier, og reiste i Rhinområdet som misjonær. Han levde fra 585 til 649. Han ble kanonisert som helgen og er kjent som Sankt Goar av Aquitain. Byen har fått navnet sitt etter han.

Roy og jeg vandret bare opp og ned gata. Vi gadd ikke å gå opp bakkene til borgen. Vi besøkte heller ikke de to store musea som var nede i byen. Det ene er “Deusches Puppen- und Bärenmuseum” (Det tyske dukke- og bamsemuseum) og det andre er “Wahrschauer- und Lotsenmuseum”  Der kan man lære om losvesenet, signal- og sjømerkesystemet og om shipping på Rhinen. Det er forresten veldig imponerende å se hvordan de store kanal-lekterne  blir manøvrert både oppstrøms og nedstrøms. 

Vi ser over til St. Goarshausen Det går jernbane på begge  sider av Rhinen. Parallelt med jernbanen går veier og så er det elvebåtene  som også frakter varer eller folk. Her er det en voldsom trafikk med tog og båt.

Ferga gikk ofte og den tok bare 5 minutt.

St. Goar

 
Lørdag 19.september. Om ettermiddagen gikk vi ned til kaiområdet for å finne oss et bra sted å stå for å se “Rhinen i flammer” Det var satt opp boder og rigget til en scene, og festen var i full gang

Mens vi venter på fyrverkeriet……….

Burg Katz oppe i lia. Fyrverkeriet blir skutt opp fra Burg Katz i St.Goarshausen, fra Burg Rheinfels i St. Goar og fra en flåte på Rhinen

Det var diverse underholdning på scenen

Folk koste seg mens de ventet

Max vet ikke at det skal smelle snart, men det gikk veldig bra. Roy bar ham mens fyrverkeriet stod på, og det syntes Max var trygt og godt.

Kledd for fest…..

Rhinen var full av cruisebåter og snart begynte det. Borgene ble opplyst av bengal-lys. De vekslet på med å sende opp raketter.

Fyrverkeriet varte i tre kvarter.

Søndag 20. Vi samlet oss utenfor Eivor sin bil Det var som en avslutning på oppholdet i St. Goarshausen. Eivor og Harald kom med praktiske opplysninger om turen videre.
 

Under markisa sitter Solveig og Harald Arneberg og Eivor og Magne Martinsen. Reidar i blå jakke var den tredje gruppelederen.

 Loreley klippen og Burg Katz(bilde fra Wikipedia)
Burg Katz ble bygget i 1371. Katz er en kortform for “NeuKatzenelnbogen” Borgen ble bombardert av Napoleon i 1806. Den ble bygd opp igjen på slutten av 18tallet. Borgen er i privat eie og er ikke åpen for besøkende

 Loreleyklippen (Wikipedia)

Den delen av Rhinen hvor St. Goar og St. Goarhausen ligger heter Øvre mellomrhindal. Her finner vi og Loreleyklippen. Den er over 120 m høy.  Loreleyklippen har fått navnet sitt etter sagnet om den vakre Loreley som trollbandt skipperne med sang slik at de gikk på grunn og forliste. Loreleyklippen ligger der Rhinen er på det smaleste, og det er sterk strøm forbi klippen. Bunnen er full av spisse steiner så dersom en båt gikk på grunn her, ble det lett slått hull i båten. Når cruisebåtene passerer klippen blir sangen om vakre Loreley spilt over båtens høytalere.

Øvre mellomrhindal med Loreleyklippen, de vakre byene og borgene ble i 2002 oppført på UNESCOs verdensarvliste

Mandag 21 september forlot vi Campingplatz Loreleystadt og kjørte B-49 og B-3 mot Kassel. Det var sol og fint vær, og utetemperaturen var på 19°C  Vi kjørte gjennom mange små og koselige byer. Det var mange lyskryss ,og det var litt nifst for vi var 9 biler i kolonne, og vi som var sist ble ofte stående igjen. Men Harald var en trygg og god kaptein for kolonnen vår. Han ventet på oss når det var nødvendig. Det var tidlig høst, rogntrærne var fulle av røde bær. Mange steder var åkrene gjort klare til potetopptaking, og kålen  var klar til å bli høstet. Vi skulle overnatte på Camping Bush Freizeit i Hann-Münden
 

 

Vi måtte kjøre over ei smal bru for å komme oss inn på campingplassen. (Vår bil er på 5t…..)

Hann-Münden ligger i Niedersachsen 15 km nordøst for Kassel. Her møtes elvene Fulda og Werra og blir til Weser. Byen er endepunkt for skipsfarten på Weser og har ca 24 000 innbyggere.Gamlebyen har over 700 bindingsverkshus, noen av dem er over 600 år gamle. Gamlebyen er fredet siden 1996 som kulturminne.

Et solur på kirkeveggen

Flotte hus

Kunsterhaus er kjent for sin gode mat. Vi kjøpte suppe og den var veldig god.

Da vi skulle dra videre neste dag, kom vi oss ikke løs der vi stod på gresset, og vi måtte dyttes til grusveien. Det var flere som trengte hjelp for å komme seg løs.

Resten av gjengen skulle avslutte turen i Winsen, men Roy og jeg kjørte direkte til Puttgarden. Vi handlet godsaker på lekteren og overnattet på Camping Puttgarden. 

Fra Camping Puttgarden kan en se fergene som går mellom Puttgarden i Tyskland og Rødby i Danmark. Det koster 22 euro pr natt og bestyreren Uwe Claussen kommer på kontoret sitt kl. 18

Sanitæranlegget er flott, men dersom en vil dusje må en passe på å kjøpe polletter mens Uwe er på kontoret.

Onsdag 23 september  tok vi ferga til Rødby på Lolland. Vi var innom dyrlegen i Maribo for at Max skulle få kur mot Revens bendelorm.

På veien hjem stoppet vi på Nesøya bobilcamp i Notodden. Da så vi tydelige spor etter flommen på Østlandet i høst.

Vi vil takke Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomite for to fantastiske turer i September. De har gjort en kjempeinnsats med planlegging og tilrettelegging. Det var bare for oss å nyte turen. Tusen takk til alle de kjekke deltakerne som var med på å gjøre disse turene minneverdig. Håper vi treffes igjen!

Håper du som leser dette har hatt glede av bloggen.

–edel

Kilder: Wikipedia og Store Norske Leksikon

Torsdag 17. september dro vi på båttur til Rüdesheim.

Rüdesheim am Rhein er et av Tysklands fremste turistmål. Byen ligger ved foten av Niederwald.  Fra Rüdesheim kan man enten gå, kjøre eller ta gondolbane opp til Niederwalddenkmal som er et kjempestort monument til minne om Tysklands samling i 1871

Rüdesheim ligger ved Rhinens høyre bredd. Her rusler vi fra kaien og opp til gamlebyen

 

 
Rüdesheim er en vindyrker by. Her ligger det restauranter og vinstuer tett i tett.

Mange byer i Tyskland har julebutikker

Vi har funnet oss en plass å spise, men er det vin i glassene? Neppe…

Den berømte Drosselgasse som alle turister må besøke

Jeg tror drossel betyr spurv eller småfugl

Vi hadde kort tid i byen, men vi måtte få med oss en ekte Rüdesheimer Kaffee.  Det var fjernsynskokken Hans Karl Adam som i 1957 oppfant denne drikken. Den blir laget til ved bordet og servert i spesialdesignede kopper. Oppskrift: 1/8 l svart, varm kaffe, 3 sukkerbiter 4 cl Asbach Uralt (brandy)Pisket fløte med vaniljesukker og sjokoladestrøssel. Man har sukkerbiten opp i koppen og tømmer brandyen over. Så tenner man på brandyen og rører med ei skei til sukkeret er oppløst. Det tar ca et minutt. Når sukkeret er oppløst slår man kaffe opp i koppen og danderer med krem på toppen.

Niederwalddenkmal sett fra Rhinen

Båten var innom flere småsteder langs elva.

 

Over Bacharach kneiser Burg Stahleck. Det er i dag et vandrerhjem. Byen har et par tusen innbyggere. 

Denne borgen ute i Rhinen ser ut som et skip. Den ble bygget rundt 1325.   Det er en tollborg og i gamle dager ble båter stoppet med krav om å betale toll. Dersom mannskapet ikke kunne betale for seg, ble de kastet i fangekjelleren i borgen. Her måtte de være til løsepengene ble betalt.  Gulvet i fangekjelleren er en flåte som beveget seg i takt med vannstanden i Rhinen. Nå er borgen et museum.

Burg Katz kneiser over St. goarhausen

St. Goarhausen sett fra båten

Båten som vi reiste med og St. Goar i bakgrunnen

Fredag 18. september  hadde vi hele dagen til disposisjon. Vi ville se gamlebyen i St.Goarshausen og byens Weingasse.

Det stod en mann utenfor “Det gamle Rådhuset”. Han hadde vært ute og fisket.

Weingasse. Om kveldene i Vinfestuka er det et yrende liv her.  Man kjøper seg vinglass når man kommer  inn porten, og så kan man gå fra vinbod til vinbod og kjøpe smaksprøver fra de forskjellige vinprodusentene.

Men da vi gikk gjennom gamlebyen var det stille og butikkene var stengt. Vi bestemte oss for å utforske søsterbyen St.Goar. Det skal jeg fortelle om i del 3 som er den siste delen av bloggen om turen til St. Goarhausen og “Rhinen i flammer”  det fantastiske fyrverkeriet som avslutter vinfesten den tredje uken i september.

–edel

Vi har vært med Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomite til Polen og 10 september tok vi farvel med en herlig gjeng. Vi gledde oss til en ny tur med Reisekomiteen. Denne gangen skulle vi kjøre til St. Goarshausen og se “Rhinen i flammer” Vi var 25 biler som skulle kjøre i 3 grupper. Den første etappen var på nesten 50 mil fra Eschwege i Tyskland og til La Roche-en-Ardenne i Belgia. Roy og jeg var enige om at det kom til å bli slitsomt å kjøre så langt på motorveien i en så stor gruppe. Selv om det var lørdag og trailerfri  var Roy skeptisk til å kjøre i 70 -80 km/t på motorveien. Derfor bestemte vi oss for å kjøre første etappe alene.  Vi brukte 6 timer med tre stopp. Noen av de andre brukte over 9 timer 

Vi fikk tid til å utforske byen lørdags ettermiddag.  Nå er det søndag 13 september og vi er sammen med noen fra den nye gjengen på bytur.

Det hang BH-er på husveggene

Et musikkorps på vei til en spillejobb. De spilte på flere plasser i byen.

I midten av desember 1944 startet tyskerne det som ble kalt Ardenneroffensiven. Hitler ville slå en kile mellom de engelske og de amerikanske strykene som befant seg i området. Han ville gjenerobre Antwerpen og dermed kutte forsyningen som de allierte fikk derfra. På den måten ville han tvinge de allierte til å godta en fredsavtale, og så kunne Hitler konsentrere seg om østfronten og kampen mot Den røde arme.  Offensiven kom overraskende på de allierte. Det var tåke og ufyselig vintervær, og allierte rekognoseringsfly kunne ikke komme på vingene. Lille julaften klarnet det opp, og etterhvert fikk tyskerne uventet sterk motstand.

Tyskerne inntok La Roche, og de allierte satte inn bombefly. Byen ble bombet i stykker, og mange innbyggere ble drept. Byen ble frigjort av amerikanske styrker. I dag er det et krigsmuseum i byen 

På rusletur i gågata.

Over gågata er det et tak av BH-er

Flere BHer

Ei stor rosa sløyfe av BHer på rådhuset

Musikkorpset har nettopp hatt konsert på rådhustrappa

Elva Ourthe slynger seg rundt byen

Byen og Camping Benelux var endepunktet for et stort sykkelritt. Over 500 syklister skulle overnatte på plassen

Rittet het Duchenne Heroes

Mandag 14 september startet vi med kurs for Luxemburg. Vår plass er bakerst i gruppa. Vi stoppet ved et handlesenter i Luxemburg. Der var alt veldig billig. Luxemburg har Europas billigste diesel, og det lå en bensinstasjon rett ved handlesenteret

For de som er interessert er koordinatene til shoppingområdet: N 49°57′ 51″ og E 5°51’37” 

Vi overnattet i Trier på Camping Traviris. Det er en ganske moderne campingplass  Campingplassen ligger ved Mosel. Det er også en stellplaz like ved.

Koordinatene er: N 49°44’39” og E 6°37’29”

Tirsdag 15 september kjørte vi ned Moseldalen og til Koblenz og videre opp Rhinen til St. Goarshausen

Bro over Mosel

Det var mye drueplanter i skråningen. Enkelte plasser var det så bratt at vi lurte på om drueplukkerne måtte bruke klatretau.

En motorveibru

Vi kjørte B53 som følger Moselelva nedover Moseldalen

Dessverre regnet det. Det gikk sykkelstier langs hele veien, av og til gikk sykkelstien helt nede ved elven.

Vi så mange stellplatzer og campingplasser ved elven.

Cochen

Cochen er en vakker gammel by i Moseldalen

Vi er kommet til Rhinen. Her er restene av en bro som ramlet sammen under krigen. Vi var her for nesten 30 år siden.  Broa ramlet sammen fordi soldater marsjerte i takt over den.

Vi er på Campingplatz Loreleystadt  i St. Goarshausen. Byen er ganske liten ca 2000 innbyggere. Oppe i høyden nord for byen ligger Burg Maus og sør for byen kneiser burg Katz. Litt lenger sør ligger Loreleyklippen

Eieren av campingplassen var en veldig myndig dame. Hun hadde en plan over hvordan hun skulle plassere 25 biler på et forholdsvis lite område. Hun dirigerte, og vi ble stående tett noe som var litt skummelt for mange av oss. Hun ordnet med utflukter for gjestene sine. Hun ordnet en tur til Boppard for oss, for traktoren som skulle frakte oss til Burg Reinfels over St. Goar hadde fått motorproblemer.

 

Det ble et mini elvecruise nedover Rhinen


Boppard ligger på venstre bredd av Rhinen 20 km sør for Koblenz. Det er en middels stor by med 15 000 innbyggere

Vi tok et sightseeing tog gjennom gamlebyen, men jeg satt med ryggen til kjøreretningen og fikk lite utbytte av turen. Gatene var trange og man måtte vri på nakken for i hele tatt få med seg noe.

Vi var kledd for regnvær.

Jeg var inne i julebutikken og tok bilder selv om jeg vet at slikt ikke er populært blandt eierne

Nede ved kaiene var det et praktfullt uterom

Solveig Arneberg

Båten som skal frakte oss tilbake til St. Goarshausen

Burg Reinfels er en av de største slottsruinene langs Rhinen. Den ligger over St.Goar

Denne plakaten fikk oss til å gle oss til lørdagen da vi skulle få oppleve Rhinen i flammer

Men før den tid skulle vi på tur til Rüdesheim

Håper du har likt bloggen min. Neste innlegg skal handle om turen til Rüdesheim, om rusletur i St. Goarshausen og St. Goar

–edel

 

 

Onsdag 9 september. Klokken var ikke ti da vi krysset grensen mellom Polen og Tsjekkia. Vi var delt inn i tre grupper som kjørte i kolonne gjenom den nordlige delen av Tsjekkia.. Vi passet på å unngå bomveier, for tunge biler må ha brikke når de kjører på motorveier i Tsjekkia. Det hadde regnet om natten, men nå var det sol. Vi kjørte E67/33 gjennom den Tsjekkiske landsbygda.

Vi kjørte forbi store åkre i et bølgete landskap Det var fine veier med litt veiarbeid her og der. Etterhvert kjørte vi gjennom et fruktdistrikt med eple- og morelltrær

Når vi nærmet oss Tyskland, ble landskapet mer kupert med høye skogkledde åser

En grønn tunnel ikke langt fra grensen til Tyskland 

Vi kjørte gjennom Dresden og til Moritzburg. I Moritzburg  skulle vi stå på plenen utenfor Adams Gasthof. Dette er et av de eldste vertshusene i Sachsen.

Morizburg ligger 13 km nordvest for Dresden

Det var en park rundt huset

Utenfor restauranten kan en sitte å kose seg med mat og drikke.

 

Bilene stod på plenen utenfor vertshuset. Vi kunne bruke toalettene inne når vertshuset var åpent. Og det var strøm nok til alle. 

Bilde fra Moritzburgs hjemmeside

Torsdag 10 september kunne vi gjøre det vi ville. Vi hadde to tilbud: Det ene var omvisning og lunsj på barokkslottet i Moritzburg . Slottet ligger på en kunstig øy og ble bygget på 1500 tallet. Det er et av Sachsens vakreste slott. Nå er det museum. I Norge er slottet mest kjent for filmen “Tre nøtter til Askepott”

Det andre tilbudet var en tur til Dresden. Vi ble fraktet fra vertshuset i til jernbanestasjonen med bilene som tilhørte vertshuset. 

En ponny med vogn utenfor stasjonen

Vi skulle fraktes nesten til Dresden med Dampfbahn – Route Sachsen en smalsporet jernbane.

Det var en kjekk opplevelse. Etterpå byttet vi til moderne høyhastighetstog som fraktet oss til hovedstasjonen i Dresden.

Vi gikk fra Hauptbahnhof  til Bahnhof Neustadt. Vi gikk gjennom Altstadt  og til Altmarkt., videre over Elben  og så gjennom et område med store hager fram til Bahnhofer Neustadt hvor vi skulle ta buss tilbake til Moritzburg

Dresten var fram til den andre verdenskrigen kjent som en av de vakreste byene i Tyskland.  Dresden hadde ikke noen strategisk posisjon for Hitlers krigsmakt, derfor var den ikke utstyrt med luftvernartilleri.  

13 februar 1945 ble byen utsatt for massiv bombing. I to omganger fløy 2500 britiske og amerikanske bombefly med brannbomber og sprengbomber over Dresden og byen ble fullstendig ødelagt. Mellom 20 og 25 tusen mennesker ble drept. De fleste som omkom var kvinner og barn og eldre menn som ikke var i den tyske armeen.

Bombingen virket uforståelig og unødvendig  for de fleste. Engelskmennene har senere forklart at det skulle virke avskrekkende på russerne som nærmet seg byen.

Gjenoppbyggingen startet umiddelbart etter krigen. Noen hus ble bygd som en nøyaktig kopi av de som hadde stått der før. Noen hus er ganske moderne, med glassfasader. Spesielt noen av husene ved Altmarkt. 

Residensslottet ble alvorlig skadet under bombinga, men er blitt bygget opp igjen til fordums prakt

Utsikt over Elben

Frauenkirche eller “Vår Frues Kirke” ble ikke direkte truffet av bomber, men den tok fyr og brant i to dager. Etterpå raste den sammen. I 1994 startet gjenoppbyggingen.  3634 steinblokker fra den gamle kirken ble brukt i gjenoppbyggingen og de vises som svarte flekker på bygningen. Kirken stod ferdig i 2004.

Etter at vi hadde trasket i gatene, ble vi både tørste og sultne. Vi fant en Biergarten like ved Elben. De hadde veldig god mat.

Store hus og parklignende hager på nordsiden av Elben

Roy fant en trestubbe midt i byen

Bahnhof Neustadt

Vi tok bussen tilbake til Moritzburg. Her ser vi litt av Moritzburg Schloss

Klokka 6 skulle vi samles til tre retters middag på vertshuset.

 
Det var litt vemodig for det var siste gangen hele gruppa var samlet. Fredag skulle 8 par av oss videre på et nytt eventyr med Reisekommiteen, mens resten skulle til Winsen og videre til Norge. Reisekommiteens Harald Arneberg hadde sammen med Eivor Martinsen gjort en fantastisk jobb med planlegging og gjennomføring av turen.

Utstoppa villsvinhoder og andre trofeer 

Det ble en veldig sammensveiset gruppe. Det var bare kjekke folk og alle snakket med alle. Bilder fra den siste middagen vi hadde sammen.

Fredag 11. september sa vi “Ha det ” til en kjempekjekk gjeng. Så dro vi en gruppe på 5 biler til Eschwege, hvor vi skulle overnatte på campingplassen der. Vi skulle videre vestover på Treff i St. Goarhausen og “Rhinen i flammer”

Vi kjørte gjennom små landsbyer. Det var disig og 16°C. Vi skulle stoppe på en Aldi butikk i Eisenach. Men den fant vi ikke . Vi ble enige om å dra rett til campingen . Vi slo inn koordinatene og ble dirigert sørover B19

Folk begynte å ane uråd. Jan mente vi skulle nordover. Arne visste hva campingen hette og etter en rask kontroll med campingboka oppdaget Arne feilen. Det var trykkfeil i kjøre planen. Vi skulle 1° lenger nord.Da hadde vi kjørt mange km feil. Ja, ja det var fint vær og vakker natur. Etter en time var vi tilbake til Eisenach

Jeg vil takke Reisekomiteen for en fantastisk tur! Likedan vil jeg takke mine fantastiske medreisende, det var en kjempetur og en fantastisk opplevelse.

Vi gledet  oss til “TOUR ST. GOARHAUSEN – 2015” den skulle starte fredag 12 september  med hjemtur 22 september.

Håper dere har likt det jeg har skrevet.  Kommer snart tilbake med  blogg om “Rhinen  i Flammer.

–edel

Fra 29. august til 12 september 2015 var vi på tur med Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomite til Krakow. Det ble en fantastisk tur med flott program. Dessuten ble vi kjent med mange flotte mennesker, og vi ble en sammensveiset gruppe med god kjemi med alle. Det var 4 hunder med på turen og det gikk veldig bra.

Fra onsdag 2 september til tirsdag 8. september bodde vi på camping Krakowianka

Servicebygg med kontor

Utleiehytter med spisse tak. Slike spisse tak var ikke uvanlig i regionen

Det var som å bo i en park. Det var forresten en park like ved. Det var kort vei til trikken og til et enormt stort handlesenter med mange butikker og restauranter.

I rødt: Harald og Solveig Arneberg. I rutete jakker: Magne og Eivor Martinsen. Resten av gjengen er det polske vertskapet. Vi har fått en smakebit av mat som er typisk for regionen. Det var brødskiver med baconfett med noen små terninger av enten bacon eller and. Det var forskjellige spekepølser og det var små syltede agurker

I forgrunnen det polske vertskapet

Vi hadde ofte langbord på denne turen. Det var ikke noe særlig varmt, men vi har gode, varme klær og pledd.

Denne gangen er bloggen ikke bare en reiseblogg, den er og en minnebok for de 48 som var med på turen. Derfor vil det være mange bilder av deltagerne. Kanskje du ser noen du kjenner?

15  km sørvest for Krakow ligger den lille byen Wieliczka. Den er kjent for sin 700 år gamle saltmine og for Museum zup Krakowski. Byen ble grunnlagt i 1290. 

Saltgruven og museet ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1978

Den blir besøkt av over en million turister hvert år. Mens vi stod og ventet på å få komme inn, kom det en gjeng med ungdommer gående to og to og stilte seg pent opp på rekke. En av turkameratene mine dultet meg i siden og sa : Slik får en ikke norske skoleungdommer til å oppføre seg! Men plutselig gikk det opp for oss at de snakket norsk. Det var to tiendeklasser, en klasse fra Østfold og en fra Sogn og Fjordane som var på skoletur. De hadde vært i Auschwitz og nå skulle de i saltgruvene.

Vi gikk mange trappetrinn til vi kom til første nivået som lå 65 meter under bakkenGruven har 9 nivå fra 64 til 325 m under bakken. Gruven er som en labyrint med over 2400 haller eller rom som er bundet sammen med korridorer på tilsammen 245 km

Gruven er et museum med flere ruter. 

Det er en såkalt “Miners Route der en kan lære om gruvedrift ved å delta som gruvearbeidere. En får utlevert kjeledresser, hjelmer og hodelykter. Sammen med en guideformann kan man hakke ut salt og frakte saltet på vogner. Man må finne fram i gangene ved hjelp av kart.

Vi tok The Tourist Route. Den består av 23 haller eller rom som er forbundet med 2,5 km med korridorer. Den består av 3 nivåer; fra 65 m til 135 m under bakken

Utstillingen viser hvordan folk arbeidet i gruven og hvordan saltet ble fraktet ut av gruven

Det var mange utstillinger av verktøy for å frakte saltet opp og ut av gruva

Her er en tredemølle som ble brukt når en skulle frakte salt ut av gruva.

Salt på veggene i gruvegangen

Det finnes saltsjøer i gruven og i hallene er det mange kunstverk som relieff eller skulpturer i saltstein. Noen av kunstverkene viser gruvetradisjon, men de fleste var av religiøst eller historisk art

Dette fotoet viser Leonardo da Vincis maleri nattverden hogd ut i salt. Jeg fant bildet på nettet og fotografen heter Adam Kumiszcza

Her er en saltstatue av astronomen Nikolaus Kopernikus.  I likhet med Leonardo da Vinci, er Nikolaus Kopernikus kjent som en storhet i Renessansetiden.’

Han levde fra 1473 til 1543. Han var astronom, matematiker, jurist, økonom, lege poet, astrolog, tolk, kleriker, administrator, strateg og soldat.

Han utviklet et økonomisk system som er gjeldende fram til i dag, men for oss er han mest kjent for Det heliosentriske verdensbilde hvor jorden og de andre planetene roterer rundt solen. Dette utfordret den gamle forestillingen om at jorden var det universelle midtpunkt.

Her er en historie om noen gruvearbeidere som gir en saltklump til en prinsesse.

Salt. Norge fikk salt fra denne gruven. For å unngå hanseatene, ble saltet fraktet fra Gdansk til Fredrikstad.

Det er metangass i gruver og det var farlig for dem som arbeidet der. Den siver ut av sprekker i gruven og er usynlig og luktfri Sammen med oksygen blir metangassen veldig eksplosiv.  Denne utstillingen viser gruvearbeidere som hadde den farlige, men nødvendige jobben med å tenne på lommer med metangass. Dermed unngikk  en at det samlet seg store mengde med metan som kunne eksplodere med fatale følger.

Frakter salt 

Her er Bjørg og kong Kazimir III den store.

Kong Kazimir III av Polen f. 30 april 1310 – d. 5. november 1370. Han regjerte i Polen fra 1333 til 1370 og regnes som en av de største polske kongene. Han grunnla byer og bygde slott. Han opprettet universitetet i Krakow i 1364. Han ga jødene et fristed i Polen

Den lille babydragen må ikke forveksles med  Waweldragen som herjet i Krakow.

På grunn av der gode mikroklimaet i gruven er det et sanatorium for allergier og luftveissykdommer inne i gruven. Det fikk vi naturligvis ikke se.

I tillegg til mennesker jobber også nisser og dverger i berget. De hjelper til med gruvedrift

Hallene var opplyst med lysekroner laget av saltkrystall. På veggene var det relieffer

Avstivning

Lysekrone 

Veggene i disse hallene var dekt med salt

Inne i en av hallene var det bar og restaurant. Der spiste vi middag. Vi er 135 meter under bakken

Det var flere kapeller der for det var risikabelt å arbeide der, og gruvearbeiderne trengte å be før de begynte med dagens arbeid.

På vei mot heisen som skal ta oss opp

Vi venter på heisen. Det røde er heisedøren. Det var veldig trangt i heisen, men vi kom raskt til topps.

Saltgruven har hatt mange berømte besøkende opp gjennom årene: Nikolaus Kopernicus, Frederic Chopin, Johan Wolfgang von Goethe, Pave Johannes Paul II, Bill Clinton, mange kongelige og presidenter og Norsk Bobil og Caravans Reisekomite

Like ved campingen lå idrettsanlegget Borak,  Her er det en en restaurant i tilknytning til sportsklubben som holder til her.

