Tirsdag 12. november forlot vi Palavas-les-Flots i Frankrike. Neste etappe skulle være på 40 mil til Vilanova park litt sørvest for Barcelona i Spania. Det var strålende sol, 25 varmegrader, men sterk vind.  Det er ikke kjekt å kjøre bobil når det blåser. Det napper skikkelig i bilen og Roy må jobbe mer med rattet.

I fjor kjørte vi småveier og hadde en overnatting før grensen. Da kjørte vi oppom Andorra. Nå kjørte vi motorveien og regnet med å bruke ca 4 timer.

Vi hadde avtalt å møte Marit og Ole Christian i Vilanova. 

Det var lite trafikk på veiene.  Mandag var det i tillegg trailerfri fordi det var 11.11. Men på tirsdagen dukket de opp igjen. 

Det er en del veiarbeid og vi må finne oss i at veien blir smal og at trafikken går litt tregere. Neste gang vi kjører her er det sikkert bedre.

Fjella  er i ved grensen til Spania og heter Mts Alberes. Det kan og være Østpyrineene 

Dette bildet er tatt i Vilanova Park i fjor. Det var omtrent der vi ble plassert i år også. Ole Christian og Marit kom like etter oss. Det var kjekt å treffe dem igjen.

 

I fjor kunne vi se Nrk Reserve med parabolen. Den muligheten har vi ikke i år. Vi ser ikke så mye på TV når vi er på tur, men det er kjekt å få med seg nyhetene.

 

Alle bildene fra Campingplassen er tatt i fjor. Her er vi på vei til butikken, resturanten og vaskeriet.

Resturantbygningen. Det er vakkert på Vilanova Park 

Det er godt utvalg på butikken der. 

 

 Svømmebassenget er rett ved resturanten. Det er stengt fra oktober.

Det er en park inni campingplassen. Flott å gå tur i. Her er det og eventyrgolf og en liten bar med forfriskninger.

Plassen har Innendørs basseng og “Wellnessenter” 

Det er baner for tennis og basket og wolleyball.

I lavsesongen koster det 17 euro å stå på plassen. En god del engelskmenn, svensker og nederlendere overvintrer på plassen og de har solfylte tomter. Der vi stod var det mye skygge fra furutrær.

 (N41*13’56″E1*41’27”) 

Fra campingplassen kan en ta buss til sentrum i Villanova i la Geltrú. Derifra kan man ta tog til Barcelona. Vi tok bussen til byen og gikk av noen holdeplasser før stranden. Men vi fant fram. Her sitter vi på en uteresturant ved strandpromenaden.

Vilanova i la Geltrú er har vært en fiskelandsby, men har nå økt til en stor by med 65 000 innbyggere. Den ligger i provinsen Barcelona i Catalonia omtrent 4 mil sørvest for Barcelona.

Tidligere snakket folk katalonsk her, men Franco førbød det Katalonske språket og folk måtte snakke spansk i hvertfall offentlig.  

 Det var flere store yachter i seilbåthavnen. Marit, Roy og Ole Christian

Fredag 14 november dro vi fra Vilanova. Nå skulle vi unngå bombenger og kjørte derfor på småveier langs Costa Dorada. Det var fint vær, men det blåste og vinden tar like hardt på småveier som på motorvei.

Nord for Ebro deltaet (Deltaet ser ut som en pilspiss på kartet) på et sted som heter L’Hospitalet de l’Infant ble vi dirigert av gpsen opp i flellene. Jeg hadde litt bange anelser for veien slynget seg oppover i høydene og jeg mintes noen forferdelige hårnålsvinger i fjor…

Men vi kom oppå en slags dalslette med masse frukttrær. Lanskapet var svært vakkert . Ved Mora d’Erbre fikk vi det første glimtet av elva Ebro

Erbre er det katalanske navnet på Ebro 

 Ebro er spanias nest lengste elv. Den er 910 km. Den er spanias mest vannførende elv og er flere steder demmet opp slik at den kan gi elektrisk kraft. Kraftproduksjonen langs Ebro skaffer 17 % av all energien som blir produsert i Spania.

