22 april hadde vi avtale med Niesmann+Bishoff. Vi skulle skifte badegolv og fjerne noen sprekker på de vertikale listene/spoilerne bak. Det var brukbart vær mesteparten av den uka vi var i Polch. Polch ligger i distriktet Mayen – Koblenz i Rhinland – Pfalz i Sør – Tyskland. Byen prøver å få unge familier til å bosette seg der. Derfor har de tilrettelagt tomter og bygd flere barnehager. Her er det mange arbeidsplasser og mange av disse er i bobilbransjen.

 

Bobilfabrikken

 

Her er stellplassen rett utenfor fabrikken. Her er det tilgang på strøm, vann og tømming. Tømmingen er gratis, Det andre må du putte på 50 centsmynter for å få.

 

Resten av stellplassen, men bare de nærmeste her rekker fram til strømkontaktene.

 

Roy nyter ettermiddagen, med et blikk mot himmelen og solnedgangen 

Dette er det han ser på! Se alle kondensstripene!

 

Jeg skriver blogg og drikker kaffi, og Roy drikker kaffi og leser bok inne i resepsjonen hos NiesmannDet er flere som vener på at bilen skal bli ferdig..

 

Utstillings- og salgshallen

Slik sprakk badegulvet vårt opp.

De holder på med å skifte badegolvet vårt. 

Doen måtte ut, naturligvis. De brukte en dag på å skifte gulv. Vi måtte betale 1/3 av prisen, resten tok fabrikken og de som produserer golvene.

Tirsdag 23 og onsdag 24 ble bilen behandlet på et lakkerings- og karosseriverksted. Det lå 500 m fra fabrikken. De fuget opp sprekkene og fyllte

 masse i dem. Etterpå pusset og lakket og polerte de listene. Torsdag fikk bilen hvile.

 Fredag 26 april fikk vi montert hydrauliske støttebein på bilen hos Godschmitt. Roy og Max venter utenfor i det nydelige været. 

 

Monteringa er i full gang.

 

Vi lånte en Corsa og dro ut på tur. Vi så mye kjekt og fint. Her er en skikkelig stråmann. 

Münster-Maifeld

Münster-Maifeld er en av de eldste og en av de minste byene i Rheinland-Pfalz. Byen har hatt byrettigheter siden 1277. Selv om byen bare ligger på en høyde er den kalt “Byen på fjellet”. Ikke langt fra byen ligger slottet Burg Eltz og ridderborgen Pyrmont. Begge er verdt et besøk, men borger og slott er ikke det Roy springer bena av seg for å se.

Burg Eltz  (Fotografiet er fra hjemmesida til Burg Eltz)
 

På tur inn til gamlebyen. (Münstermaifeld)

Fin fontene,  bak Roy og bortenfor kirka er det flere museer. Mye av det som ved første øyekast så ut som butikker, viste seg også å være museer.

 

Venter på mat og drikke.

 

Kjøreskole med et navn som får deg til å tenke på musikk. 

Ferdig med byturen. 

Vi kjører langs Mosel.

Vi kjørte fra Goldschmittverkstedet klokka  fire for å komme oss et stykke videre inn Tyskland før vi køyet. Vi tok A1 mot Køln og Dortmund. Det regnet og det var ca 15 grader. Men etter en kort stund kom vi inn i en stau. Det tetter seg alltid når vi nærmer oss store byer og nå er vi i Rhurområdet med mange store byer i nærheten. Stauen ga meg god tid til å se meg rundt. I  veiskråningene blomstret villmoreller, hyll og hegg og andre hvite blomster. Her var våren kommet godt igang.

Det blåste og det var mye vanngufs på tvers av veien, men vi sitter forholdsvis høyt i bobilen og blir ikke plaget av gufset. Vi fant oss en stellplass nær Hamm et stykke forbi Dortmund. Stellplassen  var et verkstedområde for små bobiler. Det var kanskje og en fabrikk som laget slike biler. Men været gjorde at jeg ikke gadd å undersøke det nærmere. Der var det gratis strøm og vann, men det var bare to tre plasser å stå for overnatting.

Lørdag 27 april startet vi opp kl 7.30. Det var mye trailertrafikk på motorveien. Vi kjørte A2 Dortmund -Hannover. Selv om lanskapet var flatt, var ikke åkerteigene særlig store. Ved Hannover ble lanskapet mer bakkete med små åser. De fleste åsene hadde dyrket mark, men av og til kunne vi se små skogkruller. Nord for Hannover var det pannekakeland igjen. Etter 12 var det nesten ikke en lastebil å se, men en halv time seinere da vi nærmet oss Hamburg, var de der igjen. De poppet opp fra ingenting.

.

Vakkert lys over Holstein. Skyene ligger som en vegg i horisonten. Det øverste laget på skyene er lyst opp av sola. 

 

Vi kjørte til Puttgarden og handlet på lekteren.  Etterpå dro vi sørover på Femarn for å overnatte.

Vi overnattetpå en feriegård i Femarn. Der stod vi for første gang på egne labber. Vi betalte 13 euro for å stå der. Da var strøm og dusj inkludert.

Det heter Ferienhof Wachtelberg og eies av familen Bruhm. De hadde utleiehytter og folk kunne leie ridehester

 

Vi var de eneste gjestene og det var fredelig for Max

Søndag 28 mai.

Det var sol og fint vær, men det var ikke særlig varmt. Vi tok en tur til Nakskov på Lolland. der har vi noen gode venner, John og Lisbeth, som det alltid er kjekt å besøke.

Bøndene benyttet seg av finværet til å gjøre våronn. 

Storstrømmen mellom Lolland, Møn og Skjelland

Brua over Storstrømmen

 Møn til venstre

Påskeliljer i veikanten  utenfor Helsingborg

Vi kjøper alltid gjennomgangsbillet fra Puttgarden til Helsingborg. Det er rabatt på fergene  dersom man har Key Card eller medlemsbevis for Caravanklubben.

Vi la spesielt merke til døde dyr på motorveiene både i Danmark og Sverige. I Tyskland, Frankrike og Spania så vi ikke slikt.

Jeg fikk problem med setebeltet. Det ville ikke rulle seg inn. Roy bestemte seg for at vi skulle prøve å få ordnet det i Örkelljunga hos Bengt.

 

Utenfor Bengt i Ö  er det en stellplass. Det koster 40 SEK dersom en vil bruke strøm.

 

Verksmesteren hos Bengt var veldig grei. Vi fikk fikset beltet med en gang og betalte for en halv times arbeid. 

29 mai. Landskapet i Halland er flatt i sør. Vi fulgte E6 fra¨Örkelljunga til Uddevalla.  Sør for Varberg så vi mange steingarder. Det er ikke bare Jæren som har slikt.  Teigene med dyrket jord var ikke så store som her på bildet over.  Det var regn og kaldt mellom 5 og 6 grader. Litt før Uddevalla, tok vi av til E45 mot Åmål. På E45 stod fotoboksene tett i tett. Noen plasser var det bare 2 km mellom boksene.

Vi har jekket oss opp i Åmål. Her kan vi stå gratis i 48 timer. 

Havna i Åmål. Åmål ligger i Dalbosjön i den store Vänern. Etter at jeg hadde tatt noen bilder fra denne parkeringsplassen som ligger ved båthavna i Åmål og luftet Max, fant vi ut at vi skulle gå å handle mat. Jeg har et slarkete høyrekne og da jeg rygga meg ut døra, hadde jeg glemt at bilen var oppjekket og at det var litt lengre ned til bakken. Så da jeg skulle sette høyrebenet ned på bakken, svikta det og jeg havna på ryggen. Jeg kjente at kneet var vridd og jeg sa at Roy måtte gå alene til butikken.  Etter noen minutt i bilen, kjente jeg at venstre håndledd var kjempevondt. Det var nok forstuet slik som kneet. Da Roy kom tilbake, hjalp han meg med sette på en støttebandasje mens han brummet irritert over at jeg var så snoflete.  

Vi dro fra Åmål 30 april. Svenskene flagget denne dagen fordi Kong Carl Gustav hadde burstag. Fra  Åmål er det kort vei til Norge over Ørje eller Charlottenberg. Men Roy mente vi burde kjøre til Torsby og krysse grensen Øyeren nord for Kongsvinger. Det hadde noe med lekterhandelen å gjøre.

Dette er Lekvattnet ved vei 234 i den svenske delen av Finnskogen. Nå er vi kommet så nær vinteren at vi verken kan se hestehov eller hvitveis.  

 

 

Etter at vi hadde passert grensen, skiftet vegen karakter. Den var dårlig selv til norsk å være. Da vi kom til Øyeren delte veien seg, og vi valgte E16 til Kongsvinger. Og der var det faktisk gulstripe, men det var noen stygge telehiv på veien.

Det er mye tømmertrafikk på denne veien. Den norske delen  av Finnskogen var mer åsete enn jeg hadde trodd.

Glåma. I  Kongsvinger var det delvis skyet. Der så vi en storkontroll. På en fabrikktomt ved siden av veien, var det tre eller fire oppstillingsfelt med minst 20 politifolk som kontrollerte sjåførene. Det var tre politier som viftet bilene inn til siden og inn på tomta.

Ved Skarnes var jordene veldig våte. Det var store dammer på markene, tydeligvis hadde det fallt ned mye vann fra himmelen. Mellom Jessheim og Nannestad var det like tett mellom rundkjøringene som det var mellom fotoboksene i Sverige. 

Hønefoss – ikke akkurat den vakreste byen jeg har sett.

Tyrifjorden.

 

 

Det var mange i gule vester som plukket søppel langs veikanten. Ved Tyristrand.

Dei blåe fjell i syningom…

Fossen i Kongsberg 

Stellplassen på Nesøya i Notodden. Russen i bakgrunnen gjør seg klar til pølsefest på Tryvann. Det koster 150 kr å stå her. Det er bare å finne seg en plass og plugge inn kontakten. Om ettermiddagen/kvelden kommer det en representant fra Notodden Bobilcamp – Nesøya og krever penger. Det er tømmemulighet på plassen. Det er gratis å tømme WC.  Men det koster å fylle vann. Dersom en vil bruke WC-en koster det 10 kr.

Plassene var nyrevonert. (Russen har kjørt til Oslo)

Det er vakkert i Telemark. 

Vi har sett mye fint på turen, men i Norge er det virkelig vakkert. 

Oppover mot Haukeli. 

Fine, tørre veier over Haukelifjell.

 

Røldalsvatnet. 

Åkrafjorden. Vakkert.

Mer Åkrafjord. Det er bare deilig å kjøre Åkrafjorden nå i forhold til for 40 år siden.

Men rett før Håland smalner det til.

Vi kjørte fra Notodden 1 mai.  Mellom Notodden og Hjartdal var folk flinke å flagge. Ellers så vi bare flagg utenfor rådhusene i komunene.

Vi for til Haugesund for å hente posten vår. Torsdag hadde hånden hovnet så opp at jeg oppsøkte legevakten i Haugesund. Legen kunne ikke avgjøre om armen var brekt  eller forstuet. Hun sendte meg til røngten og det viste seg at håndleddet var brukket.

Nå sitter jeg med gipset  venstrearm. Det passer dårlig for jeg skal vaske bilen grundig innvendig, og jeg skal ordne med 70 årsdag…

Ja, ja det ordner seg nok

Takk til dere som følger oss! Takk for gode kommentarer og likes!

–Edel