Det stormet godt i ZABLACE
I Zablaze blåste og regnet det voldsomt den første dagen. Dette bildet er tatt på stranda og den eneste dom var ute på sjøen var en brettseiler.
Det blåste i 3 -3 dager og vi ble slitne av lyden av de harde brenningene.
Etterhvert oppdaget vi at Baska var en trivelig liten by. Den lå i en dalbunn med fjell mot nord og sør.
Her går Roy og Max på strandpromenaden i Baska.
Langs sjøsiden gikk en lang strandpromenade med uttallige kafeer, isbarer og restauranter på den ene siden og badestrand på den andre.Det var også massevis av boder med suvernirer og badeutstyr og tilbud om båtutflukter.
Parallellgaten til strandpromenaden bestod av trange smug. Odd, Anne Lise og Max
Her var det små søte butikker som solgte kunst og handverksprodukter. Og så var det spisesteder her også.
En spansk kafe med kunsferdige grønnsaker
Det var mange resturanter langs strandprominaden, her en spansk med spanske sjal som duker.
Vi hadde lagt merke til en kirke oppe i fjellet mot nord. Det så og ut til å være en stor kirkegård der oppe.
Anne Lise og jeg bestemte oss å ta en tur opp til kirken som het St. Ivan
Turen tok en halv time på en vei som slynget seg oppover fjellsiden.
Da vi gikk oppover fjellsiden la vi merke til uttallige rester av steinmurer, hus og tårn. Det viste seg at det var rester av den opprinnelige byen Baska.
Den hadde klamret seg fast oppe i den bratte lia. Der hadde de utsikt fra tårna sine og det kunne de oppdage eventuelle fiender. Døperen Johannes var skytshelgenen deres, men det hjalp lite for på midten av 13hundretallet ble byen plyndret og satt i brann, og etterhvert døde samfunnet oppe i fjellsiden ut, og den nye byen ble anlagt nede ved sjøen.
St. Ivan
Oppe ved kirken ligger gravlunden til innbyggerne i Baska. Her er det familiegravsteder. Hver familie har sin tavle. Det er bilde av de døde på tavlene og noen av bildene er over 150 år gamle.
Familiene hadde hver sin tavle av stein med bilder av de avdøde. Her var det plastblomster og batteridrevet gravlykter.
Anne Lise studerer gravene.
Bildet tatt mot sør, du kan skimte Zablaze i bunnen av dalen.
Anne Lise hadde bursdag 17 september og tidlig på dagen kom ansatte på campingplassen med konfekt og hyggelig gratulasjonskort.
Det ble noen riktig fine dager med sol og varme og deilige dukkerter i Adriaterhavet.
Bildet tatt mot sør. Det var deilig med en dukkert i varmen. Adriaterhavet er krystallklart.
18. september hadde vi avskjedsmiddag med boknafisk fra Høylandssundet og bacon fra Ungarn, deilige grønnsaker, erterstuing og en god vin til.
19 september skiltes våre veier. Anne Lise og Odd for på heimveg, og Roy, Max og jeg videre sørover mot Split.
Må forresten nevne at kjentdama i GPS en trodde vi var på motorveien A1 i Kroatia, mens vi kjørte kystveien E 65 som hadde en gjennomsnittshastighet på 50 km/t. 40 km/t gjennom hver sving, 50 gjennom tettstedene og 80 resten. Den veien var SVINGETE!!!
Klem fra Edel
Kjekt å lesa, og kjempeflotte bilete, Edel:) Takk for at du deler turen med meg. Dama i gps’en er ikkje alltid til å stola på. Det er best å halda augo på vegen og døma sjølv. Plutseleg kan ho seia “Off road” og framføre deg ligg ein flott autostrad! God tur vidare sørover – eg heng med:) Klem
Hei Edel & Roy
Takk for samtalen på skype i dag. Vi ser de har det fint, skulle vert med, men hummerfiske kaller. God tur videre.
Hei Edel. Ser kjempeflott ut. Kunne godt tenkt meg den turen, men eg har noke så hette jobb noken år ennå. Ha ein fin tur.
Hei:) Kjempekjekt og følge med, gler meg til Split:)
kjempeflott Edel – og bildene fikk du altså lastet opp, så kjekt! Vi studerer kart og bok for å finne neste overnatting, hadde tenkt å ligge her en natt til men det meldes minus i de neste to netter og det hadde vi ikke beregnet allerede nå. Ser på yr at det er bedre opp i Tyskland. Vi har lyst å prøve rhindalen. Hils Roy og Max fra oss.