Mandag 6, andre påskedag, Kjørte vi fra Roses i Spania til Frontignan i Sør -Frankrike. Campingplassen heter Tamaris og er femstjernes.  Det kommer nok til å bli en favorittplass. Campingplassen ligger ved stranda Resort Frontignan – Plage noen kilometer utenfor selve byen Frontignan. Stranda er en del av en landstripe mellom Middelhavet og et stort innenlandsbasseng som heter Étang de Vic. 

Distriktet er kjent for vindruen Muscat Blanc à Petit Grains. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Koordinatene for plassen er: N 43°27’0″      E 3°48’21”

Plassene var passelig store og lett å manøvrere seg inn i.

Bassenget er oppvarmet, og mange koste seg der. Rett ved siden av er det bar og restaurant. Det er fri internett  i barområdet.

Plassen har egen butikk med passelig utvalg.

Oppvaskstasjon. Vannet var godt og varmt

Felles do. Små toaletter tilpasset småbarn,  urinaler og vanlige doskåler. Dusjene var og felles. Det var store, rommelige dusjrom. Noen rom hadde stellebord og små badekar. 

Trimanlegg og lekepark

Dette er helt ved stranden

Kort vei, det var tre utganger til stranden fra campingplassen

Mange gikk tur på stranden

Det var vannkrane på alle tomtene, veldig greit å få vasket vekk døde insekter fra fronten og frontruta.

Hadde vi stått lenger på plassen, skulle vi tatt ned syklene og utforsket området.  Stedet ligge i en naturpark.

Her er innenlandsbassenget Étang de Vic. Det har Frontignan i vest og Palavas – les – Flots i øst. Montpellier ligger en mil lenger nord

Det er flotte veier i Sør-Frankrike, men de er ikke billige å kjøre på. Vi brukte ca 1200 kr i bomavgifter i Frankrike

Motorveien gjennom vestkanten av Provence. En ser i grunnen godt utover landskapet fra motorvein, men her var det voller på begge sidene. Men buskene i skråningen hadde fargerike blomster. Det var mye av det vi kaller gullbusk.

Vi kjørte A7/E15 nordover. Rett som det var, fikk vi glimt av den mektige elva Rhône

Vi er i utkanten av Lyon og skal snart ta fatt på den ekle veien gjennom byen.

En bro over Rhône i Lyon, eller kanskje var det over La Saône? Begge elvene renner gjennom byen. Saône er mindre enn Rhône så det er nok den vi ser her.

Nord for Lyon ligger Camping Indigo Lyon. Det er en firestjerners camping med plass til små og store biler.

Jeg ble så glad av disse løvetennene. Det er de samme som de vi har hjemme.

Inngangspartiet til Camping Indigo Lyon. Plassen har 233 tomter. Det går buss til Lyon. Den har holdeplass rett utenfor inngangen til Campingen Det var cafe i samme bygget som resepsjonen. Der kunne man også kjøpe dagligvarer. 

Koordinatene for plassen er: N 45°49’11”    E 4°45′ 42″

Vi dro fra camping Indigo torsdag 9 april

Vi hadde lest på facebook om en norsk dame som drev hotell/restaurant i en liten by mellom Dion og Lyon. Det skulle være Logis Les Charmilles. Og der kunne vi stå om natten hvis vi spiste middag der. Det hadde vi lyst til.  Det var en time å kjøre dit fra Camping Indigo. Da vi kom fram dit, kjente hovmesteren ikke til noen norsk dame og han syntes at det var rart at vi ville stå på parkeringsplassen utenfor logiet.  Det var kanskje ikke Hotell Charmilles likevel? Selv om det passet med koordinatene.Jeg hadde ikke navnet for meg da jeg gikk inn i resepsjonen…..jaja

Det var museører på trærne, det voks løvetann og Maria Nøkkelblom i veikanten. Åkersennepen blomstret på åkrene. Det gikk kyr og sauer på beite. Landskapet var bakkete jordbruksland.

Etter nesten fem timer, var vi framme i Point-à- Mousson. Det er en veldig flott stellplass ved en båthavn i elven Mosell. 

Koordinatene for plassen er :  N 48°54’6″       E 06°3′ 40″

Vi var her i november og da punkterte bakdekket. Men vi fikk det reparert ganske raskt her i byen. Vi har kost oss her i varmen et par dager. Vi har gått et par turer inn i byen og sett oss om. Her er vi på restauranten i båthavna, den heter Lorraine Capitaine

Det er flott utsikt mot søndre bredd. Av og til kommer det lange lektere på elven. Det er fantastisk at skipperne greier å manøvrere disse båtene så elegant.

Det er mange svaner i båthavna. Det er flere andre vade og svømmefugler som holder til her.

Bro over Mosell, båthavna og stellplatzen er omtrent midt på bildet

Broen går fra nordre bredd der kirka ligger og til søndre bredd der bykjernen er.

Kirka heter Eglise Saint-Martin og er fra 14. – 15. århundre

Denne kirka ligger inne i bykjernen, på andre siden av elva og heter Eglise Saint-Laurent (eller St. Lawrwenche Church). Den ble påbegynt i 15. århundre og fullført med påbygg i 18. og 19. århundre

Pont- à- Mousson er en gammel by. Den ble stiftet i 1261. Grunnen var at det var en bro over Mosell her og den har byeierne tjent penger på. Byeiere har både vært kirken ved biskoper og adelsmenn og høvdinger.

Byen har vært åsted for forferdelige kamper både i første og andre verdenskrig. Byen ble sterkt skadet av bomber i 1944.

En flik av Place Duroc, Påskeliljer primulaer og gule stemorsblomster

Place Duroc, med rådhuset midt på bildet

Neste gang skal jeg gå på leting etter Huset av de syv dødssynder som skal ligge ved denne plassen.

I morgen, lørdag 11 april drar vi til Polch og Niesmann+Bieshof fabrikken der vi skal få utført nødvendiger reparasjoner.

Det er meldt varmt fint vær noen dager til så det blir greit å sitte ute i solen mens bilen blir reparert

–edel

Påskeaften 4 april parkerte vi i Roses.

Roses er en gammel by som vart grunnlagt av greske kolonister for over 2500 år siden. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Roses ligger ved Rosesbukta på Costa Brava . Byen hører til Provinsen Girona i regionen Catalonia. Byen er en fiskerihavn og turistby. Det er ca 20 000 fastboende her.

Det er mange hoteller og ferieleiligheter her.  Byen har en flott sandstrand og en stor og brei strandpromenade. Det er en gammelby med smale gater og en mer moderne by med breie fine gater og plasser.

Inngangen til campingen. Det er et par hundre meter å gå til stranden.

1 påskedag. Det er sol og ganske varmt i le.

Roy ligger i påskesola og prøver å få farge på de lyse stedene på kroppen. Undersiden av føttene, under navlen, under puppene og under armene……

Spanjolene koser seg på stranda og på strandpromenaden i påska. 

Det er litt kald vind, så folk er godt kledde.

Litt innafor strandpromenaden kunne vi se en lang høy mur. Det var Citadellet som ble bygget på 1500- tallet for å verne byen mot nordafrikanske pirater. Festningen har også vernet byen mot krigerske franskmenn på 17-tallet

Det skal bli et fint sandslott.  Noen sandkunstnere hadde laget skulpturer som fortalte Lidelseshistorien med Jesus på korset. Andre hadde laget fabeldyr og en drage som sprutet ild. Jeg tok ingen bilder av det, for jeg hadde ikke mynter til å betale med. Det er jo for å tjene penger folk lager disse sandfigurene.

Roy og Max og en vakker kvinne

Det var et lite påskemarked nede på strandpromenaden. Det var hermetikk, ost, pølser,skinkestykker,  smykker og annet håndverk, pannekaker og brente mandler og ristede nøtter, smultbakkels og mye mer.

Veldig mange barn brukte sparkesykler og rullebrett. 

En man med rasper og filer som lager skeier, spader, pølsekyper  og spaserstokker og mye annet i tre.

Det er mange på tur i strandgata

Kafeene ligger tett i tett i gamlebyen.

Trange smug. Sikkert godt å sitte her å spise når dagen er varm og man helst vil sitte i skyggen

Her er det mange butikker dersom en vil shoppe

Roy bad om dos grande cervezas, og det fikk han. En liter på hver.

Mange steder langs strandpromenaden var det slike drikkefontener der man kunne fylle vannflasken. 

Her står bilene tett så dette blir nok ikke en favorittplass for oss. I påsken betaler vi litt over 35 euro dagen for å stå her. Internettet er bra. Det er en liten matvarebutikk på plassen. Den er åpen hver dag.

Det kan være en grei plass å stå hvis en har en liten bil, det er for trangt til oss.

Camping – Caravanning Joncar Mar

GPS  N 42°15’59”,    E 003°09’49”

Takk for alle gode kommentarer både på fb og blogg!

Vi skal drøye det i 3- 4 dager på den franske riviera, før vi drar nordover mot Tyskland.

–edel

Det ser ut som jeg har tatt bilde av en engel eller flere på skyer i Alicanteregionen. Men det er nok noe hvitt på dashbordet som speiler seg i frontruten. Oksen er jo kjennetegn på dette området og vi ser slike overalt. Fredag 27 mars kom vi tilbake til Raco i Benidorm. Det var veldig kjekt å treffe gamle venner, og spesielt Turid som reiste sammen med oss nedover. Det var kjekt at hun hadde funnet seg til rette på Raco og at hun hadde fått mange gode venner.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired – opptil 70% avslag

Mandager er det felles tur for de norske som har lyst på mosjon. Mandag 30 mars gikk turen fra Villa Joyosa til La Gala i Benidorm. Her er vi 14 spreke nordmenn på tur.

Halvveis til Benidorm. Her er det en ny campingplass. Den var ny i 2014. Jeg har glemt hva den heter. Den er veldig flott og ligger nærmere Joyosa enn Benidorm.  Her var det restaurant, bar og svømmebasseng og et lite supermarked med de mest nødvendige artiklene. Plassene var store og solrike. Det er en koselig strand og et flott turområde ved campingen.

Her er stranden nedenfor campingen.

Utsikt mot Villajoyosa, campingen til høyre

Det var så varmt….. over 30 grader, men vi klaget ikke. På toppen av bakken hadde vi rast med appelsiner og vann….

La Cala i Benidorm. Det var om å gjøre å finne skygge, temperaturen var på over 30°C  De aller fleste her snakket vestlandsk. Her venter vi på lunsjen.

Her er noen rekkehus i Albir. Spanjolene er så flinke med mur og fasader.

Fredag 3 april sa vi hade til gode venner i Benidorm. Nå starter hjemturen for alvor. Vi har stoppet i San Rafael. Her er det en stellplatz utenfor en restaurant. Vi betaler 4 euro for strømmen. Ellers er det gratis å stå her,  mot at vi spiser på restauranten.

Plassen heter Spätze Fritz Restaurtante Planes del Reine.

Koordinater : N 40°34′ 33″ og E 0°23′ 36″

Vi takker alle som anbefalte denne plassen. Den er helt perfekt; ca midt mellom grensen mellom Spania og Frankrike  og Benidorm.

Det er ikke med lett hjerte vi drar nordover, for været er deilig, og det er snø og kaldt hjemme.

Håper vi får netttilgang senere også, da blir det kanskje flere små innlegg.

Hasta la vista!

–edel

Plassen heter “Parque Municipal Campisimo de Monte Gordo og ligger rett utenfor byen Monte Gordo. Plassen er veldig stor og har en gammel og en mer moderne del. Vi bodde i den gamle delen. Det var langt til servicebygget, men det gjorde ingenting for vi har alle faciliteter i bobilen. Det koster 10 euro med strøm pr natt å stå her. 

Dama som sitter midt i bildet, er ei kjempehyggelig svensk jente som heter Eva. Hun og hunden reiser alene i en liten bil.

Tvers over veien er det en piknik-park. Nedenfor der er det et par restauranter og så er det den store hvite stranden.

Veien mot Villa Real de Santo Antonio. Det er flatt med sykkelfelt på begge sider. Folk syklet forbi campingplassen hele tiden. Hotellene leide ut sykler til gjestene, og det var flere steder inne i byen som hadde sykkelutleie. Campingplassen ligger på høyre side og piknikparken på venstre.

Ved siden av campingplassen er det en 3 km stor pinje/furuskog med sandbunn. Gjennom skogen er det 2 m brede sandstier som er ideelle å gå tur eller løpe på. Disse stiene blir flittig brukt av friidrettsutøvere fra hele Europa. De er i Monte Gordo på treningsleir om vinteren. Her er skogkanten nord for campingplassen. Midt på bildet, mellom huset og furustammen, kan en med godvilje se noe hvitt som stikker opp. Det er grensebrua mellom Portugal og Spania. Har et bilde fra samme brua lenger nede i bloggen.

Slik ser skogen ut går en går på stien. Det var mye flott, gul gyvel i skogen.

Her er fra stranden som strekker seg fra Spania og langt vestover

I ni -titiden om morgenenkommer disse fiskebåtene hjem til stranden sin. De blir dratt opp ved hjelp av traktorer. Du kan se traktorspor i sanden. Om dagen greier de garn og gjør klart til neste tur.

Hver båt har sin egen sjøbu. Noen av fiskerne her bruker sykkel. De sykler langs stranda og fisker etter skjell. Det røde midt på bildet, er en kafe. Unødvendig å si hva som står på menyen.

Byen med leilighetshotell til venstre og fiskerstranda med sjøbuer midt på bildet. Jeg tror at den bygningen helt til høyre er casinoet. Monte Gordo er en tidligere fiskerlandsby som har blitt turistifisert. Det er ca 3 300 som bor fast her. Mange er nederlendere.

Den nærmeste litt større byen er grensebyen Villa Real de Santo Antonio. Den ligger 3 km unna. Det går busser dit og til Tavira.

Mellom hovedgata og stranda er det en vid promenade med palmetrær og benker.

Mandag 23 mars forlot vi Algarve. Her er grensebrua som jeg skrev om tidligere i innlegget. Elva heter Guadiana.  Den er en av tre store elver som Spania og Portugal deler. De andre to er Tajo og Duero. På barneskolen måtte vi pugge navnet på de største elvene og de største fjellkjedene i Spania. Spania er forresten det fjerde største landet i Europa.

Ser du sprekken i frontruta? Den fikk vi i høst på vei til Kroatia. Vi skal skifte rute på N+B fabrikken i Polc etter påske. 

Neste campingplass er Camping Pueblo Blanco. Den ligger i Sierra de Cadiz, mellom Sevilla og Gibraltar. Denne campingplassen var ny i 2011. Det er en campingplass med terrasser, Den ligger på toppen av en kolle og  den har en fantastisk utsikt 360°.  Her har våren så vidt kommet og det var kaldt. Men dette er en topp campingplass på varme sommerdager.

Det var gamle oliventrær på plassen. Det var vann inn/ut. Den hvite byen på toppen er Olvera

Olvera i det fjerne. Det var 3 km dit. Det er sykkelstier langs veien.

Lekeplass med et mykt dekke. Jeg og Max var inne og lekte oss der.

Flott utsikt.  En annen hvit by. Det går mange turstier i åsene

Det var godt med plass. Det er hytter og teltplasser også lenger nede.

Eika i Portugal og i Middelhavsområdet har annerledes blader enn den eika som vokser i Nordeuropa. Eikenøttene er større her sør.

Utsikt mot Olvera

 Onsdag 25 mars dro vi videre mot en by som heter Maria. Der skulle det være en fin campingplass. Fra Olvera kjørte vi vei 384 gjennom et vakkert kulturlandskap. Det var veldig kupert. Kollene var beplantet med oliventrær. Og mellom kollene gikk kyr og sauer og beitet. Det var delvis skyet og 10°C

Før vi kom til Granada, så vi de snøkledd  fjella i Sierra Nevada. Dessverre går fjelltoppene i ett med skyene på dette bildet. Sierra Nevada er den mest kjente og den største fjellkjeda i Andalucia og navnet betyr “Snøkledt fjellkjede” Her fins det flotte alpinanlegg. Det høyeste fjellet er Mulhacén som er 3479 meter høyt

Granada ligger nordvest for fjellrekka og Almeria ligger sør øst for den

Sierra Nevada

Temperaturen ute varierte mellom 3,5° og 5,5°C. Det var nysnø på Sierra Arana som ligger nord for Sierra Nevada

Ser mer ut som høst enn vår

Campingplassen vi skal til heter Camping Sierra de Maria og ligge på nordsiden av fjellrekka med samme navn.  Vi tok av motorveien og kjørte forbi det kjente skolesenteret i Andalucia som heter Fuente Nueva.  Etterpå kom vi til en plass som heter Feder og der så vi at folk bodde inni fjellet.

Bare fasadene på husa er utenfor fjellet, resten av boligen er inni fjellet

Etter en kjøretur på 4 timer (over 2 timer på motorvei) kom vi fram til campingplassen som var stengt på grunn av oppussing. De snøkledte fjella heter Sierra de Maria. Vi fant oss en ny campingplass i Puerto Lumbrera.  Det er 40 minutt dit.

På veien fra byen Maria og mot motorveien. Mandeltre i blomst og fjella heter Sierra de Maria Los Véles.

Det er kaldt, såvidt over 5 grader ute

Merkelig fjellformasjon. Vi nærmer oss byene  Velez Blanco og Velez Rubio.

Da vi kom fram til Puerto Lumbrera, viste det seg at den campingen der også var stengt. Neste campingplass var 5 mil unna og ligger i Aguilas nede ved Middelhavet. Her var det 10 grader varmere enn oppe i fjellene. 

Camping Aguilas ligger et stykke fra sentrum. Her er det mange lave boligblokker omkring plassen

Her er det stativ som en kan strekke tak over slik at en får skygge på varme dager. Her er det vannkrane og strømboks på hver tomt

Servicebygget var lekkert inni.

Jeg tar med dette bildet fra campingen her i Spania når jeg nå skal fortelle om campingplasser på Algarve.

Det er mange campingplasser på Algarve. De er lette å finne fram til. Noen er moderne, men de fleste er preget av mange års slitasje og minimalt med renovering. Få av dem har nummererte plasser. På mange steder er det bare et par dusjer som har varmt vann. Det  var gjerne bare en oppvaskplass med varmt vann, eller det var en varmtvannskrane i et hjørne av vaskeplassen der du kunne hente varmt vann til oppvasken. På mange toaletter var det ikke ringer å sitte på. På Monte Gordo var det de fleste toalettene bare et hull i golvet og et par du kunne sitte på og tømming av WC-kasset kunne gjøres på den innerste doen. Der var folk inne på dusjen for å hente varmt vann til oppvasken ute. 

Reinholdet var stort sett meget bra.

Fordelen med bobil er jo at en har sitt eget do og bad, og at en kan ta oppvasken i bilen med deilig varmt vann. Ulempen er all vannbæringen inn/ut. 

I morgen fredag 27 mars setter vi turen mot Raco i Benidorm. Det blir kjekt å treffe vennene våre der igjen. Og det skal bli varmt og godt i helga, det gleder vi oss veldig til.

Takk til alle som følger oss på tur, og takk for hyggelige kommentarer både på Fb og på bloggen. Det er kjekt at dere skriver hvem dere er, når dere kommenterer på bloggen.

— edel

Hei! Vi er i en liten fiskerlandsby som heter Fuseta. Noen plasser står det Fuzeta også så jeg er litt i villrede. Byen ligger i Naturparken Ria Formosa. Jeg har skrevet om Ria Formosa før, men den er en enestående naturpark. Det er en lagune som har fem barrièreøyer utenfor seg. Naturparken strekker seg fra Quinta de Lago i vest til Manta Rosa øst for Tavira, en strekning på 60 km. Den dekker et område på 170 kvadratkilometer og er en av de største beskytta våtområder i Europa.  Den består av myrer, salte våtmarker og sanddyner. Lagunen forandrer karakter hele tiden. Den får ferskvannstilførsel fra flere små og to større elver, og saltvann fra Atlanteren med flo. Lagunen har fem naturlige åpninger og 16 kunstige kanaler som forbinder den med Atlanterhavet. Ved flo sjø, ligner området på en stor innsjø, ved fjære dukker det opp en labyrint av holmer og sandbanker. Det varierende saltinnholdet gjør at det er ideelt for skjell, krepsdyr og krabber. Det er også bra for sjø- og vadefuglene som finner mye mat her. Mange fugler lever her hele året, mens andre hviler en stund mens de er på trekk.

På midten av 70-tallet var det store fugletellinger her og i 1975 registrerte de 12 775 fugler og 20 arter. Senere har de observert/talt over 20 000 fugler. I 2000 registrerte de fiskearter og kom til at det var 57 forskjellige fiskesorter her.

Lagunen kom til etter det store jordskjelvet i Purtugal i 1755.  Det har vært drevet saltproduksjon og jordbruk her. Nå er det blåskjell og østers som blir dyrket i farmer. Men enkelte plasser er det fremdeles saltproduksjon. Man kan se “saltfjell” og folk som arbeider med dette. Parken ble opprettet i 1987.

Rett nedefor campingplassen er stranden

Mange går på tur her og bølgene slår hele tiden inn på stranden

 ” Uff, se på Roy! At han vil gå i det ekle vannet” sa Max tydelig til meg. “Varmt nok til å bade i,” sa Roy

Legg merke til pullertene på strandpromenaden. Slik er fortauene langs havnen rammet inn også. Bobilene på bildet er fricampere. De camper rett utafor campingplassen

Her står de. Det er ikke tømmemuligheter, det må de inn på campingen for å gjøre. Andre søndag i måneden må de bort, for da er det et stort marked her.

Havnen er egentlig en elv.  Hit kommer fiskerne om morgenen. Her er det fiskemottak.

Det er mange fiskere her i byen. En kan se dem sitte på kaien/fortauet og bøte garn, mens de koser seg med en flaske øl eller to.

En fiskerestaurant med den beste grilla fisken du kan tenke deg. Vi nyter en brandy til dessert.

Det er canadieren Bill som spanderer. Han er født i Holland og vokst opp i Canada. Han var veldig koselig

Rett ved siden av fiskerestauranten er det et innendørsmarked. Det har massevis av frukt og grønnsaker. Halvparten av markedet er ferskfisk torg. I tillegg er det en liten avdeling med slaktervarer. Her maler de opp kjøttdeigen for deg mens du ser på.

Rett utenfor campingen er det over 60 små naust.

Ikke ulikt Høylandsbygd…

Byen består av en gammelby med enveiskjørte gater. Den ligner på de andre gammelbyene på Algarvekysten. Men den er tydelig ingen turistby. Her er det ikke suvernirsjapper og butikker med badetøy. Det er bar butikker med det mest nødvendige for innbyggerne og et par frisører.

Det er en patio midt i byen. Her er det flere små restauranter som serverer grillet fisk og skalldyr. Her møtes også landsbyboerne og tar seg en kopp kaffe og eller et glass vann. Bildet over er fra patioen

Utenfor gamlebyen, ned mot stranda er det boligblokker. Mellom blokkene og stranda er det uterestauranter og parkområder.

Det bor flere nordmenn her. Mange arbeider i Nordsjøen

Plassen heter Parque de Campismo da Fuzeta og eies av kommunen. Hver morgen kl 8.00 samles vaktmestrene seg foran bilen vår. Det er her de får oppdrag. Noen arbeider på plassen og noen i gatene utenfor.

Plassene har varierende størrelse og sol/skygge. Mange overvintrer her. I vinter har plassen vært dominert av franskmenn som ikke har tort å reise til Maroco.

Men han som bor her er engelskmann….

Og han har bodd her lenge

Det er gratis Internett på cafeen rett innenfor porten. Her kan man kjøpe lunsjretter for en billig penge. 

Her er kontoret mitt. 

I morgen drar vi videre, hvor vet vi ikke ennå

Tusen takk for kommentarer og tilbakemeldinger. Det er kjekt å vite at folk liker det jeg skriver og at de følger oss på turen

–edel

Vi er på Algarvekysten og  vi har det godt og varmt. Dette bildet er fra Praia da Luz som betyr Lysstranda. Praia da Luz er en fiskerlandsby. 

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

En av de beste restaurantene i Luz er Fortaleza Retaurante. Her er utsikten fra terrassen.  Fortaleza er et 500 år gammelt fort. Der terrassen er nå, stod et kanonbatteri for å beskytte byen mot sjørøvere 

Her er utsiden av Fortet. For uten det gamle fortet er det også spor etter romertida her. Det er funnet rester etter romerbad og etter romerske salteanlegg for fisk

Byen Luz er også kjent for at det var her Madeleine McCann forsvant fra ferieleiligheten.

Campinplassen var grei nok. Den heter Orbitur Camping. Det var lite folk på plassen.

Kanskje kom det av at service bygningene ikke hadde varmt vann?

Eller at toalettene så slik ut? Det er kaldt å sitte på. Men reinholdet var det ingen ting å sette fingeren på.

Vi dro videre etter et par dager. Målet var Sagres og  Cabo de São Vicente

Gratis stellplass rett utenfor Sagres med utsikt mot  Cabo de São Vicente 

Stellplassen har ikke strøm. I bakgrunnen er kan en se fortet i Sagres

Området har høye klipper og utsikt mot Europas sørvestligste punkt. Derifra ser en bare Atlanteren

Fyret på Cabo de São Vicente

Utsikt mot sør

Vi har kjøpt oss sertifikat på at vi har besøkt Europas sørvestligste punkt 

Utsikt nordover

Vi snudde for å starte turen østover mot Spania.

Vi var to dager på Camping Alvor. Plassene var ikke regulert og det stod ofte en bil og breiet seg på en plass for tre. Dette er en plass der folk overvintrer. Det var mange nederlendere og engelskmenn der. Og folk var hyggelige. Servicebygningene var flotte

Denne grisen dukket plutselig opp og la seg i blomsterbedet.

Eukalyptustrær. De fleste eukalyptustrærne vrenger av seg barken. Her er et tre med bark og et uten

Campingplassen hadde en bar som var godt besøkt

Fra gamlebyen i Alvor. Her likte jeg meg godt. Her var det mange butikker med lærvarer og keramikk laget av lokale håndverkere.

Byen Alvor ligger ved utløpet av elven Alvor. Her er det strandbarer langs elvebredden. Ikke langt unna ligger fiskebuene der fiskerne satt og egnet liner og gjorde klar teiner. Jeg vet ikke om de bodde i disse buene, men jeg så at de laget mat der. 

Det manglet ikke barer i gamlebyen heller

Vi fant en stellplass nede ved havnen. Med strøm kostet det 7 euro å stå der. Det var tømme og fyllemuligheter der. Rett ved siden av var det en offentlig svømmehall. Det var kort vei til stranda. Det var flere supermarkeder i nærheten og man kunne kjøpe VG i aviskioskene. 

Elva Alvor

Fra promenaden langs elva

Har aldri sett så høy sementpumpe før

Vi er på en strandbar og har tenkt å spasere litt på stranda. Utsikt vestover

Så kom kokken ut og viste oss fisken han hadde kjøpt

Stranda var lang. Utsikt østover

Det var et naturreservat innafor stranda. Her var det plankestier for å skåne naturen for slitasje

Det var tett mellom søppelkassene

Utkikksplass for fugletittere

Plankestien tilbake til byen.

Algarve er Portugals sørligste region. Her lever mange av jordbruk. Det dyrkes mais, appelsin og druer. Her er det høye klipper og vakre strender. Det er mange fine fiskerlandsbyer her og sjømaten de lager her er fantastisk god.

Store sjøfartsbyer er Tavira, Faro, Vilamoura, Albufeira, Portimão og Lagos. Fra 1500 tallet for sjøfarere fra disse byene ut på de store havene og oppdaget verden.  Men fra disse byene startet også slavehandelen. 

Mange drar på sykkelferie her og mange toppsyklister trener på N125  som er hovedveien i Algarve.

Landskapet er frodig og småkupert  og det er mye interessant å se.

Nå er vi i en liten fiskerlandsby som heter Fuseta. Vi bor på Camping Fuseta som er en kommunal campingplass. Det er under ei mil til Olhão og vi er i naturparken Ria Formosa

Jeg er veldig glad for kommentarer, men ikke alle skriver hva de heter. Derfor vet jeg ikke om det er folk jeg kjenner som hilser og ønsker oss god tur videre.

–edel

Det er vår i Albufeira i Portugal. Vi har tatt inn på en campingplass som ligner mest på en park. Det er plantet mange forskjellige sorter prydtrær og trær som hører naturlig hjemme på Algarvekysten.

Det er en stor campingplass med gode sanitæranlegg. Det er mange engelskmenn og nederlendere som bor her om vinteren. 

Restauranten og svømmebassenget. Det var plass til mange i restauranten. De arrangerte temakvelder og de greidde å lage god mat og servere raskt selv om det var mange som skulle ha mat. Vi var på Valentinparty på Alle hjerters dag 14 februar. 3 retter + så mye drikke du ville og musikk og dans for 20 euro. Lokalet var pyntet med rødt og hvitt og det var hjerter og roser. Det var vel rundt åtti mennesker der i sin beste alder, Og stemningen var stor. Engelskmenn elsker å danse

Jan Erik, Roy og  Max utafor restauranten.

Bobilene nede på flata eies av medlemmer av The friendly Club eller Caravaningclub. Det en en engelsk bobilklubb.

Naboene var et ungt par fra Finland. De hadde disse skjønne hundene. Den minste er 6 mnd og har et navn som betyr Sur på finsk fordi hun er så gretten.

Kveld

Plassene har ikke nummer og de er ikke rammet inn med hekk eller trær

Like ved vår tomt, hang et “reir” med catapillarer eller sommerfugllarver. Noen nederlendere hadde bedt om at det ble fjernet for disse larvene er farlig for dyr og mennesker. De var i full gang med å drepe dem, da de ble stoppet av en engelsk frue som påstod at disse var ufarlige. De farlige holder til i eiketre påstod hun. Men jeg og Max hold oss langt unna det treet og området rundt. 

Langs veien til byen stod appelsinselgere. Nå er appelsinene fantastisk søte og saftige og mandarinene er kjempegode. 5 kg for 1,50!

På vei til byen. Jan Erik på sykkel, Tore, Unni og jeg. Flott gangsti fra campingen til byen.

En undergang med motiv fra havet utenfor…

Gågata i gamlebyen. Her ligger musikk barene og suvenir sjappene  tett i tett. Det er et yrende liv her om sommeren. Da er turistene på fest hele natten og tar seg en real english breakfast før de går hjem. Barene og uterestaurantene har Early bird tilbud fra kl 7 om morgenen. Midt på dagen er det Happy hour

Elvis og litt lenger bort stod Mick Jagger og rekte tunge

Burito

Det er vakkert i gamlebyen

Lange strender i begge retninger

I retning mot marinaen. Den har jeg til gode å se.

Noen skjell har gått med til fasadepynt

Skulle ha kjøpt to for den andre var gratis, men det var jammen nok med en

Unni får smake

Det er karnevals tid. En busslast med glade barn. Tryllekunstnere

Klovner

Løver og løvetemmere

Albufeira er en gammel fiskerby, nå er det en turistby. Det bor vel 40 000 mennesker i Albufeira. Om sommeren kommer det 300 000 hit.

Amerikansk is kanskje. Det er en isbil

For å komme opp på denne utkikksplassen tok vi to rulletrapper.

Etter anstrengelsen i rulletrappen måtte guttene ha hver sin øl 

Fem euro for 3 kg bær. Og nydelige var de!

Det ble lite historie og geografi denne gangen.  Jeg skal nok ta igjen senere. I skrivende stund bor vi på en campingplass ved Luz, en times kjøring vestover fra Albufeira.  Vi har tenkt oss til Sagres tirsdag 3 og derifra videre til det vestligste punktet i fastlands Europa.

–edel

De tre siste ukene i januar har vi oppholdt oss i Conil de la Frontera. På slutten av oppholdet kom Unni, Tore og Jan Erik til La Rosaleda, og vi tok dem med oss til stranda og strandpromenaden. Det er søndag 1 februar, og mange var ute på tur. Det er ikke så mange uterestauranter som er åpne på vinteren og derfor var det ganske fullt ved bordene. Vi liker å sitte å se på folkelivet.

Vi tok en tur i byen. Det er noen gater som kan kjøres i, men de fleste gatene i sentrum er smale og har trapper.

 Vanningssystem for blomsterpottene. 

Conil er en sjarmerende liten by.

Camping La Rosaleda arrangerer turer til severdigheter i området. Tirsdag 3 februar ble vi med på busstur til Sevilla. Der ble vi møtt av demonstranter. Det var mye lyd på toget.

Vårt første mål var katedralen i Sevilla. Det er den største gotiske katedralen i verden og en av verdens 4 største kirker. Den ble opprinnelig bygget som en stor moské på 1100-tallet. Etter 1248. begynte de å gjøre den om til en gotisk kirke

Det er en femskipet langkirke. Midtskipet er 36 m høyt og 60 m langt

La Giralda tårnet er den opprinnelige minareten. Det er over 80 meter høyt

Her er fra gårdsplassen. Det er alltid en djevel som holder øye med oss fra kirkeveggen.

Kirka var veldig flott inni. Det var gotiske søyler og glassmalerier. Det var mange små kapeller tilegnet forskjellige helgener. Det var forbudt å bruke blitz inne i kirka, så jeg brydde meg ikke om å ta bilder. Christoper Columbus er gravlagt i denne kirken.

Det var mange hestedrosjer i Sevilla. Noen av kuskene var ganske aggressive i markedsføringen sin. Moderne trikk i bakgrunnen.

