19 november sa vi takk og farvel til St.Syprien og campingplassen Le Soleil de la Medditerranee. Jeg betalte for oppholdet og tok med meg et ark som jeg trodde var kvitteringen. Det fant jeg ut en god stund etterpå at det ikke var. Det var et forsendelsesskriv eller følgebrev på to tonn byggevarer. Håper de fikk tak i en ny kopi dersom de trengte den!

Vi kjørte mot Perpignan og deretter fulgte vi vei 116 til De catalonske Pyrineerne.  Det var flotte veier. Dersom området rundt Genova var scooternes land, er denne delen av Frankrike rundkjøringenes land. Det var så mange rundkjøringer!!

Ellers så var det tydelig et fruktdistrikt. Massevis fruktrær, fruktutsalg. Noe av den frukten de dyrket var aprikoser, og aprikoslundene var store. Noen gårdsutsalg solgte også snegler!

Pyreneerne i det fjerne. Ved Olette. 

Jævla skitten frontrute! Roy fikk tilslutt vasket den på en bensinstasjon. Dieselen kostet 1,355 euro literen her.

 Vi kjørte ved siden av jernbanen helt til vi kom til spanskegrensen.

Jernbanebru ved Fontpèdrouse. (aksenten på eene mine går feil vei, beklager)

I ettertid har jeg lurt på om det var en akvadukt fra romertiden. 

Et av de høye fjella heter Col de la Perche som er 1579 moh. 

 

Dalen vi kjørte gjennom, videt seg ut. Det var tydelig at her var det mest grasproduksjon.

 

Vi nærmer oss grensen mot Spania. Byen i forgrunnen er Bourg Madam og ligge på den franske siden av grensen. Den går over i Puigcerdà som er den spanske byen ved grensa.

Vi var kommet inn i De spanske østpyrineerne og kjørte ned en dal med høye fjellsider . Der var små landsbyer med skiheiser og ørten nedfarter. Minte meg litt om Geilo. Men disse landsbyene så tomme og stengte ut. Det var skodder for de fleste vinduene. Det virket som de ventet på at vintersesongen skulle starte.

Camping Frontera noen hundre meter fra grensen til Andorra.. Vi har parkert bilen og venter på at taxien skal ta oss inn shoppingbyen og hovedtaden i Andorra, La Vella. 

Stakkars Max måtte være igjen og passe bobilen.

Fyrstedømmet Andorra er en av Europas eldste stater. Men har blitt styrt av to overhoder. Den ene ver det franske statoverhodet og den andre var biskopen av Urgell. (Spansk bispedømme).  Landet ble en suveren stat med ny grunnlov i 1993. Hovedstaden heter La Vella. Hovedsesongen i Andorra er vinteren. Det er et vintersportsted samtidig som det er et shoppingsted.

Andorra har et folketall på rundt 80 000. Språket er katalansk

Ei av shoppingsgatene i La Vella.

Det var store handlesenter. Jeg kunne se noen leiligheter, men det meste var forretninger. Her var det all slags butikker i alle slags størrelser. Vi vindusshoppet og vi tok oss turer inne i de store handlesentraene som inneholdt mange butikker i flere etasjer. Jeg trengte ikke vesker eller sko, og jeg har en fasong som gjør at å prøve klær, ikke er det kjekkeste jeg vet. Roy var på jakt etter sandaler, men de fleste var nok pakket vekk, for vi fant ingen som han likte.  Jeg har lenge ønsket med et speilreflekskamera og vi begynte å titte etter det. Det var tidlig på ettermiddagen så mange av spesialbutikkene var stengt. Men vindusutstillingene kunne vi se på, så vi fikk oss en oversikt over hva de ulike kameraene kostet. Vi kom til en liten forretning som solgte fotoutstyr, kikkerter, GPS-er og klokker. Der gikk vi inn og der kjøpte vi et fotoapparat. Det var et Canon 1100D. Det har en justerbar linse (kankje det heter objektiv?) på 18 – 55 mm. Med filter, veske og minnebrikker kom det på 448 euro. 

Vi gikk for å feire kjøpet med en øl, og her henger maten i taket. 

I de store kjøpesentrene var det også butikker med mat og drikke. Her er avdelingen for drikke. Det var store flasker og de vak kjempebillige. Vi begrenset oss til litt under 10 liter, vi skulle jo bære dem til drosjeholdeplassen. Men før vi handlet drikke, gikk vi for å ete. 

Catalonske skogsnegler til forrett. 

Sneglene var veldig gode, krydderet er typisk provensk så kjøkkenet var nok franskinspirert. Roy tok en 400 g biff etterpå og jeg spiste de beste lammekotelettene jeg noengang har smakt. Med en flaske vin kom det på 80 euro. Og det var det verdt!

Etter resturantbesøket dro vi til butkken med de billige drikkevarene og handlet der. Så tok vi taxi tilbake til Campingplassen. Jeg var litt bekymret fordi vi hadde lagt igjen passene på campingen. Vi skulle jo passere grensa til Spania igjen. Men når taxisjåføren spurte om vi hadde fire flasker brennevin med oss, fikk jeg bange anelser. Vi kjørte i saktegående kø og det var tydelig at det var kontroll på grensen. Roy fortalte at vi hadde fem flasker og sjåføren sa at det kanske kom til å gå bra likevel. Ingen av de fem flaskene vi hadde med oss var under 1,5 liter! Vi ble naturligvis stoppet, og sjåføren fikk tegn om å åpne bagasjerommet. Politimannen kastet et kort blikk på bilen og vinket oss videre.

Vi hadde lov til å ta med to liter hver over grensa.

Vi våknet til rim på bakken og jeg var litt skeptisk til veiene.Men Roy kjørte rolig og jeg kunne slappe av og nyte utsikten. Landområdet sør for Andorra heter Cerdana.

Dalen var litt trang og litt bratt til å begynne med, men etterhvert videt den seg ut.

Vi befinner oss i den nordlige delen av Catalonia. Catalonia er et selvstyrt område i det nordøstlige Spania. Det grenser til Andorra og frankrike i nord og Middelhavet i Øst. På kartet ligner området en trekant, med kystlinjen som den ene siden. Kystområdene er Costa Brava og Costa Dorada. Hovedstaden er Barcelona.

Catalonia var kolonisert av grekerne i den hellenske storhetstida. Da romerne slo Kartago, ble området en del av romerriket. Her finnest det rester av colluseumer og akvadukter som romerne bygget. 

Vi fikk ikke se så mye av dette, for plutselig flommet tåken over oss. Det er helt vanlig med tåke i de katalonske dalene, og tåka kan ligge i flere dager. Det var slitsomt for Roy å kjøre, for han så ikke langt.

Det var fine veier og lyse tunneller. Etterhvert kjørte vi forbi olivenlunder. Lenger oppe i Catalonia var det stort sett grasproduksjon. Vi kjørte på en slette fra Lleida til Viaixe, og nå slapp tåka taket. Her var det frukttrær og åkerbruk.

Temperaturen steg da vi nærmet oss kysten. Det ble godt over 18 grader. Ca 5 mil før kysten bar det oppover igjen. Vi kjørte mellom fjell og over åser. Fjellovergangen heter Col de Lilla. Snart var vi på flata igjen og nå steg temperaturen til over 20 grader

 

Denne byen heter Castellet. Herifra kjørte vi 9 km med smal, svingete vei til Villanova i la Geltru. Campingplassen heter Villanova Park. Den er kjempestor og har et stort supermarked, boutik, resturant, vaskeri, Wellness-center, evetyrgolf mm. Inne på området er det stoppested for buss som går til Villanova eller til Barcelona eller til jernbanestasjonen slik at en kan ta toget til Barcelona.

Vi kom hit tirsdag 20 november og skal være her en uke. Jeg skal lære meg å bruke det nye kameraet, men bildene fra bobilvinduet kommer jeg til å ta med det gamle Canon IXUS apparatet.

Takk til alle som følger meg og takk enda en gang for de koselige kommentarene dere sender meg!

— Edel