En stille gate, men typisk parkering båte for still og travle gater.

Søndag 4 november sa vi  farvel til Ole Christian og Marit. Campingplassen i Peschiera stengte den dagen og vi satte kurs for Genova, og Marit og Ole Christian kjørte nordover mot Insbrück.

Været var grått og det var litt regn i lufta. Det var mye sprekker og huller i veien. Siden vi holdt oss utenfor motorveien, var det liten trafikk og vi kunne kjøre i vårt eget tempo. Vi hadde bare en kvart tank med diesel og hadde behof for å fylle opp tanken. Men bensinstasjonene var søndagsstengt. Automatene var åpne, men det er ikke lett å følge instruksjoner på Italiensk. Tilslutt bad Roy noen italienere om hjelp og han fikk brukt seddelautomaten slik at vi trygt kunne kjøre videre.

Landskapet var flatt, men da vi nærmet oss kysten og Genova ble det mer kupert og vi kom etterhvert inn i et fjellandskap. Om det allerede var De liguriske alpene eller om det var en del av Appeninene vet jeg ikke. Det står ikke navn på fjellrekker i det veiatlaset vi bruker.

Vi skulle overnatte på en stellplass i Torriglia, litt nordøst for Genova. Plassen heter Piazza Posteggio og vi fant den i det tyske bordatlaset.

Små landsbyer, gamle slitte hus og høye åser. Det er regn i lufta og tåke på toppene. Trærne har fått høstfarger. På GPS-en kan du se motorveien til venstre, ei elv, veien vår og jernbanen til høyre.

Selv om været var grått, var det litt over 20 grader.

Etter at vi hadde tatt av mot Torriglia ble veien veeldig smal. Roy sa at nå skjønte han hvorfor de hadde funnet opp Fiat Uno.

Da vi hadde kommet til ro for kvelden og vi hadde spist deilig hjemmelaget mat, gledde jeg meg til å se  Sportsrevyen, Hjem og Dowton Abbey. Men det blåste opp og startet å høljeregne så skjermen ble svart. Uværet tok så veldig i parabolantennen så vi måtte bare legge den ned. Men vi koste oss likevel i søndagskvelden.

  

I utkanten av Genova. Det er fremdeles regn i lufta.

Bildet er desverre litt uklart, men det viser hvordan det var når vi nærmet oss bykjernen.  Scooterne dukket opp. Det var folk i alle aldre og av begge kjønn. Noen hadde passasjerer på som tok seg en røyk mens kompisen kjørte slalom mellom bilene. Det skal være tre scootere her. Roy måtte glere ganger kjøre bilen over den heltrukne og den dobbelt heltrukne linja fordi store bile var parkert ute i gata.

Etterhvert ble trafikken veldig uryddig og Roy måtte konsentrere seg veldig. Jeg satt anspent og sukket og gispet og holdt pusten. Av og til kjørte vi feil, og måtte gjøre omkjøring i trange gater med biler parkert på hver aide. Et par ganger måtte vi få hjelp til å bli dirigert rundt bakender på biler som var tullete parkert. Kjøremønsteret til folk i Genova er totalt forskjellig fra vårt. Jeg skjønner godt at folk foretrekker scootere og små biler. Men vi kom oss igjennom, og da var vi slitne både Roy og jeg.

To grå biler prøver å finne parkeringsplass. Kjerra med tilbudsplakatene står utenfor fortauet.

Et oversiktlig gateparti.

Scootere og en og annen motorsykkel

Det klarnet opp da vi var ferdig med Genova. Vi har tatt fatt på Liguria, området langs kysten på vestsida av Italia. Det er en kyststripe med høye fjell innafor. De liguriske alpene.

Det var bølger etter den kraftige vinden natta før og av og til fikk vi sjøsprøyt på bilen. Vi kjørte på strekninger som så slik ut og små byer med trange gater og flotte badestrender. Vi så noen surfere og noen få ungdommer som lekte seg i bølgene.

Langs kystveien så vi at der det var mulig å sette fra seg en bil, stod det en bobil godt parkert. Vi fant også ut at en måtte ha god tid på kystveien. Det var få muligheter til forbikjøring. Midtstripa var heltrukket nesten over alt.

Samme parkeringskultur som i Genova.

Plassen vi bor på heter Buena Vista. Den ligger mellom Ceriale og Albenga, to små kystbyer.

Plassen har svømmebasseng, utlånshytter og ca 30 plasser for bobiler eller vogner. I høysesongen er det kafe og bar her, og de arrangerer turer opp i fjellene slik at folk får se og oppleve litt av Liguria.

Da vi kom hit mandags ettermiddag, var det en bobil fra England her, nå er vi alene på plassen. Vi tok oss en tur for å handle, og fant ut at det var laaangt å gå. På veien til butikken gikk vi inn på en kafe og kjøpte oss hver vår øl. Attåt fikk vi ei skål med grønne og blåsvarte oliven og en skål med noen kjekslignende biter som smakte litt salt toast/kavring. Mens vi satt der kom det ei dame inn og bestilte kaffe. Så gikk hun ut og satte katastrofeblinken på bilen som stod godt uti veien. Hun koste seg med kaffien sin en god stund.

Om morgenen tirsdag 6 november. Det er sol og behagelig temperatur.

I dag har Roy vaska bilen utvendig, og jeg har støvsugd inni. Jeg har dessuten skylt opp noen klær.

På hver tomt er det en vask og krane både til vaskekummen og til å koble til vannslange. Dynene våre trenger å luftes av og til.

Neste gang skal  jeg fortelle om vi kom oss inn til Monaco. Det skal være trangt og vanskelig å sette fra seg en bobil i Monaco. Men det går tog dit fra småbyene på Liguriakysten og fra Den franske rivieraen.

Takk for at dere følger oss og for fine kommentarer.

–Edel