Campingplassen Cap Blanch ligger i mellom byene Altea og Albir på Costa Blanca. Disse henger sammen med bydelen Santa Clara og Albirstranden.

Albir hører til kommunen Alfaz del Pi og boligområdet, bydelen, Alfaz del Pi ligger innafor eller vestafor Albir. Kommunen Alfaz del Pi strekker seg fra Albirstranden  til Benidorm.  Fjellene bak er Sierra Halada. 

Campingplassen er passe lys, synest jeg. Den har store tomter. Men kommunens planer om å bygge luksusboliger der plassen ligger, gjør at for eksempel servicebygget virker slitt og at det bare blir gjort det mest nødvendige av vedlikehold. Det bor mange nederlendere her på plassen. Det er og nordmenn som overvintrer her, en del tyskere, briter og belgiere. Det er rent og pent og det vaskes hele tiden i sevicebygget. Og det er godt med varmtvann der en vasker klær og der en tar oppvasken. Dusjene er litt små, men det går fint å dusje der.

Det er mer tomt på andre siden av bilen. Ferskt drikkevann fra Altea i den gule fontenen med blå vegg.

Parcellen “vår” går helt til det grå teppet. Gråvannet og vaskevannet tømmer vi i sluken midt i veien. 

Vegg i vegg med resepsjonen, ligger Heartbreak Hotel, med resturant og motell rom. Sist helg mens vi satt og spiste der, kom flere medlemmer av Hells Angels Spania dit. De flotte syklene vakte oppsikt og ble hyppig fotografert. De bodde der i helgen med barn og barnebarn som kom i biler. 

En bil ved bardisken i Heartbreak Hotel. 

Cap Blanch ligger ved enden av Albirstranda. Ved foten av Sierra Bernia kan du se den hvite byen Altea. Langs strandpromenaden er det mange restauranter. Mye av stranden er dekt med flate rullesteiner.

Noe av stranden har sand og her er det satt opp volleyballnett. Vakkert lys på Sierra Bernia.  

Meg og Max på strandpromenaden. Det er alltid mye folk som jogger om morgenen eller går tur. I helgene er det mange ungdommer som går på rulleskøyter eller rullebrett.

 

Roy og Max. Legg merke til lyset på Calpe.

Toftevågarar på strandpromenaden. De var på vei til Albir

Roy og Max på Walk of Fame….. i retning sørover.Legg merke til de små hvite husa på venstre side av promenaden! 

Her står Roy utenfor et av disse husa. Her er politistasjonen, og ved siden av var biblioteket. 

Vaktbu til venstre, politistasjonen har dør mot promenaden  og biblioteket har inngang til høyre under det brune overbygget. Vakta har hengt opp det grønne flagget i dag. Mens vi snakker om flagg så har denne stranda det blå flagget som kvalitetsstrender i Eurpa får.

Her går Roy og Max norover mot Altea. Altea ligger 2 km fra Cap Blanch. Vi ser litt av havnen i Altea. 

Altea ligger nord for Albir. Her er det rolig uten alt for mange turister. Middelalderbyen består av små hvite hus med smijernsrekkverk på balkongene og smijernsgitter for vinduene.  Over hustakene kan man se de vakre, blå kuplene på kirken. Altea er en fiskerby og den ble fredet av Franco. Det små hvite husene og de smale gatene som bare er beregnet for eseltrafikk, trakk til seg kunstnere av alle slag og fra mange land på 50 og 60 tallet. Der levde de et bohemliv. Det bor fremdeles diktere, malere, musikere, sangere og skulptører her. Byen er flerkulturell og har mange fastboende og er ikke noen spesiell turistby. Men turistene kommer på besøk og kjøper kunsthåndverk eller de går på gallerier. Det er mange tapasbarer og resturanter her. En kan dele byen i tre: Strandpromenaden med havnen og fiskerestaurantene. Sentrum med de smale gatene. Og Kirkeplassen. 

Her kan en komme seg fram med bil eller sykkel, men det er bare så hvidt.

På vei mot Kirkeplassen. Trappa er brolagt med de samme små flate rullesteinene vi finner på stranda. 

Bildet er tatt langfredag. Vi er nesten oppe på kirkeplassen. Utsikt mot Albir. Strandpromenaden og Albirstranda er godt opplyst. Den mest opplyste gata er N-332 

Endelig oppe på Kirkeplassen. Her er det mange uteresturanter og butikker. Her er vi sammen med normenn som vi traff i Ohlâo. Vi venter på langfredagsprosesjonen. 

Bildet er tatt i Albir. Deilige blåskjell.

På samme plass med calamaris (blekksprut) på tallerkenen.  

Svensk/norsk resturant som serverer komle på torsdagene. 

 

Av. del Albir. Den går fra stranda og til N-332. Dette er “norskegata.” 75 %  av de du ser på bildet her, snakker norsk…. 

I kommunen Alfaz del Pi bor det folk fra over 100 nasjoner. Her bor det 20 000 innbyggere, av disse er 10 000 fra andre land enn Spania. Og halvparten av  disse, altså 5000 er fra Norge.

Her er norsk bokhandel, norsk grunnskole og videregående, Sjømannskirken eller Den norske kirken i Spania, Reuma – Sol senteret, norsk klinikk, norsk legesenter.

Alfaz del Pi er en rolig by, det er mer fres over Benidorm som ligger 5 km unna. Albir opplever en “invasjon” av briter slik som de fleste små byene på Costa Blanca gjør.

 

Flott hotell ved stranden. Hotel Kactus

 

 

Jeg har vært hos frisøren og fått ryddet øyenbryna og vaska og klippt håret. Jeg har og fått vokset overleppa og det var ikke bare hår som forsvann, men også hudbiter. 

 

Resturant Paradise serverer øl og tapas for 1,50 euro. Tapasen var stekt potet og den ble stående…. 

Fredag 5 gikk vi på tur til El Faro de Albir. Veien går gjennom Naturparque Sierra Gelada (eller Serra Gelada som der står på noen skilt). Det luktet deilig av furutrærne. Andre vekster det luktet av, var rosmarin og lavendel. Det går en natur og kulturløype til fyret. Med noen få avstikkere fra denne veien var det 50 info-tavler med tema fra historie, geografi, kultur, biologi og geologi. N aturparken  Sierra Gelada dekkker ca 6 hektar langs kysten Benidorm – Alfaz del Pi – Altea.  

En av veiene til fyret går fra stranden i Albir og tar ca en time  i rask gange. Vi brukte halvannen time.

Veien vi gikk på, ble laget i 1966. Før det var det en smal og farlig sti for kløvdyr. Her er vi rett før en tunnel på veien mot fyret. Utsikt mot Altea. 

Utsikt mot Alfaz del Pi

Fyret ble bygget i 1803 og ligger på en høyde 112 m over havet. Bak fyret kan du se rester av et vakttårn som ble bygget på 17 hundretallet.

Vi kom i kontakt med norske som ga Max vann. Vi hadde glemt å kjøpe vann før vi gikk opp.  Vi så pirathuler. Sjørøverne herjet fra 16- til 18hundretallet. Vi såog spor etter okergruver som var i drift til midten av nittenhundretallet.

Fra denne utsikten kan man se bottlenosedelfiner dersom en er heldig. Det er flere delfinfamilier som lever i området. En kan og komme seg til fyret fra Benidorm. Det går en sti derifra også. Toppen bak Roy er over 400 m høy. 

Busker med hvite blomste som ligner på villroser. Bak ser du lavendel. Ellers vokste det en gressort i solhellingene med lange strå som ble brukt til å lage tau, sandaler og bæremeiser av.

Vi så en falk som seilte på luftstrømmen opp mot toppen av kollen.

 

De lange stråene, Roy og Max.

 

Utsikt mot Albir.

På den ytterste høyden ligger fyret.

Roy og Max på Heartbreak Hotel.

Vi har hatt det fint og varmt her. Om en ukes tid drar vi videre nordover. Vi skal være på bobilfabrikken i Polc 22 april. Det er sprekker på listene bak og toalettgolvet sprekker også.

Selv om det bor norske på campingplassen har vi ikke hatt så mye kontakt med landsmenn her. Litt prating blir det jo, men vi har ikke blitt godt kjent med noen her i Altea/Albir.

Takk for kommentarene jeg har fått både på fb og på selve bloggen.

Takk til dere som følger oss på turen vår.

–Edel