Vi overnatta ei natt på Camping Cabopino ved Marbella. Vi likte oss ikke der, for de få ledige tomtene der var trange og skeive Det var også veldig mange høye trær der, slik at vi ikke fikk inn TV.  Selv om det var oppvarma innendørs basseng, og mange aktiviteter vi kunne være med på, bestemte vi oss for å dra til Gibraltar. Vi prøvde å finne en campingplass i nærheten eller aller helst en stellplass,men fant ingen i bøkene våre. Ole Christian og Marit hadde sagt at de hadde stått utenfor Gibraltar, men bordatlaset hadde ingen plass der. Vi bestemte oss å dra til  La Linea de la Concepcion som er den Spanske grensebyen til Gibraltar, og prøve å finne en plass der. Jeg tok Max med på en luftetur før vi forlot campingplassen. Da kom jeg i kontakt med noen dansker og de sa at jo; det var en stellplass i La Linea. Når vi kom til byen, skulle vi følge merkingen til Gibraltar. 

Vi hadde etterhvert blitt veldig lei av måten GPS-en ledet oss på. Hun kunne foreksempel be oss om å ta en avkjøring fra motorveien. Når vi hadde tatt avkjørselen, ledet hun oss inn i første rundkjøring og så ut på den samme motorveien igjen!  Dette er ikke noe enkelttilfelle, men et mønster.Jeg følger jo alltid med på kartet, men ikke alle avkjøringsnummerene står i det. Nå visste jeg at vi skulle kjøre A7 hele veien. Når hun begynte å kommandere oss ut av motorveien så lydde vi ikke. Da ble hun helt vill og ba oss om å snu, eller ta neste avkjørsel. Etter en stund med masing, ga hun seg og det var som oftest ved neste påkjørsel til motorveien.

The Rock i sikte!

Vi slo av GPS-en da vi kom fram til La Linea. Rett før vi kom til grensa til Gibraltar, kom vi inn i ei politisperring. 4- 5 politibiler laga ei knipetang og vi var litt breie. En av politiene ville rygge bilen litt, men vi var jo vant med å snike oss gjennom trange passasjer så det gikk bra. Roy spurte dem om parkeringsplassen for bobiler, og de sa hvilken avkjørsel vi skulle ta i neste rundkjøring. Da vi kom til grenseovergangen til Gibraltar, så vi bort til stellplassen. Det stod ca 50 biler der,men der er plass til mange ganger fler bobiler. Det er ikke strøm eller vann der, men det er tømmemuligheter.

Plassen heter Plaza Andres Rubio

Og koordinatene er: 36*09’16” N, 005*20’32” W

Etter at vi hadde parkert, satte vi Max igjen i bilen og ruslet inn i Gibraltar. Det var ikke noe særlig godt vær, det var kaldt og vind. Jeg fikk følelsen av å være ute i en vestlandsvinter. Vi måtte vise passet på spanskesida og på Gibraltar sida. Gibraltar er ikke med i schengen, og derfor er kontrollen streng. 

Etter at vi hadde passert alle kontrollene, oppdaga vil at vi gikk tvers over rullebanen på flyplassen i Gibraltar. Veien til Gibraltar by har to felt inn og to felt ut. Over rullebanen var det i tillegg gang og sykkelsti på begge sider. Gibraltar er jo engelsk, men de kjører på høyre side.

Vel inne i byen. Rundkjøringa viser kompassretningen, vi er på vei sørover. Kanskje det er et solur på toppen av rundkjøringa?

Ellers så vi erke engelske røde telefonkiosker som fremdeles var i bruk og politiet hadde Bobbyhatter.

En apekatt på raid i uterestauranten. Eieren har en boks med fluespray som han jager vekk apekattene med. De liker ikke lukta av sprayen, og rømmer så snart de ser han kommer med boksen. Her fant vi ut at det vat dyrt å spise og drikke i Gibraltar. Kafeer og restauranter tar helst imot gibraltiske eller engelske pund. De tar imot euro, men gir en dårlig kurs. To øl som kostet 7 pund kom på 9 euro. 

 

Av og til kommer apefamiliene ned i byen for å finne seg mat. Noen kafeeiere mater apene i bakgården sin slik som her.Apene brydde seg ikke om de tørre loffskivene på gårdsplassen. Dette er veldig populært blant rottene……

Det er strengt forbudt å mate apene. En kan risikere bot på 500 pund dersom en blir tatt i å gjøre det.

Vi fant etterhvert veien inn til gammelbyen. Men det var søndag og det var bare pubber og restauranter som var åpne i tillegg til tobakk og spritsjappene. Her var det gågater med trange sidesmug. Inne i et av disse smugene fant vi denne baren som er den eldste gjenværende i Gibraltar.

Her går det på luv og darlin….

Vakre blomster 

Jeg ligner ikke grisen…

På stellplassen ruslet denne kjekkingen rundt. Det er greit å ha med seg en liten hund i bobilen, men en stor gris…..Helt utrolig! 

Mandag 21 bestemte vi oss for å ta turen opp på klippen. Det er tre måter å komme seg opp på: å gå, ta kabelbanen eller turist-taxi. Vi valgte det siste for kabelbanen var ikke igang den dagen, og vi hadde liten lyst å gå. Kabelbanen koster 25 euro pr person og taxituren med guiding kostet 35 euro. Det var verdt prisen. Turen skulle ta en time og førti minutt ca. Taxien skulle stoppe på forskjellige utsiktspunkt, med i prisen var det billetter til dryppsteinsgrotten og til en av de utallige tunnellene – The great sige tunel. Sjåføren var en utmerket guide og fortalte både om Gibraltars historie og om byen og folket som bor der.

Det bor rundtomkring 30 000 mennesker i Gibraltar. Det er mange ulike folkeslag, men ingen bor i kolonier. De bor i blandet nabolag. Mesteparten er katolikker og derfor er det flest katolske kirker her. Det finnest en angelikansk kirke, en moské og en synagoge. Alle trossamfunn lever i fred og fordragelighet her.

Spansk og engelsk er likestilt her og når ungene er 6-7 år, snakker de begge språkene flytende. De lærer å lese og skrive på begge språkende. I ungdomsskole alder lærer de et tredje språk – de fleste tar fransk. Når de er ferdig med ungdomsskolen, drar ungdommene til UK for å få ta videre utdannelse.

Her er vi på det første utkikkstedet. Utsikten er mot vest og  Spania. Det er Atlanterhavet og byen er Algeciras.  Båtene venter på å få bunkre drivstoff. Det er fordi Gibraltar har Europas billigste olje. 

Utsikten mot Afrika i sør. Ceuta heter det på den andre siden. Det hører til Spania. 

Her står Roy på det merket som heter Herkules søyler.  Calpe er det fønisike navnet på Gibraltar. Det betyr søyle.  Herkulessøylene er navnet på høydene på begge sidene av Gibraltarstredet og inngangen til Middelhavet. Søylen i nord er altså fjellet i Gibraltar. I følge gresk mytologi måtte Herkules utføre 12 dåder. Herkules hadde et oppdrag som gikk ut på å dra til et sted langt vest. Middelhavet sluttet ved et stort fjell som het Atlas (som samtidig var konge over Mauretania). I stedet for å klatre over fjellet, slo Herkules seg igjennom det. Dermed åpnet han en passasje mellom Middelhavet og Atlanterhavet. Søylene hadde advarselen:”Non plus ultra” -” Ingenting bortenfor” (Selv om Platon mente at bortenfor lå Atlantis)

 

St Michaels grotte. Det er en dryppsteinsgrotte, med et vannbasseng inni. Det er et stort grotterom inni som blir brukt til konsertlokale. Dryppstein blir dannet av kalsiumkarbonat som har blitt utfelt av vann som siver gjennom sprekker i taket i fjellgrottene. Dryppsteinene som henger ned fra taket som istapper heter stalaktitter. De som bygger seg opp fra bunnen heter stalagmitter. 

 

 Ved neste utkikkspunkt var det en av tre matestasjoner for berberapene. Gibraltar by mater apene fordi de kan ikke finne nok mat på klippen. Det er mellom 200 og 300 aper og de er delt opp i litt over 20 familier med hver sin leder. Alle apene blir registrert med fødselssertifikat og navn. Apene holder seg til gruppa si, og de blander seg ikke med andre grupper. Denne her ser ut som han har kontroll.

Det siest at når apekattene er borte går kolonien under.

Med ryggen til Afrika 

Med ryggen til Spania.

 

Utsikt vestover mot Algeciras

 

Inne i en av de mange tunnellene. Gibraltar har stått imot mange fientlige angrep på grunn av tunnellene. Denne kanonen er fra “The great Siege”  i 1779 til 1783

The great Siege er navnet  på den spansk/franske beleiringen av Gibraltar.

Litt historie: I år 711 etablerte den arabiske Tarik Ben Zayed en festning kalt GibelTarik, derav navnet Gibraltar. Nå ble store deler av Spania styrt av maurerne.

På 13hundre tallet vekslet det mellom maurisk og spansk styre på Gibraltar. Men i 1462 ble Gibraltar spansk.

Etter et slag i 1704, kom Gibraltar under britisk herredømme. Som en del av en fredavtale, Utrecht traktaten, ble Gibraltar til et britisk oversjøisk område og i 1830 ble det britisk kronkoloni.

Spania prøvde mange ganger å gjenvinne kontrollen over Gibraltar. Gibraltar ble marinebase for Den Kongelige Britiske Marine og var avgjørende for utfallet for slaget ved Trafagar i 1805 (napleonskrigene), der den britiske sjøhelten Lord Nelson falt. Men den spansk- franske flåten ble fullstendig tilintetgjort.

I andre verdenkrig prøvde tyskerne å ta klippen, men Spania hadde motvilje mot tyske soldater på spansk jord og Fraco nektet tyskerne å bruke grensen til Gibraltar.

Folkene i Gibraltar ble evakuert inn i tunnellene i fjellet, og det ble laget en flyplass over en veddeløpsbane.  Tyskene måtte slå fra seg tanken om å erobre Gibraltar.

I 1967 var det folkeavstemming om Gibraltar skulle fortsette å være britisk eller om de skulle gå over til Spania. 12 138 stemte for at de fortatt skulle være britisk og 44 mot.

Da ble Fraco forbannet og stengte grensen. For å få forsyninger og kontakt med omverdenen, måtte folk i Gibraltar bruke båt eller fly. Grensen var stengt i 15 år og ble ikke åpnet før i 1983. 

Utsikt gjennom et av luftehullene i tunnellen. Her ser vi den spanske grensebyen La Linea de la Concepción. I forgrunnen ser litt av Gibraltar by, rullebanen og det nye flyplassbygget. Bak og til høyre for flyplassbygget foran det gule feltet ser du stellplassen. 

Her er jeg i gågata. Roy var jo så passelig forbanna på GPS-dama si, så vi gikk inn på en elektronikkbutikk og kjøpte en TomTom XXL Classic Edition  Han betalte 122 pund for den. Nå er det en mann som viser veg…. 

Det vat mange store dammer på plassen. Fuglene likte  det og myggen klekte og sverma inn i bobilen

22 januar dro vi videre til El Puerto de Santa Maria. Det er en kjekk plass og her vil vi stå en uke før vi drar videre mot Portugal.. Det har vært  en periode med ustabilt vær, men over helga ser det ut til å bedre seg.

Dette er en fin campingplass med en nyyydelig sandstrand. Skal komme tilbake til det senere for de av dere som er interessert i campingplasser i Spania.

Vi koser oss veldig på tur, og selv om vi bor tett, har det ikke vært gnisninger eller krangling.  Vi har faktisk kommet nærmere hverandre:)

Takk til alle som følger oss. Takk for gode og kjekke kommentarer!

 –Edel