Mandag 7 september var det offisiell avslutning av HALCAMP – RALLY. Det var middag med taler og utveksling av gaver

I første etasje satt de norske deltagerne på turen

I andre etasje satt den andre gruppen som bestod av polakker, tsjekkere og tyskere. Nærmest er Jurec og tolken/guiden Maciej

Maciej  sier takk for denne gang på vegne av  den internasjonale gruppen

Vi fikk en drink. Men Maciej mente Jurec hadde lite sprit og for mye saft i drinken.

Men Poleneventyret vårt var ennå ikke over. Tirsdag 8. september dro vi til Campinplatz Polanca Zdroj i byen med samme navn

Mens resten av gruppa kjørte i konvoi til Polancia-Zdroj i nedre Schlesien, fulgte Jan og Evy og vi etter Jurec som skulle vise oss et campingsenter hvor en kunne får reparert bobiler og kjøpe campingutstyr. Jan skulle få reparert en slange på varmvannet og vi trengte nytt campingbord. Etter et festlig langbord hadde Roy nemlig snublet i sine egne bein mens han bar campingbordet tilbake til bilen. Resultatet ble et knust bord med krøllete bein.

Max venter tålmodig

Tirsdag 8. september. Det er 16°C og delvis skyet

Fin kirke antageligvis i Klodzko

Servicebygget var nyrenovert  og badet og toalettene var veldig fine

Plassen lå 25 km fra grensen til Tsjekkia, og onsdag 9 september krysset vi grensen til Tsjekkia

Siste del av bloggen skal handle om turen til Moritzburg, om Dresden og turen til Eschwege og Knaus Camping

Håper dere liker bloggen og at dere synes at det er interessant å lese den.

— edel

 

hg

Fredag 4.september ble vi hentet med buss og fraktet til Sromowce Nizne Vi skulle på flåteseilas på elva Dunajec

På vei til flåtene passerte vi noen boder med forskjellig kunsthåndverk.

Flåtene bestod av fem flatbotna prammer som var festet sammen til en flåte. Vi skulle flyte et par mil nedover elva. To km av denne turen skulle gå gjennom Slovakia. Padlerne hadde på seg folkedrakter fra distriktet

Dunajec er ei elv som renner gjennom nordlige deler av Slovakia og deler av Polen. Den er ei sideelv til Wisla

Fra der vi startet turen til der vi avsluttet den, var det en høydeforskjell på 47 meter.  Turen tar 2 – 3 timer avhengig av vannstanden. Det hadde vært en varm og tørr sommer og vannstanden var lav.

Det var far og sønn som padlet båten vår. Vi var på utkikk etter sorte storker, men vi så ingen.

En hegre. Det var mange fiskeslag i elva så den fikk sikkert fangst.

Vi ser over til Slovakia som ligger på høyre siden av elva

På venstre siden er Polen. Her er det en ganske ny kirke. Bak stolpen til venstre er det en stavkirke. Vi så flere stavkirker i denne regionen som heter Malpolska eller “Lille-Polen”

En tysk koloni

Sør i Malopolska er det fjellandskap.Her er Pieninyfjella og det mest kjente fjellet er det vi ser her. Det heter Trzy Korony  eller Tre Kroner og er 982 moh. Hver topp har sitt navn. På norsk blir det bestemor, bestefar og tre barnebarn. Nasjonalparken heter Pieniny National Park eller Pieninski National Park

Vi fløt gjennom nasjonalparken som er verdens nest eldste etter Yellowstone. De lave furuene langs bredden og i fjellsidene er fra i istiden.  Mannen som er nr 2 fra venstre i første rekke er guiden og tolken Maciej. Han er en fantastisk forteller. 

Det er kalksteinsfjell i et tre km bredt belte og i mellom fjella slynger elva seg

Vi når igjen noen Slovakiske flåter. Legg merke til turveien langs elva

På den Slovakiske siden var det en sykkelvei. Den ble laget for over hundre år siden

Her står hestene og venter på passasjerene i de slovakiske  flåtene

Vi fortsatte inn i Polen. Det kom noen mørke skyer, men det regnet ikke.

Ved reisens slutt, stod det en flott fugl med fjær og stjert av røde blomster på elvebredden.

Flåtene ble demontert og fraktet opp langs elva med lastebil

Bussen stod og ventet på oss og vi skulle videre gjennom Malopolska

Malopolska eller “Lille-Polen” er regionen som ligger sør i Polen. Den grenser til Slovakia og Ungarn i sør og Ukraina i øst.  Malopolska ligger omkring Wislaelvas øvre løp og rundt sidelvene til Wisla. I nord er landskapet bakkete.  I sør er det fjellandskap med Pieniny fjella og Tatryfjella.

Oppe i Tatryfjella ligger Zakopane

I Norge er Zakopane mest kjent for hoppbakkene. I 1962 ble Toralf Engan verdensmester i liten bakke her.

Vi er på vei fra Zakopane sentrum til stasjonen til fjellbanen som går opp på fjellet Gubalowka. Fjellet  Gubalowka er en av de største turistattraksjonene i Zakopane. Ikke rart at det var mange boder med håndverksprodukter langs veien. Det var mye i ull og skinn produkter

Roy kjøpte seg en filthatt som er typisk for området.

Her er fjellbanen som tar oss til topps. Det er stort sett bare ståplasser…

På toppen var det fantastisk utsikt over Zakopane og Tatry-fjella

Zakopane ligger på en flate mellom fjellene. Byens sentrum ligger 838 moh

Zakopane er det største turistsenteret i Polen og kalles Polens vinterhovestad. Folk kommer hit for å gå fotturer i fjellet om sommeren og for å stå på ski om vinteren. Mange rike polakker kommer hit om vinteren for å se og bli sett…..

Det var restaurant her oppe. Marit og Dagfinn har funnet seg et bord og snart koser vi oss med en øl.

Vel nede i byen igjen, kunne vi titte på varene i de forskjellige bodene

Torget i byen

Trehus med spisse tak – typisk for Zakopane

(Bilde fra Wikipedia)

Zakopane (Bilde fra Wikipedia) det bor mange kunstnere og kunsthåndverkere her

Veldig høye spisse tak

En luftballong

På dette vertshuset skulle vi spise middag

Det var wienerschnitzel og sauerkraut. Nord i Polen lager de mye deilig kålsalat, her sør fikk vi lite av det. Til gjengjeld fikk vi mye schnitzel…. 

Det var mange fine utskjæringer og bilder på veggene

I Matopolski er det flere spa anlegg med termalbad og helsebringende mineralvann. Men i Matopelski finnes også dystrere ting.  Lørdag 5 september leide noen av oss en buss med guide og dro til den lille byen Oswiecim for å gå på museet der. Oswiecim ligger ved elva Sola som er en sideelv til Wisla, 50 km vest for Krakow

Høsten 1939 gikk Tyskland til krig mot Polen, og da de hadde nedkjempet den polske hæren, ble byen Oswiecim innlemmet i Det tredje rike og fikk det tyske navnet Auschwiitz. 

Bildet er fra Wikipedia og forestiller Inngangsporten til Auschwitz II – Birkenau.

Her er vi ved parkeringsplassen rett utenfor Statens Museum i Oswiecim : konsentrasjonsleiren Auschwitz I

Vi venter på den polske guiden som skal vise oss rundt på området

På vei mellom blokkene

Vi står utenfor blokk 4. Guiden midt på bildet

Tyskerne fikk etterhvert behov for å finne en plass der de kunne internere politiske fanger. Heinrich Himmler ga i april 1940 ordre om å etablere en leir i en tidligere polsk kaserne i Oswiecim.

Stedet Auschwitz ble valgt ut fordi det var langt fra nærmeste bebyggelse, leiren kunne lett utvides og Auschwitz var et viktig jernbaneknutepunkt.

14 juni 1940 førte gestapo de første politiske fangene til Auschwitz leiren. Det var 728 polakker.

 

Etterhvert begynte nazistene å sende folk fra hele Europa til Auschwitz. Det var mest jøder, men også sovjetiske krigsfanger, polakker, tsjekkere, jugoslaver og østerrikere. Dessuten et stort antall sigøynere

Tavle som viser hvor jødene kom fra. Tilsammen ble det deportert 767 norske jøder til Auschwitz. Bare 32 overlevde krigen

De fleste jødene som ble brakt til Auschwitz trodde at de skulle få bo i et område i Øst-Europa. Nazistene solgte dem ikkeeksisterende tomter, gårder og butikker og tilbød dem arbeid på oppdiktede fabrikker. På grunn av dette tok fangene med seg sine mest verdifulle eiendeler.

I blokk 5 Her er det utstilt eiendeler som ble funnet etter befrielsen

Det var også kofferter med navn på, mugger, gryter, servise og bestikk og briller.

Det som gjorde størst inntrykk på meg var utstillingen med menneskehår.  Da russerne befridde leiren fant de ca 7 tonn hår som var pakket inn i sekker i lagrene i leiren. Tyske firmaer brukte hårene  til å produsere filt

Madrasser

Henrettelsesmuren i Auchwitz. Den ligger mellom blokk 10 og blokk 11

Vinduene hadde skodde slik at fangene ikke skulle følge med på henrettelsene som foregikk her. Her er en pæl der fangene ble hengt i bakbundne armer

I noen celler skulle fangene sulte i hjel. I denne cellen satt presten Maximilian Kolbe. han døde 14 august 1941. Han ble siden kanonisert til helgen i den katolske kirken

Krematoriet lå utenfor selve leiren.  Det største rommet i krematoriet var likhuset, de andre rommene inneholdt to av tre ovner som tilsammen kunne brenne 350 lik i døgnet. Her er en ovn med plass til to lik. 

Rudolf Höss ble oppnevnt til øverste kommandant for leiren. Han fikk hovedansvaret for utryddelsen av jødene. Han bodde sammen med familien sin i leiren. Etter krigen ble han arrestert av polske myndigheter og dømt til døden. Han ble hengt her 16 april 1947

Auchwitz bestod av tre hovedleire og 40 mindre filialer rundt om i distriktet.

Den første hovedleiren ble kalt Auschwitz 1.

3 km unna lå Auschwitz 2 eller Birkenau. Fra 1941 ble Birkenau brukt til å romme russiske krigsfanger. Forholdene var grusomme og de fleste døde rett etter at de ankom leiren. Fra 1942 fungerte den som ren utryddelsesleir.

6 km unna nær landsbyen Dwory lå Auschwitz 3. Det var en slavearbeidsleir . Fangene arbeidet i fabrikken til I.G. Farbenindustrie som laget syntetisk gummi.

De 40 mindre filialene som sorterte under Auschwitz lå i tilknytning til stålverk, gruver og fabrikker

Jeg tok mange bilder fra Birkenau, men jeg hadde fått noe søl på linsa og bildene ble utydelig på midten. Dette er et kunstverk til minne om krigen

Birkenau var på 1750 mål og rommet 300 bygninger deriblant gasskamre og krematorier

Her er fra sengeplassene inne i en av bygningene.

Den røde arme nærmet seg Auschwitz, og høsten 1944 gav Heinrich Himmler ordre om å stoppe gassingen og slette de synlige sporene etter utryddelsen. 60 000 fanger ble tvunget ut på marsj til fangeleire i Tyskland. 15 000 døde på veien dit

Auschwitz 3 er ikke mer, mye av Birkenau er borte, det står bare noen få murbarakker igjen. Auschwitz I og II er museer og er åpne for publikum.

De kildene som jeg har  brukt er :Kazimirez Smolen ” Statens Museum i Oswiecim”  norsk guide, “Auschwitz” -Store norske leksikon og “Auschwitz” – Wikipedia

Neste del av bloggen handler blant annet om besøk i Saltgruvene i Wieliczka som også ligger i Malpolska eller “lille-Polen”

–edel 

 

 
Dag 2 i  17.HALCAMP-RALLY

Etter frokost med ferske rundstykker som ble skaffet tilveie av det polske vertskapet vårt, dro vi på busstur til Krakow sentrum. Turen var guidet av norsktalende Maciej også kalt Magic.  Det ble en interessant tur rundt i byen. Mer om det om litt. For nye lesere en liten repetisjon av del 1 

 
Onsdag 2 september kom vi til Campingplass Krakowianca. Her ble vi hilst velkommen og fikk tilvist plass av Kommandanten for turen i Polen Jerzy (Jurec) Glowinsky. Etter at vi hadde parkert, gikk vi til en sportskafe hvor vi fikk deilig polsk suppe og brød. Senere samlet vi oss med langbord foran bilene til Reisekomiteen. Gata fikk navnet Haraldsgata etter lederen for Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomité Harald Arneberg. Her er det Halina Glovinska som tar bilde av Ingnacy Ognisty som skjenker boblevann i plastglass til en aperitiff 

Ignacy gjør klar aperitiffen, kona Danuta i stripete genser.

Ignacy og Danuta

Jurec erklærer turen for åpnet. Harald oversetter og Reisekomiteens Eivor Marthinsen kommer med praktiske opplysninger om bussturen til Krakow som skal skje på torsdag 3. september

Samtalen går livlig. Vi har fått noen kaker som er stekt i smult, De smaker som belgiske vafler

Torsdag 3 september ble vi kjørt til sentrum med buss. Med som tolk var den polske agronomen Maciej. Han hadde vært med på forskningsprogram i Norge og snakket flytende norsk. Han var humoristisk, fortalte mange anekdoter, kunne mye om polsk historie og arkitektur. Vi fikk utdelt høretelefoner og det var veldig praktisk.

Her er minnesmerket over de som ble henrettet i Katyn.

Mellom 3 april og 19 mai 1940 skjedde det som er kalt Katyn-massakren. Over 4000 polske offiserer ble henrettet  og gravd ned i Katynskogen like vest for Smolensk i Russland.  Da likene ble funnet, skyldte sovjetrusserne på tyskerne, men senere vedgikk Gorbatsjov og Jeltsin at det skjedde etter ordre fra Stalin.

I  april 2010 skulle den polske presidenten og mange representanter for polsk politikk og samfunnsliv delta på en Polsk-Russisk markering av 70 årsdagen for massakren. Men flyet med den polske presidenten og de polske samfunnstoppene styrtet ved Smolensk

Her er vi på vei til Wawel-slottet.

Slottet i Krakow, Wawel-slottet ligger på en høyde ved elva Wisla (Vistula). Slottet ble bygget mens Kasimir III styrte landet. Han regjerte fra 1333 og 1370. Slottet er ikke bare en bygning, men en samling av katedral, palasser og vanlige bygg

 

Mellom trærne kan du skimte en statue som skal forestille Dragen av Wawel. Det var en kjempestor og farlig drage som holdt til i en hule her. Han skal ha drept og terrorisert  folk i nabolaget og plyndret hjemmene deres. En gang i måneden skal unge jenter ha blitt ofret til dragen for å blidgjøre ham. Men den modige prins Krakus lurte dragen. Han forgiftet en sau med svovel og ga den til dragen. Det ble slutten på dragen, og byen Krakow har fått navn etter den modige prinsen. Dersom du en gang går langs elva for å se dragen og hulen hans, bør du gjøre det om kvelden, for da spruter dragestatuen ild!

Wisla renner gjennom hele Polen. Her renner den rolig forbi Wawel-slottet

Her er buegangen som omgir gårdsplassen i det kongelige slottet på Wawelåsen. Krakow var Polens hovedstad fram til 1609. Inne i slottet kan en se “Dame med Hermelin” av Leonardo da Vinci

Legg merke til drakehodene på takrennene. Når det regner kommer vannet ut av drakemunnen. Kuppelen over drakehodene hører til Vasakapellet.

Wawelkatedralen var ferdig i 1365. Den er bispesete, og har blitt brukt til kroning og begravelse av polske konger og dronninger. i 2010 ble president Lech Kaczynski begravet her. Han omkom i en flystyrt i Smolensk. Storheter fra hele Europa og store deler av verden skulle delta i begravelsen. Men mange, deriblant President Barack Obama, Kong Harald og daværende utenriksminister  Jonas Gahr Støre ble forhindret fra å komme på grunn av askeskyene fra Island.

Sigismund kapellet har gullforgylt tak.  Kuppelen ble forgylt etter ordre fra Dronning Anna Jagiellon som levde fra 1523 til 1596. Hun var søster til Kong Sigismund II. Etter hans død, giftet hun seg med Stephen Bathory for å bli dronning. Ekteskapet var bare en formalitet og de bodde hver for seg.  Da hun ble enke, fikk hun innsatt nevøen sin, den svenske prins Sigismund III Vasa, som konge av Polen. Kuppelen til venstre tilhører Vasakapellet. Kongeslekten Jagellion døde ut med dronning Anna

Kanoniczagaten er en av de vakreste gatene i gamle Krakow. Husene her er fra det  15. og 16.århundre

Her er fasaden på den barokke St.Peter og St. Pauluskirken. Fasaden er prydet med steinstatuer av apostlene. De er kopier av de opprinnelige statuene laget av David Heel.

Det gamle rådhustårnet og Tøyhallen på den store Markedsplassen

Tøyhallen ligger midt på markedsplassen. Det startet med klesboder i det 14 århundre. Etter en brann i1555 ble Tøyhallen renovert og stadig bygd ut. I 2etg finst Nasjonalmuseets galleri.

 

I utkanten av plassen ligger Mariakirken fra 1355 med de usymmetriske tårnene.  Maria-kirken var hovedkirken i Krakow i middelalderen. Kirken er bygget i gotisk stil Det høyeste tårnet er 81 meter høyt og har helt siden middelalderen blitt brukt som vakttårn. I 600 år har det hver hele time spilt et hornsignal fra tårnet. Hornsignalet stopper brått for å minnes trompetisten som ble drept av en fiendtlig pil. Det laveste tårnet er 69 meter høyt.

Krakows byvåpen En åpen port med en hvit ørn i midten. Den sier: Velkommen!

Krakow er en av de største og eldste byene i Polen. Den har 750 000 innbyggere. Hvert år kommer det 7 millioner turister hit. Byen har over 100 kirker. Gamlebyen heter Stare Miasto

Noen har en greie med å ligge på torget…

Tøyhallen på Ryket Glowy – hovedtorget.. Flotte hester.

Nå var det blomster og blomsteroppsatser som preget torget. Når det nærmer seg jul, er det juletrær og blomster som selges her.

Inne i Tøyhallen er det mange boder.

Bonzo er litt skeptisk til det vinkende og dansende ølkruset

Dette er Florianska-gaten. I enden av gata er St. Florians Port. St. Florians Port er fra 1307. Krakows skytshelgen er St. Florian

Opp Florianska-gaten til Mariakirken

En avansert form for tigging. 

Mariaalteret- av Wit Stwosz. (Veit Stoss) er et mangefarget alterskap med fire vinger utført i eik og malt lindetre. Her er scener fra Jesu og Marias liv. Scenen i midten viser Marias innsovning omringet av Apostler.Over ser vi Marias himmelfart. 

Høyalteret ble laget i 1477-89 og er et godt eksempel på sen-gotisk treskulptur. Det betraktes som et universalt mesterverk

Kirketaket ser ut som en himmelhvelving med stjerner

 

Mange flotte bygninger

Denne bygningen er restaurert med hjelp av norske penger –  en del av vårt bidrag til EU

Nordic House

Det Jagellionske universitetet. Collegium Maius. Det er et av de eldste universitetene i Europa, grunnlagt i 1364 av kong Kasimir den store. Her står vi i den indre borggården. Noen av rommene innenfor huser Universitetsmuseumet og inneholder samlinger av astronomisk utstyr, fysikk og kjemiapparater, malerier og skulpturer.

Kjente elever er Nicolai Kopernikus og pave Johannes Paul

Det har vært mye ståing og gåing så flere satte seg for å hvile ryggen litt.

Kl 11, 13, 15 og 17 åpnes to lemmer oppe på veggen og små statuer kommer ut til tonene av  den mesr berømte studiesangen i verden De brevivate vitae eller Gaudeamus Igitur som den også er kjent som.

Ut fra den indre borggård til resten av det gamle universitetsområdet

Tolken og guiden Maciej helt til venstre. På grunn av høretelefonene og mottakerne vi har rundt halsen, hører vi hva Maciej seir selv om vi har ryggen til..

Så var det middag i “U Hawelki” restusturant som ligger ved torget. Først suppe, så snitzel

Dette bildet tok jeg på grunn av de fine blomsteroppsatsene i vinduene

På vei til det jødiske kvarteret, traff vi på denne bamsedama foran bamsebutikken

Harald snek seg til en klem

Det jødiske området i Krakow er i bydelen Kazimierz. Kazimierz ble grunnlagt av kong Kasimir III den store i 1335. Her eksisterte et stort jødisk samfunn fra 1300-tallet og fram til andre verdenskrig og Holocaust. Kazimierz er i dag kjent fordi store deler av Steven Spielbergs film Schindlers liste ble spilt inn her

Det var 7 synagoger i bydelen

I denne bydelen ligger Det jødeiske samfunnsenteret i Krakow. Det er et jødiskkultur- og pedagoikksenter som ble etablert etter et initiativ fra prins Charles i 2008. Her blir det arrangert utstillinger, festivaler, filmvisninger, bokmøterog forelesninger om jødedom

I det jødiske kvarteret finst det mange håndverkere som lager punger, vesker og sko i lær og skinn

Etter 1990 har det årlig vært arrangert jødisk kulturfestival her og da strømmer jødene fra all verdens kanter til bydelen.