En rasteplass med utsikt til Ebro og en liten demning i elva.

Nordvest for Ebrodeltaet var appelsininnhøstningen i full gang. Det er tydelig at de forskjellige appelsinsortene blir modne til forskjellig tid.

Ebrodeltaet er veldig fruktbart. Derfor er det et rikt jordbruksområde. Det blir dyrket ris, frukt og grønnsaker.

Detaet er også et av de største våtmarksområdene ved Middelhavet. Det er streder og myrer der det holder til over 300 fuglearter. 

 Vi skulle til en campinplass i Peniscola og her har vi kommet til byen. I bakgrunnen kan du skimte Castillo de Peniscola

Da vi kom fram til campingplassen og hadde sjekket oss inn, oppdaget vi at plassene ikke egnet seg for store biler likevel.  Så Roy bestemte seg for å sjekke ut. Et kvarter unna lå Natura Spa Resort. Der var vi en uke i fjor. Så vi dro dit. 

Dette er et bilde fra i fjor. Det var første uken i desember. Det var flere biler her nå. 

Det er resturant på plassen med frokost meny, lunsjbuffet og 3 retters meny om kvelden. Det er bingo, quizkvelder og dartkonkurranser.

 

På svømmetur i innendørsbassenget. Marit og jeg var både i boblebadet og i svømmebassenget. Men i boblebatet var det like kaldt som i svømmebassenget, noen og tjue grader. 

Da vi dro fra Natura Spa Resort i Peniscula, regnet det. Det regnet mye og frontrutene ble helt rene, fri fra fluelik og støv. Vi kjørte AP7 som er en betalingsvei, for Roy var redd for at GPSen ville sende oss gjennom sentrum av Valencia dersom vi skulle unngå betalingsveiene. 

 Etter et par timer, kunne vi se Montgó i det fjerne.

Klokka 14 var vi ved resepsjonen i Camping El Naranjal i Javea. Resepsjonen var stengt og åpnet ikke igjen før kl 15. 

 El Naranjal betyr Appelsinlunden. Dette er rett unenfor campingplassen. Appelsinene er grønne enda. I bakgrunnen kneiser Montgó

På bildet: Torgeir, Roy og Sissel. Marit med ryggen til. Og Max naturligvis.  På grunn av hann måtte vi ta ølen ute og det var ikke særlig varmt denne søndagen. I tillegg var det regn i lufta.

Sissel og Torgeir ble vi kjent med i fjor. Da bodde de i bobilen KarlsVogna. Nå har de kjøpt seg hytte/karavan på campingplassen. Her skal de bo store deler av året.

Sissel, Torgeir, Marit, Ole Christian, Max og Roy på tur i El Arenal

Jávea kan deles i tre deler: El Arenal, El Puerto og Jávea-Xàbia.

El Arenal er den delen hvor campingplassen er og stranda med strandpromenaden. El Puerto er fiskehavnen. Det er et par kilometer mellom El Arenal og El Puerto, men det er en fin strandpromenade mellom som heter Middelhavsgaten. Det er kort vei fra El Puerto til gamlebyen(Jávea-Xàbia)

 

Det var kaldt og det var vind, men det var mange surfere på stranden 

På en strandkafe med utsikt til Montgó og surferne som koste seg i bølgene.

 

Vi spiste middag på en engelsk resturant på strandpromenaden. Julepynten er framme!

 

Vi fikk roastbeef med Yorkshire pudding og vassne grønnsaker til 8 euro, men det blir siste gangen vi kjøper det. Sausen og vinen var god, men resten…..

Vi kommer til å være her på El Naranjal  i Jávea en stund.

I dag 19 november er det sol og 25 varmegrader. Håper vi får ha det slik en stund….

Takk til dere som følger oss på tur.

 Takk for kjekke tilbakemeldinger, både skriftlig og muntlig.

–Edel