Etterpå fant vi veien til Plaza de toras. Her venter vi på guiden.

Maestranza  tyrefektingsarena er en av de eldste og mest prestisjefylte i hele Spania. Her er det plass til 14000 tilskuere. Den er fra 1761. Tyrefekting foregår i fra februar til november. Oksene er 5 -600 kg. Noe av kjøttet går til veldedighet og noe blir solgt til restauranter.

Kongetribunen og plassene for de mest fornemme gjestene

I tilknytning til arenaen var det et museum. Her forteller guiden om den første versjonen av denne arenaen

Tyrefekteren og troféoksene.

 Dette er mora til den oksen som drepte Spanias mest berømte tyrefekter i 1947. 

Fra 1567 var det forbudt med kamper på liv og død mellom mennesker og dyr. Tyrefektingen utviklet seg ettervert fra et ridderspill. Det var en kamp mellom riddere med lanser. De skulle ri i full fart og prøve å treffe et kunstig hode eller en ring med lansen sin. På 1700-tallet  ble dette spillet profesjonelt. Snart fikk tyrefektingen sin form og spredte seg over hele Spania og deler av Frankrike og til Latin-Amerika.  I moderne tid har tyrefekting blitt forbudt flere steder. I 1991 ble dyrekamper forbudt på Kanariøyene. (Med unntak av hanekamper) I 2010 ble tyrefekting forbudt i Catalonia. I 2010 erklærte den spanske regjeringen at tyrefekting ikke var en del av den spanske kulturarven. Men P:P (Partido Popular) sendte i 2013 en søknad om at tyrefekting skulle komme inn på UNESCOs verdensarvliste.

Elva Guadalquivir renner gjennom Sevilla. Det er promenader langs elvebredden. 

Utenfor byen ligger det containerhavner og båtverksteder

Inne i byen lå det flere elvecruiserer 

Vi passerte noen flotte palmer

Unni og Tore

Her holder presidenten i Andalucia til

President palasset. Inngangen var voktet av politi 

Vi er på de andaluciske  sletter på vei til El Rocio

Akvedukter langs veiene. Disse er ikke så veldig gamle, men jeg så noen fra romertiden. 

Men hvor er El Rocio? Vi er nå på Camino Rocio et eller annet sted ved Huelva. I følge gps-en skulle vi snart være framme, men vi havnet i ingenmannsland.

Det var mye fint å se. Roy fant koordinatene til Camping La Aldea i Rocio i Almonte. Vi var 60 km unna…Vi hadde kjørt for langt og måtte snu.

 Torsdag 5 februar og vi er på tur i Rocio. Dette er en by for hestefolk og gatene er brede. Det er ikke asfalt, bare sand i gatene

Det var støvete

Byen lå ved et lite vann. Her er vi på vei ned til vannet. Butikkene solgte rideutstyr, seler og saler og flamencodrakter, sko og hatter. En butikk het La Gitana (sigøynerkvinnen) og mange kaller også byen for sigøynerbyen.

Her var ryttere og folk med hest og vogn.

Vi drikker ikke bare øl, kaffe er også godt.

Det er tjoringsbommer over alt. Det er faktisk påbudt i denne byen.

Nede ved vannet ligger kirken Iglesia de Nustra Señora del Rocio. Dette er Rocios sentrum og paradeplass. Hit kommer folk i ekvipasjene for å vise seg fram eller spise på de mange restaurantene rundt kirken. Inne i kirken er det en stor gullforgylt statue av Jomfru Maria. Statuen skal ha utført mirakuløse hendelser siden 1280. Første pinsedag samles 1000 000 mennesker fra hele Andalucia seg til pilgrimsfesten Triana. Mange kommer med hest og vogn. Vognene er vakkert pyntet. Langs hovedveien inn til El Rocio går det kjerreveier. Om kvelden stopper de og tenner leirbål og snart begynner flamencoen. Det synges, spilles og danses. 

Bazarområdet ved kirka. Her paraderer folk i flotte ekvipasjer. Det er om å gjøre å se og bli sett.

Det er kjekt å sitte og se på livet. Det er jo roligere i februar enn i mai.

Her er det en med to mulldyr som vil ta oss på tur.

Han fikk til slutt Unni oppi vogna og jeg og Tore kunne ta bilder

Statuen av Jomfru Maria som blir båret rundt 1. pinsedag.  I begynnelsen på 1300 tallet var det jegere og hyrder som kom hit for å bli velsignet av Mariastatuen.St

På tide å gjøre klart til å dra videre. Lørdag 7.februar vi til Ohlaõ. Vi skulle fylle gass på veien og jammen sviktet koordinatene oss. Vi ble lurt inn på noen trange veier der vi ikke kunne  møte en eneste bil, og heldigvis gikk det bra. Vi fant ikke gassstasjonen, men vi fant campingen. 

Det er lørdagskveld og vi har bestilt Steak on stone hos Giorgios. Jan Erik, Tore og Roy. Søte med smekker.

Unni og jeg gleder oss til maten.

Jentene i røyken. Det oste, freste og spruta, men det ble kjempegodt. Nydelig mør biff. 

Som tilbehør fikk vi tre forskjellige kryddersmør, stekte poteter med bacon og deilig frisk salat.

Vi tok taxi til markedet og kaien. Ei dame som mater måkene. De fanga brødsmuler i lufta.

Like ved campingplassen ligger ICNF Institudo da Conservacão de Natureza e das Florestas. De som arbeider der, steller og tar vare på Parque Natural da Ria Formosa. Denne naturparken ligger på et kystoråde som strekker seg fra grensen og til Faro

Tore, Unni, Max og jeg gikk en tur i parken. Her er utsikten fra en tidevannsmølle. Det er sterk strøm forbi mølla når sjøen flør eller fjærer. Våtmarksområdet er perfekt for vadefugler

Utsikt mot Ohlaõ

Oppe på mølletaket

Kvernsteiner m.m

Blir snart til mold….

Denne holder også på å forvitre.

 Det var en fin tur. Det var flotte stier gjennom et skogområde. I skogen var det mest pinjer, og på stiene åmet catapillarene seg, så jeg måtte passe på Max så han ikke satte nesen sin i disse giftige sommerfugllarvene. Det var masse blomster og en del løvtrær. Det var vann med ender i,Det var bygd utkikks hytter med gode benker og karmer som man kunne feste fotoapparat. Det var tavler med info om det som vokste og om fugler og dyr som levde i området Noen steder var det plankebroer som skulle forhindre slitasje i terrenget. . Stiene gikk ned til havet der vi så rester av gamle fiskebåter.

Til slutt “Slottet” som ligger midt inne i campingen i Ohlaõ. Sist vi var her, hadde de startet med en grønnsaks- og urtehage inne i “slottsparken”. Nå var hageområdet mye større med frodige grønnsaker og salater.

Vi trives i Portugal. Nå håper vi at kuldeperioden er over. I morgen 11 februar skal vi få nye dekk på bilen, før vi fortsetter turen vår på Algarvekysten.

–edel

Vi er i Conil de la Frontera, en liten by mellom Gibraltar og Cadiz. Byen har hvite hus og de fleste husa har gule vinduskarmer og gesimser. Det er flere campingplasser her, men de fleste har stengt om vinteren

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Det er nesten for kaldt til en utepils. Det er 9 – 10 grader. Men når en har varme klær og får et bord i solveggen, går det an. Vi er tvers over vegen for det nærmeste supermarkedet. Det er 10 minutter å gå fra campingplassen.

På andre sida av baren, var det et julestjernetre.

Vårblomster

Midt på bildet er supermarkedet. Det ligger utafor byen. Bildet tok jeg på grunn av vårblomstrene.

Langs veien hjem til campingplassen La Rosaleda var det en vill utgave av agurkurt.

Mer vårblomster. Når det er så kaldt som nå, minner disse meg om at vi går mot lysere og varmere tider. Max og Roy tar en hvil. Det er tungt å bære varene hjem på ryggen.

Vi er jo i et katolsk land, og slike bønnesteder er vakre.

Som sagt, campingplassen ligger på landsbygda og på veien fra butikken gikk vi forbi noen frittgående høner.

Og sauer, men disse var inngjerdet.

Her er vakre solnedganger

Det er masse løvtrær på plassen. De gir god skygge om sommeren og lys om vinteren.

Restauranten som også heter La Rosaleda har temakvelder. Her er vi på italiensk aften. Vi fikk pizza og stekt kjøtt med smeltet ost på. Forretten husker jeg ikke, men vi fikk Tiramisu til dessert. Vi ble plassert sammen med et finsk par. De kunne ikke andre språk enn finsk. De forstod litt engelsk og de kunne snakke noen få ord, slik at vi forstod dem på et vis. De hadde reist Europa rundt i bobil. Helt fantastisk når en tenker på hvor hjelpesløs en kan føle seg når en ikke blir forstått.

Juan Jesus Quintero sørget for fin musikk og god stemning. Det er mange engelskmenn her og de elsker å danse.

Det er en koselig og vennlig restaurant og plastikkstolene er faktisk gode å sitte på.

Ost og skinke, strikketøy og kryssord. Jeg koser meg i forteltet.

San Sebastian Festivalen skulle gått av stabelen 18. januar, men den søndagen høljet det ned og det var sterk vind. De utsatte festen en uke. Dette er en pilgrimsfest som blir holdt siste søndag før fasten. San Sebastian er en skytshelgen for området her. Folk pynter vogner med stoff og blomster. Disse vognene blir dratt av okser eller forskjellig motorredskap. Jeg hadde spurt om ruta for prosesjonen og fikk forklart at den gikk fra en kirke langt nedi byen og så sørover ut fra byen og  til en skog. Jeg fant ut at det ble for langt å gå for meg. Men så hørte jeg musikk og trommer. Jeg sprang ut av forteltet og der så jeg prosesjonen på vei nordover.  

Parkeringsplassen utenfor campingen var blitt til en piknikplass. Folk tok seg en pause der. Synd for meg at jeg kom ned der så sent.

Men jeg fikk da med meg de siste vognene.

Folk gikk med drikkeglass i neven. Noen hadde hvitvinsflasker og andre hadde store dunker med drikke.

I vognene var det også mat og drikke. Legg merke til hattene som damene hadde på seg. De hører visst til denne festen. Ellers har folk kledd seg godt, for det var ikke varmt i været selv om sola skein fra blå himmel.

Det er mat og drikkevarer i veskene og ryggsekkene. Det er trommer og musikk.

Denne handlevogna er kledd med plast. Oppi er det is og øl- og vinflasker.

Så forsvant de bortover veien og til skogholtet. Vi kunne høre tromminga hele dagen. Kl. 21 økte tromminga, og fra campingplassen kunne vi se et buktende tog av lys. Gjengen var på vei hjem. Det var få eldre med. De fleste som deltok i festen var yngre enn førti år

Festen startet med gudstjeneste kl 8 om søndags morgenen. Etter gudstjenesten startet prosesjonen og nå er kl 21 på kvelden. Det har vært en lang festdag. Og mange hadde nok en tung arbeidsdag på mandagen.

Restauranten har minst to temakvelder med musikk eller annen underholdning. Fredag 30 januar var det flamenco kveld med fish and chips på menyen. Det var fullt i restauranten. 

Fisken var veldig god. Mat til 6 euro, drikke er utenom.

21.30 begynte dansen og vi fikk ett forrykende show. Det startet med disse småjentene i 6års alderen. Korgene er en del av flamencodansen.

Flamenco er sang ,dans og gitarspill. Denne kvelden var det dansedelen vi fikk se. Håndklapp og fingerknipsing, myke arm- og håndbevegelser og taktfast tramping hører til dansen.

Flamenco er først nevnt i litteraturen i 1774. Flamenco er en folkedans fra Andalucia. Conil de la Frontera et et administrasjonssentrum i Andalucia.

Andalucia var under arabisk styre i flere hundre år. Andalucia hadde også mange jødiske kolonier. Sammen med sigøynerne med det spanske navnet gitanos, skapte denne sammenblandinger av kulturer flamencoen.

I tillegg til kurv er vifter en del av dansen 

Og sjal…..

small, medium, large og ekstra large…

Avslutning kl 23…

Ordet flamenco kommer av flamingo (fuglen) er det hevdet. Derom strides de vise. Noen mener det har arabisk opphav.

Vi er veldig glad for at Jan Erik, Tore og Unni har kommet hit. De ble vi kjent med på Raco i Benidorm i fjor.Nå har de blitt noen av våre beste venner. Vi skal vise dem Conil. Etterpå drar vi til Portugal.

Men før den tid skal vi på busstur til Sevilla. Campingen arrangerer bussturer ofte. Etter at vi kom hil, var det en tur til Gibraltar. 15 februar er det tur til Cadiz og karnevalet dit.

Jeg ser at det er mange som er innom bloggen. Jeg er veldig glad for  at folk følger meg. Klem til dere alle!

–edel

Om formiddagen onsdag 7. januar forlot vi Benidorm og Raco. Vi kjørte for det meste A7 sørvestover. A7 er gratis motorvei. AP7 går parallellt og er betalingsvei I 12-tiden passerte vi Elche. Elche er kjent for sin palmeplantasje. Palmelandskapet i Elche står på UNESCO’s verdensarvliste. Det er Eurpas største palmelund med over 11000 palmer, det meste er daddelpalmer

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Her er bilde fra palmene i palmeparken i Elche og den sjugrenede Keiserpalmen. Disse bildene har jeg hentet fra Wikipedia.

