Torsdag 4 september kunne vi endelig finne roen i Kamp Galeb i Omis. Omis er en liten by litt sør for Split i Kroatia. Nå kunne vi se fram til et slaraffenliv med soling, bading og soling igjen. Alle måltider kunne vi spise ute under markisen. Kveldene var lune og vi har storkoset oss en hel uke. Det har vært 26 – 30 grader i skyggen og 24 grader i sjøen.

Men i dag 11 september er det regnbyger og tordenvær. Det er altså en perfekt dag til å sitte inne i bilen og skrive blogg.

Vi dro hjemmefra søndag 31 august.  Da hadde vi hatt en fin og varm sommer. Dette bildet er tatt 28. august Vi reiste fra to smekk fulle epletrær, men eplene var ikke modne og vi håper at de holder seg på trærne til vi kommer tilbake.

 Rosa Rugosa er egentlig svartelistet, dvs hageavfall fra denne planten må destrueres slik at den ikke sprer seg i naturen. Men vakker er den enten med modne nyper eller i full blomst. I slutten av august var det både bær og blomster…..

Vi dro fra Høylandsbygd søndag 31 og det var over 20 grader, delvis skyet og sol.

I Odda så vi røde rognebær og noen gule blader. Høsten var på vei til Hardanger. I Røldal var det overskyet og 13 grader og på Haukeli var det regn og tåke. Vi hørte om store nedbørmengder og flom i Danmark og Sverige,

Mandag 1. september tok vi Superspeed fra Kristiansand til Hirtshals. Kvart over elleve var vi ved kai. Det var delvis skyet og sol i Danmark. Det var rundt 20°. Den nordlige delen av Pannekakelandet er ikke flatt i det hele tatt. Det er bølgete. En ser ikke så vidt omkring . Vi så husdyr som koste seg på beite, noen åkre var nypløyde. Kornet var høstet og maisen ventet på tur. Potetgresset var skåret og potetåkrene var gjort klare til opptaksmaskinene 

Da vi nærmet oss Tyskland, videt landskapet seg mer ut, men helt flatt ble det ikke langs E 45 Den Sønderjyske motorvej.

Vi handlet og overnattet i Scandinavian Park, rett sør for grensen i Nordtyskland. Det var sol og pent vær da vi startet tirsdag 2 september.

Da vi kjørte forbi havneterminalen i Hamburg, kunne vi se store containerskip som ventet på å bli lastet eller losset. Når vi nærmer oss større byer, velger vi alltid den midterste fila. Det er greit synest vi fordi det er så mange inn- og ausfarter rundt byene. Og ligger du i midten, er du ikke i veien for noen.

Nord for hannover hadde vi “Stau” i over en time

Onsdag 4. Vi overnattet i Kitzingen på en Stellplatz med samme navn. Det kostet 7 euro å stå der og man måtte ha mynter til parkeringsautomaten. Om morgenen kunne man kjøpe ferske rundstykker, wienerbrød eller boller. Toalettet var stengt om natta. Tømming var gratis, men en måtte betale for strøm og vann.

Elva Maine fløt forbi, og vi hadde utsikt mot gamlebyen. Den har vi tilgode å se. Det var fine sykkelveier i området og det var ikke langt til restauranter og kafeer.

 Nord for Nürnberg var det skyet, 18,5° og vi kunne se at noen av trærne hadde fått høstfarger

Vi nærmer oss Østerrike og nå dukker skiltene opp som skal minne oss på å kjøpe Go-box. Det må biler over 3,5 t ha i Østerrike dersom en skal bruke motorveiene.

Vi var innom bensinstasjonen på grensen og lånte en Gobox. Vi betalte 20 euro i pant og fylte på 200 euro som skal rekke tur/retur på A10 gjennom Kärnten. Vi så mange danske og tyske motorsykler på vei sørover. De skulle på Harley Davidson treff litt nord for Villach. Det var visst flere tusen syklister som samlet seg der.  Sør for Villach møtte vi sykler fra Slovenia, Italia og Kroatia som skulle på samme treffet.

Her er vi på jakt etter stellplatzen i Smlednik i nærheten av Ljubliana.  Roy hadde bare skrevet inn koordinatene for plassen som skulle være ved et hotell og en elv. Vi ble dirigert ut på landsbygda og det var ok. Her står maisen helt i veikanten. Så ble vi dirigert oppover en ås, Veien var smal, men asfaltert. Snart begynte det å ligne på veiene og åsen det Reodor Felgen i Flåklypa holder til. Vi hadde glemt alt om elva, det bar oppover og oppover og det var så smalt at du ikke kunne møte noen bil. Jeg holdt meg fast i setet og gjorde meg så smal jeg kunne…Oppe i lia holdt en familie på med noe arbeid i veikanten. De stoppet oss og sa at vi nok hadde kjørt feil. Det var bare de som bodde på toppen. Men vi kunne snu på gårdsplassen deres. På toppen kom vi til et gedigent hus med stor dobbel garasje og flott hage. “Ankomst; du er framme!” sa Jørgen i gps-en

Fi fant fram tilslutt. Vi måtte bruke gamlemåten: Kart og så måtte vi stoppe og spør oss for flere ganger.

Det var hyggelig vertskap. Det var gratis Wifi, men den rakk ikke ut fra resepsjonen. Det var god og billig mat. Ute var det uteresturant ved siden av 3 sandvolleybaner og 2 badmingtonbaner. Det var dusj, men det så ikke fristende ut å dusje der.

Torsdag 4 sept om føremiddagen kom vi til den kroatiske grensen. Der måtte vi vise passene. Det virker ikke som Kroatia er medlem av chengen

Det var regn og yr og dårlig sikt i Kroatia.Men 20 mil nord for Split begynte det å lysne

Utsikt mot fjellrekka Velebit som strekker seg fra Senj og sørover nesten til grensen til Hercegovina. Fjella stiger til værs langs kysten og fjellområdet strekker seg ca 30 km innover i landet 

Etter noen dager fikk vi norske naboer på Galeb. De hadde fått tips fra noen svensker om en spesiell restaurant oppe i fjellene. Den var delvis bygget inn i en fjellgrotte og vi spurte fint om å få henge med dit.

Denne minibussen fraktet oss fra campingplassen og fram til Fred Flintstone  restauranten eller Restaurant Kremenko som den heter. Turen gikk fra Omis langs elva Cetina. Etter vel 8 km begynte veien å svinge seg oppover fjellsida og etter et par kilometer oppover svingene kom vi til et tettsted og der var det veeldig smalt mellom husveggene.

Inngangen til resturanten

Bilen til Fred Flintstone. På veggene var det bilder av alle figurene fra Flintstone filmene

Interiøret var helt spesielt og maten var fantastisk god. Det er vanskelig å komme inn her uten å bestille plass først

I dag 11 september regner og tordner det. Ingen spiller strandvolleyball…..

Ingen bader, selv om det er varmere i sjøen enn på land

Omis og fjellet over byen

Et glimt av blå himmel og sol i fjellene

Vi har altså vært her på campingplassen en uke. Vi var her for to år siden også, og da fortalte jeg om plassen og Omis i bloggen i september eller oktober 2012.

Håper du har likt det jeg har skrevet denne gangen!

–edel