Ivar Lyngseth foran en bil som reklamerer for Kommunisme tur – en omvisning med en gammel trabant i Krakows sosialistiske distrikt Nova Huta. Nova Huta var et prosjekt som gikk ut på å bygge den perfekte kommunistiske bydel

Her er en annen bil som reklamerer for tur til Auschwitz og til Saltminene.

 Det var noe av det vi så og opplevde i Krakow torsdag 3 september.

Fredag dro vi på flåteseilas på elva Dunajec og en tur til Zakopane der vi tok fjellbane til Gubalowka. Lørdag var til egen disposisjon og da organiserte Erik og Jorunn Skybakk en guidet tur til Auschwitz og Birkenau. Søndag hadde vi fri og mandag 7 sept var vi på busstur til Wieliczka og saltgruvene der

Noe av dette vil jeg fortelle om i del 3 som kommer om ikke alt for lenge

–edel

Reisekomiteen i Norsk Bobil og Caravan Club har i mange år arrangert tur til Polen.  Den polske samarbeidspartneren er Jerzy (Jurec) Glowinski fra firmaet Halcamp Marciej Glowinski. 

Vi skulle være med på det 17. Halcamp Rally 02- 08.2015. Vi fikk være med på by vandring i Kraków, på flåteseilas på elva Dunajec, tur til Zakopane der vi skulle ta fjellbane til Gubalówka, og busstur til saltgruvene i Wieliczka. Vi gledet oss og  var veldig spente både på hva vi skulle se og oppleve og på de andre norske deltagerne.

Øverst: Jurec Glowinski, kommandant for turen, Eivor Marthinsen,organisator for den norske delen av opplegget, og Harald Arneberg, visekommandant for organisering på plassen

Vi møtte de fleste deltakerne i Borås

Roy, Max og jeg kom til campingplassen i Borås torsdag 27. august. Det var ikke så veldig langt å gå til byen så vi gikk til sentrum for å se oss om i byen på fredag.

På lørdag var resten på plass, og Harald Arneberg holdt en orientering om reiseruten, og vi ble delt inn i foreløpige grupper. Campingplassen er tilknyttet Borås Djurpark, I resepsjonen kan man kjøpe billetter til dyrehagen. Gatene på plassen hadde navn som feks Giraffgatan. 

Det er heller ikke langt til idrettsanlegg og denne helgen var det mange barn og ungdommer som bodde i campinghyttene. Mange av dem var på idrettsleir, men mange skulle også på besøk i dyrehagen.

 

Vi hører etter hva Harald sier og noterer i heftene som vi har fått tilsendt. Harald har lagt mye arbeid i heftene. Heftene inneholder deltagerliste, program og detaljert reiserute. Reiserutene har koordinater for rasteplasser, kjøpesentre og campingplasser. Her er det tips for turen og beskrivelse av steder langs eller på ruta.Heftet har også med “unødvendige” opplysninger som nødnumre og numrene til Norges Ambassade i Warszawa og Berlin og Det Norske konsulat i Hamburg 

Søndag 30.august. Vi er kommet fram til fergeterminalen i Karlskrona. Vi skal ta ferge til Gdyna. Bildene er dessverre tatt gjennom skitne vinduer. Jeg angret i ettertid på at jeg ikke gikk ut og fotograferte

Ferga skal gå kl. 20.00  Sola går ned mens vi venter på ferga.

Det var reservert bord til oss ombord, og vi kunne nyte en deilig middagsbuffet med så mye drikke til som vi ville. Men vi måtte være forsiktig, for det bruker å være promillekontroll på fergeterminalen i Gdyna

Praten gikk livlig og folk ble kjent med hverandre.

Frokostbuffeten var også flott med stort utvalg av pålegg, frokostblandinger og frukt.

Det var promillekontroll på kaia i Gdyna, og det gikk naturligvis bra for alle oss.

Vi som hadde biler over 3,5 tonn måtte innom Viatoll for å ordne med bombrikke.  Det er en veldig omstendelig prosess for de som skal få registrert brikken på bilen for første gang, men for dem som bare skal fylle penger på brikken går det raskt.

Det var varmt i Gdyna – rundt 28º-29ºC

Vi kjørte sørover gjennom bølgete jordbrukslandskap, og så at kornet alt var høstet.

Da vi kom fram til campingen, var det blitt over 35 grader. Byen Ciechocinek er et turiststed kjent for sine saltvannskilder. Disse kildene skal ha lindrende og godgjørende  virkning på all slags helseproblem. Byen har vært et rekreasjonssted i mange hundre år. Under krigen hadde tyskerne et sykehus her. Det var mest beregnet på skadde soldater, men det behandlet også vanlige tyskere som hadde helseproblem. Byen har mange spa-hotell og i 2013 åpnet byen den nye campingplassen. Den har plass til mange enheter og den har et fint område for telt. Det er kort vei å gå til sentrum. 

Det ble etterhvert veldig varmt og Magne trente avkjøling.

 

Noen hadde vært på besøk hos sine polske venner og fått med seg en deilig kake til oss.

Bildeneer fra det første av mange langbord som vi hadde på denne turen

Torsdag 1 september var det godt over 35 grader. Vi gikk for å utforske byen, men ble mest sittende i skyggen og leske oss med kald drikke

Folk i finklær og gamle veteraner med masse salat på uniformene begynte å strømme til parken.. Det viste seg at det var en markering av at krigen startet her 1 september 1939. Folk samlet seg for å legge krans på minnesmerket over de som ble drept den dagen.

 

Vi hadde god utsikt mot seremonien.

Max ser på alle menneskene som er samlet i parken

Byen var fint pyntet. Det var mange parker og barna sprang gjennom fontenene for å avkjøle seg. Elva Wisla renner gjennom byen. Den fulgte oss til Krakow.

Det eneste vi syntes var negativt med plassen, var at det var smale parseller, og det var trangt å manøvrere seg inn og ut av parsellene.

Det er onsdag 2 september og vi har kommet til Campingplass nr 171 -Krakowianka. Det er offisiell åpning av turen, og vår polske vertinne Halina Glowinska er ivrig fotograf. 

Ignacy Ognisty gjør klar en velkomstdrink. 

Ignacy og Danuta


Jurec ønsker oss velkomne og Harald oversetter. Eivor forteller oss om bussturen til Krakow som vi skal delta på dagen etter.

Dette er første del av bloggen om turen til Krakow. Vi reiste fra Sverige søndag 30 august og avsluttet turen lørdag 12 september i Winsen i Tyskland.

Vi så og opplevde så mye på denne turen at jeg må dele opp bloggen i flere deler.
Jeg håper at du vil følge med på neste del som handler om hva vi så og opplevde i  gamlebyen i Krakow.

–edel