Vi er fremdeles på Camp Galeb. Vi soler osss, bader og går tur. Av og til spiser vi ute på resturant, men som oftes lager vi maten selv.

Denne maskinen kjøpte vi før vi reiste. Her er det et lag med røkt torsk og et med grønnsaker. Sammen med grønsakene er det en liten plastikkbolle med smør.
Under bollen med fisk er det vatn. Vi kan bruke i alt 3 boller og alle bollene har huller i bunnen slik at maten blir dampet – ikke kokt. Det blir en bedre smak og vitaminene blir ikke vasket bort. (tror jeg da)

Mandag 1 oktober, tok vi oss en tur i gamlebyen i Omis. Der er det smale gater og trange smug. Det vrimler av resturanter og kafeer og det er små klesbutikker og gavebutikker. Det er også butikker med kunsthåndtverk.

På veien til Omis la jeg merke til dødsanonsene. De var satt opp på tre slik som her eller på oppslagstavler.

Her er fra hovedgata i Omis. Vi stoppet her og tok en øl før vi gikk inn i gamlebyen.Men først hadde vi vært innom legevakten eller Ambulanta som det heter her. Roy har nemlig B12 mangel og måtte få tatt en vitaminsprøyte. Da han kom ut fra Ambulanta, fortalte han at han hadde opplevd noe som vi ikke opplever i Norge. Han ble vist inn på et rom eller kontor der det lå en gammel dame i en sykeseng og fikk noe intravenøst. Roy måtte bøye seg over senga men søstera satte sprøyte i baken på Roy. Ikke mye privatliv for noen! 

Åpne plasser der kafeene ligger og trange små gater mellom plassene.

Denne trappen er på veien opp til den nederste borgen. Jeg ville til topps, men Roy har vondt i knærne når han går ned bakker og trapper.

Her kneiser borgen over byen.

Gamlebyen med borgen sett fra broen over elva Cetina.

Her på Campingen streifer det stadig folk omkring som samler flasker. Den gamle, krumbøyde mannen undersøker søppelkorga bak det lille treet. Mange av disse flaskesamlerne er damer i fine klær. De har store plastbagger som de har flaskene i. Alle har en krok laget av hesjestreng med seg. Da er det lettere å fiske opp flasker fra de store containerene.

Vi får av og til besøk av damer som vil selge broderte duker eller bluser til beautiful lady.

Kanskje du kan se kroken?

Mandagskvelden ble vakker.

Det var fredelig

.

Jeg telte opp myggstikka mine og kom til 117 tilsammen uten om dem som måtte være på ryggen.

Men de klør ikke, for jeg fikk fastlegen min til å skrive ut allergitabletter til meg. Så smører jeg nye stikk meg Argosan salve og det hjelper.

Men om natten ble det virkelig rabalder! Det tordnet og lynte. Det er mye fjell omkring denne bukta. Det drønnet i fjella, og det kjentes ut som bakken vibrerte. Det var så voldsomt at tyverialarmen på en av bobilene her slo seg på og begynte å ule. Stakkars Max! Han klemte seg mot Roy i senga. Klokka 9 om tirsdags morgenen raste fremdeles uværet og det kom kjempestore hagl etterfulgt av et voldsomt regnskyll. Midt på dagen roet det seg, og da vi tok oss en svømmetur var vannet varmt, men litt grumsete.

Forresten er det flere enn meg som må tisse i når de bader i sjøvann? Jeg må alltid det, og her er jo vannet så klart at jeg er redd for at andre skal se hva jeg gjør før jeg legger på svøm… Men tirsdags formiddag var vannet litt uklart av sand som bølgene hadde rotet opp.

Jeg vet ikke hvor lenge vi kommer til å være her, men det er ingen vits i å dra herfra så lenge det er så varmt og fint i lufta og i vannet.

–Edel