Onsdag 6 mars sjekka vi ut fra Camping Ohlão og satte kursen mot Spanskegrensen. Været var grått da vi startet. Vi kjørte gjennom et flatt landskap med mandariner og druer, og vi kunne se erter eller bønner i blomst.  Algarve har mye furutrær og flatt landskap.  Når vi nærmet oss grensen, ble landskapet mer kupert og det ble lenger mellom furuene. Her er porten til Spania.

Vi var tilbake på De andalusiske slettene og her var våronna i full gang. Det har nettopp regnet og grønnfargen  på bakkene er sterk.

Vi kjørte langs olivenlunder og nypløyde åkrer. Veien A49 var fin og gratis å kjøre på. Det var lettskyet og pent vær.

 

Vi har passert Sevilla. Nå er vi på A92  som går fra Sevilla forbi Granada og deler seg  ca 5 mil vest for Granada. Da går en del av A92 til Almeria og A92N går i retning Murcia og Cartagena.

Byen El Arahal i horisonten. Jordbruksland på begge sider av veien. 

El Arahal, 4 mil øst for Sevilla.  Sola varmet og etterhvert ble det 19 grader ute. Vinden nappet i bilen, men gode veier gjorde at det likevel var behagelig å kjøre.

 De bygger ny vei i høyden. Olivenlunder så langt øyet kan se.

Byen Archidona i det fjerne. Fjella heter Sierra de Gracia.

 Archidona som ligger 8 mil vest for Granada, er en gammel by med spor etter den romerske og den muslimske perioden.

Lurer på om det er et mandeltre?  Truende skyer i horisonten. Vi kom etterhvert til Granada, der vi hadde funnet en campingplass i byen. (Nordlig bydel)

Plassen heter Camping Sierra Nevada. Den hadde store, fine plasser og det var resturant, supermarked og motell innenfor murene. Adressen er Avda. Juan Pablo II, 23 . 18014-GRANADA. Det kosta 30 euro pr natt der.

 Mange som overnattet her skulle besøke Alhambra.

Alhambra – det røde slottet. Bilde fra google

Bildet er fra Google (løveplassen)

Løveplassen (bilde fra wikipedia)

Jeg ville opp å se byen og slottet og det gikk buss hver halvtime inn til sentrum fra campingplassen. Dessuten var det ikke langt med taxi. Vi hadde tenkt å være på campingplassen to – tre dager, men det regnet og det var utrivelig å være ute. Så vi slo fra oss sightseeingturene i Granada. Det får være til neste gang…..

Torsdag 7 mars dro vi videre mot Fortuna.

En merkelig fjellformasjon midt på bildet. En canyon??

Vi kunne se mange hus som var byggd inn i bakken, men jeg rakk ikke å ta bilder av det.

A92N mot Murcia.

Jorda var mest rød, men avog til kunne den være gul eller sølvhvit. En elv som randt gjennom det røde landskapet, het Rio Tinto.

Kirka i Vélez Rubio, nå nærmer vi oss slutten på A92N. Vi skal snart inn på A7/E15 forbi Murcia.

Mer jordsmonn i flere farger. Det er vel mineralene i jorda som lager farger. 

 Ruvende borg, Castillo de Nogalte, her er det slutt på A92N

Vi kjører gjennom Andalusias hage og når igjen bokbussen på den spanske landsbygda. 

Da vi tok av mot Fortuna nord for Murcia, på veien mot Orihuela kom vi inn i denne furuskogen. Ved hver sving sto det lettkledde damer under furukronene og ventet på napp. (Eller kanskje de bare ventet på bussen?) De damene som holdt til i denne skogen, var mørkhudete.

Så var vi framme ved Camping Fuente. La Fuente ligger 3 km utenfor Fortuna.

Godt parkert. 

36 grader i vannet, Roy er ved venstre kant i bassenget, omtrent midt på bildet. 

Under taket er det to avdelinger med boblebad og tre massasje dusjer eller strålekanoner.

Roy omtrent midt på bildet, rygger seg mot høyre. På venstre bassengkant er det to strålekanoner med vann. De gir skikkelig god massasje. I forgrunnen det tredje boblebadet.

Fortuna er en liten by i regionen Murcia i Spania. Byen er kjent for sine varmekilder. Vannet som kommer fra disse kildene holder 53 grader.( I bassenget her er det redusert til 36 grader) Det har ligget spaanlegg i byen i mange hundre år. Man vet at romerne benyttet disse varmekildene under okkupasjonen av Spania fra Kristi fødsel og til romerikets fall i 476. Spaanleggene er populære blant folk som lider av reumatisme, allergi og andre former for hud- og leddsykdommer.

I skrivende stund er vi kommet til søndag 17 mars. Jeg er litt forkjølt, men det skal ikke hindre meg i å nyte det mineralrike, varme vannet.

Vi koser oss her. Neste gang skal jeg skrive litt mer om livet på plassen, om Baños de Fortuna og hva vi ser og opplever her.

Takk til alle som følger oss på tur og til dere som kommer med kommentarer!

–Edel