Det jeg visste om Ohlão fra før, var at det var hit mange av de norske grå trekkfuglene dro til for å nyte behagelig temperatur i strenge vintermåneder. Vi hadde hørt at her i Ohlão var temperaturen om vinteren som en normal norsk sommer. Og det stemmer. Vi har hatt mange gode dager med sol  og 20+

Jeg liker meg bedre og bedre på campingplassen. Det er rent og velholdt, selv om noe virker gammelt og slitt. Ved inngangen er det ei vaktbu og etter at en har passert den, er det resepsjon.

De som arbeider i resepsjonen er veldig hjelpsomme og snakker flere språk. 

Så er det butikk og snackbar

Ved første øyekast virker plassen rotete. Det er ikke numrerte plasser så hvidt  vi kunne se, og folk bare leter seg fram til en plass de vil stå, eller plasserer bilen på en midlertidig plass mens de venter på at en bedre plass blir ledig. Noen plasserer ut vannkanner  for å holde ledig plass eller hindre folk å parkere.

Her er litt  av Karl Johan, med slottet i bakgrunnen 

Slottet er visst et museum.  

Her vil de ikke ha noen i mellom. Disse vannkannene har stått slik siden vi kom hit. 

Sperrer med vannkanner og klessnor for sikkerhets skyld. Dette er på Karl Johan, like ved der vi står. 

Her camper de på parkeringsplassen til tennisbanen. Tydelig skiltet med bobiler forbudt. Det kommer folk hit som ikke bor på campingen for å spille tennis. Til høyre ser vi litt av restauranten som er på plassen. Den har god mat. 

Camper på veikanten

Flere som bruker siden av veien til en plass å stå.

Kort vei utenfor campingen er det flere resturanter. Vi gikk til en som vi visste slapp inn hunder. De hadde ikke meny, men et stort kjøleskap med glassdører. I kjøleskapet var det fersk kjøtt og fisk og annen sjømat.Da var det bare å peke og så laga de til maten. Du måtte bare velge mellom grilling og annen måte å tilberede den på. Maten var god og delikat anrettet.  Vi bad om regninga og da kom de og skrev summen på papirduken. Vi spiste og drakk godt for 25 euro. 

I sentrum av Ohlão er det en brei gate med et gåområde i midten. Veiene på hver side har enveiskjøring. I enden av denne gata står en kirke og når vi har kommet til den, er vi i den gamle bydelen.

Roy foran kirken. 

Etter at vi hadde gått forbi kirken, kom vi til Helvete 

Ølet var godt i Helvete. 

Ohlão hører til Algarveregionen i Sør-Portugal. Byen har litt over 42000 innbyggere. Regionshovedstaden Faro ligger bare 8 km unna. Det er også kort vei til flyplassen. Byen har en gammel bydel med spor etter maurerne.

Nede ved havna er det to store, røde bygninger som er mathaller. Her er frukt, grønnsak og kjøtthallen. 

 

Utsikt mot fiskehallen.

Det er et tårn i hvert hjørne av disse to halllene.Hallene ser helt like ut. Grunnen til at jeg tok dette bildet, var at jeg ville vise pynten i brolegningen og husa til høgre som viser fasader med maurisk preg.

En sigøynerfamilie som skulle inn i hallene for å handle mat. De kom med hest og vogn, og dyret stod helt stille uten å være bundet fast.

På lørdag er det marked i nærheten av mathallene.

Her er det bur på bur med fugler. 

Frukt og grønnsakdelen av markedet, Kjempe ferske grønnsaker.

 Og fristende frukt.

Veldig få digitale vekter, og noen få hadde kalkulator……

 

 

Jeg tok ikke bilder av den delen av markedet som hadde klær, sko og vesker og annet ting og tang. Men der var det høy lyd! Alle selgerne ropte ut tilbudene og noen brukte ropert for å bli hørt bedre enn konkurrentene.

Arven fra maurerne.  Vi var på jakt etter sandaler, men her er det vinter, og da er det støvletter som teller. Folk går vinterkledd i 20+ 

Flere mauriske fasader. Bildet er tatt fra Helvete og bak Helvete er det smale gågater og alskens butikker.

Bålkos utenfor bobilen. 

Felles bålkos hver torsdag.Vi var ca 20 rundt bålet eller bin laden. 

Varmt og godt i sola. Syklene er elektriske og de bruker vi når vi skal til de store supermarkedene. 

Noen kjører tandem til butikken.. 

En dag hadde vi felles ertersuppe. Kjell Ivar hadde laget den, og den var kjempegod!!

Middagsbordet ved Karl Johan. 

Velbekomne, alle 37! 

Markblomster i februar. 

Sigøynere på veien mellom Faro og Ohlão. Det er mange slike med hest og kjerre i området. 

Sist lørdag gikk vi til en av restaurantene i nærheten og bestilte “Steak on stone”. Steinene var glovarme og kjøttet freste da de kom med det. Vi måtte snu det sjøl når vi mente det hadde stekt nok. Som tilbehør fikk vi steikte potetterninger med bacon, kokt grønnsaksblanding og råkost som bestod av lange, tynne strimler av nepe, kålrot og rødbeter og raspa gulrøtter, salat og mais. 

Det var tre skåler med forskjellig kryddersmør: med grønn pepper, med hvitløk og med kaffi(!) 

Vi ble utstyrt med plastsmekker for å beskytte klærne mot spruting

 

Den møreste biffen vi har smakt.

Lørdagen før var vi 14 normenn i denne resturanten, sist lørdag var vi alene.

 Nyplukkede markblomster.

Dette treet har mistet bladene. De ser ut som lønneblader, men frøa sitter inne i noen kuler….

Her er det to av disse frøballene.

Noen bor enkelt. Han som bor her, bruker tiden på å samle ved til bålspannet (i forgrunnen) og med å være på nett og mobil. 

Fastliggerne har det fint rundt vognenene sine. Den som er lengst til høyre har parkettgolv i forteltet sitt.

 

Spanske margeritter utenfor biblioteket

Engelskmennene er glad i blomster.

Den engelske kolonien.

 

Ohlão ligger ved lagunen Ria Formosa. Lagunen(e) er grunn og varm og er en yngleplass for fisk og annen sjømat. Hit kommer mange slags fugler for å spise skjell og småfisk. På grunn av det rike fiskelivet utafor og inni lagunen, er Ohlão den største fiskehavna i Algarve. Lagunen dekker en 60 km lang strekning på Algarvekysten, og er dannet av 5 barriere øyer som ligger parallelt med havet og beskytter grunne , varme brakkvann med utrolige mengder dyre- og planteliv. Mange små og store elver munner ut i disse lagunene. I kommunen Ohlão er øya Armona inkludert i barriereøyene.

I 1987 ble Ria Formosa naturpark. Naturparkens formål er å beskytte og bevare dette våtområdet og våtområdets flora og fauna. Spesielt er dette området viktig for trekkfuglene. Ria Formosa Naturpark strekker seg inn i flere kystkommuner med barriereøyer, sand og mudderbanker, sanddyner, saltmyrer, ferskvannsdammer, brakkvannsvassdrag og skog og jorbruksområder.

Dette var en rapport fra Ohlão, håper dere likte den. Takk til dere som følger oss og kommer med hyggelige tilbakemeldinger, korreksjoner og ros og ris!

–Edel