På tur mot Spania og Portugal


Oktober har vært en flott høstmåned i Høylandsbygd. Det har vært mange vakre soloppganger og solnedganger.  Dette bildet er tatt 30 oktober  kl 8.45. Bobilen er pakket og gjort klar til turen sørover. Om noen timer skal vi forlate Høylandsbygd.

Her står vi på Ranavik og venter på fergen som skal ta oss over til Stord. 

Vi må alltid være med på julebordet på Haugalandet som bobilforeningen arrangerer. Det var fest med levende musikk både fredag og lørdag. Vi har etterhvert fått mange venner i bobilmiljøet, og det var kjekt å se mange av dem igjen på julebordet i Vormedal. Søndag sa vi farvel til vennene våre, og dro hjem til Leni på Avaldsnes. Der fikk vi deilig søndagsmiddag. Det var vemodig å si hadet til barn og barnebarn, for det blir kanskje veldig lenge til vi treffer dem igjen. 

Søndag 1 november var den egentlige starten på turen mot Spania. Vi skulle ta fergen fra Kristiansand tidlig mandags morgen

Vi har mye å kose oss med o bobilen: Kryssord, sudoku, Scrabble, Yatzy, fargeleggingsbøker, strikketøy, pc og nettbrett med lånebøker og alskens spill og vi har flere kortstokker med oss.


I Flensburg og Harislee hadde vi timer til bobilen. Hos Scandic skulle vi skifte speil og kontrollere Goldsmitt støttebeina. Hos Bauer skulle vi ta service på bilen. Roy bestemte seg for å skifte clutch  med det samme for den var 5 år gammel. Sist vi skiftet cluch var hos Nord  Motor i forbindelse med at gearkassen hadde løsnet før 2års-garantien gikk ut. Det viste seg at de hadde slurvet veldig, de hadde ikke skiftet cluch-huset og nå var det oppbrent. Det fikk vi skiftet hos Bauer, men det ble 15 000 kr dyrere enn vi hadde regnet med.

Fredag 6 november dro vi fra Harislee. Klokken hadde så vidt passert 12, og det var yr og dis og “dårlig sikt i nedbør.” Det hang fremdeles lauv på de fleste trea, men noen stod ribbet og klar til vinteren. 

Det kjedelige med tyske motorveier er at det ofte er stau. Da står trafikken, eller køen snegler seg i 7 – 8 km/t Det hadde skjedd en ulykke øst for Bremen og vi brukte 40 minutt på å snegle oss 10 km.

.

Vi bruker å stoppe på Greven. Det er en fin stellplass og det er kjekt å se kanalbåtene som frakter gods på Dortmund-Ems-Kanalen. Noen parkeringsplasser buker å være avsperret med kjegler for å spare gresset i vått vær.  

Med strøm koster det 13,50 euro å stå her. Kontoret er åpent fra kl 17 til 18 i nov -feb og 18 -19 ellers i året. . Da kan man bestille rundstykker til neste morgen. Kommer man etter åpningstiden, kan man putte penger i en registreringskonvolutt  og putte den i en spesiell kasse.

Koordinatene til Greven er   N 52º02’42” og Ø 07º41’06”

Stellplassen ligger i tilknytning til en småbåthavn.  Da vi kom, holdt de på å bunnsmøre denne båten

Det går en kabelferge fra Calais til Dover

Her i båthavnenligger vertshuset Gaststätte zum Fährhaus. De har fabelaktig gode  schnitzler

Her henter vi rundstykker om morgenen

Kanalbåter


Noen gjess øvde seg på å fly i plog. De fløy i store sirkler.


Vi kjørte fra Greven lørdag formiddag og stoppet på Stellplassen i Pont au Mousson i Frankrike. Det er en småbåtshavn ved  elva Mosel.



Mosel renner sakte forbi. Det er mange svaner som svømmer i havnen og det er folk som bor i båtene sine her. Søndagsmorgen var det flere som var ute på Mosel i robåter.

