Torrevieja – Gibraltar, med to stopp på veien.

Tirsdag 15 januar, var siste dagen i Torrevieja. Etter at Inge var ferdig med arbeidet, kom han opp til oss på Florantilles og hentet oss med bilen sin. Vi skulle ha avskjedsmiddag. Vi havnet på en asiatisk restaurant og bestilte meny for tre. OG DET VAR SÅ MYE MAT!!  Vi fikk kylling i karri, reker i sursøt saus og biffstrimler i en grønsaksaus(en slags gryte) og stekt ris. I tillegg fikk vi en halv flaske vin hver. Det kom på 30 euro totalt. Deilig! Vi avsluttet med den søteste og sterkeste Irish Coffe jeg har smakt. 

Onsdag 16 januar dro vi videre. Her er Cartagena.

For første gang på turen valgte vi bomvei. Dette er tatt sør for Cartagena. Ikke mye trafikk. 

Vi er kommet ut av motorveien igjen. Bildet er tatt på høyden over Tallante. Her er det vekslende åkerbruk. Det er og  masse fruktrær i området og oliventre naturligvis. 

Våren er kommet med fruktrær i bomstring. Lanskapet er kupert og det ser ut til at frukt er en stor inntektskilde. Det er mange fjellerekker parallelt med kysten. 

Puerto de Mazarron, en vakker by med flotte sanstrender.

Puerto de Mazarron. Legg merke til den gule/oransje sanden som er i gang og sykkelstien.

Det er utrolig mange fine rundkjøringer i Spania. De fleste er utsmykket med skulpturer. Noen har jordbrukstema: ploger og andre landbruksredskap. En rundkjøring hadde et anker, en propell og en kanon. Flere rundkjøringer har fiskebåter slik som denne.Noen har store krukker eller amforaer. 

De gule sandstensklippene satte farge på hele naturen Det var som å kjøre i en guloransje verden.

 

De blå fjella er Sierra la Moreras. Det hvite er plastdrivhus. Vi er kommet til “tomatland” 

Tårnet i Aquilas. Nå kom vi ned til kysten igjen og det er 16 grader og delvis skyet.

Nå er vi kommet til Andalucia. Vi så ikke mye til “De andaluciske sletter, men vi så “De andaluciske flell.” Mange  av dem var gule. Åkrene var grønne av spinat eller salat. Vi kjørte inn i landet igjen, mot Cuevas del Almanzora. Landskapet var bakkete med små åser. 

Vi stoppet på en vakker rasteplass. Landsbyen heter Los Lobos. De gule feltene er små runde steiner fra elv eller strand. Det grå er en slags pukk og det hvite er knust marmor. Oppe på et lite podie, strår en gammel veivals. Vi er vel fremdeles på A7.  Nå begynte det å blåse. Vinden tok godt tak i bilen og jeg begynte å jamre om at Roy måtte sette ned farten. Vi kjørte i et slettelandskap, omranset av fjellrekker: Sierra Cabrera i sør, Sierra de las Estancias i nord og Sierra de los Filabres i vest. Vi for ut på vei 340 mot Sorbas som ligger litt inn i landet. Det er en vakker vei, men etterhvert ble den litt nifs..

Det gikk en klipperygg ut fa fjellndskapet og opp på klippen lå Sorbas. Veien gikk rundt denne klippetungen. Og husa klamret seg oppå. Det er stup rett ned, høyere enn det ser ut. Og enda verre er det på framsiden. Jeg var desverre for sein med fotoapparatet.

Men det ligger bider på nettet. I byen er det et museum for dem som er interessert i geologi.

Fjellet er fullt av vindmøller, men de synest dårlig på bildet. 

Byen heter Lucainena de las Torres. Vi møtte mange soldater som antagelig hadde vært på utmarsj. (ikke bilde)

Og så bar det oppover! Legg merke til at det ikke er autovern. Det er brattere enn det ser ut. Etterhvert hadde jeg nok med å holdemeg fast i stolen. Veien var smal, uten midtstripe. Det var en dyp grøft inn mot fjellsidene. Det er da jeg sier: “jeg er jammen glad for at vi ikke kjører her når det er vinter!!”  Roy tiita på meg et par ganger og så spurte han: “Å? I hva årstid plasserer du janurar da?” 

Oppe i flellet lå det en energipark med solfangere og på fjelltoppene vart det vindmøller.

Brattare ned enn det ser ut på venstresida, djup grøft på høyresida. Og rundt en sving kom en på full fart på innern. Bare centimetre skilte oss fr front kollisjon. 

Endelig autovern! Ned i dalen ser vi Nijar. Det hvite er drivhus med tomatplanter. Legg merke til røyken! Jeg vet ikke hva de brente, men detvar mange bål. 

Fjella heter Sierra de Cabo de Gata  og ute ved havet ligger naturparken Cabo de Gata – Nijar

No er vi nesten nede ved campingplassen som heter Los Escullos i San Jose. Den ligger i Geoparken Parque Natural Cabo de Gata-Nijar.

Plassen er en Acsi -plass og det koster 16 euro natta. Det var fri WIFI der, men den virka ikke mens vi var der.

 

 Det er store parceller på plassen.

På campingplassen var det mange forskjellige fugler. Det var vakker sang både om morgenen og kvelden. Jeg kunne høre både stær og nattergal og mange sangfugler jeg ikke hadde hørt før. Det var også vanlige fugler som spurv, linerler og duer.I tileggvar det utrolig mange katter og hunder der. Max ble stresset, det var jo nesten ikke dyr på Floantilles og nå fikk han mye å passe på igjen. 

En kilometer fra plassen ligger et lite tettsted ved sjøen. Det heter også Los Escullos. Det er ikke butikk der, men det er et hotell. Vi gikk på en sti gjennom naturparken til stranda og stoppet ved hotellet og tok oss en øl og en porsjon calamaris. 

 

Nedenfor hotellet. Lavastein

 

Et fort, vet ikke navnet på det. Legg merke til steinklippene i forgrunnen!  Hva slags bergart(er)?

 

På oversida av hotellet stod sjørøveren. Piratruta går fra Los Escullos til Las Negras noen få kilometer lenger nord på kysten.

Fjella i bakgrunnen er to vulkaner. Ikke rart at de har bestemt at stedet skal være en geopark.

Fortet

 Vi dro fra Los Escullos 19 januar og satte kursen mot Marbella. Vi skulle til Caming Cabopino som ligger øst for Marbella. Vi kjørte først mot Nijar. Nå var vi inne i tomatlandet igjen. Det var regnbyger og 15 grader. Vi kjørte motorvei og det var regn og sidevind som rusket i bilen.  Terrenget var kupert. Ved landsbyene var det enorme områder med drivhus. Alle drihusene var av plast

Den hvite byen heter Salobrena

Folk driver terrassejordbruk. det er både frukttrær og grønnsaker i terrassene

Vi kjørte rundt Malaga, gjennom Torremolinos og Fuengirola. Camping Cabopino er en veldig kjekk plass for overvintrere og fastliggere.

  Det er mange aktiviteter en kan være med på hver dag untatt mandag. Det er campingplassen som organiserer det. Pilates, bueskyting, petanca og nybegynnerkurs i spansk på tirsdag, bøy og tøy, bordtennis, spanskkurs for viderekomne og ekstra viderekomne på onsdag, styrketrening, vanngymnasikk, petanca og spanskkurs på torsdag, fjelltur, luftgevær, spansk matlaging på fredag, pilates og masse kjekt for barna på lørdag, og yoga og bueskyting på søndag. Da er det også mange aktiviteter for barna.

Men for folk på gjennomreise eller som bare skal være der en ukes tid, er det ikke så kjekt. Det er veldig få store plasser. De stor plassene har høye trær rundt seg og er veldig mørke. Kjekt på varmeste sommeren.  Plassen var også skjeve slik at en trenger mange og høye klosser for å være noenlunde i vater.

Vi ble der en natt og for videre til Gibraltar 20 januar.  Jeg angre ikke på at vi stoppet i Gibraltar. Jeg venter et par dager før jeg sender i veg rapporten derifra. I dag er det første dagen med nett siden vi var i Torrevieja.

Takk til dere som følger oss. Takk for kjekke tilbakemeldinger!

–Edel

 

2 kommentarer
    1. Hei Edel & Roy !
      Det er koseligt og følge med dykk, mange fine og orginale bilete. Vi misuner den tempraturen de har, her er det 8-9 kalde grader. Ha ein fin dag, vi ser fram til å møte dykk.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg