Veien over De andalusiske sletter og til Ohlão i Portugal

Vi dro fra El Puerto de Santa Maria tirsdag 29 januar. Andalusia er jo kjent for tyrefekting og flamenco, og da passet disse figurene bra. Her er vi på motorveien ut fra byen. Vi kjørte bare noen få mil på denne veien før vi ble dirigert inn på vei IV som går fra Jerez de la Frontera og til Sevilla. Sevilla er hovdstaden i Andalucia. 

Nå er vi endelig på De andalusiske sletter. Vi kjørte gjennom jordbruksland, med store åkrer(potet?) og grasproduksjon. Noen ganger for vi forbi svære olivenlunder og mange av dem var forholdsvis unge. 

Her er vi i El Cuervo, Appelsinalleer langs gatene. Vi har kjørt et par mil nordover fra Jerez de la Frontera. 

 Sevilla

 Utkanten av Sevilla. Nå er vi inne på motorveien mellom Sevilla og Huelva. Huelva ligger på grensen til Portugal. Motorveien går rett vestover og heter A49 og E1.

Drivhus med jordbær. Jordbæra har såvidt begynt å modne. 

Ei fin bro og  en ung olivenlund.

 Oliventre

Når vi nærmet oss grensen til Portugal, ble det mer bakkete  Langs veikanten hadde gyvelen begynt å blomstre. Etterhvert kom vi til lave åser med furutre.

Når en kommer til grensen til Portugal står det skilt med Foreigners. Dersom en ikke er portugiser, må en følge disse skiltene. Da kommer en til bommer. Ved bommen er det søyler som en putter kredittkortet inn i.  Dersom en kjører på motorveier i Portugal, blir man debitert når man kjører ut fra veien igjen. Bilskiltet blir scannet og bildet av bilskiltene blir linket til kredittkortet.

 Veiene i Portugal er ikke gode å kjøre på. Her når vi igjen et underlig følge. En hestevogn og en kjerre og flere eseler og muldyr. Jeg trodde det var sigøynere, men det kan være fattige bønder. Jeg har sett flere hestekjerrer i Olhao.

Her er vi kommet oss på plass på Karl Johan på Ohlao Camping. Bildet er tatt i dag 5. februar. Jeg og Max har nettopp vært hos dyrlegen fordi Max klødde så fælt.  Dyrlegen mente jeg hadde brukt medisin mot mark, lus og anna utøy feil. Jeg hadde smurt stoffet inn i huden på han når han var nyvasket. En bør vente to dager etter bading før en smører på slik medisin for medisinen skal spre seg gjennom hudfettet til alle deler av hunden. En av Leifene på plassen kjørte oss til dyrlegen. Det er en spesiell dyrlege som nordmenn bruker til hundene sine her. Og det er mange hunder blant nordmennene, og folk sier at det må være kjedelig for oss som har bare en.

Vi kom hit på tirsdag 29 januar. Da kjørte vi gjennom Karl Johan for å lete etter en plass å stå, var det et langbord ved veikanten. Det var 47 stykker som feiret bursdag. Vi vekslet noen ord med dem og de sa at vi hadde stor bil og at det var litt vanskelig med plass akkurat nå. Vi fant til slutt  er solrik plass på andre enden av campingen.

Dagen etter kom en mann som gikk tur med tre tibber. Max fikk hilse på damene. Og det var fine damer! De hadde nettopp vært i Porto på hundeutstilling og vunnet premier. Dette var Europa- og verdenschampioner. Han fortalte at det snart kom til å bli en ledig plass nærmere Karl Johan. Han viste meg plassen og mens vi ruslet avsted, fortalte jeg at jeg burde komme meg til doktor på grunn av smerter i hånden. Kjell Ivar sa at han kunne kjøre meg til legen som nordmennene brukte. Jeg måtte bare si fra når jeg ville kjøre slik at vi kunne avtale tid.  Vi kjørte samme dag, og han presenterte meg for legen og ventet til jeg var ferdig. Jeg kunne jo tatt taxi hjem. Men han kjørte meg til et åpent apotek slik at jeg fikk kjøpt medisin. Snakk om kjekk og vennlig mann!

Dette er Karl Johan. Bilene her er norske. 

En av sideveiene til Karl Johan. (Else, bak de to parabolene står Arne) 

Det er en resturant inne på plassen, og maten skal være god. 

Inne på plassen er det et supermarked med forholdsvis bra utvalg av mat og grønnsaker. Til venstre for supermarkedet er det en liten snackbar og mange liker å sitte utenfor der selv om det er få bord der.

På veien fra legen, fortalte Kjell Ivar meg at de norske skulle på øytur på fredag. Derfor tok jeg Max med meg opp til Karl Johann på torsdags morgenen og forhørte meg om vi kunne være med. Og det gikk i orden, vi skulle møte opp ved kaien før kl 11 fredags formiddag.

Men jeg og Roy ante jo ikke hvor kaien var, så vi gikk opp til Karl Johan om ettermiddagen og spurte hvordan vi skulle komme oss dit. Roy og Max kunne få sitte på med Berit og Leif, og jeg skulle sykle sammen med Arne og kona.

 Tobeinte og firbeinte på vei til ferga. For oss to kostet det 7,20 euro tur retur og ferga tok en drøy halvtime ut til øya.

Hunden framme til venstre tilhører en svenske og hunden elsket å vasse langs stranda.

 

Det ble ganske fullt på ferja. 

Det er fjære sjø, og vi kjørte langs en sandbanke.  Oppe på banken var det mange vadefugler som koste seg med skjell, og mange menn som grov etter skjell som de leverte til restaurantene. På flo sjø er disse sandbankene under vann. 

Jeg tror at øya vi var på heter Ilha de Cultara. Her er vi ved et vannhull like ved fergestedet. 

 Vi var 25 tobeinte på tur.

Det er en naturpark og treveier lager mindre slitasje på vegetasjonen. 

En kjempelang strand. Det var deilig å gå barbeint i sanden. 

Hunden til svensken som var med på turen, elsket å vasse i bølgene, Max liker ikke å vasse. 

 

 

En pust i bakken

 

Vi skal være ved fyret litt før klokka 14. Turen fra kaia til fyret tok ca 2 timer. Men vi gikk ikke fort, vi ruslet. Hunden til svensken bader ennå.

 

På vei mot resturanten der vi skulle spise lunsj.

 

Vi kunne velge mellom omelett og grilltallerken og mellom øl, vin eller vann.  

Og hvordan kom vi oss opp på Karl Johan. Jo, de som vi ble kjent med på turen, så etter ledige plasser, og på søndag kunne vi installere oss her. De hadde satt fram stoler der vi skulle stå og hjelpte til med å dirigere oss på plass. Det var langt til strømboksen, men en kom med en ekstra ledning til oss. 

Når det er nesten 30 grader i solveggen, er det godt å lage mat ute. 

 

Rungt omkring på plassen er det  små servicebygg. Det er 3 dusjer og 3 doer og 3 vasker for damer og likt for mennene. Det er plasser for oppvask og klesvask, men vaskemaskin er det bare tredjehvert hus som har, men der er det 3 vaskemaskiner. Så tretallet….Utenfor sevicebygget er det dotømming. Det er den klossen med en trekant på som er til venstre på bildet. Den trekanten til høyre er til drikkevann. Mellom servicebyggene er det flere slike små stasjoner med drikkevann og dotømming. og vi står ved siden av et slikt. Ja, ja… 

Et bed med spanske margetitter.

Det er gratis internett på plassen, men alt som er gratis virker sjelden godt. Jeg har kjøpt meg en Vodafon pen med mobilt breiband. Selve sticken kostet 26 euro og så fikk jeg ladet den med 20 timers nettbruk for 20 euro. Da sticken  skulle konfigureres å gjøres klar til bruk, skjedde det noe som gjorde at jeg ikke fikk til å logge meg på. Men heldigvis er det mange hjelpsomme datakyndige folk her på plassen, og jeg fikk god hjelp.

Vi har hørt mye om klikker og nordmenn som er seg selv nok her, men vi har ikke opplevd noe slikt. I dag mens Roy sov middag og jeg var i servicebygget og tok oppvasken, greidde Max å stikke av. Da jeg kom tilbake, var Maxen innhentet og satt i band  igjen.

Vi koser oss, det blir varmere og varmere, og vi lengter ikke hjem når vi ser værmeldingene. (Selv om det ser ut som om dere har fint vintervær)

Vi blir her til neven min blir utredet. Dersom det er snakk om operasjon i håndleddet, venter jeg med det til vi kommer hjem.

Takk til dere som følger oss, takk for kjekke og koselige tilbakemeldinger!

–Edel

PS:Det er mye billigere i Porugal enn i Spania, spesielt er maten billig her.  Vi kjøpte klippfisk på supermarkedet her for 6 euro kiloen, og det var norsk klippfisk av beste kvalitet, store tykke stykker. I Norge ville tilsvarende fisk koste over 160 kr kiloet. Det er også billigt å spise ute på resturant. D.S.

 

 

 

 

 

 

4 kommentarer
    1. Herlig!!! Ja vi ser dere har det bra, synd med hånden din Edel, god bedring med den!! Kos dere videre, flotte å brune er dere, må si jeg av og til misunner dere selv om jeg syns det er fint hjemme når sola skinner om dagen og stjerner om kvelden og det er meldt ny kuldeperiode.Men vi ser jo godt at det lysner for hver dag både morgen og kveld. Vi ser fram til varmere vær det skal ikke fornektes. Skriv snart igjen, kjekt å følge dere. Hilsen fra Odd og Anne Lise

    2. Hei til dokker
      Fryktelig artig å lese bloggen,vi skulle gjerne vært med dere.Men vi står han av her i vinternorge.
      Har hatt en fin vinter hittil og venter nu bare at det skal bli påske slik at vi kan ta bobilen og bli med region Nord på tur til Boden.
      Ellers har vi det bra,Kitty er sluttet å jobbe og æ også,men kjører litt buss.Hovedinntekten vår kommer fra NAV.Vi kjøpte forresten ny bobil i 2012, en Burstner 740 med Qiunnsbed og den er vi godt fornøyd med.
      Ønsker dokker god ferie videre!
      Mvh. Kitty og Odd

    3. Hei Edel,
      du er så flink te å fortelle og skrive. 🙂 kjekke blogg med masse bilder og koselig fortellinger om koss dåkk har det på tur. Håper både du og Max er blitt betre, for helsen må man ta vare på.
      helsing oss tre på loftet på Eikrem

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg