Fredag 15 april forlot vi campingen i Alcácer do Sal. Vi betalte 20,48 euro tilsammen for to dager. Det var veldig billig for en slik fin plass. Det var lett regn da vi startet kl.10. Vi skulle kjøre en lang etappe og valgte å kjøre på motorvei. Betalingsveiene i Portugal er flotte, men dyre. Vi kjørte 38 mil og betalte 64 euro. Vi hadde motorveien nesten for oss selv, men da vi nærmet oss Porto tetnet det til med trafikk.Vi fant oss en campingplass ved stranda i Vila Nova Gaia, rett sør for storbyen Porto. På bildet over ser du litt av kafeteriaen og resepsjonen til Parque de campismo Marisol og stien ned til stranda. De gule vårprestekragene rammer inn stien

Turbro for ikke å slite på vegetasjonen, Porto i bakgrunnen. Porto betyr havn og stedet havnen ligger heter Gale. Man tror det er dette som har gitt Portugal navnet sitt

Nordover mot Porto

Roy vasser i bølgene og Max rister av seg vann

Sørover

Etter turen på stranden, satte vi oss utenfor kafeteriaen eller konditoriet. Vi satt i kortbukser og singlet og drakk kald pils, mens portugiserne hadde på seg boblejakker og vinterstøvletter mens de varmet seg på kaffe og koste seg med søte kaker.

Det er en gammel og slitt campingplass, men de holder på å renovere

Eucalyptus  – febertre eller blågummitre finnes på campingplasser, i parker og i veiskråninger i Spania og Portugal. Barken på disse trærne faller av i strimler. Eucalyptustrærne kommer opprinnelig fra Tasmania og Australia og de er innførte til Europa. De er varmekjære og vokser derfor best i Søreuropa. De kalles febertre fordi slike tre blir plantet for å tørke ut febersumper og dermed utrydde malariamygg.

Vi tok bussen til Porto. Turen tok tre kvarter og var veldig spennende. Vi kjørte nemlig gjennom meget trange gater i Vila Nova Gaia. Jeg kunne ha tatt flere bilder fra bussturen, men jeg turte faktisk ikke å stå. Vi kjørte på brostein og det ristet og rykket slik i bussen at det var direkte ubehagelig

Endestasjonen for bussen var Igreja Trindada.

Igreja Trindada eller Trefoldighetskirken. Den ble åpnet 5 juni 1841. Her startet vi vår byvandring i Ribeira.

Rådhuset

Rådhusplassen. Bygningstilen i Ribeira er en mix mellom barokk, neoklassisme og “Belle Epoque”.  Porto ble utnevnt som Europas kulturhovedstad i 2001 og har stått på UNESCOs verdensarvliste siden midten av 90tallet

En kan ta en av de gamle trikkene dersom en vil se seg om i byen

Vi hadde lunsj nederst på rådhusplassen og duene måtte jages fra bordet hele tiden. Men da vi var ferdige med å spise, fikk de forsyne seg av maisen.

En flott kirke, men jeg husker ikke hva den heter. Litt om kirken under

Porto er kjent for eksport av Portvin. Her er et portvinutsalg

Minnesmerket over  Portugals storhetstid som sjøfartsnasjon.

Henrik Sjøfareren (Henrique o Navegado) født i Porto i 1394 død i Sagres i 1460.Prins Henrik var 4 sønn av kong Johan I. I 1415 ledet han erobringen av Ceuta i Nord-Afrika og en stund var han guvernør der. Han la merke til at det kom karavaner med gull, elfenben og slaver fra Sahara og til kysten.Men karavaneførerne ville ikke handle med de kristne. Henrik slo seg ned i klosteret på Kapp St. Vicent ved Sagres. Han lurte på om det kunne la seg gjøre å seile langs Afrikakysten til de rike landene sør for Sahara. Han ansatte kartografer, sjøkapteiner,loser, matematikere,astronomer og skipsbyggere og grunnla et sjøfartsenter på klosteret.De begynte å undersøke farvannene og etterhvert fikk de laget sjøkart som de kunne navigere etter. Kapteinene hans fant veien til Madeira og Azorene, de kartla kysten av Vest -Afrika og kom til Senegal, Gambia og Guinea-Bissau. 

Henrik ble rik på handelen med afrikanerne, men han la først og fremst grunnlaget for Portugals storhet som sjøfartsnasjon

Her renner elven Douro som heter Duero i Spania

Tre broer på rekke og rad. Flott utsikt fra den øverste etasjen på broen

Vi er på nordbredden av elven

Han her fikk i 2007 gullmedalje for beste levende statue. Hver gang han fikk penger i bøssa, slo han hammeren i skosålen

Folk går øverst på broen og kommer til et utkikspunkt på sørsiden av elva i bydelen Vila Nova Gaia. Fra det utkikspunktet går det en gondolbane ned til Cais de Gaia (Gaia kaiene) I tillegg til flott utsikt, kan man besøke klosteret og/eller ta en titt på den historiske hagen.

Utsikt mot Cais de Gaia. Her ligger vinhusene med de berømte  portvinene. Og her ligger småbåtene som de brukte til å frakte vintønner til utskipningskaiene. Elva var ikke farbar for store båter så havna lå utafor byen.

Porto sett fra Vila Nova Gaia. Porto er en kompakt by som ligger i terrasser oppover granittknauser. Det bor ca 250 000 inne i selve byen, men med omlandet er det 1,2 millioner innbyggere i Porto og det gjør at den kan kalles en europeisk storby.

Her er båtene som fraktet vintønner fra vinhusene i Vila Nova Gaia og til havnen

Vi tok taxi tilbake til campingen. Det er veldig billig å ta taxi i Portugal. Og etter byturen hentet vi en ellevill tibbe om fikk være med oss mens vi tok den siste utepilsen den dagen.

Mandag 18.april sjekket vi ut og satte kursen mot Ancora, en liten kystby nesten ved grensen til Spania. Vi kjørte betalingsvei denne gangen også. Mens vi på motorveiene sør for Porto kjørte gjennom betalings bommer, der vi først trekte billett og senere i neste bom betalte for billetten var systemet nå annerledes. Vi betalte elektronisk. Rett over grensen mellom Spania og Portugal står det et skilt som informerer oss om at utlendinger må betale veitoll på portugisiske motorveier. Vi fulgte anvisningene og registrerte kredittkortet i en automat. Automaten registrerte skiltene våre Dette gjorde vi med en gang vi kom inn i Portugal altså før vi kom til Olhao. Nord for Porto kom vi borti dette elektroniske systemet. Det minner litt om de norske bommene.Vi var en times tid på motorveien og ble trukket 5-6 euro.

Etter en time på motorveien virket alt svingete og smalt

Vi er på Camping Sereia da Gelfa Vila Praia de Ancora. Her er det et lite badeland, restaurant og poolbar, men det var stengt og restauranten er under oppussing. Det er sikkert kjekt her om sommeren både for barn og voksne.

Campingvognene og forteltene sto inne i kjempetelt. Slik bor fastliggerne her 

Kjempeflotte  telt med campingvogner inni. De tar vel vekk noen vegger når de bor der tenker jeg.

Vi tok oss en spasertur til stranda og fortet

Vi passerte en nedlagt jernbanestasjon, men toget går forbi daglig

Vi gikk forbi mange tomme hus

Men i denne gata bodde det både folk og dyr

Her begynner strandstien

Stien går forbi restene etter fortet og over sanddyner til den kommer til en flott strand Praia do Gelfa. Dit gikk ikke vi, men satt og så utover Atlanteren og hørte bølgene som slo mot land og suset fra havet.

Med dette bildet av det store febertreet eller eukalyptusen her på campingen sier jeg takk for nå. Vi skal snart kjøre langs vestkysten av Spania og Frankrike. Det skal bli spennende.  Dersom vi får nettilgang blir det nok en blogg til eller to før vi kommer hjem til Norge

–edel