Mange palmer rundt Middelhavet er truet av en bille. Men det fins vaksiner som gjør palmene motstandsdyktige

Over Elche lå det tåkedis denne dagen. Langs veien var det mest kratt og stein og en og annen appelsinlund. Da vi nærmet oss Murcia, ble det flere appelsinlunder å se. Mellom A7 og Middelhavet var det  det høye åser og fjell

Her er Sierra Espuna med appelsinlunder og senere så vi åkrer med nysådde grønnsaker. Andre steder var spirene 10 -12 cm lange og noen salater kunne høstes.

Vi fortsatte A7 mot Lorca og Almeria. Nå var vi kommet til Andalucia. Det var sletter mellom fjellrekkene Sierra Cabrera som ligger helt ved kysten og Sierra de los Filabres som ligger 5 mil nord for Almeria

Tok to bilder av disse fjellene som stenger for kysten, dessverre var frontruta skitten, men jeg tar med bildene likevel

Et stripete bilde til: Det blanke til venstre er IKKE Middelhave, men plastdrivhus. Vi nærmer oss Almeria og dalen er full av slike drivhus. Jeg fant ut at det var tomater og agurker. Jeg har prøvd å google det, men kom bare til spanske sider

Da vi kjørte forbi Almeria, var det 17 grader. Av og til fikk vi glimt av det glitrende Middelhavet.og til slutt kom vi til Almerimar,  hvor vi skulle stå i en båthavn

Almerimar ligger 4 mil vest for Almeria som er provinshovedstaden i Andalucia. I Almeria har de Spanias beste tapas sies det. Men tapasen vi fikk her som gratis tilbehør til øl eller vin, var også svært bra. Her spiser vi torsk som fish and chips.

Her ble vi sittende sammen med noen svensker. Mange reiser hit for å spille golf. Her er golfbane med 27 hull. Marios ligger på kaien. Her er det småbåthavn med mange flotte båter. I havneområdet var det flere skjønnhetssalonger, frisører, motebutikker og noen  fine suvenir-butikker med artikler fra Andalucia. Her var barer og restauranter. Havneområdet består for det meste av ferieleiligheter og hoteller.

På lokalmunne kalles plassen her “Ved Tårnet” Her er det strøm, tømming og vannfylling. Det er dusjer og toalett, men det er et stykke å gå. Med strøm kostet det ca 12 euro å stå, 9 euro uten.

Tårnet Der måtte vi melde oss enten vi kom med båt eller bil

Litt av småbåthavnen badet i kveldssol

Vi stod her i to dager, men det var kald trekk og vi dro derifra 9 januar.

Plassen vi skulle til lå ved Marbella. Dette bildet er tatt på E15/A7 rett etter Almerimar, og er ment å vise plastdrivhus. Men lyset er vanskelig, og jeg bruker kompaktkamera.  Vi kjørte vestover langs Middelhavskysten. 

Det var bølgete åslandskap med hvite byer nedover linene. Været var vakkert, det var en av de varmeste dagene vi har hatt i januar, godt over 20 grader.

Vi skulle bo på Cabopino camping.

Der har vi bodd før og det hadde vi glemt. Vi liker oss ikke der fordi store furukroner skygger for plassene. Denne gangen fant vi en stor plot eller parsell. Det var godt over 20 grader, men vi frøs i skyggen.

Plassen er lagt godt til rette for aktiviteter. Det er oppvarmet innendørs basseng, hinderløype høyt til værs (må bruke sikkerhetsseler eller wire med carabinkrok, trenings plass for seniorer, det er spanskurs og mye mer.

En inngjerdet lekegrind for hunder

Campingen er med på et program for omplassering av katter og andre kjæledyr. Kattene blir matet på egne områder. Her er en av de ansatte på plassen som steller kassen der maten blir plassert

Trimområdet for seniorene

Manuel har fantastisk flott utvalg i frukt og grønnsaker. Han står der hele dagen.

Vi sto på campingen to netter – 16 euro natta. 15 euro for en ukes Wifi 

På vei fra cabopino. Fjellet er Gibraltar. Langs A7 var det tepper med små gule vårblomster. Det var rundkjøringer i fleng, småbyene langs kysten lå som perler på en snor. Dieselen er nede i 1 euro pr liter. Vi kjørte forbi flokker av syklister på treningstur.

Et siste glimt av Gibraltar før vi tar A381 i retning Jerez de la Frontera og Sevilla

Her har vi forlatt motorveien. Fra Medina Sidona kjørte vi vestover mot kysten og Chiclana de la Frontera og derifra sørover til Conil de la Frontera. Typisk bondeland med åkre og beitemarker.

Camping La Rosaleda ved Conil de la Frontera.

Doble parseller for oss med store biler. Bor en kortere tid enn 17 dager koster det 20 euro for en dobbelplass. Da har en 4 kwh med strøm, vann inn og vann ut. Det er egne områder på plassen for biler eller vogner som har med seg katter eller hunder. Her er det minst tre store rasekatter som står i bånd. 

Det er gratis Wifi, med stabilt, godt nett. 

Jeg er på Google og finner stoff til bloggen. Må lese meg opp slik at jeg har noe å fortelle.

Delikate toalettanlegg. det kommer musikk fra veggen og vannet er godt og varmt. I speilet til høyre kan du ane litt av de store dusjrommene. Har ikke vært på bedre dusjrom på år og dag.

Tirsdag 13 ble vi invitert på gratis mat på restauranten La Rosaleda. 18 januar feirer byen Conil skytshelgenen San Sebastian. 

Det er en stor pilgrimsfest som starter kl. 8 om morgenen. Da samles folk  ved en med store vogner som blir trukket av hester eller traktorer. Vognene er pyntet med blonder og tøy i fine farger. Det begynner med gudstjeneste, etterpå går alle en pilgrimsmarsj til en dal utenfor byen. Lags ruta og ved endestasjonen er det barer, og folk blir lystigere og lystigere. Det blir servert en spesiell festmat og det var det vi fikk smake på oppe i restauranten. Vi fikk en salat med løk, tomater og paprika. Etterpå fikk vi en gryterett eller stuing med lever, kylling, svinekjøtt , oksekjøtt og stekte poteter i deilig saus.

Koken og kelnerne foran gryta med deilig kjøtt

Interiøret i restauranten

Onsdag den 14 utforsket vi byen. En iskald pils

Her er hovedgata 

Sidegatene er enveiskjørte og smale. Mange steder var det små plazaer. Fire kjekke karer, en leser dikt

Det er en fiskerby og det er mange gode fiskerestauranter. Her er vi nede ved strandpromenaden. Det er kilometervis med hvite sandstrender her.

Det bor ca 20 000 mennesker i Conil de la Frontera. 

Byen er et av flere  administrasjonssentrum i Andalucia

Vi har satt opp forteltet.  Vi er på vei mot en kjøligere periode med dagtemperaturer ned mot 10 grader og da er det godt med ly for vinden

Vi skal være her ut januar, så får vi se om det blir Ohlao og Portugal neste.

— edel