Fra 29. august til 12 september 2015 var vi på tur med Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomite til Krakow. Det ble en fantastisk tur med flott program. Dessuten ble vi kjent med mange flotte mennesker, og vi ble en sammensveiset gruppe med god kjemi med alle. Det var 4 hunder med på turen og det gikk veldig bra.

Fra onsdag 2 september til tirsdag 8. september bodde vi på camping Krakowianka

Servicebygg med kontor

Utleiehytter med spisse tak. Slike spisse tak var ikke uvanlig i regionen

Det var som å bo i en park. Det var forresten en park like ved. Det var kort vei til trikken og til et enormt stort handlesenter med mange butikker og restauranter.

I rødt: Harald og Solveig Arneberg. I rutete jakker: Magne og Eivor Martinsen. Resten av gjengen er det polske vertskapet. Vi har fått en smakebit av mat som er typisk for regionen. Det var brødskiver med baconfett med noen små terninger av enten bacon eller and. Det var forskjellige spekepølser og det var små syltede agurker

I forgrunnen det polske vertskapet

Vi hadde ofte langbord på denne turen. Det var ikke noe særlig varmt, men vi har gode, varme klær og pledd.

Denne gangen er bloggen ikke bare en reiseblogg, den er og en minnebok for de 48 som var med på turen. Derfor vil det være mange bilder av deltagerne. Kanskje du ser noen du kjenner?

15  km sørvest for Krakow ligger den lille byen Wieliczka. Den er kjent for sin 700 år gamle saltmine og for Museum zup Krakowski. Byen ble grunnlagt i 1290. 

Saltgruven og museet ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1978

Den blir besøkt av over en million turister hvert år. Mens vi stod og ventet på å få komme inn, kom det en gjeng med ungdommer gående to og to og stilte seg pent opp på rekke. En av turkameratene mine dultet meg i siden og sa : Slik får en ikke norske skoleungdommer til å oppføre seg! Men plutselig gikk det opp for oss at de snakket norsk. Det var to tiendeklasser, en klasse fra Østfold og en fra Sogn og Fjordane som var på skoletur. De hadde vært i Auschwitz og nå skulle de i saltgruvene.

Vi gikk mange trappetrinn til vi kom til første nivået som lå 65 meter under bakkenGruven har 9 nivå fra 64 til 325 m under bakken. Gruven er som en labyrint med over 2400 haller eller rom som er bundet sammen med korridorer på tilsammen 245 km

Gruven er et museum med flere ruter. 

Det er en såkalt “Miners Route der en kan lære om gruvedrift ved å delta som gruvearbeidere. En får utlevert kjeledresser, hjelmer og hodelykter. Sammen med en guideformann kan man hakke ut salt og frakte saltet på vogner. Man må finne fram i gangene ved hjelp av kart.

Vi tok The Tourist Route. Den består av 23 haller eller rom som er forbundet med 2,5 km med korridorer. Den består av 3 nivåer; fra 65 m til 135 m under bakken

Utstillingen viser hvordan folk arbeidet i gruven og hvordan saltet ble fraktet ut av gruven

Det var mange utstillinger av verktøy for å frakte saltet opp og ut av gruva

Her er en tredemølle som ble brukt når en skulle frakte salt ut av gruva.

Salt på veggene i gruvegangen

Det finnes saltsjøer i gruven og i hallene er det mange kunstverk som relieff eller skulpturer i saltstein. Noen av kunstverkene viser gruvetradisjon, men de fleste var av religiøst eller historisk art

Dette fotoet viser Leonardo da Vincis maleri nattverden hogd ut i salt. Jeg fant bildet på nettet og fotografen heter Adam Kumiszcza

Her er en saltstatue av astronomen Nikolaus Kopernikus.  I likhet med Leonardo da Vinci, er Nikolaus Kopernikus kjent som en storhet i Renessansetiden.’

Han levde fra 1473 til 1543. Han var astronom, matematiker, jurist, økonom, lege poet, astrolog, tolk, kleriker, administrator, strateg og soldat.

Han utviklet et økonomisk system som er gjeldende fram til i dag, men for oss er han mest kjent for Det heliosentriske verdensbilde hvor jorden og de andre planetene roterer rundt solen. Dette utfordret den gamle forestillingen om at jorden var det universelle midtpunkt.

Her er en historie om noen gruvearbeidere som gir en saltklump til en prinsesse.

Salt. Norge fikk salt fra denne gruven. For å unngå hanseatene, ble saltet fraktet fra Gdansk til Fredrikstad.

Det er metangass i gruver og det var farlig for dem som arbeidet der. Den siver ut av sprekker i gruven og er usynlig og luktfri Sammen med oksygen blir metangassen veldig eksplosiv.  Denne utstillingen viser gruvearbeidere som hadde den farlige, men nødvendige jobben med å tenne på lommer med metangass. Dermed unngikk  en at det samlet seg store mengde med metan som kunne eksplodere med fatale følger.

Frakter salt 

Her er Bjørg og kong Kazimir III den store.

Kong Kazimir III av Polen f. 30 april 1310 – d. 5. november 1370. Han regjerte i Polen fra 1333 til 1370 og regnes som en av de største polske kongene. Han grunnla byer og bygde slott. Han opprettet universitetet i Krakow i 1364. Han ga jødene et fristed i Polen

Den lille babydragen må ikke forveksles med  Waweldragen som herjet i Krakow.

På grunn av der gode mikroklimaet i gruven er det et sanatorium for allergier og luftveissykdommer inne i gruven. Det fikk vi naturligvis ikke se.

I tillegg til mennesker jobber også nisser og dverger i berget. De hjelper til med gruvedrift

Hallene var opplyst med lysekroner laget av saltkrystall. På veggene var det relieffer

Avstivning

Lysekrone 

Veggene i disse hallene var dekt med salt

Inne i en av hallene var det bar og restaurant. Der spiste vi middag. Vi er 135 meter under bakken

Det var flere kapeller der for det var risikabelt å arbeide der, og gruvearbeiderne trengte å be før de begynte med dagens arbeid.

På vei mot heisen som skal ta oss opp

Vi venter på heisen. Det røde er heisedøren. Det var veldig trangt i heisen, men vi kom raskt til topps.

Saltgruven har hatt mange berømte besøkende opp gjennom årene: Nikolaus Kopernicus, Frederic Chopin, Johan Wolfgang von Goethe, Pave Johannes Paul II, Bill Clinton, mange kongelige og presidenter og Norsk Bobil og Caravans Reisekomite

Like ved campingen lå idrettsanlegget Borak,  Her er det en en restaurant i tilknytning til sportsklubben som holder til her.

Mandag 7 september var det offisiell avslutning av HALCAMP – RALLY. Det var middag med taler og utveksling av gaver

I første etasje satt de norske deltagerne på turen

I andre etasje satt den andre gruppen som bestod av polakker, tsjekkere og tyskere. Nærmest er Jurec og tolken/guiden Maciej

Maciej  sier takk for denne gang på vegne av  den internasjonale gruppen

Vi fikk en drink. Men Maciej mente Jurec hadde lite sprit og for mye saft i drinken.

Men Poleneventyret vårt var ennå ikke over. Tirsdag 8. september dro vi til Campinplatz Polanca Zdroj i byen med samme navn

Mens resten av gruppa kjørte i konvoi til Polancia-Zdroj i nedre Schlesien, fulgte Jan og Evy og vi etter Jurec som skulle vise oss et campingsenter hvor en kunne får reparert bobiler og kjøpe campingutstyr. Jan skulle få reparert en slange på varmvannet og vi trengte nytt campingbord. Etter et festlig langbord hadde Roy nemlig snublet i sine egne bein mens han bar campingbordet tilbake til bilen. Resultatet ble et knust bord med krøllete bein.

Max venter tålmodig

Tirsdag 8. september. Det er 16°C og delvis skyet

Fin kirke antageligvis i Klodzko

Servicebygget var nyrenovert  og badet og toalettene var veldig fine

Plassen lå 25 km fra grensen til Tsjekkia, og onsdag 9 september krysset vi grensen til Tsjekkia

Siste del av bloggen skal handle om turen til Moritzburg, om Dresden og turen til Eschwege og Knaus Camping

Håper dere liker bloggen og at dere synes at det er interessant å lese den.

— edel