Tirsdag 8 april forlot vi El Raco, Benidorm og dro til Baños de Fortuna. Campingen heter La Fuente og har et aldeles deilig termalbad.
Vannet holder 36 grader og det er flere massasjedusjer og boblebad.
I området er det flere varme kilder. Vannet som kommer til overflaten kan være over 50 grader. Men campingplassen og hotellene her i Baños har temmet vannet og kjølt det ned til kroppsvarme.
Det eldste badehotellet her er fra begynnelsen av 1800- tallet. Romerske soldater rekreerte her første hundreåret etter kristi fødsel.
Jeg har skrevet om stedet i en blogg i mars 2013, og vist du vil lese mer om det finner du det i arkivet til høgre
I hver ende av bassenget er det flere boblebad. 15 meter har tak over seg og det er ca 12 meter bredt
Vi står på en parsell ved et toalettbygg. Toalettbygget har 8 parseller. Hver tomt har egen toalettrom med WC og dusj. Det er fire slike på det området vi står. Ellers er det et felles servicebygg for de som står langs muren rundt campingplassen.
Ei av de ansatte klipper campinggjester på fritiden. Her er klokken 20 på kvelden.
Det er noe som smeller utenfor campingplassen og Max vil være inne
Her piper han på oss og vil at vi skal komme inn til ham
På vegen hit kjørte vi forbi denne helleren. Ser ut som om fjellet gaper.
Dagene her har gått med på å kose oss i varmen. Det har vært rundt 30 varmegrader.Om kvelden når sola går ned er det kaldt og vi går inn i bilen. Sjekker vi temperaturen da, er det som regel 22 – 23 grader.
Vi har bada hver dag og vi har spilt Scrabble. Det har vært noen norske innom her og det har vært koselige folk.
I morgen starter hjemturen. Vi regner med å bruke 2 dager til grensa mot Frankrike, eller ca 5 dager til Tyskegrensa
Takk til dere som har fulgt med så langt, takk for hyggelige tilbakemeldinger
Månedskifte mars – april har vært en kjekk tid for Max. Han liker å sitte som en papegøye på skuldra til Roy. Da har han bedre oversikt. Bildet er tatt rett over veien for El Raco i Benidorm. Der er det en engelsk kafe som selger halvlitere for 1,20 euro og dit gikk vi rett som det var.
Her er Max på skogtur. Det er en furukledd høyde mellom Benidorm og Albir. Her er det tett i tett med turstier. Her får Max for første gang i sitt 7 årige liv gå løs i skogen. Han ventet på kommando og det var enkelt å få på ham lenka igjen. Dette burde jo være helt normalt for en veloppdragen hund, men det har vært vanskelig å få Max til å lyde. Nå kommer han altså på Kom! (Når det ikke er katter eller store hunder i nærheten) 🙂
Vi gikk en tur på stien….
Palmelørdag hørte vi forresten gjøken i Baños de Fortuna
Max holdt seg på stien. Inger Marie og Marit leder an.
I Spania og Portugal er det noen sommerfugllarver eller caterpillars som er farlige for folk og dyr. De utvikler seg i et nett oppe i furutrærne og når de er ferdig utviklet, klatrer de ned trestammen eller de rett og slett slipper seg ned. Det som er så spesielt med disse, er at de henger sammen som vogner på et tog. Alle følger sjefen som er først.
Jeg er alltid på vakt når vi går gjennom furuskog, men jeg har bare sett silkeposen de ligger i.
Dette bildet har Vigdis B Sandaunet tatt. Disse larvene spruter er væske som gjør at folk får allergiske reaksjoner og dyr får fæle sår..
I slutten av mars begynner appelsinene å blomstre. Og da lukter det deilig i områder med appelsintrær. Naboen på El Raco hadde et appelsintre i en krukke. Jeg turte ikke å gå helt innpå for å ta bilde, for sjefen idet huset virker litt skummel…
Her er en av de siste samlingene vi var med på. Det er søndag 30 mars på et hotell ikke så langt unna campingplassen. Her er en gjeng fra Vestfold Søndre (Caravanklubb) Ved siden av Roy sitter det et par fra Oslo. Så er det NIna som sitter på enden.
Her er det mest bergensere og et par fra Halsnøy/Sauda (Reidun og Jan Birger Eide)
Når det nærmet seg April, begynte folk å gjøre seg klar til hjemreise. Folk vasket bilene sine og pakket ned forteltene. De som bruker å være her år etter år gikk i avskjedsselskap dag etter dag. Noen hadde hjortegryte og andre hadde sildebord, det gjaldt å variere…..
Vi ble ikke bedt til noen, men det gjorde ingen verdens ting. Vi har vært med på mange fellesarrangement, flere for uken, i tre måneder……
Marit fikk en helt ny look.
Inger Marie tryllet med saks og kam.
Så kom Saharasanden. Skyene kom om ettermiddagen og de var brunoransje. Det ble mørkt og det begynte å dryppe. De meste som kom, var sand. Om natten regnet det og om morgenen var alle flater brune.
Spyler taket først og etterpå må det vaskes.
Alle vasket bilen eller vogna.
Jeg tok meg av syklene
Roy er våt av spylinga. Unni og Else foreslår at vi samles en siste gang for å spise biff. Etterpå skal vi til Rock Cafe og høre Rock & Roll fra 60, 70 og 80 årene
Det var siste rapport fra El Raco i Benidorm. Plassen er stor, og de norske er i mindretall. Det sies at det har vært klikkdannelser der, men etter jul var de norske veldig sammensveiset. Mye av grunnen til det var at noen tok på seg oppgaver. John Martin og Nina samlet oss til sosakjøtt på Papermill om torsdagene. De syklet rundt til oss alle og tok opp bordbestilling. Bjørn stilte som turleder hver mandag og samlet de som ville til bowling om onsdagene. Vera samlet oss og ordnet med borbestilling tirsdag og søndag på restauranten på campingen
Folk ville hedre Nina og John Martin for det arbeidet de la ned.Nina og John Martin ble kjent med alle norske som kom til Raco, og de syklet rundt og var vennlig med alle..
Bildene fra Peppermill som kommer i del 2 her, er vel mest interessant for de som var der. Men mange hjemme kjenner jo noen av disse folkene, og det er moro å se kjentfolk.
