edelpaatur

Fra 29. august til 12 september 2015 var vi på tur med Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomite til Krakow. Det ble en fantastisk tur med flott program. Dessuten ble vi kjent med mange flotte mennesker, og vi ble en sammensveiset gruppe med god kjemi med alle. Det var 4 hunder med på turen og det gikk veldig bra.

Fra onsdag 2 september til tirsdag 8. september bodde vi på camping Krakowianka

Servicebygg med kontor

Utleiehytter med spisse tak. Slike spisse tak var ikke uvanlig i regionen

Det var som å bo i en park. Det var forresten en park like ved. Det var kort vei til trikken og til et enormt stort handlesenter med mange butikker og restauranter.

I rødt: Harald og Solveig Arneberg. I rutete jakker: Magne og Eivor Martinsen. Resten av gjengen er det polske vertskapet. Vi har fått en smakebit av mat som er typisk for regionen. Det var brødskiver med baconfett med noen små terninger av enten bacon eller and. Det var forskjellige spekepølser og det var små syltede agurker

I forgrunnen det polske vertskapet

Vi hadde ofte langbord på denne turen. Det var ikke noe særlig varmt, men vi har gode, varme klær og pledd.

Denne gangen er bloggen ikke bare en reiseblogg, den er og en minnebok for de 48 som var med på turen. Derfor vil det være mange bilder av deltagerne. Kanskje du ser noen du kjenner?

15  km sørvest for Krakow ligger den lille byen Wieliczka. Den er kjent for sin 700 år gamle saltmine og for Museum zup Krakowski. Byen ble grunnlagt i 1290. 

Saltgruven og museet ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1978

Den blir besøkt av over en million turister hvert år. Mens vi stod og ventet på å få komme inn, kom det en gjeng med ungdommer gående to og to og stilte seg pent opp på rekke. En av turkameratene mine dultet meg i siden og sa : Slik får en ikke norske skoleungdommer til å oppføre seg! Men plutselig gikk det opp for oss at de snakket norsk. Det var to tiendeklasser, en klasse fra Østfold og en fra Sogn og Fjordane som var på skoletur. De hadde vært i Auschwitz og nå skulle de i saltgruvene.

Vi gikk mange trappetrinn til vi kom til første nivået som lå 65 meter under bakkenGruven har 9 nivå fra 64 til 325 m under bakken. Gruven er som en labyrint med over 2400 haller eller rom som er bundet sammen med korridorer på tilsammen 245 km

Gruven er et museum med flere ruter. 

Det er en såkalt “Miners Route der en kan lære om gruvedrift ved å delta som gruvearbeidere. En får utlevert kjeledresser, hjelmer og hodelykter. Sammen med en guideformann kan man hakke ut salt og frakte saltet på vogner. Man må finne fram i gangene ved hjelp av kart.

Vi tok The Tourist Route. Den består av 23 haller eller rom som er forbundet med 2,5 km med korridorer. Den består av 3 nivåer; fra 65 m til 135 m under bakken

Utstillingen viser hvordan folk arbeidet i gruven og hvordan saltet ble fraktet ut av gruven

Det var mange utstillinger av verktøy for å frakte saltet opp og ut av gruva

Her er en tredemølle som ble brukt når en skulle frakte salt ut av gruva.

Salt på veggene i gruvegangen

Det finnes saltsjøer i gruven og i hallene er det mange kunstverk som relieff eller skulpturer i saltstein. Noen av kunstverkene viser gruvetradisjon, men de fleste var av religiøst eller historisk art

Dette fotoet viser Leonardo da Vincis maleri nattverden hogd ut i salt. Jeg fant bildet på nettet og fotografen heter Adam Kumiszcza

Her er en saltstatue av astronomen Nikolaus Kopernikus.  I likhet med Leonardo da Vinci, er Nikolaus Kopernikus kjent som en storhet i Renessansetiden.’

Han levde fra 1473 til 1543. Han var astronom, matematiker, jurist, økonom, lege poet, astrolog, tolk, kleriker, administrator, strateg og soldat.

Han utviklet et økonomisk system som er gjeldende fram til i dag, men for oss er han mest kjent for Det heliosentriske verdensbilde hvor jorden og de andre planetene roterer rundt solen. Dette utfordret den gamle forestillingen om at jorden var det universelle midtpunkt.

Her er en historie om noen gruvearbeidere som gir en saltklump til en prinsesse.

Salt. Norge fikk salt fra denne gruven. For å unngå hanseatene, ble saltet fraktet fra Gdansk til Fredrikstad.

Det er metangass i gruver og det var farlig for dem som arbeidet der. Den siver ut av sprekker i gruven og er usynlig og luktfri Sammen med oksygen blir metangassen veldig eksplosiv.  Denne utstillingen viser gruvearbeidere som hadde den farlige, men nødvendige jobben med å tenne på lommer med metangass. Dermed unngikk  en at det samlet seg store mengde med metan som kunne eksplodere med fatale følger.

Frakter salt 

Her er Bjørg og kong Kazimir III den store.

Kong Kazimir III av Polen f. 30 april 1310 – d. 5. november 1370. Han regjerte i Polen fra 1333 til 1370 og regnes som en av de største polske kongene. Han grunnla byer og bygde slott. Han opprettet universitetet i Krakow i 1364. Han ga jødene et fristed i Polen

Den lille babydragen må ikke forveksles med  Waweldragen som herjet i Krakow.

På grunn av der gode mikroklimaet i gruven er det et sanatorium for allergier og luftveissykdommer inne i gruven. Det fikk vi naturligvis ikke se.

I tillegg til mennesker jobber også nisser og dverger i berget. De hjelper til med gruvedrift

Hallene var opplyst med lysekroner laget av saltkrystall. På veggene var det relieffer

Avstivning

Lysekrone 

Veggene i disse hallene var dekt med salt

Inne i en av hallene var det bar og restaurant. Der spiste vi middag. Vi er 135 meter under bakken

Det var flere kapeller der for det var risikabelt å arbeide der, og gruvearbeiderne trengte å be før de begynte med dagens arbeid.

På vei mot heisen som skal ta oss opp

Vi venter på heisen. Det røde er heisedøren. Det var veldig trangt i heisen, men vi kom raskt til topps.

Saltgruven har hatt mange berømte besøkende opp gjennom årene: Nikolaus Kopernicus, Frederic Chopin, Johan Wolfgang von Goethe, Pave Johannes Paul II, Bill Clinton, mange kongelige og presidenter og Norsk Bobil og Caravans Reisekomite

Like ved campingen lå idrettsanlegget Borak,  Her er det en en restaurant i tilknytning til sportsklubben som holder til her.

Mandag 7 september var det offisiell avslutning av HALCAMP – RALLY. Det var middag med taler og utveksling av gaver

I første etasje satt de norske deltagerne på turen

I andre etasje satt den andre gruppen som bestod av polakker, tsjekkere og tyskere. Nærmest er Jurec og tolken/guiden Maciej

Maciej  sier takk for denne gang på vegne av  den internasjonale gruppen

Vi fikk en drink. Men Maciej mente Jurec hadde lite sprit og for mye saft i drinken.

Men Poleneventyret vårt var ennå ikke over. Tirsdag 8. september dro vi til Campinplatz Polanca Zdroj i byen med samme navn

Mens resten av gruppa kjørte i konvoi til Polancia-Zdroj i nedre Schlesien, fulgte Jan og Evy og vi etter Jurec som skulle vise oss et campingsenter hvor en kunne får reparert bobiler og kjøpe campingutstyr. Jan skulle få reparert en slange på varmvannet og vi trengte nytt campingbord. Etter et festlig langbord hadde Roy nemlig snublet i sine egne bein mens han bar campingbordet tilbake til bilen. Resultatet ble et knust bord med krøllete bein.

Max venter tålmodig

Tirsdag 8. september. Det er 16°C og delvis skyet

Fin kirke antageligvis i Klodzko

Servicebygget var nyrenovert  og badet og toalettene var veldig fine

Plassen lå 25 km fra grensen til Tsjekkia, og onsdag 9 september krysset vi grensen til Tsjekkia

Siste del av bloggen skal handle om turen til Moritzburg, om Dresden og turen til Eschwege og Knaus Camping

Håper dere liker bloggen og at dere synes at det er interessant å lese den.

— edel

 

hg

Fredag 4.september ble vi hentet med buss og fraktet til Sromowce Nizne Vi skulle på flåteseilas på elva Dunajec

På vei til flåtene passerte vi noen boder med forskjellig kunsthåndverk.

Flåtene bestod av fem flatbotna prammer som var festet sammen til en flåte. Vi skulle flyte et par mil nedover elva. To km av denne turen skulle gå gjennom Slovakia. Padlerne hadde på seg folkedrakter fra distriktet

Dunajec er ei elv som renner gjennom nordlige deler av Slovakia og deler av Polen. Den er ei sideelv til Wisla

Fra der vi startet turen til der vi avsluttet den, var det en høydeforskjell på 47 meter.  Turen tar 2 – 3 timer avhengig av vannstanden. Det hadde vært en varm og tørr sommer og vannstanden var lav.

Det var far og sønn som padlet båten vår. Vi var på utkikk etter sorte storker, men vi så ingen.

En hegre. Det var mange fiskeslag i elva så den fikk sikkert fangst.

Vi ser over til Slovakia som ligger på høyre siden av elva

På venstre siden er Polen. Her er det en ganske ny kirke. Bak stolpen til venstre er det en stavkirke. Vi så flere stavkirker i denne regionen som heter Malpolska eller “Lille-Polen”

En tysk koloni

Sør i Malopolska er det fjellandskap.Her er Pieninyfjella og det mest kjente fjellet er det vi ser her. Det heter Trzy Korony  eller Tre Kroner og er 982 moh. Hver topp har sitt navn. På norsk blir det bestemor, bestefar og tre barnebarn. Nasjonalparken heter Pieniny National Park eller Pieninski National Park

Vi fløt gjennom nasjonalparken som er verdens nest eldste etter Yellowstone. De lave furuene langs bredden og i fjellsidene er fra i istiden.  Mannen som er nr 2 fra venstre i første rekke er guiden og tolken Maciej. Han er en fantastisk forteller. 

Det er kalksteinsfjell i et tre km bredt belte og i mellom fjella slynger elva seg

Vi når igjen noen Slovakiske flåter. Legg merke til turveien langs elva

På den Slovakiske siden var det en sykkelvei. Den ble laget for over hundre år siden

Her står hestene og venter på passasjerene i de slovakiske  flåtene

Vi fortsatte inn i Polen. Det kom noen mørke skyer, men det regnet ikke.

Ved reisens slutt, stod det en flott fugl med fjær og stjert av røde blomster på elvebredden.

Flåtene ble demontert og fraktet opp langs elva med lastebil

Bussen stod og ventet på oss og vi skulle videre gjennom Malopolska

Malopolska eller “Lille-Polen” er regionen som ligger sør i Polen. Den grenser til Slovakia og Ungarn i sør og Ukraina i øst.  Malopolska ligger omkring Wislaelvas øvre løp og rundt sidelvene til Wisla. I nord er landskapet bakkete.  I sør er det fjellandskap med Pieniny fjella og Tatryfjella.

Oppe i Tatryfjella ligger Zakopane

I Norge er Zakopane mest kjent for hoppbakkene. I 1962 ble Toralf Engan verdensmester i liten bakke her.

Vi er på vei fra Zakopane sentrum til stasjonen til fjellbanen som går opp på fjellet Gubalowka. Fjellet  Gubalowka er en av de største turistattraksjonene i Zakopane. Ikke rart at det var mange boder med håndverksprodukter langs veien. Det var mye i ull og skinn produkter

Roy kjøpte seg en filthatt som er typisk for området.

Her er fjellbanen som tar oss til topps. Det er stort sett bare ståplasser…

På toppen var det fantastisk utsikt over Zakopane og Tatry-fjella

Zakopane ligger på en flate mellom fjellene. Byens sentrum ligger 838 moh

Zakopane er det største turistsenteret i Polen og kalles Polens vinterhovestad. Folk kommer hit for å gå fotturer i fjellet om sommeren og for å stå på ski om vinteren. Mange rike polakker kommer hit om vinteren for å se og bli sett…..

Det var restaurant her oppe. Marit og Dagfinn har funnet seg et bord og snart koser vi oss med en øl.

Vel nede i byen igjen, kunne vi titte på varene i de forskjellige bodene

Torget i byen

Trehus med spisse tak – typisk for Zakopane

(Bilde fra Wikipedia)

Zakopane (Bilde fra Wikipedia) det bor mange kunstnere og kunsthåndverkere her

Veldig høye spisse tak

En luftballong

På dette vertshuset skulle vi spise middag

Det var wienerschnitzel og sauerkraut. Nord i Polen lager de mye deilig kålsalat, her sør fikk vi lite av det. Til gjengjeld fikk vi mye schnitzel…. 

Det var mange fine utskjæringer og bilder på veggene

I Matopolski er det flere spa anlegg med termalbad og helsebringende mineralvann. Men i Matopelski finnes også dystrere ting.  Lørdag 5 september leide noen av oss en buss med guide og dro til den lille byen Oswiecim for å gå på museet der. Oswiecim ligger ved elva Sola som er en sideelv til Wisla, 50 km vest for Krakow

Høsten 1939 gikk Tyskland til krig mot Polen, og da de hadde nedkjempet den polske hæren, ble byen Oswiecim innlemmet i Det tredje rike og fikk det tyske navnet Auschwiitz. 

Bildet er fra Wikipedia og forestiller Inngangsporten til Auschwitz II – Birkenau.

Her er vi ved parkeringsplassen rett utenfor Statens Museum i Oswiecim : konsentrasjonsleiren Auschwitz I

Vi venter på den polske guiden som skal vise oss rundt på området

På vei mellom blokkene

Vi står utenfor blokk 4. Guiden midt på bildet

Tyskerne fikk etterhvert behov for å finne en plass der de kunne internere politiske fanger. Heinrich Himmler ga i april 1940 ordre om å etablere en leir i en tidligere polsk kaserne i Oswiecim.

Stedet Auschwitz ble valgt ut fordi det var langt fra nærmeste bebyggelse, leiren kunne lett utvides og Auschwitz var et viktig jernbaneknutepunkt.

14 juni 1940 førte gestapo de første politiske fangene til Auschwitz leiren. Det var 728 polakker.

 

Etterhvert begynte nazistene å sende folk fra hele Europa til Auschwitz. Det var mest jøder, men også sovjetiske krigsfanger, polakker, tsjekkere, jugoslaver og østerrikere. Dessuten et stort antall sigøynere

Tavle som viser hvor jødene kom fra. Tilsammen ble det deportert 767 norske jøder til Auschwitz. Bare 32 overlevde krigen

De fleste jødene som ble brakt til Auschwitz trodde at de skulle få bo i et område i Øst-Europa. Nazistene solgte dem ikkeeksisterende tomter, gårder og butikker og tilbød dem arbeid på oppdiktede fabrikker. På grunn av dette tok fangene med seg sine mest verdifulle eiendeler.

I blokk 5 Her er det utstilt eiendeler som ble funnet etter befrielsen

Det var også kofferter med navn på, mugger, gryter, servise og bestikk og briller.

Det som gjorde størst inntrykk på meg var utstillingen med menneskehår.  Da russerne befridde leiren fant de ca 7 tonn hår som var pakket inn i sekker i lagrene i leiren. Tyske firmaer brukte hårene  til å produsere filt

Madrasser

Henrettelsesmuren i Auchwitz. Den ligger mellom blokk 10 og blokk 11

Vinduene hadde skodde slik at fangene ikke skulle følge med på henrettelsene som foregikk her. Her er en pæl der fangene ble hengt i bakbundne armer

I noen celler skulle fangene sulte i hjel. I denne cellen satt presten Maximilian Kolbe. han døde 14 august 1941. Han ble siden kanonisert til helgen i den katolske kirken

Krematoriet lå utenfor selve leiren.  Det største rommet i krematoriet var likhuset, de andre rommene inneholdt to av tre ovner som tilsammen kunne brenne 350 lik i døgnet. Her er en ovn med plass til to lik. 

Rudolf Höss ble oppnevnt til øverste kommandant for leiren. Han fikk hovedansvaret for utryddelsen av jødene. Han bodde sammen med familien sin i leiren. Etter krigen ble han arrestert av polske myndigheter og dømt til døden. Han ble hengt her 16 april 1947

Auchwitz bestod av tre hovedleire og 40 mindre filialer rundt om i distriktet.

Den første hovedleiren ble kalt Auschwitz 1.

3 km unna lå Auschwitz 2 eller Birkenau. Fra 1941 ble Birkenau brukt til å romme russiske krigsfanger. Forholdene var grusomme og de fleste døde rett etter at de ankom leiren. Fra 1942 fungerte den som ren utryddelsesleir.

6 km unna nær landsbyen Dwory lå Auschwitz 3. Det var en slavearbeidsleir . Fangene arbeidet i fabrikken til I.G. Farbenindustrie som laget syntetisk gummi.

De 40 mindre filialene som sorterte under Auschwitz lå i tilknytning til stålverk, gruver og fabrikker

Jeg tok mange bilder fra Birkenau, men jeg hadde fått noe søl på linsa og bildene ble utydelig på midten. Dette er et kunstverk til minne om krigen

Birkenau var på 1750 mål og rommet 300 bygninger deriblant gasskamre og krematorier

Her er fra sengeplassene inne i en av bygningene.

Den røde arme nærmet seg Auschwitz, og høsten 1944 gav Heinrich Himmler ordre om å stoppe gassingen og slette de synlige sporene etter utryddelsen. 60 000 fanger ble tvunget ut på marsj til fangeleire i Tyskland. 15 000 døde på veien dit

Auschwitz 3 er ikke mer, mye av Birkenau er borte, det står bare noen få murbarakker igjen. Auschwitz I og II er museer og er åpne for publikum.

De kildene som jeg har  brukt er :Kazimirez Smolen ” Statens Museum i Oswiecim”  norsk guide, “Auschwitz” -Store norske leksikon og “Auschwitz” – Wikipedia

Neste del av bloggen handler blant annet om besøk i Saltgruvene i Wieliczka som også ligger i Malpolska eller “lille-Polen”

–edel 

 

 
Dag 2 i  17.HALCAMP-RALLY

Etter frokost med ferske rundstykker som ble skaffet tilveie av det polske vertskapet vårt, dro vi på busstur til Krakow sentrum. Turen var guidet av norsktalende Maciej også kalt Magic.  Det ble en interessant tur rundt i byen. Mer om det om litt. For nye lesere en liten repetisjon av del 1 

 
Onsdag 2 september kom vi til Campingplass Krakowianca. Her ble vi hilst velkommen og fikk tilvist plass av Kommandanten for turen i Polen Jerzy (Jurec) Glowinsky. Etter at vi hadde parkert, gikk vi til en sportskafe hvor vi fikk deilig polsk suppe og brød. Senere samlet vi oss med langbord foran bilene til Reisekomiteen. Gata fikk navnet Haraldsgata etter lederen for Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomité Harald Arneberg. Her er det Halina Glovinska som tar bilde av Ingnacy Ognisty som skjenker boblevann i plastglass til en aperitiff 

Ignacy gjør klar aperitiffen, kona Danuta i stripete genser.

Ignacy og Danuta

Jurec erklærer turen for åpnet. Harald oversetter og Reisekomiteens Eivor Marthinsen kommer med praktiske opplysninger om bussturen til Krakow som skal skje på torsdag 3. september

Samtalen går livlig. Vi har fått noen kaker som er stekt i smult, De smaker som belgiske vafler

Torsdag 3 september ble vi kjørt til sentrum med buss. Med som tolk var den polske agronomen Maciej. Han hadde vært med på forskningsprogram i Norge og snakket flytende norsk. Han var humoristisk, fortalte mange anekdoter, kunne mye om polsk historie og arkitektur. Vi fikk utdelt høretelefoner og det var veldig praktisk.

Her er minnesmerket over de som ble henrettet i Katyn.

Mellom 3 april og 19 mai 1940 skjedde det som er kalt Katyn-massakren. Over 4000 polske offiserer ble henrettet  og gravd ned i Katynskogen like vest for Smolensk i Russland.  Da likene ble funnet, skyldte sovjetrusserne på tyskerne, men senere vedgikk Gorbatsjov og Jeltsin at det skjedde etter ordre fra Stalin.

I  april 2010 skulle den polske presidenten og mange representanter for polsk politikk og samfunnsliv delta på en Polsk-Russisk markering av 70 årsdagen for massakren. Men flyet med den polske presidenten og de polske samfunnstoppene styrtet ved Smolensk

Her er vi på vei til Wawel-slottet.

Slottet i Krakow, Wawel-slottet ligger på en høyde ved elva Wisla (Vistula). Slottet ble bygget mens Kasimir III styrte landet. Han regjerte fra 1333 og 1370. Slottet er ikke bare en bygning, men en samling av katedral, palasser og vanlige bygg

 

Mellom trærne kan du skimte en statue som skal forestille Dragen av Wawel. Det var en kjempestor og farlig drage som holdt til i en hule her. Han skal ha drept og terrorisert  folk i nabolaget og plyndret hjemmene deres. En gang i måneden skal unge jenter ha blitt ofret til dragen for å blidgjøre ham. Men den modige prins Krakus lurte dragen. Han forgiftet en sau med svovel og ga den til dragen. Det ble slutten på dragen, og byen Krakow har fått navn etter den modige prinsen. Dersom du en gang går langs elva for å se dragen og hulen hans, bør du gjøre det om kvelden, for da spruter dragestatuen ild!

Wisla renner gjennom hele Polen. Her renner den rolig forbi Wawel-slottet

Her er buegangen som omgir gårdsplassen i det kongelige slottet på Wawelåsen. Krakow var Polens hovedstad fram til 1609. Inne i slottet kan en se “Dame med Hermelin” av Leonardo da Vinci

Legg merke til drakehodene på takrennene. Når det regner kommer vannet ut av drakemunnen. Kuppelen over drakehodene hører til Vasakapellet.

Wawelkatedralen var ferdig i 1365. Den er bispesete, og har blitt brukt til kroning og begravelse av polske konger og dronninger. i 2010 ble president Lech Kaczynski begravet her. Han omkom i en flystyrt i Smolensk. Storheter fra hele Europa og store deler av verden skulle delta i begravelsen. Men mange, deriblant President Barack Obama, Kong Harald og daværende utenriksminister  Jonas Gahr Støre ble forhindret fra å komme på grunn av askeskyene fra Island.

Sigismund kapellet har gullforgylt tak.  Kuppelen ble forgylt etter ordre fra Dronning Anna Jagiellon som levde fra 1523 til 1596. Hun var søster til Kong Sigismund II. Etter hans død, giftet hun seg med Stephen Bathory for å bli dronning. Ekteskapet var bare en formalitet og de bodde hver for seg.  Da hun ble enke, fikk hun innsatt nevøen sin, den svenske prins Sigismund III Vasa, som konge av Polen. Kuppelen til venstre tilhører Vasakapellet. Kongeslekten Jagellion døde ut med dronning Anna

Kanoniczagaten er en av de vakreste gatene i gamle Krakow. Husene her er fra det  15. og 16.århundre

Her er fasaden på den barokke St.Peter og St. Pauluskirken. Fasaden er prydet med steinstatuer av apostlene. De er kopier av de opprinnelige statuene laget av David Heel.

Det gamle rådhustårnet og Tøyhallen på den store Markedsplassen

Tøyhallen ligger midt på markedsplassen. Det startet med klesboder i det 14 århundre. Etter en brann i1555 ble Tøyhallen renovert og stadig bygd ut. I 2etg finst Nasjonalmuseets galleri.

 

I utkanten av plassen ligger Mariakirken fra 1355 med de usymmetriske tårnene.  Maria-kirken var hovedkirken i Krakow i middelalderen. Kirken er bygget i gotisk stil Det høyeste tårnet er 81 meter høyt og har helt siden middelalderen blitt brukt som vakttårn. I 600 år har det hver hele time spilt et hornsignal fra tårnet. Hornsignalet stopper brått for å minnes trompetisten som ble drept av en fiendtlig pil. Det laveste tårnet er 69 meter høyt.

Krakows byvåpen En åpen port med en hvit ørn i midten. Den sier: Velkommen!

Krakow er en av de største og eldste byene i Polen. Den har 750 000 innbyggere. Hvert år kommer det 7 millioner turister hit. Byen har over 100 kirker. Gamlebyen heter Stare Miasto

Noen har en greie med å ligge på torget…

Tøyhallen på Ryket Glowy – hovedtorget.. Flotte hester.

Nå var det blomster og blomsteroppsatser som preget torget. Når det nærmer seg jul, er det juletrær og blomster som selges her.

Inne i Tøyhallen er det mange boder.

Bonzo er litt skeptisk til det vinkende og dansende ølkruset

Dette er Florianska-gaten. I enden av gata er St. Florians Port. St. Florians Port er fra 1307. Krakows skytshelgen er St. Florian

Opp Florianska-gaten til Mariakirken

En avansert form for tigging. 

Mariaalteret- av Wit Stwosz. (Veit Stoss) er et mangefarget alterskap med fire vinger utført i eik og malt lindetre. Her er scener fra Jesu og Marias liv. Scenen i midten viser Marias innsovning omringet av Apostler.Over ser vi Marias himmelfart. 

Høyalteret ble laget i 1477-89 og er et godt eksempel på sen-gotisk treskulptur. Det betraktes som et universalt mesterverk

Kirketaket ser ut som en himmelhvelving med stjerner

 

Mange flotte bygninger

Denne bygningen er restaurert med hjelp av norske penger –  en del av vårt bidrag til EU

Nordic House

Det Jagellionske universitetet. Collegium Maius. Det er et av de eldste universitetene i Europa, grunnlagt i 1364 av kong Kasimir den store. Her står vi i den indre borggården. Noen av rommene innenfor huser Universitetsmuseumet og inneholder samlinger av astronomisk utstyr, fysikk og kjemiapparater, malerier og skulpturer.