Neste etappe var fra Pont au Mousson til Lyon. Det var flotte høstfarger. Vi kjørte gjennom et bølgete landskap med åkre så langt øyet kan se. Det var strålende sol og lite trafikk. Frontruta var full av fluelik og derfor tok jeg ingen bilder. Vi overnattet på Camping Indigo i Lyon


Mandag kl 11 var vi ferdige med Lyon.  Det var disig, men etterhvert ble det sol og varme. Vi kjørte langs Rhône store deler av veien


Nær Nimes ble de vanlige løvtrærne borte og de ble erstattet av middelhavseik og furu. Ved siden av veien var det drueplanter i rødt, oransje og gult.

I Balaruc les Bains fant vi en stellplass midt i byen. Byen ligger i et innlandsbasseng eller lagune som heter Bassin le Thau. Byen har flere termalbad. Etter at vi hadde parkert bilen, gikk vi en tur på byen for å se oss om. Vi kom til et torg, og tok oss et par pils. I bagrunnen kan du se pensjonistene spille Petanque eller boule. Da vi kom tilbake til stellplassen, var politiet der. Vi lurte på hva som var problemet og fikk vite at der vi stod, var det ikke stellplass. Stellplassen hadde bare 6 bobilplasser. Resten var parkeringsplasser, og der fikk vi ikke overnatte. Vi fortalte at vi hadde drukket alkohol, og da fikk vi stå der til vi ble kjørbare.  Roy hadde alkometer i bilen og målte 0,3 i promille. Etter en sjekk med Leni fikk vi vite at  promillegrensen i Frankrike er på 0,5. Vi har med oss “Reisemobil Bordatlas” i bilen. Det er mange stellplasser i boka, men det står ikke om de er vinterstengt, og det er de fleste iFrankrike. Tilslutt fant vi en stellplass i Cabanes de Fleury. Det var i en båthavn ved elva Aude.

10 november skulle vi bare kjøre til Roses rett over grensen i Spania. Så vi valgte å kjøre utenom motorveier. Vi kjørte smale, svingete og humpete småveier gjennom små landsbyer med trange gater med vinutsalg på hvert hjørne. Noen strekninger var det forbudt for biler over 3,5 t. Endelig kom vi inn på vei 6009 som går parallelt med A9. Vi kjørte forbi store vingårder og vinslott. Store plakater forkynte at årets vin var kommet for salg.

Øst-Pyreneene  i sikte, vi nærmer oss Spania. Da vi kom inn i den spanske grensebyen Aduana dukket det opp noe som tok pusten fra Roy. I gatekryss og rundkjøringer stod den ene jenta vakrere enn den andre. Noen hadde bare tangatruser og små overdeler på seg. De fleste jentene var blonde og neppe mye over tjue år.

Da vi kom til Roses, var campingplassene vinterstengt og vi kjørte til Cambrils som hadde to helårsåpne campingplasser. Turen tok 2,5 time på motorveien. Vi valgte La Llosa Camping.  Plassene var litt for små og for skyggefulle for oss så vi ble der bare en natt. Onsdag 11 november parkerte vi på felt 39 i Camping Los Pinos i Peniscola.

Peniscola by er også vinterstengt. Det var mange folk på stranda, men ingen barer eller restauranter var åpne. Her er vi på en Thai-restaurant


Bestyreren på vei til resepsjonen i Camping los Pinos. Han er veldig blid og hjelpsom.

Her er bungalower og store parceller. Det er restaurant på plassen og svømmebasseng. Plassen har fri Wifi og signalene er raske og gode.


Plassbestyreren går foran og viser vei


Og her skal vi stå noen dager…..

Vi kommer å ta oss god tid på stedene vi stopper på fra nå av. Vi vil nyte solen og bare kose oss.

–edel

4 kommentarer
    1. Spennende tur dere tar. Hadde tenkt oss nedover i høst, men en operasjon på en i reisefølget forhindret turen. Nå vil vi reise i begynnelsen av mars. Lurer på deres reiserute på kartet. kan du tegne opp deres rute?

    2. Artig å lese bloggen din igjen. Vi reiser nedover til Spania i februar i år som i fjor, og tar med mange av tipsene du gir

    3. Godt Nyttår til dere som sender hyggelige reisebrev til oss. Vi gleder oss til neste innlegg og lurer på hvor i verden dere er nå.
      Takk igjen for fine bilder og artikler.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg