17 april gjorde vi oss klar til å dra fra Cap Blanch (Albir). Kl. 8.00 var det blitt 17,5 grader. Vi har hatt flere  varme dager med temperaturer rundt 30 grader midt på dagen. Solkremene er kommet i stativene utenfor butikkene i byen. Likeens er stativene med langbukser byttet ut med stativer med shorts. Våren og førsommeren er i full gang. Legg merke til bladveksten på det øverste bildet og sammenlign det med bildet under!

 

Dette bildet er tatt 5 april. 

Uro laget av vannflasker. De snurrer rundt så snart det kommer litt vind.

 

Enda mer hagepynt laget av plastikkflasker. 

Kl. 9.30 forlot vi Cap Blanch. Tåkedisen lå som et slør over landskapet. Etterhvert ble tåken fordrevet av sola. Det var grønt og vårlig. Langs veikanten var det mye blomster, lave gule helt ved bakken og høye røde som kunne minne om floks. Vi tok betalingsveien AP7 som går til grensen til Frankrike.

Vi så at det fremdeles hang appelsiner og mandariner på trærne noen steder. Vi kunne se folk høste appelsiner i lundene.

Etter en og en halv time var temperaturen kommet opp mot 20 grader, og det ble varmere og varmere. Vi kom til et stykke med oleanderhekk i midtrabattene på motorveien. Oleanderhekken blomstret med rosa blomster. Snart kom vi til et område med veiarbeid, og arbeidet bestod i å trimme midtrabatthekken

Under: Castillo de Peniscola?? Bildet er tatt gjennom sidevinduet og er uklart pga fart. Her er en blanding av appelsin og olivenlunder. 

Lysegrønne, nye blad på trea. Vi kunne se hegg i blomst. (Trodde ikke det var hegg så langt sør)

Vi overnatta på en rasteplass nord for Barcelona. På den rasteplassen var det en natursti. Her eføy som dekker trea.. 

Løvetanna er ferdig med å blomstre. Det gule er smørblomster.

 

Det fine piknikområdet på rasteplassen.

Det var tett i tett med søppelbøtter, likevel var det mye søppel rundt omkring som Roy og jeg plukket opp. 

Vi plasserte bilen ved resturanten rett foran et overvåkningskamera. Resturanten var åpen 24h. Plassen var opplyst. Bensinstajonen rett foran oss var bemanna heile natta men de hadde bare kontakt med kunder gjennom ei luke.

Vi la oss tidlig, men i ettida satte Max igang med å bjeffe. Bjeffinga ble rasende, og jeg stod opp for å se. Max stod oppe på dashbordet og bjeffet voldsomt. Sidevinduet var brutt opp og lommeboka mi var borte! Jeg så bare ryggen til en mann som forsvant raskt mot den andre siden av bensinstasjonen.

Folka i resturanten ringte til politiet for meg. Jeg fikk sperra korta mine med en gang. Politiet(veipatruljen) kom snart, og de fortalte oss at vi kunne anmelde innbuddet på politistasjonen i La Jonquera (grensebyen)

Jeg sov ikke mer den natten. Jeg satt i førersetet og passa på. 

Om morgenen plotta Roy inn La Jonquera inn på tomtommen og så la vi i veg til byen. Etter en halv times kjøring, kom vi til avkjøringsskiltet til byen, og etter en stund, kom vi til en liten landsby langt ute på landet. Byen het Amer og tomtommen sa at vi var framme.  Politiet i veipatruljen hadde skrevet ned gateadressen til politistasjonen, og  jeg tok med lappen og gikk inn til en eiendomsmegler og spurte etter veien. Vi måtte dra til El pueblo de la Jonquera sa hun. Roy hadde valgt feil Jaquera Og jeg som bruker å følge nøye med på kartet, satt og tenkte på sertifikatet mitt og alt det andre som var i lommeboka.500 kr og litt over 200 euro……..Nå var vi havnet noen mil inn i landet, retning Pyrineene og Andorra. Vi snudde og etter et par timer kom vi til den rette byen.

Da vi kom til Janquera, parkerte vi på den første og beste parkeringsplassen vi fant. Hovedgaten gikk rett ved siden av, og med lappen med adressen til politistasjonen i hånden gikk jeg bort til nærmeste uteresturant og spurte etter veien.  De forklarte at stasjonen lå i enden av denne gaten og jeg gikk avsted og fant politistasjonen. Der snakket de ikke engelsk, men jeg fikk forklart at jeg ville anmelde et ran. Jeg viste fram lappen. Dette er regionspolitiet, du skal til lokalpolitiet sa de. De forklarte med tegn og armbevegelser hvordan jeg skulle gå. Det var tilbake den veien jeg kom fra, omtrent halveis til parkeringsplassen. Og jeg fant fram til Policia Local. De snakket ikke engelsk der heller, men til slutt kom en mann som snakket litt. Du skal nok ikke hit, du skal til kontoret for veipatruljepolitiet. Fortsett dennne gaten rett fram!  Da løftet jeg blikke mot gatenavnet, og jeg så at jeg var i rett gate, og jeg visste at jeg skulle til nr.1. Jeg skulle aldri ha vist lappen min til folk på en uteresturant! Nå var jeg ved nr 35 og jeg satte kursen mot nr 1. Og jammen santen 100 m fra parkeringsplassen lå et par brakker med et lite skilt på som fortalte at her var kontoret til veipatruljen. Nå gikk alt greit. Jeg hadde brukt 2 timer på å lete etter rett politi og anmelde innbrudd og å forklare meg. 

Vi passerte grensa 4 timer etter planen. Vi var kommet fra appelsinland til drueland. 

Vi ville overnatte på stellplassen Recettes du Port i Palavas les Flots. Det var ikke lett å finne innkjørselen til plassen. Det er en populær plass og den var nesten full da vi kom. Palavas les Flots ligger 6 km sør for Montpellier.

Her renner elva Lez ut i havet via et kanalsystem. Roy og Max på brua over en av kanalene. Vi tok oss en tur på byen. Ved bryggene var det mange fiskeresturanter, og på vestsida av elva Lez var det tett i tett med resturanter. Vi var vant med at halvliteren med øl kostet 1,5 – 3,5 i Spania. Her kostet halvliteren mellom 5,5 og 7 euro.

Stolheiser fra høyre til venstre bredd av Lez

Palavas er en badeby ved Middelhavet som ligger på en stripe av sanddyner som skiller to innsjøer. Opprinnelig var det en fiskerlandsby. Fiskerne leverte fersk fisk til Montpellier. Nå lever de fleste der av turisme. Dette er den mest populære plassen i denne delen av Frankrike. 

 

Måtte bare ta bilde av disse fine båtene på elva Lez

19 april. Vi bestemte oss for å ta motorveien E 15/A9. Det er en betalingsvei. Legg merke til de fine fargene: rosa, grønnt, rosa

Strekningen Montepellier- Nimes: Vi kjørte gjennom et forholdsvis flatt jordbruksland. Her var små teiger med frukttrær, vinstokker eller grønnsaker. Snart ble lanskapet mer kupert med furukoller. Det var litt vind som nappet i bilen. Det var overskyet fra morgenen av. Trærne hadde lysegrønne blad. Ja våren var godt igang i Sørfrankrike.

Nimes – Avignon. Her var det grasproduksjon og store åkre.  Innemellom åkrene var det et og annet felt med druer eller frukttrær. Avignon er også kjen for  å være pavebyen

Pave Klemes V valgte å bosette seg her i 1309, og  Klemens VI kjøpte byen av ei grevinne. I 1377 flyttet pave Gregor XI til Roma, men Avingon har vært sete for flere motpaver. 

 

Tre forskellige måter å lage strøm på. Vindmølle og atomkraftverk, den gråbrune bygningen i det fjerne er også et kraftverk. Du kan også se transformatormaster ved kraftverket.

Rasteplassene langs E 15 (L’autotoute Du Soleil) var veldig fine. Langs parkerinsplassene voks det mange planter. Her er noe som ligner bygg.

Avignon -Orange. Her var det mye krattskog langs motorveien. Vi kunne skimte marker og på de små høydene klumpet hus seg sammen til landsbyer.Det ble større og større områder med druer. Druestokkene begynte så smått å få grønne skudd. 

 Orange er en by med mange merker etter romertiden. Her er det et romersk teater og en triumfbue .Vi var ikke innom byen. Det har vi tilgode til en annen gang. Nå var vi i Provence. Vi kjørte langs Rhône . Langs veikanten vokste det busker med rosa blomster, noen busker hadde lindegrønne blad og det var også en og annen gullregn mellom det rosa-grønt-rosa.

Til lenger nord vi kom, så vi mer og mer beitemarker og en og annen kornåker. Nord for Montémilar ble landskapet mer kupert med åser og fjell. Vi var kommet tii den delen av Provence som heter Les Alpes. Syrinene blomstret og vi kjørte forbi gule gårdshus av teglstein. Det var 13,5 grader og regn i lufta.

 

E15 har flotte rasteplasser. Aire de “ett eller annet”. Her er vi i Aire de Valence.

Inne på toalettene vart det veldig rent og det luktet friskt og nyvasket. Det var musikk på toalettet og automastisk spyling. Håndvaskene var ute.

 

Spesielt tilrettelagt for handikappede. Kan kjøre rullestol helt fram til benken – ikke langt fra inngangen til handicaptoilettet. 

Rhône og Lyon

Fra Valence mot Lyon kjørte vi gjennom ei brei fruktbar slette. Sletta er skapt av Rhône som har slynga seg gjennom dalen i titusenvis av år. Sletta stoppet ved noen høye åser i vest.  Her passerte vi 45 breddegrad. (bare 5 breddegrader igjen å passere) Dalen smalnet inn ved Lyon. Dalsidene ned mot elvebredden var bratte. 

Lyon Venstre Bredd eller Rhône Brygge?? Det var blokker med store leiligheter langs bredden av Rhône i Lyon.

 

 Et stykke nord for Lyon åpnet landskapet seg igjen. Vi hadde forlatt Rhône og elva som buktet seg ved siden av veien var Saône. Vi var nå i Bourgogne.  Jo lenger nord i Frankrike vi kom, jo mindre blad på trea – og større fruktblomstring.  Kyrne er blitt sluppet ut på beite.

Åssider med vinstokker. På avstand trodde jeg at det jeg så var resultat av flatehogst, men da vi kom til denne rundkjøringa, så jeg at det var vinland. Vi har forlatt motorveien og er på vei til en by som heter Pommard der vi skal overnatte. Pommard ligger i hjertet av Bourgogne.

Det var ikke lett å finne denne plassen. Den stod i bordatlaset, men koordinatene til plassen passet ikke til kjøremønsteret i byen. Men vi fikk hjelp av en mann som gikk foran oss og på den måten ledet oss på plass. Det er plass til 3 biler under 9 meter. Gårdsplassen tilhører en vinselger og det er gratis å stå der. Parabolen vår leter etter signaler. Vi stod alt for nært veggen, de andre kunne se TV

Den lille gutten har en Ipad som han filmer med mens han kommenterer.

Her er huset til vinhandleren. Inngang ved tønna. Legg merke til at de holder på med å lage parkerinsplasser og fortau. Dette er så midt i byen som man kan komme. 

Paret i nabobilen kjente verten vår fra før. Her er de og jeg på vinsmaking. Verten forteller om de forskjellige vinene. Det gikk på fransk og han var veldig ivrig så jeg skjønte ikke stort. Tror dere at jeg spyttet i bøtta??

 

Det er smale gater i Pommard.

 

Her er rådhuset på andre siden av kirka.

 Auprès du Clocher. Vi ville spise på resturant denne dagen. Vi bestillte bord. Det var 6 bord der: 2 for 2,  2 for 4 og 2 for 6  og det ble stapp fullt.

Menyen var på fransk og vi måtte spørre kelneren hva hovedrettene bestod i. . Alle fikk en kremet hummersuppe. Vi spiste snegler i rødvin fra Bourgogn til forrett og kjøtt fra oksekjeve til hovedrett.

Sneglene i rødvinsjy, i midten er det en ristet skive av et eller annet brød. Skiven ligger på en seng av en puré bestående av hvitløk + rotfrukter. Kremen oppå greidde jeg ikke å definere. Pynten er løpstikke.

 

Sneglene var gode, vi måtte bare venne oss til denne varianten. Roy har smakt bedre snegler….

Kjøtt fra oksekjeve, rotpuré, bladpersille og noe skum…., men godt var det.

Hummersuppen, sneglene og hovedretten, Roy brukte skei til alt.

Med den billigste rødvisflaken de hadde(20 euro) kom middagen på 106 euro pluss tips.

 

Nå har buskene hvite blomstrer.

Jeg begynte å legge merke til mistelteinen. Først tenkte jeg heksekoster, men etterhvert så jeg at det var misteltein. Det var mye av det og det var lett å se fordi bladene på trærne ennå ikke hadde sprunget ut.

Enkelte trær hadde mye misteltein.

Dijon – Lille – Metz.

Rundt Dijon var det flatt åkerlandskap. Trærne hadde fått grønne musører og det var 10 grader c og lett yr. Markene nord for Dijon var irrgrønne, en måtte nesten ha solbriller for å greie å se på den skarpe fargen uten å glire. Det var små, gule narcisser i veikanten sammen med noen andre små gule planter som så ut som snøklokker.

Etterhvert kom vi til Ardennene og landskapet forandret seg fra å være flatt til å bli bølgete med små koller og åser. Kyrne koste seg ute på beite.  Vi var kommet inn i et distrikt der kjøtt og melkeproduksjon dominerte.  Av og til kunne vi også se sauer på beite. Her er gyvel langs veikanten. Ellers så jeg vårkål, hvitveis, engkarse og da vi nærmet oss Luxembourg var skogbunnen langs veien dekket av snøklokker. Her dukket det opp mer og mer plastsøppel langs veien, ulikt resten av denne delen av Frankrike

 

Elva Meuse. En liten del av kanalen som heter Canal de la Marne au Rhin renner sammen med elva Meuse. (tatt fra sidevinduet)

Nancy (Også tatt gjennom sidevinduet)

I Luxembourg var det såvidt kommet musører på noen av trea. . Vi kjørte gjennom et bakkete jordbrukslandskap. Det var grønne marker innrammet av små skogholt. Det var ikke langt mellom de små landsbyene.

I Tyskland var landskapet ganske likt. I skråningene så jeg hvitveis og gaukesyre. Vi kjørte fremdeles på A1. Nå var den gratis, men veeeldig humpete. (betongvei)

 

Max liker å følge med på trafikken Han har sikkerhetsseler og er fastspent i mine seler når han sitter på fanget. Når han ligger på gulvet, er han festet der. 

Dette ble et langt reisebrev. Håper at du orket å lese alt og at du likte det. Nå er vi på fabrikken til Niesmann -bischoff i Polch. Har skifta badegolv, skal fikse noen sprekker bak på bilen, kanskje skal vi få lakkert venstresiden som har fått striper etter en trang passasje en eller annen gang på turen. Vi skal også til Goldschmitt og få oss hydrauliske støttelabber. Her er det overskyet og 15 grader for øyeblikket, men det skal bli finere og finere og opp mot 27 grader så da får nok våren fart på seg. I gårkveld var det noen som spredte grisemøkk i nærheten, så vårlukten var der….

Takk til alle som følger oss, takk for kjekke kommentarer og likes.

23 mars 2013

—Edel