Kjente elever er Nicolai Kopernikus og pave Johannes Paul

Det har vært mye ståing og gåing så flere satte seg for å hvile ryggen litt.

Kl 11, 13, 15 og 17 åpnes to lemmer oppe på veggen og små statuer kommer ut til tonene av  den mesr berømte studiesangen i verden De brevivate vitae eller Gaudeamus Igitur som den også er kjent som.

Ut fra den indre borggård til resten av det gamle universitetsområdet

Tolken og guiden Maciej helt til venstre. På grunn av høretelefonene og mottakerne vi har rundt halsen, hører vi hva Maciej seir selv om vi har ryggen til..

Så var det middag i “U Hawelki” restusturant som ligger ved torget. Først suppe, så snitzel

Dette bildet tok jeg på grunn av de fine blomsteroppsatsene i vinduene

På vei til det jødiske kvarteret, traff vi på denne bamsedama foran bamsebutikken

Harald snek seg til en klem

Det jødiske området i Krakow er i bydelen Kazimierz. Kazimierz ble grunnlagt av kong Kasimir III den store i 1335. Her eksisterte et stort jødisk samfunn fra 1300-tallet og fram til andre verdenskrig og Holocaust. Kazimierz er i dag kjent fordi store deler av Steven Spielbergs film Schindlers liste ble spilt inn her

Det var 7 synagoger i bydelen

I denne bydelen ligger Det jødeiske samfunnsenteret i Krakow. Det er et jødiskkultur- og pedagoikksenter som ble etablert etter et initiativ fra prins Charles i 2008. Her blir det arrangert utstillinger, festivaler, filmvisninger, bokmøterog forelesninger om jødedom

I det jødiske kvarteret finst det mange håndverkere som lager punger, vesker og sko i lær og skinn

Etter 1990 har det årlig vært arrangert jødisk kulturfestival her og da strømmer jødene fra all verdens kanter til bydelen.

Ivar Lyngseth foran en bil som reklamerer for Kommunisme tur – en omvisning med en gammel trabant i Krakows sosialistiske distrikt Nova Huta. Nova Huta var et prosjekt som gikk ut på å bygge den perfekte kommunistiske bydel

Her er en annen bil som reklamerer for tur til Auschwitz og til Saltminene.

 Det var noe av det vi så og opplevde i Krakow torsdag 3 september.

Fredag dro vi på flåteseilas på elva Dunajec og en tur til Zakopane der vi tok fjellbane til Gubalowka. Lørdag var til egen disposisjon og da organiserte Erik og Jorunn Skybakk en guidet tur til Auschwitz og Birkenau. Søndag hadde vi fri og mandag 7 sept var vi på busstur til Wieliczka og saltgruvene der

Noe av dette vil jeg fortelle om i del 3 som kommer om ikke alt for lenge

–edel

Reisekomiteen i Norsk Bobil og Caravan Club har i mange år arrangert tur til Polen.  Den polske samarbeidspartneren er Jerzy (Jurec) Glowinski fra firmaet Halcamp Marciej Glowinski. 

Vi skulle være med på det 17. Halcamp Rally 02- 08.2015. Vi fikk være med på by vandring i Kraków, på flåteseilas på elva Dunajec, tur til Zakopane der vi skulle ta fjellbane til Gubalówka, og busstur til saltgruvene i Wieliczka. Vi gledet oss og  var veldig spente både på hva vi skulle se og oppleve og på de andre norske deltagerne.

Øverst: Jurec Glowinski, kommandant for turen, Eivor Marthinsen,organisator for den norske delen av opplegget, og Harald Arneberg, visekommandant for organisering på plassen

Vi møtte de fleste deltakerne i Borås

Roy, Max og jeg kom til campingplassen i Borås torsdag 27. august. Det var ikke så veldig langt å gå til byen så vi gikk til sentrum for å se oss om i byen på fredag.

På lørdag var resten på plass, og Harald Arneberg holdt en orientering om reiseruten, og vi ble delt inn i foreløpige grupper. Campingplassen er tilknyttet Borås Djurpark, I resepsjonen kan man kjøpe billetter til dyrehagen. Gatene på plassen hadde navn som feks Giraffgatan. 

Det er heller ikke langt til idrettsanlegg og denne helgen var det mange barn og ungdommer som bodde i campinghyttene. Mange av dem var på idrettsleir, men mange skulle også på besøk i dyrehagen.

 

Vi hører etter hva Harald sier og noterer i heftene som vi har fått tilsendt. Harald har lagt mye arbeid i heftene. Heftene inneholder deltagerliste, program og detaljert reiserute. Reiserutene har koordinater for rasteplasser, kjøpesentre og campingplasser. Her er det tips for turen og beskrivelse av steder langs eller på ruta.Heftet har også med “unødvendige” opplysninger som nødnumre og numrene til Norges Ambassade i Warszawa og Berlin og Det Norske konsulat i Hamburg 

Søndag 30.august. Vi er kommet fram til fergeterminalen i Karlskrona. Vi skal ta ferge til Gdyna. Bildene er dessverre tatt gjennom skitne vinduer. Jeg angret i ettertid på at jeg ikke gikk ut og fotograferte

Ferga skal gå kl. 20.00  Sola går ned mens vi venter på ferga.

Det var reservert bord til oss ombord, og vi kunne nyte en deilig middagsbuffet med så mye drikke til som vi ville. Men vi måtte være forsiktig, for det bruker å være promillekontroll på fergeterminalen i Gdyna

Praten gikk livlig og folk ble kjent med hverandre.

Frokostbuffeten var også flott med stort utvalg av pålegg, frokostblandinger og frukt.

Det var promillekontroll på kaia i Gdyna, og det gikk naturligvis bra for alle oss.

Vi som hadde biler over 3,5 tonn måtte innom Viatoll for å ordne med bombrikke.  Det er en veldig omstendelig prosess for de som skal få registrert brikken på bilen for første gang, men for dem som bare skal fylle penger på brikken går det raskt.

Det var varmt i Gdyna – rundt 28º-29ºC

Vi kjørte sørover gjennom bølgete jordbrukslandskap, og så at kornet alt var høstet.

Da vi kom fram til campingen, var det blitt over 35 grader. Byen Ciechocinek er et turiststed kjent for sine saltvannskilder. Disse kildene skal ha lindrende og godgjørende  virkning på all slags helseproblem. Byen har vært et rekreasjonssted i mange hundre år. Under krigen hadde tyskerne et sykehus her. Det var mest beregnet på skadde soldater, men det behandlet også vanlige tyskere som hadde helseproblem. Byen har mange spa-hotell og i 2013 åpnet byen den nye campingplassen. Den har plass til mange enheter og den har et fint område for telt. Det er kort vei å gå til sentrum. 

Det ble etterhvert veldig varmt og Magne trente avkjøling.

 

Noen hadde vært på besøk hos sine polske venner og fått med seg en deilig kake til oss.

Bildeneer fra det første av mange langbord som vi hadde på denne turen

Torsdag 1 september var det godt over 35 grader. Vi gikk for å utforske byen, men ble mest sittende i skyggen og leske oss med kald drikke

Folk i finklær og gamle veteraner med masse salat på uniformene begynte å strømme til parken.. Det viste seg at det var en markering av at krigen startet her 1 september 1939. Folk samlet seg for å legge krans på minnesmerket over de som ble drept den dagen.

 

Vi hadde god utsikt mot seremonien.

Max ser på alle menneskene som er samlet i parken

Byen var fint pyntet. Det var mange parker og barna sprang gjennom fontenene for å avkjøle seg. Elva Wisla renner gjennom byen. Den fulgte oss til Krakow.

Det eneste vi syntes var negativt med plassen, var at det var smale parseller, og det var trangt å manøvrere seg inn og ut av parsellene.

Det er onsdag 2 september og vi har kommet til Campingplass nr 171 -Krakowianka. Det er offisiell åpning av turen, og vår polske vertinne Halina Glowinska er ivrig fotograf. 

Ignacy Ognisty gjør klar en velkomstdrink. 

Ignacy og Danuta


Jurec ønsker oss velkomne og Harald oversetter. Eivor forteller oss om bussturen til Krakow som vi skal delta på dagen etter.

Dette er første del av bloggen om turen til Krakow. Vi reiste fra Sverige søndag 30 august og avsluttet turen lørdag 12 september i Winsen i Tyskland.

Vi så og opplevde så mye på denne turen at jeg må dele opp bloggen i flere deler.
Jeg håper at du vil følge med på neste del som handler om hva vi så og opplevde i  gamlebyen i Krakow.

–edel

 

 

 

 

 

 

 

 

17 juni tok vi fergen fra Svolvær til Skutvik., Vi kjørte fv 81 forbi Knut Hamsunds barndomshjem på Hamarøya. Snart var vi på E6. Ved Tømmerneset tok vi av mot Steigen. Vi skulle til raseplassen på Forsan en mils vei fra Sagelv.  

Dette fjellet heter kanskje Fora

Fjorden heter Sagfjorden. Fjella ligger på Hamarøy. Det er Lundtinden på Lundøya, Vågsfjellet, det spisse Hamarøyskaftet og Hamnesfjell

Vi spiser hvalbiff. Finn, Ann-Louise og Roy

Det var en vakker kveld

Klokka er ti minutter over ett, sola rullet over åsen

Vi løser verdensproblem….

Dagen etterpå dro vi tilbake til Sagelv. Der er det en rasteplass med dotømming. Derifra er det en sti til helleristningene ved Sagelva. Helleristningene er 8 700 år gamle og forestiller 2 reinsdyr

Fredag 19 juni feiret vi Midtsommeraften med våre svenske venner i Saltstraumen

Det er sild, poteter og rømme med øl og akevitt til. Ann-Louise har med seg en liten maistang til bordpynt 

Saltstraumen sett fra brua. Saltstraumen er et ca 3 km langt og 150 meter bredt sund med Skjærstadfjorden på den ene enden av sundet og Saltfjorden på den andre. Saltstraumen er verdens største tidevannstrøm. Det kan være en høydeforskjell på vannet ved den ene enden av straumen til den andre på en meter. I løpet av 6 timer strømmer ca 400  millioner kubikkmeter vann med  en fart på opptil 20 knop gjennom sundet

Roy og Finn

Roy fant ei lita dame

Vi bodde på PlusCamp Saltstraumen. 

På andre sida av servicebygget, var det en sløyebu og store dunker til å ha fiskeavfallet i og et fryserom til å oppbevare fangsten i. I Saltstraumen er det mye fisk; torsk, sei, kveite, steinbit og breiflabb. De store mengdene av fisk kommer av at det er mye oksygen i vannet og at næringstoffer blir fraktet med strømmen.

Finn og Ann-Louise skulle videre til Sulitjelma. Søndag 21 juni tok vi farvel med hverandre. Da hadde vi vært på tur sammen i 3 uker.

Roy, Max og jeg tok turen gjennom Skjærstad mot Rognan og E6

På en rasteplass i Saltdal, traff vi igjen Kitty og Odd fra Andenes. Vi kjørte sammen med dem over Saltfjellet og forbi Mo i Rana til Bjerka (Litt sør for Hemnesberget) Vi overnattet på Bjerka Camping. Bjerka Camping var en grei plass å stå og Bjerkaelva kunne ha vært fristende å bade i, dersom det hadde vært varmere. De tre ukene i Nordland har ikke hatt noe sommervarme. Vi har hatt noe sol, men vinden har vært kald. 

Kitty og Odd skulle til Namsos og vi skulle til Seljord så vi tok farvel på Bjerka. Det var blitt St. Hans aften og i løpet av dagen var vi ute av Nordland. 

Snipp, snapp, snute så var Nordlandseventyret vårt ute…

 

 –Edel

 

Bildet er tatt 13. juni. Vi er i Hadsel kommune og øya heter Austvågøy. Vi har tatt av E10 ved Fiskebøl og skal ta oss en rundtur på Yttersida. Vi nærmer oss Sellåter og Morfjorden. 

Det er mye flott natur, spisse fjell, blå fjorder. Veiene er smale men det er liten trafikk og vi har god tid. Vi finner møteplasser når det er behov for det. Veien mellom Fiskebøl og Laukvik er fin. Det er sludd og 6ºC midt i juni. Men vi hører at det er stengte veier på Hardangervidda og det trøster oss litt. 

Etter Laukvik blir veien hullete og humpete. Men det er til å holde ut. Det er 18 km til E10

Vi overnattet ved Austnesfjorden. Her er det en stor rasteplass. Det er bygd sti opp til et utsiktspunkt over rasteplassen der en kan se over til kapellet på Sildpollneset.

Det var grått vær ved Austnesfjorden. Mens vi stod der, stoppet flere turistbusser for at passasjerene kunne ta seg opp på utsiktspunktet og ta bilder.

Svolvær er Lofotens hovedstad. Den ligger i Vågan kommune på Austvågøy.  Lofoten består av sju store øyer og mange holmer og skjær. Dersom vi nevner øyene fra øst til vest får vi denne rekkefølgen : Austvågøy, Gimsøya, Vestvågøya, Flagstadøya, Moslenesøya, Værøy og Røst.

Det er fiskeri og turisme de fleste lever av. 

Det var grått og kaldt. Blomsteselgerne på torget har bodene sine oppe på søndagskveldene også

Torget. Det er mye å se i Svolvær, men jeg hadde bare en tynn jakke på meg så jeg gikk bare til torget. Det var søndag, men butikkene rundt torget var åpne til kl.22.00. Det vil si til Hurtigruta hadde gått fra kai.

Svolværgeita er oppi fjellet en plass….

Bildet er tatt utenfor Vestfjord Hotell. Det kostet 250 kr å stå der med strøm. Tvers over vågen er bobilplassen i Svolvær. Der kostet det også 250 kr, men da var det tømming og vann.

Her sitter jeg på trone i Magic Ice

Roy, Ann Louise og Finn på isbar. Det er tranebærvin i isglassene

Det er nesten helt umulig å ta bilder med et vanlig kompaktkamera her. Det var veldig vakker iskunst, Skulpturene ble opplyst innenfra. Det var fisker og sjødyr, fiskebåter, fiskere, båter, draugen og andre troll og sitteplasser med reinskinn der en kunne nyte en drink. 

Magic Ice lå sentralt til og rett ved siden av Hurtigrutekaien.

En ekte lofottorsk jeg er, for jeg er født i Henningsvær

Henningsvær har vert det ledende fiskeværet i Lofoten. Henningsvær hadde sin storhetstid fra 1850 til 1950. Nå har Svolvær overtatt som viktig fiskevær.

Henningsvær ligger på flere holmer og skjær som er bundet sammen med moloer og bruer

4 mars 1941 ledet Martin Linge et alliert angrep i Lofoten. Det er kalt Lofotraidet. I Henningsvær sprengte de bla annet et trandamperi. Mange norske gutter benyttet anledningen til å bli med de allierte til England. De pårørende ble senere strengt straffet av tyskerne og mange havnet på Grini

De 500 innbygerne lever av fiskeri og tørrfisk og turisme. Noen jobber i Svolvær. Tvers over butikken som selger interiør og gaver og annet ting og tang, er det en mannfolkparkering. Roy og Max er fint parkert.

Bruene til mellom Henningsvær og resten av Austvågøy var så smale at det var nødvendig med trafikklys.

Etter Henningsvær fortsatte vi på E10 mot Å. Ved Gimsøystraumen tok vi av E10 og fortsatte utover mot Gimsøy. Vi ville ta en  rundtur på Gimsøya. Dette tror jeg er fjellet Hovet på Gimsøya.(Dersom det er et annet fjell og noen vet hva det heter så gi meg beskjed og så retter jeg det) Det er mandag 15. juni og det er delvis skyet og sol og noen regnbyger innimellom.

Vi kom inn på E10 igjen og fulgte den til Limstrand. Vi ville ta en avstikker på yttersida igjen. Vi kjørte forbi Kvalnes og Høynes Som ligger på Vestvågøy.

 

 Vi fant en fin rasteplass ved Urvatnet på Vestvågøy

Det var veldig fint ved Urvatnet

Lofoten har et mildt klima. Det gjorde at menneskene kunne bo og leve her i oldtida. De første spor etter mennesker er over 6000 år gamle. For 4000 år siden dyrket de korn her. På Borge fant arkeologer rester etter en stor gildehall fra vikingtiden. Hallen var 8,5 m bred og 83 m lang. Det ble bygget en kopi av hallen på Borge i tilknyning til et vikingemuseum. Det var mange turistbusser der da vi stoppet, så vi brydde oss ikke om å gå inn.

 På vei mot Leknes.

Buksnes kirke

Ned mot Ballstad

Ballstad

Buksnes kirke mellom Gravdal og Leknes. Det hvite til høyre for kirka er et cruiseskip ved kai i havna på Leknes.

Etter Ballstad, Gravdal og Leknes tok vi oss en avstikker til Nusfjord som er Norges best bevarte fiskevær.  Hele Nusfjord er omgjort til museum, og det er inngangspenger der. Men vi fant ikke ledig parkeringsplass til to bobiler så det var bare å snu. Veien fra E10 til Nusfjord var gruelig smal

Smeden i Sund. Mens han ventet på at essa skulle bli varm nok, klipte han ut elger, hester eller andre dyr i gult papir. Han spøkte og lo og forklarte arbeidsprosessen på flere språk. Når “showet” var  over, kunne folk kjøpe de fine produktene til smeden

Her smir han en skarv

Tor-Vegard underholdt oss med lirekassemusikk

Skarver og edderkopper

Smeden i Sund, Sund Fiskerimuseum. Det er et privat museum i Flakstad kommune og det ligger sør på Flakstadøya. Museet ble startet av Smedmester Hans Gjertsen. Nå drives det av “Nye smeden” Tor -Vegard Mørkved. Museet har en samling av et titalls båtmotorer og de fleste kan startes. En av bygningene var en ekte rorbu, innredet slik den var når den ble brukt av fiskerne i gamle dager. Galleri “Ambolten” viser arbeider som gammelsmeden Hans Gjertsen har gjort blant annet propellblad  som ble omgjort til kunst eller smijerns dyr og fugler. Dessuten fins det en kafe og en kiosk

E10 slutter i Å. Å er et godt bevart fiskevær, med mange gamle rorbuer. De gamle rorbuene er fredet, men mange av dem er moderniserte og blir brukt i turistnæringen og av dagens fiskere.

Det var kong Øystein Magnusson som i begynnelsen av ellevehundretallet beordret at det skulle bygges rorbuer i Lofoten.

Turistene kan leie egne småbåter og når de kommer i land med fisken kan de sløye og filetere fisken og fryse den, eller tilberede den til middag i rorbua. Under den store brygga , innafor tresøylene er det lange sløyedisker og rennende vann. I Å er det et fiskerimuseum. Det er og mange krykkjer som lager spetakkel. Bildet er tatt utenfor restauranten på kaia

Reine

Å og Reine ligger på Moskenesøya

Anitas sjømat på Sakrisøy

Her hadde de masse deilig fisk og fiskemat. Vi stoppet for å kjøpe hvalkjøtt. Men hadde ikke fryseren vår vært full av torsketunger fra Andenes, hadde vi fylt den opp her

Anita åpner kl. 10.00 og Roy og Finn er klar for handel

Vi er på Fv 815 rett før avkjørselen til Steine. Endelig er Vågakallen uten et tåkeslør

Fv 815 har midtstripe, men det har ikke 817…

Vi kjørte gjennom Steine og Stamsund, men vi tok ingen bilder. Vågakallen er 943m, men i gamle dager mente fiskerne at dette var Norges høyeste fjell…

Vågan kirke. Loftkatedralen er den største trekirka nord for Trondheim. Den ble vigslet i 1898. For meg er den spesiell for det var kirka til oldemor og oldefar og til bestemor og alle søsknene hennes. Jeg tror at oldemor er begravet på kirkegården. Men den er for stor til å lete etter en gravstein. Hadde jeg hatt bedre tid på meg, skulle jeg ha undersøkt  litt om det.

Vågan kirke har plass til 1200 personer

Trollsteinen. Korset er 75 cm høyt. Hvordan kom steinen dit og hvorfor er det et kors på det?

Her har det vært kirker i 900 år. Kong Øystein Magnuson  bygde ei på elvehundretallet

Et sagn forteller om at et troll som bodde på Kjeldbergtinden ble så sint på kirka og folket som bygde den at det drylte en stein for å knuse kirka. Heldigvis bommet trollet. Ser man godt etter , kan man se merker etter trollklørne på steinen.  Et annet sagn forteller at det var djevelen som kastet steinen.

Mange mener at korset er en kristning av steinen. Steinen var kanskje en samisk offerstein og korset renset steinen.

Noen få meter unna trollsteinen er det en annen stein. Her står kongenavna i gullskrift. Oscar, Haakon, Olav og Harald

Det var sol og fint vær da vi tok ferga fra Svolvær til Skutvik. Det var onsdag 17 juni og Lofoteventyret vårt var slutt

–edel

 

Første uka i juni var vi i Ofoten, andre uka i juni kom vi til Vesterålen. Det var forholdsvis kaldt og vind, men det regnet ikke.

Vesterålen består av kommunene Andøy, Hadsel, Bø, Sortland og Øksnes. Her er det mange store og små øyer. De største øyene er Hinnøya, Andøya, Langøya,  Hadseløya og Austvågøya. Vesterålen har rike fiskefelt og mange fiskevær. På Andøy besøkte vi fiskeværa Bleik og Andenes. Dette er Bleikstranda.

Andenes mot fyret, bilde fra Wikipedia

Fra tirsdag 9 til fredag 12 juni var vi på Andenes.

Fyret på Andenes er et 40 meter høyt landemerke. Det går an å gå inn i fyret og ta de 148 trinnene opp og nyte en fantastisk 360º utsikt over Andenes, Andøya, havet og kysten

Vi gikk ikke inn i fyret. Det var innpakket for de driver med vedlikehold.
Like ved fyret ligger Hvalsafari As. Herifra kan en bli med på hvalsafari og oppleve spermhval, knølhval eller spekkhogger på nært hold. Bare en time unna er man 95 % sikret å få se hval. For utenom hvalsafari drives det også forskning og læring på Hvalsafari Andenes. 

Andøya har base for Norges eneste rakettskytefelt, Andøya Space Center i Oksebåsen. Her utforsker man den polare atmosfæren og nordlyset.

I tillegg til forskning drives det undervisning her.
På Andøya Space Center kan man være med Romskipet Aurora på en simulert romferd. Skoleelever får være med på et 3 timers undervisningsopplegg som ender med et oppdrag på romskipet Aurora.

Om sommeren kan grupper eller enkeltpersoner være med på oppdrag på romskipet Aurora.  Det er oppdrag hver hele time. Ellers så er det utstilling på senteret. 

Space shop, med gaveartikler med tema romfart.

Senteret ligger helt ute ved havet

Dette 156 m høye fjellet i havet heter Bleiksøya. Det er et fuglefjell med 80 000 hekkende lundefugl par. Andre fuglearter er lomvi, alke og skarv.

Landsbyen Bleik er et fiskevær på nord-vestsida av Andøya.  Her drives fiske og fiskeindustri. Rundt Bleik rager fjella 4-500 m til værs.

Det er en campingplass på Bleik

Her står Kitty foran Nord-Europas lengste sandstrand.Og Bleik har kanskje fått navnet sitt av den kritthvite stranda, eller av at det stort sett er blikkstille på denne stranda

Campingplassen og Bleik

Bleiksøya i bakgrunnen

Svolvær har sin Svolværgeit. Bleik har noe som ligner

Mellom Andenes og Bleik et det et fint utsiktspunkt ved veien.

 Ikke langt fra fyret på Andenes

Parti fra Andenes. 

Andøya flystasjon på Andenes  har vært og er tilholdstedet for 333 skvadronen. Skvadronen består av Orion overvåkingsfly. Flyene overvåker våre nære havområder. De overvåker både fiskeresurser og ubåter….

Fredag 12 juni tok vi farvel med Kitty og Odd på Andenes og tok Nasjonal turistveg Andøy som går på yttersida av øya fra Andenes til Bjørnskinn (Fv 974, Fv 976 og Fv 82)

Nasjonal turistveg Andøy

Sortland kommune ligger på øyene Hinnøya og Langøya. For å komme til byen Sortland måtte vi kjøre over Sortlandssundet til Langøya som byen ligger på.

Sortland er kalt “Den blå byen”.  Byen er et handelssentrum i Vesterålen. I kommunen lever folk av jordbruk, fiske og havbruk.

Gullesfjordbotn. Inngangen til Lofoten. Det er et melisdryss på fjella i Vesterålen

Vi koser oss med ferske reker kjøpt på Sortland. Roy, Ann Louise og Finn

Rasteplass ved Østerstrømmen i Indrefjorden (norddelen av Øksfjorden)

Ikke akkurat sommerfølelse

Finn prøver fiskelykken i Indrefjorden

Raftsundet mellom Hinnøya og Austvågøya. Over brua og vi er i Lofoten….

Det tok tid mellom del 2 og del 3 av vakre Nordland. Det skyldes at det er vanskelig med Internett på norske campingplasser. Jeg har ikke mobilt nett dessverre… 

Kommer tilbake med del 3 om Lofoten om litt

–edel

 

 Dette bildet er tatt på Hamarøya. Strekninga mellom Sildhopen og Bognes er veldig vakker. Her er fjord og fjell, nydelige hvite sandstrender, vakker lauvskog, blinkende vann, og E6 er fin å kjøre på. Dette bilder viser Kråkmofjellet

Søndag 31 mai tok vi farvel med nye og gamle bobilvenner. Vi hadde vært på et kjempekjekt treff på Soria Moria i Verdal.Nå fortsatte vi  vidre nordover. E6 var ofte smal og svingete og det var stort sett 70 soner.

Snåsavannet

Men det var også rette, fine veistrekninger. Det regnet og det var kaldt.  Men inne i bobilen var det varmt og koselig.

Nordlandsporten

Svenningdalen  Fjellet heter kanskje Blåfjellet eller Eiteråtfjellet. Gulstripa mangler  Hvitveisen hadde gode vilkår i Nord-Trøndelag og Nordland. Bjørka var såvidt sprunget ut og hvitveisen fikk godt med lys.Været ble bedre når vi nærmet oss Mosjøen, det var håp om at sola skulle titte fram

Kanskje heter fjellet Hellfjellet. Vannet heter Fustvatnet. Vi har passert Mosjøen

På vei opp Dunderlandsdalen. Bøndene var i full gang med våronna, det kjente vi på møkkalukta.

Vi har passert det høyeste punktet på veien over Saltfjellet (693 moh) Oppe på fjellet er det et minnesmerke over de jugoslaviske krigsfangene som mistet livet mens de bygde Nordlandsbanen fra Mo i Rana til Lønsdal. Saltfjellet ligger i Rana, Saltdal og Beiarn kommuner. Svartisen ligger i vest på Saltfjellet. Den er Norges nest største isbre og den strekker seg gjennom kommunene Rana, Meløy og Rødøy. Den er fastlands-Europas mest lavestliggende isbre. I 2007 var den et sted bare 20 m.o.h, men den dekker og høye fjell på nesten 1600 m.

Svartisen har fått navnet sitt p.g.a de forskjellige blåfargene i isen. 

Bildet er tatt kl 21. En time senere fant vi en passelig rasteplass i Saltdalen som vi overnattet på.

Vi ser Saltdalsfjorden og området nær Rognan

Utsikt mot Fauske. Fra 1958 til 1962 var Fauske endestasjonen til Nordlandsbanen. Dersom du vil kjøre til Bodø tar du av fra E6 i Fauske. Fauske er også kjent for den vakre marmoren som heter Norwegian Rose. Den er rød-hvit-grå og Fauskemarmor har levert marmor til FN – bygningen i NY

Mellom Saltdalen og Sildhopen på Hamarøy er det 19 tunneler. 

Det er vakkert på Hamarøya

Utsikt mot nord-vest

Vi er kommet fram til Kjeldebotn i Ballangen kommune. Vi koser oss med reker og sjøkreps. Vi hadde tenkt å spise utenfor Kaia Kafe, men det var kald vind, og vi fikk lov til å komme inn på kafeen. Kafeen blir nå mest brukt til fester og åremålsdager. Vi skulle feire Martins 70 års dag i helga 6-7 juni.

Mens et femtitalls gjester koste seg inne på Kaia Kafe, skein midnattssola ute.

Klokka er 1, natt til 7. juni

Kjeldebotn i midnattssol lys

Vi stod parkert utenfor Kaia Kafe.  Det var strøm til lading, WC og dusj. Det kostet 150 kr. Det var ikke muligheter for å bli kvitt søpla der, det var et minus. Vi stod der en uke, og det samlet seg opp ganske mye søppel. 

kl 01.15

kl 01.30

Max  og Midnattssola 

Vi er på vei til Andenes. Her nærmer vi oss Bjerkvik. I Bjerkvik er det et stort veikryss mellom E6 nordover og E10 utover mot Lofoten og Vesterålen eller mot Harstad i nord-vest.

Her i Bjerkvik foregikk de alliertes første landgangsoperasjon under 2.verdenskrig. 9. april 1940 ble Bjerkvik og Elvegårdsmoen okkupert av tyskerne. Natt til 13 mai ble Bjerkvik skutt i brann av britiske krigsskip. 95 hus ble ødelagt og 18 sivile omkom. 13 mai ble Bjerkvik og Elvegårdsmoen gjenerobret av franske fremmedlegionærer.

Bilde av Skånland – Gausvik – Sandtorg

Tjeldsundet

Tjeldsund

Rasteplassen i Kåringen. Her var det fint å stå. Fjella i bakgrunnen er på Hamarøya

Det er fint å stå på andre siden av veien også

Roy og Finn på rasteplassen i Kåringen

Finn og Ann Louise bor i Sverige. Vi skal reise sammen i Nordland.

Her er et minnesmerke over Kvitebjørnulykka som skjedde 28 august 1947. Sjøflyet Kvitebjørn var på vei fra Tromsø og skulle til Oslo via Bodø og Trondheim. Det hadde mellomlandet i Harstad. Det var tykk tåke og flyet styrtet i fjellveggen i Lødingsfjellet . Flyet hadde 28 passasjerer og et manskap på 7. Alle omkom.

I skrivende stund er vi på Andenes. Herfra skal vi til Sortland og Lofoten. Men værutsiktene er ikke bra. Langtidsvarselet sier at det skal være 10 grader og regn i ti dager framover

–edel

Vi pakket og gjorde klar bobilen tirsdag 26 mai. Vi skulle dra på en måneds tur til Nordnorge. Jeg var veldig skeptisk til at vi skulle kjøre Hardangervidda og Valdresflya og sjekket veimeldingene og yr med jevne mellomrom. Det var ikke lenge siden begge strekningene var stengt på grunn av uvær.

Onsdagen våknet vi tidlig og alt var klart til tur. Vi skulle en tur innom tannlegen på Husnes først. I tolvtida forlot vi Husnes i strålende vær. Bildet over er Furebergsfossen i Kvinnherad

Etter at vi passerte Odda, skya det over og det var nedbør på toppene. I Hardanger var fruktblomstringen på hell. Epletrea og noen pæretre blomstra ennå.

Vi spiste middag i Øvre Eidfjord ca kl 15. Her var det to søte epletre.

 

Vel oppe på vidda  ble det klart og sol, og sola varte hele dagen.

Høye brøytekanter og snøsmelting

 

Ved Haugastøl forsvant brøytekantene og isen på vatna var nesten helt borte.

På vei til Beitostølen

Det var høye brøytekanter på Valdresflya også, men veiene var bare.

Vi hadde tenkt å overnatte på en rasteplass nord for Beitostølen, men da vi kom til Valdresflya var det for mye snø til at vi kunne stoppe ved veien. Derfor kjørte vi mot Vågåmo. Det var mange parkeringsplasser langs Rv 51, men det stod Camping forbudt på alle. Kl. 20 .30 vant vi en grei plass å stå. Lemonsjøen parkering nord for Randsverk. Herifra  gikk det ti -tolv merka turstier opp på vidda.

Litt av Lemonsjøen

Over Dovrefjell

Soria Moria Camping i Verdal

Det er en selvbetjent campingplass Dersom du vil leie hytte, kan du ta nøkler og registreringspapir fra en kasse på veggen på informasjonhuset og  fylle ut papirene og legge ved betalingen og poste det i en spesiell postkasse. Det er omtrent den samme prosedyren for bobiler og campingvogner.

Her skulle vi møtes til treff i avdeling Midt i Bobilforeningen 29 – 31 mai.

Hver ettermiddag var det vafler og kaffi.

Det var allsang og quiz på fredag

På fredagskvelden fikk vi smake på en svensk spesialitet som heter Kålbull Det viste seg å være fleskepannekaker….

Og på lørdagskvelden fikk vi smake på Surstrømming. Det var ikke så verst når det blir gjort klar på rett måte. Her er bilde fra fileteringen.,

Lørdagen var det konkurranser som Skothyll, luftgeværskyting og hesteskokasting. Her er Roy i aksjon i Skothyll

Det var felles grilling hver dag

Vertskapet, primus motor for treffet Gunnar Vestvik

På de fleste treff er det loddtrekning og her knøvler vi lodda før trekningen

Loddtrekning og premieutdeling

Lørdag var det parade i Vømmølfestivalen. Folk hadde kledd seg ut i “Vømmølklea” Det vil si kofte og blomstrete skjørt og kjoler for jentene og gamle bukser og jakker eller kofter for guttene, hatter og luer  i alle slags former og beksøm eller grove støvletter på beina.

Vi sitter og venter på toget i finværet.

Her kommer toget. Temaet i år er hare eller hårrå som det dyret heter i Verdal

Små og store deltok i paraden

Vognene var bygd som hytter

Her er en gravferd, mannen med ljæen kom ikke med på bildet. Prestene holder styr på dem som vil opp av kistene og bak er  perleporten der englene venter.

Perleporten

En bil med to fronter, to ratt og to motorer

En hårrå

Vømmøldalens syke søstre….

De syke søstrene og hårråpesten

Endå en hårrå

Det var et langt tog og mye å se på og mye å le av. Vognene er trukket av eldgamle traktorer og det var mye rart oppi vognene, hjemmebrentsapparater, toalettskåler, flere forskjellige harer, orkester av forskjellig slag og alle som deltok hadde kledd seg ut og vømmølmusikken gjallet fra høytalere. Det var rett og slett moro.

 Søndag var det avslutning på treffet og vi dro videre nordover mot Ballangen i Nordland.

–Edel

Slettanesvika i Høylandsbygd er vel den som jeg regner for “Mi heimlege strand” selv om jeg i barndoms- og ungdomsåra bada i Fannestransdfjorden, ei grein av Romsdalsfjorden hjemme i Molde. Men etter 43 år i Høylandsbygd, regner jeg meg som sunnhordlending. 

Vi kom hit mandag 20 april og da hadde vi vært hjemmefra siden 2 november 2014.

Det var strålende vær og varmt i Høylandsbygd da vi parkerte utenfor huset.

I Spania og Portugal hadde det vært vår siden februar. Vi så mandeltrær i blomst og trærne fikk store grønne blad. I mars så vi flere som badet og vi opplevde temperaturer som var nærmere 30 enn 20 grader. 

I april startet vi hjemoverturen, og vi hadde ikke kommet langt nord i Frankrike før trærne var bare og påskeliljene vinket til oss  i veikanten. 

Mandag 13 og tirsdag 14 april hadde vi time hos Niesmann + Bieschoff i Polch.  Vi skulle skifte frontrute og støtfanger. Salongen var slitt og vi hadde bestilt et par nye puter, den elektriske døra vår var litt skummel å åpne og lukke. Derfor fikk vi ordnet den, pluss at vi fikk med ekstra fjærer til lukkemekanismen. Det er fem fjærer i døra, og vi har knekt tre av de. Ventilatoren over kjøkkenet var ødelagt, og myggdøra måtte skiftes. Det var to pumper i varmeanlegget som måtte skiftes ut, og det var andre småting som måtte ordnes. Til sammen kom regninga på vel åtti tusen norske kroner, men frontruta får vi igjen på forsikringa (ca 40 000 kr)

Det er gratis å stå på stellplassen hos N+B, men en må betale for strøm og vann

Det var nydelig vær søndagen mens vi ventet på å bli reparert. 

Mange flotte biler, både nye og brukte

Det var lite  biler på stellplassen for en gangs skyld. (De hvite blomstene er tusenfryd) Max hadde lite å passe på her, ingen katter og bare to andre hunder.

14 april 2015

Vi er på Greven en stellplatz ved Dortmund- Ems kanalen. Det er alltid fasinerende å sitte å se på lekterne som passerer oppover eller nedover kanalen.  Stellplatzen heter egentlig Der Marina Alte Fart Fuestrup. Etter Greven går Dortmund-Ems kanalen rett nordover, og munner ut i Nordsjøen mellom Groningen i Nederland og Emden i Tyskland

Vi var innom restauranten der og spiste Jägersnitzel. Den var nesten så stor som et A4 ark, og vi hadde problemer med å få i oss all den deilige maten.

Kl.19 om kvelden kunne vi nyte fuglesangen i sol og 25° varme. Jeg hørte både trost, løvsanger, møller og kjøttmeis og flere som jeg ikke kjenner sangen til.

Etter to dager nesten uten andre hunder, fikk Max det travelt her. Vi var forresten innom doktor dyregod som passet på at Max åt tabletten mot Revens Bendelorm. Den skal tas mellom 135 og 24 timer før grenseovergang til Sverige eller Norge.  I Helsingborg ble Hundepasset sjekket av en smilende toller. 

Vi traff på 2 kjekke norske familier i hver sin Carthago . Det er en god del nordmenn og svensker her på plassen. Denne norske bilen har Ludvik og Solan og Marilyn bak. Make bilde av Ludvik og Solan fins inne i resepsjonen på plassen.

Vi kom oss avsted rett før klokka elleve på torsdags morgen.  Vi kjørte forbi nypløyde åkre med dunger av kompostert møkk

Fra Dortmund til Bremen er det tofelts vei i begge retninger. Fordi det er lange strekninger med bare to felt, er det forbikjøring forbudt for biler over 3,5 tonn

De fleste trærne var uten grønne blad, men nord øst for Bremen var det et grønt slør på bjørka. Vi kunne se villkirsebær i full blomst langs veien

Det var veldig lite veiarbeid på A1, og det var deilig. Vi kom til Puttgarden kvart over tre. Vi handlet kvoten vår på lekteren og overnattet på Caming Puttgarden like ved.

Rett før kl 18, kom Uve rundt og samlet inn 20 euro for overnatting med strøm. Dersom vi vil dusje, må vi kjøpe polett. Vi våknet tidlig fredags morgen, og etter noen kaffikopper og et rundstykke, kunne vi stille oss i kø til fergen halv åtte.

I Danmark gikk trafikken greit. det var 10°C og  sol. Markene var irrgrønne. Det var hvitveis i skogbunnen og noen linder hadde fått blad. I Helsingør bunkret vi diesel på UnoX. Der kostet det 9,44 DKK. Omregnet i norske kroner blir det ca 10,50 kr pr liter.

Hos Bengt i Örkelljunga kostet det nå 50 kr å stå pr natt + 50 kr for strøm + 15 kr for 100 l ferskvann. Det var delvis skyet og 12 -14 grader og enkelte regnbyger i Skåne. 

Lørdags morgen forlot vi BiÖ, og satte kursen mot Svinesund. Det var 10 – 12 grader og klart. Bøndene dreiv med våronn, de pløyde og harva til stor glede for måkene og kråkene som koste seg bak traktorene.  Av og til så vi hvitveis og hestehov i veikanten. Roy spurte stadig: “Kor kaldt e d ute?”

På Svinesund bruker vi å stoppe hos Stenes Livs. Vi handlet kjøtt, flesk, spekekjøtt og sild. Det var rett før vi hoppa på et tilbud på norsk surkål til 15 kr pakka, ikke alt er svinebillig i Sverige.

Vi ville overnatte en plass med strøm, og bestemte oss for å snu for å ta inn på Bullarsjøens Familiecamping. Vi liker oss der. Det er mange nordmenn som har campingvognene sine stående her

Koordinatene dit er: N 58,87182° og E 11,53769°

Her er det en gammel bensinstasjon og et trafikklys 

 Det var mye gamle ting inne i bensinstasjonen også.

Søndag 19. april i Norge. 

Norskegrensen ligger bare noen hundre meter fra campingplassen.Veien som starter nord for Munkedal i Sverige og som ender i Halden, heter Den Blå Grønne Vegen. Søndre Svenningsdalen som går ned mot Halden og Tistedal, er ganske flat og brei.  Her er det jordbruksbygder. Bøndene drev med våronn selv om det var søndag og kirketid.

Da vi kom til Lier, kunne vi se at enkelte trær hadde fått grønne blad. Det lå som et grønt slør over bjørkene og hasselen. Noen bjørker var helt gule av rakler. Bøndene jobbet på jordene sine i Eiker også.

Det var 19°C og sol, og mange gikk eller syklet på tur i finværet.

Her er vi på Nesøya Bobilplass i Notodden. Det er 25 °C i solveggen. Det koster 150 kr å stå her. Da er strøm inkludert. Det er en selvbetjent plass og man må ha kontanter som man putter i en konvolutt og så poster man konvolutten i en sprekk i veggen på et lite hus som står der.

Vi kom oss avsted mandags morgen kl 8.00. Det var 3,5 grader og sol. I Svartdal ved Seljord var det snø helt til vegen. Nede i Seljord var det grønnskjær over trærne igjen. Det hadde vi ikke sett siden Eiker

 

Øverst i Telemark, vi nærmer oss Haukeli. 

 Vinter med påskestemning

 Vi så folk på ski flere plasser på fjellet. Det var veldig liten trafikk på E 134. Men mellom Odda og Rosendal møtte vi flere store biler enn vi gjorde mellom Notodden og Seljestad.

Diesel prisene varierte mye for å si det mildt. I Halden betalte vi 12,35 kr pr liter og i Kvinnherad var prisen 14,35 kr – to kroner i forskjell.

Det var varmt og godt i Høylandsbygd. 18 -20 grader både mandag, tirsdag og onsdag

Det blir nok en stund til vi kan bade her på Slettanesvika. Mens vi venter på passelig badetemperatur, skal vi nyte våren på “Vår heimlege strand”

Nå har vi tømt og vasket bilen både innvendig og utvendig. Så skal den gjøres klar til en tur til Nordland i juni. Vi regner med å bruke ca 6 uker på turen. Vi har begynt å glede oss.

Jeg takker for nå. Hvem vet, kanskje det blir blogg fra turen til vakre Ofoten og Vesterålen?

–edel