edelpaatur

Vi er på Camping Olhão på Algarvekysten i Portugal. Hit kom vi fredag 4 mars. Det var fullt av norske biler på det området som kalles Karl Johan. Der er det store lyse plasser, noe som vi nordmenn setter pris på i vinterhalvåret.Bildet er tatt tirsdag 22 mars i påskeuken.

Vi var heldige, for Kjell Ivar og Vigdis tipset oss om plassen og holdt den av for oss den dagen vi kom. Her er det en dansk campingvogn, resten er norske biler.

Bussen til Johan og andre norske biler….

Et par-tre uker før, forlot vi Ronda og kjørte mot Portugal. Det var vår i luften ca 15 grader,og sol da vi kjørte fra Ronda mot Sevilla  Rona lå på en høyslette og nå kjørte vi mellom små fjelltopper og skogkledde åser. Det vokste oliven i skråningene. Der det ikke var oliventrær, gikk det kyr og sauer og beitet i skråningene. Da vi nærmet oss Sevilla, flatet landskapet seg ut og tåken kom sigende.  Det var grønne bakker og nypløyde åkre.

Vakkert og rolig Andalucisk landskap

6 -7 mil vest for Sevilla, dukket el-mastene med storkereir på toppen opp.

Toget på dashbordet har sporet av……

Lørdag 5 april var vi på bursdagsselskap hos Jan Ivar og Vigdis. Dagen etterpå lagde han ertersuppe med mye godt kjøtt i. ei spleisesuppe dvs vi betalte noen få euro hver. Vi var over 30 stykker som koste oss med god mat og god drikke.

Deilige hjemmebakte kaker

Noen hadde med seg vafler til bursdagsselskapet. Kjell Ivar har det travelt med å trakte kaffe og sikringer som ryker. Satt ikke rolig ved bordet han nei….

Hver torsdags formiddag er det strikkekafé på restauranten. Det var de engelske damene som startet med det og norske, nederlandske og svenske damer sluttet seg til. Her er mange av de norske og svensk dame. De engelske dukket ikke opp denne dagen. Bildet er tatt 17 mars

Mange laget påskepynt til å pynte i bobilen

Koselig stund i solveggen

Når vi er i Olhao, må vi innom restauranten på hjørnet og spise Steak on stone. Fabelaktig godt. Skal en spise der på lørdag, må en helst bestille bord. Restaurante Sérgio får mye skryt for maten på Trip Advisor. En skriver : “Å komme til Olhão og ikke besøke Sérgio, er som å reise til Roma og ikke ta turen innom Vatikanet”

Vi fant en Aldebutikk som solgte Mummelmann. Jeg liker bedre Jägermeister

Roy og Max i kamp om høna

Alt er ikke bare kos og lek. Vi har da plikter også: Oppvask

Tømming


Støvsuging

Klesvask

Pynting

Klipping….

Det tar ca en halv time å gå fra campingplassen til gamlebyen

Det er 3 storker i reiret.

En butikk som selger kjøkkenutstyr hadde disse destillasjonsapparatene i utstillingsvinduet sitt.

Max hilste på en hund som gikk løs. De holdt hverandre med selskap en god stund.

Det komme lysegrønne blad på trea

Solnedgang

Vi er ved stranda

På oversida av torget og markedet

Utafor Helvete i gamlebyen

Max og Roy titter på damene

Ikke alle må gå, noen får sitte på. Helt vanlig i Spania og Portugal

Her er havfruen som etter sagnet lokket fiskere ut i lagunen i Ria Formosa. De traff henne på stranden om kvelden og når det ble mørkt tok hun lykten sin og gikk ut i lagunen. De forelska fiskerne fulgte etter lyset og druknet…

Ria Formosa nasjonalpark ligger langs Algarvekysten. Den består av 5 sandbanker eller barriereøyer og 2 halvøyer.og kystlandskapet innafor. Rett ved campingplassen, kan en gå til hjertet av nasjonalparken. Her er det mange tur og kulturstier. Det finnes tavler som forteller om flora og fauna og kulturhistorie. Området er et eldorado for fugletittere.

Mens jeg er inne på dette med fugler. Her på campingen er det masse duer, svattrost og spurv. Nå holder de på med redebygging. Men jeg har også sett flokker med Blåskjærer.  Disse skjærene er mindre enn de norske skjærene og veldig rastløse og skye.De beveger seg hele tide og er veldig vanskelig å ta bilder av.

Disse bildene har jeg lastet ned lovlig fra internett

På bildet under er det en blåskjære

Vi kjøpte med oss store reker og hvitvin fra sjømatbutikken. I den butikken selges skjell, krabber, reker i alle størrelser og en hvitvin som var produsert for å passe til disse sjødyrene

Uteno Hjørnet (Sérgio) går de norske ofte til Svingen. Spesialiteten er mixed grill av kjøtt eller fisk og det er mye mat på tallerkenene. Det er kjøleskap med glassdører der en kan plukke ut hva slags kjøtt eller fisk som en vil ha grillet. Regningen skrives på duken…

Vi lager mesteparten av maten selv

Max liker sol

Denne alpefiolen har vi arvet. Den har stått utenfor tre andre bobiler

Vi gikk en tur mot havna og der var det mange fricampere. Så ikke tømmeplass noe sted i nærheten

Ved enden av plassen stod det et skilt hm.

Det blir grønnere og grønnere

Piri-piri på en fortausrestaurant og jordbær hjemme…

På plassen er det mange campingvogner som står fast der hele året. En har plantet et fikentre (tror jeg det er)

Setene våre har blitt veldig slitte og vi bestilte nye skinntrekk her i Olhão

Veldig fornøyd med resultatet

Gudmund hadde bursdag sist tirsdag. Først fikk vi kaker og kaffe og etterpå var det middag i “Svingen”

Veggene inne i restauranten

Imorgen fredag 8 april drar vi her i fra. Vi har bestilt nye dekk til framhjulene og har time kl 10 i morgen tidlig.

Takk for kjekke tilbakemeldinger. Det er morsomt å treffe folk som leser bloggen min.  Håper dere liker denne også

–edel

 

Dette bildet er tatt15 februar. Det er mandag og vi er på den vanlige mandagsturen til Albir. Det er deilig vær og behagelig varmt.

Nå er vi nesten nede i Albir sentrum, men vi er fremdeles i Sierra Helada

Zelita har god fart når vi går tur, selv om hun har korte bein. Hun er en nydelig vovse

Per, Agdis og jeg har bestillt Paella. Det kommer nok ikke til å bli yndlingsretten til Per…..

Tirsdag 16 kom Leni og Per Kristian med fly til Alicante. De landet seint og overnattet i Alicante. De kom med tog til Benidorm onsdag. Torsdag gikk vi turen gjennom skogen fra Benidorm til Albir og så gikk vi strandpromenaden fra Albir til Altea. Det var slutt på det varme fine været og det var synd for gjestene våre.

Fine fugler i vannkanten på Alteastranden

Per Kristian lærte med å ta bilder av gatelys i mørke og  nærbilder av blomster. Her er mandeltreet på El Raco

De hadde med seg badedrakter og svømte i bassenget på campingplassen. Selv om vannet er oppvarmet, har jeg ikke bada der i år.


Dagene gikk fort og lørdag hadde de pakket koffertene og var klare til å ta flybussen til Alicante.

De reiste hjem til Norge og mandag 22 februar, sjekka vi ut fra El Raco. Turen mot Portugal starta. 

Vi kom oss tidlig avsted mandagsmorgenen.Vi fulgte kysten mot Alicante. Deretter tok vi A7 mot Elche og Murcia. Det virket som vi kjørte gjennom en sammenhengende appelsinlund. Det var tåkedis og 16,5 ° C. Etter Murcia var det sitrontrær som dominerte. Vi skulle  overnatte i båthavna i Almerimar.

Her er tapasbaren Marios nede ved bobilhavna. Mange av gjestene er svensker som er på golfferie her

Utsikt fra Marios mot båthavna og bobilparkeringen

Cafeen vi spiste middag i hadde bilder av kjente personer på veggene

Men det var lite folk, tydeligvis ikke sesong, eller kanskje vi var tidlig ute????

Tidlig om morgenen 23 februar. Sola skimtes såvidt gjennom tåkedisen

Koordinatene til Area del Puerto Deportivo Almerimar er: N 36°41′ 53″  og W 2°47’27”

Sola fikk bedre tak etterhvert. Vi koser oss med jordbær

Før vi forlot båthavna i Almerimar, vaska Roy frontruta.

Tirsdag 23 februar skulle vi treffe Åge og Jenny i Benalmádena. Etter Almerimar var det slutt på appelsinlundene. Nå kjørte vi forbi plastikkdekkede dyrkningsområder. Det så ut som lave plastikkdrivhus. Til og med åskammene hadde slike plastikkdrivhus.


Det hvite er altså disse veksthusene

Tunellene i Spania er så lyse at du ikke trenger å ta av deg solbrillene

Øvre del av Benalmádena. Et boligområde med lave villaer og høye gjerder og SMALE gater

Gatene er SVINGETE også

Holyday World, mange hotellbygninger og en rundkjøring med 12 elefanter. Vi kunne stå på parkeringsplassen til hotellet der Åge bodde

Roy og Max står utenfor hotellet og venter på Jenny og Åge. Vi skal ta taxi til Benalmádena Costa og havneområdet Puerto Marina

Max, Roy og elefantene

Så er vi i båthavnen

Husa er gulhvite og båtene er vakre. Benalmádena ligger 12 km vest for Málaga på Costa del Sol, mellom Torremolinos og Fuengirola. 

Brødrene Kristensen i motlys.

Vi venter på deilig mat

Kjempepølse

Onsdagen dro vi videre. Vi dro noen kilometer østover til Torremolinos og Camping Torremolinos hvor Per og Wenche bodde. Her er vi ved strandpromenaden i Torremolinos

Togstasjonen heter Los Alamos og liggetr bare noen minutter fra campingen. Her er en Pizzeria som ligger mellom togstasjonen og campingen.

Wenche og Per benytter seg av god Wifi

På campingen var det mest svensker og nordmenn. Sammen med to par svensker tok vi taxi til sentrum for å spise biff på en dansk restaurant.

Maten var god og stemningen fin


Fredag 26 februar. Vi tok toget til Benamádena og gikk på marked der. Her er litt i utkanten. Markedet var forholdsvis lite

Men ved alle marked står det en som spillerPanfløyte og selger plater

Hos mannen som solgte grønnsaksskrellere og smarte rasper var det alltid mange som stod og så på demonstrasjonen.

Her ble Roy frastjålet lommebok praktisk talt mens han handler. Vi fikk anmeldt tyveriet og sperret kortene.

Men vi koste oss med tapas likevel

På vei tilbake til campingen

Vi hadde kjøpt klippfisk i Almerimar. Åge og Jenny kom med toget. Nå har vi spist klippfisk, bacon og løk steikt som Pytt i Panne med poteter og grønsaker. Wenche, Per, Åge, Jenny og Roy

På biltur i Andalusia tirsdag 1 mars. Vi skal til camping Sur i Ronda. Langs veien var det oliven, mandariner, gress eller korn i åkrene

Andalusisk landskap

Det ser ut som Roy går fra Ronda, men han har bare snudd seg.

Fra camping El Sur tar det 20 miutter å gå til den gamle byporten.

Roy og Max utenfor byporten

Et vannhull og tapassted rett innenfor porten

Oppover gamlebyen

På vei mot Den Arabiske Broa, men vi snudde og gikk mot Punte Nuevo i stedet

Brosteindetaljer

Disse bildene er tatt fra Punte Nuevo. Kløften som deler byen i to heter El Tajo som betyr Hugget. Den er 120 m dyp

Ronda er en av Spanias eldste byer

Billig tapas og billig drikke. Her sitter vi og ser på japanere med selfiestrenger

Max er ingen ølhund



Utenfor Plaza de Toros. Spanias eldste tyrefekterarena som fremdeles er i bruk

Utsiktspunkt

Ei dame sitter i paviliongen og spiller vakker harpemusikk

Tilbakeigjen mot Plaza de Toros

På campingen kom det 5  biler fra sørlandet. De har vært i Benidorm, de skal videre mot Portugal

Det er en kjekk plass med store og lyse parceller. Vi befinner oss på en høyslette 750 m. over havet

Innkjørselen

 

Med disse tre karene som sitter i rundkjøringen i innkjørselen sier jeg takk for meg for denne gang. Jeg kommer med rapport fra Portugal når jeg får nett der.

Koordinatene til Camping l Sur er: N 36°43’16”       W 5°10’16”

–edel

Onsdag  10 februar var Roy ute og tok bilde av det vakre morgenlyset. Det hadde vært en varm natt, og om morgenen da sola stod opp, var det over 20 varmegrader.Sollyset treffer fjella i vest. 

Bildet under er tatt mot øst. Vi er fremdeles på Camping El Raco i Benidorm. Vi hadde bestemt oss for å dra videre mot Portugal den dagen, men så fikk vi en gledelig melding om besøk av barn og barnebarn i vinterferien. Så nå blir vi her til 22 februar.

Nå har vi hatt en liten uke med varme dager, kvelder og netter. Dagstemperaturen har vært på 24 -25 grader og om natta har det vært 18 – 20 grader. Men nå går vi mot en kaldere værtype 13 – 15 på dagtid. Heldigvis er det meldt sol, og i sola er det alltid varmt

 

Det er vår nå, mandeltrærne på campingplassen blomstrer

Desember og januar har hatt forholsvis mange varme dager, og disse plantene har overvintret fint i krukkene sine, Der er det også poteter som kan høstes.

Her er et mer utrivelig vårtegn. Caterpillar eller prosesjonslarver eller Thaumatopea pityocampa som er det latinske navnet på dem. Dette er larvene til en sommerfugl som heter Pinjeprosesjonsspinner. De er plagsomme for mennesker, katter og hunder. Disse larvene er hårete, og hårene er neslehår full av gift. Disse hårene kan lett brekke og fyke avsted med vinden. Da er det farlig for synet om et slikt hår treffer øyet. Trakker man på en slik larve kan det sprute gift ut av den. Katter og hunder er ofte nysgjerrige og dersom de kommer i kontakt med slik larve, kan de hovne opp på tunge og slimhinner og kveles. En kan kjøpe motgift hos dyrlegen. Hundeeiere rådes til å ha med seg en flaske med motgift når de går på tur med hundene sine.

Prosesjonslarvene bor og utvikler seg i furu og pinjetrær. Om vinteren ligger de i silkenøster. Silkenøstene holder dem varme, og det kan være flere hundre larver i hver pose. Om våren kommer de ut av nøstene og og lenker seg sammen. Maten deres er barnåler. Etter at de har spist, finner de seg et hull i jorda hvor de bor til de har utviklet seg til spinnere 

Det er mange fine parker en kan gå gjennom på vei til Levantestranden. Her er vi på vei til onsdagsbowling

Det er benker og lekeapparat i parkene. Denne parken ligger ved sykehuset som heter Levante. Bilene som er parkert her tilhører folk som skal på det store markedet i Benidorm

Vi går forbi markedet på veien til Bowlinghallen

Det er mye pent å se på

På vei til bowlingen går vi forbi dette mandarintreet 

Det er moro og sosialt. Jeg kjemper på harde livet for å unngå jumboplass

Etterpå går vi ned til strandpromenaden på Levantestranden og tar oss en lunsj på Pinocchio.  Pinocchio er en nederlandsk restaurant. De har byens beste spareribs. Dessuten har de deilige pannekaker og annen deilig mat

Levantestranden  Levante betyr øst

Utsikt  fra Balcón del Mediterráneo mot Playa Potiente og Gamle Benidorm. Det er der spanjolene holder seg og det er der det er flest minnesmerker. Playa Potiente er 3 km lang.

Club Náutico de Benidorm med lystbåthavnen og Playa Potiente

Den lille stranda mellom Potiente og Levante heter Playa de Malplas

Utsikt fra Balcón de Mediterráneo mot Playa Levante. Playa Levante er 2 km. Her er det turistene holder til. Det er 20 000 fastboende turister i Benidorm

Ved Plaza del Castell

St Jaime kirken

En av inngangene til Iglesa San Jaime

En landsby i byen

Litt av gamlebyen

Uten mat og drikke osv.  Roy spiser Wasa knekkebrød med Mills kaviar og Mills majones……

Restaurant og bar på hjul????

Det er mandag, Per, Roy og jeg er på jakt etter mat i Albir. Her er det bare å velge og vrake i restauranter

Vi havnet på strandpromenaden. Utsikt mot Calpe

Vi bestilte tapas.  Frityrstekte reker, kjøttboller, stuede blåskjell, spareribs, steikte poteter, salat og brød 

 
Lenger oppi byenmåtte gutta ha seg et horn med øl

Max elsker å sole seg

Her har han lagt seg i solsenga

Eieren til den fine bilen tigger penger til bensin…….

På campingen er det noen som har en torgbod…….

Det er fullt på campingen. Et dusin biler står på “venteplass” på spillebanen ved svømmebassenget. Det er så vidt vi har plass til å spille Boccia.

Vi har vært her på El Raco i Benidorm flere ganger nå. De samme folka kommer igjen år etter år. Det er vanskelig å finne en plass du liker deg bedre på når du først har vært her en gang. Og med sine 3 400 soltimer i året er Benidorm en grei plass å være når det er vinter og kaldt i Norge.

Tusen takk for kjekke og fine hilsener og kommentarer!

–edel

 

 

 

 

 

 

 

 

Lørdag 12 desember var det western kveld på Raco. Det var ikke mange som hadde kledd seg til temaet, men vi prøvde oss

med rutete skjorter og dongeri.

En julepynt selger har kommet seg inn på restauranten

Musikerne er irske, og de sneik inn noen irske låter mellom countrymusikken. Juletreet er på plass

Det er veldig fullt på campingen, og det blir flere og flere fastliggere her. De pynter med flotte planter på tomtene sine. Det er ganske koselig å gå rundt på plassen og se hvor pent folk har det her.

Strandpromenaden på Levante stranden.

Det er lite folk på stranden, men livredderne er på jobb til kl 18. Duene er på evig jakt etter mat

Max får mat rett fra boksen.  Vi har med oss niste til han når vi er på ettermiddagstur.

Vi har bestilt blekksprutringer, og mens vi venter på maten går solen ned

Jeg har problemer med å velge bilde…

Det var noen sprekker og skrammer i støtfangeren, og vi fikk et lokalt firma til å reparere den. De skrudde den ned og tok den med seg til verkstedet sitt

Slik ble resultatet! De skulle ha 600 euro for jobben. Vi har bedt  dem om å trekke om pilotsetene våre også, men mannen som kan gjøre slikt er visst syk. De håper på å kunne få jobben gjort i neste uke (etter 10 januar)

Hver mandag går vi gjennom skogen fra Benidorm til Albir. Stien er merket med lilla farge på greiner og på steiner

Ser ned til Albir

Når vi er nesten nede i Albir passerer vi denne muren. Spanjolene kan mur..

Det er helt fullt på campingen og mellom jul og nyttår må mange stå på venteplass på bocciabanen

Det er fullt på de andre campingplassene og stellplassene, men noen har funnet seg en parkeringsplass i Albir like ved den norske restauranten Pavarotti.

Her er den norske butikken Tema 2000. Inngangen til Pavarotti er til høyre. Her kommer magasinet Aktuelt Spania ut. Inne i butikken og inne i Pavarotti kan man kjøpe brukte bøker til 3 euro stykket. Man kan også ta med seg bøker til Pavarotti og bytte dem inn. Har du med deg 2 får du 1 gratis

Jeg lærer meg spansk. Her er læreren min, Moa. Hun er veldig flink. Undervisningen foregår i et av lokalene til Pavarotti. Kurset er delt inn i moduler.Hver modul er på en måned. Jeg er ferdig med nybegynnerdelen. 11 Januar starter del 2. Den skal jeg få med meg før vi kjører videre mot Portugal

Dodørene på Pavarotti

Hver fredag er det Boccia konkurranse. Vi var bare 7 stykker i jula, for de fleste norske har reist hjem til Norge for å feire jul med barn og barnebarn. Sist fredag var vi ca 20 stykker.

Det er om å gjøre å komme nærmest den lille kula som heter Grisen.

Søndagen før jul, trente vi på å steike ribbe. Vi kokte den først i en stor elektrisk stekepanne og så putta vi den i gassgrillen.  Bare halvparten av svoren poppa seg slik vi ville. Det ble for ujevnt. Men ribba ble veldig god. Vi lagde en ny 1. juledag, og da brukte vi steikovnen i bobilen. Svoren ble kjempefin, sprø og god.

Vi koste oss med jentehåndball


Tre slynger med lys og julekuler og glitter i hekken vår

Mandag 21 desember feiret vi at Torild ble pensjonist. Deilige reker og deilige salater uhm….

Om formiddagen på julaften kom de ansatte på Raco rundt med Cava og kaker til oss. Til gjengjeld vil de ha noen euro. Hvem eller hva de samler inn til, fant jeg ikke ut i år heller.

På julaften bad vi Per og Agdis på pinnekjøtt. De var forberedt på å feire julen aleine. Men det slapp de.

Smultringer, pepperkaker, twist, konjakk og kaffi etter maten

Agdis og Zelita

Hver onsdag går vi ned i byen og spiller bowling



I iveren over å ta bilder, rotet jeg meg ut på glatta og falt og ødela kameraet. Fra nå av blir det bare bilder med kompakt kameraet.

Etterpå går vi til restauranten Pinoccio som ligger ved strandpromenaden og spiser lunsj

Her har de deilig spareribs.

Med lyset fra solnedgangen ønsker jeg dere alle Godt Nytt År!

Hasta luego!

–edel

Denne fine bougainvilleaen henger over en mur i Albir. Det  er en vakker plante som pynter opp i den blomsterfattige adventstiden her i Spania.

Her er en kristornlignende plante utenfor Camping Los Pinos i Peniscola

Det er en forholdsvis liten campingplass som ikke er beregnet på fastliggere. Det er en såkalt Stop & Go Camping

Plassene er store og solrike

Solnedgang

Det var langt å gå til sentrum. Men byen var “vinterstengt”. Det var veldig lite folk på strandpromenaden, og de fleste barene der var stengte. Derfor ble det til at vi ble sittende utenfor bobilen.

Men 5 minutter fra campingen vår, lå det en annen campingplass, og den hadde restaurant med terrasse utenfor og der var det muligheter for både mat og drikke.

Fredag 20 november dro vi fra Peniscola og Camping Los Pinos.  Vi betalte 12 euro pr døgn inklusiv strøm og wifi og det var flott synes vi.

Vi dro til Oliva og Camping Kikoport.

Campingen ligger helt ved stranda Oliva Playa

Her er restauranten som ligger i tilknytning til campingplassen og lystbåt havna. Båthavna heter Kiko Port

Her var det mye flott å se

Vi måtte gå over en bro forbi båthavna og under broa gikk det en kanal. På innsiden av broa var det en liten fiskerhavn.

Rett etter båthavna kommer vi til strandpromenaden. Max liker hekker…. Fjellet er Montgo ved Javea/Xabia

Strandbarene ligger et kvartal fra stranda

Solnedgang kl. 19.00

27 november forlot vi Kikopark. Oppholdet ble forholdsvis dyrt selv med ACSI kort. Med strøm kom det på 28 euro pr dag. Roy hadde vasket frontruta for at jeg skulle på tatt bilder på veien, men vi kjørte raskt i hjel mange fluer på veien mot Benidorm og Raco. Så det ble ikke tatt bilder av det flotte terrasselandskapet ved Calpe og appelsinlundene vi kjørte forbi. Det er et vakkert  område og vi holdt oss unna motorveiene for å nyte utsikten.

Da vi kom til Raco, hadde noen av de norske allerede reist hjem for å feire jul sammen med barn og barnebarn. Men det var 25 norske igjen og disse bad vi på adventslunsj. Vi serverte gløgg og pepperkaker og skinke og melon

Nå er de fleste av disse hjemme for å feire jul og så kommer de tilbake i januar

Butikken på campingen har et stort utvalg av varer. Det bugner av frukt og grønt både utenfor og inni butikken.  De har en delikatesse disk med kokt skinke, bacon, spekeskinke, spekepølser ost og posteier som en kan kjøpe i løs vekt.  

Poteter i alle størrelser. Jeg la mobilen min oppi en av kassene med småpoteter slik at du kan se hvor små de er

Hver mandag går vi tur. Her er vi på vei fra Benidorm til Albir. Vi tilpasser farten slik at alle kan holde følge. Turen tar 1,5 time i vårt tempo

Det er mange fine stier.  Området vi går i er en del av naturparken Serra Gelada

Her er det mye søppel! Heldigvis er ikke området stort, men når er har spasert gjennom den vakre parken og kommet fram til denne søpla, glemmer man det aldri

Ligner på klokkelyng

Vi skulle ta bussen til Albir. Men denne karen skulle ikke på busstur. Han bare hvilte. Han hadde med seg en radio og en kartong appelsinjuice.

Her er to andre som hviler i sola. 

Vi skal være her til begynnelsen av februar. I morgen (fredag11 des) skal vi spille boccia. Lørdagskvelden skal det være westernfest på restauranten her. Det er treretters middag og musikk og dans. Synd at vi ikke har lært oss Line Dance…
Jeg har begynt på spansk kurs.  Nå lærer jeg grammatikk og øver på enkle samtaler som Cómo te llamas? og Me llamo Edel…Det er moro

–edel

 

 

 

 

 

 

Oktober har vært en flott høstmåned i Høylandsbygd. Det har vært mange vakre soloppganger og solnedganger.  Dette bildet er tatt 30 oktober  kl 8.45. Bobilen er pakket og gjort klar til turen sørover. Om noen timer skal vi forlate Høylandsbygd.

Her står vi på Ranavik og venter på fergen som skal ta oss over til Stord. 

Vi må alltid være med på julebordet på Haugalandet som bobilforeningen arrangerer. Det var fest med levende musikk både fredag og lørdag. Vi har etterhvert fått mange venner i bobilmiljøet, og det var kjekt å se mange av dem igjen på julebordet i Vormedal. Søndag sa vi farvel til vennene våre, og dro hjem til Leni på Avaldsnes. Der fikk vi deilig søndagsmiddag. Det var vemodig å si hadet til barn og barnebarn, for det blir kanskje veldig lenge til vi treffer dem igjen. 

Søndag 1 november var den egentlige starten på turen mot Spania. Vi skulle ta fergen fra Kristiansand tidlig mandags morgen

Vi har mye å kose oss med o bobilen: Kryssord, sudoku, Scrabble, Yatzy, fargeleggingsbøker, strikketøy, pc og nettbrett med lånebøker og alskens spill og vi har flere kortstokker med oss.

I Flensburg og Harislee hadde vi timer til bobilen. Hos Scandic skulle vi skifte speil og kontrollere Goldsmitt støttebeina. Hos Bauer skulle vi ta service på bilen. Roy bestemte seg for å skifte clutch  med det samme for den var 5 år gammel. Sist vi skiftet cluch var hos Nord  Motor i forbindelse med at gearkassen hadde løsnet før 2års-garantien gikk ut. Det viste seg at de hadde slurvet veldig, de hadde ikke skiftet cluch-huset og nå var det oppbrent. Det fikk vi skiftet hos Bauer, men det ble 15 000 kr dyrere enn vi hadde regnet med.

Fredag 6 november dro vi fra Harislee. Klokken hadde så vidt passert 12, og det var yr og dis og “dårlig sikt i nedbør.” Det hang fremdeles lauv på de fleste trea, men noen stod ribbet og klar til vinteren. 

Det kjedelige med tyske motorveier er at det ofte er stau. Da står trafikken, eller køen snegler seg i 7 – 8 km/t Det hadde skjedd en ulykke øst for Bremen og vi brukte 40 minutt på å snegle oss 10 km.

.

Vi bruker å stoppe på Greven. Det er en fin stellplass og det er kjekt å se kanalbåtene som frakter gods på Dortmund-Ems-Kanalen. Noen parkeringsplasser buker å være avsperret med kjegler for å spare gresset i vått vær.  

Med strøm koster det 13,50 euro å stå her. Kontoret er åpent fra kl 17 til 18 i nov -feb og 18 -19 ellers i året. . Da kan man bestille rundstykker til neste morgen. Kommer man etter åpningstiden, kan man putte penger i en registreringskonvolutt  og putte den i en spesiell kasse.

Koordinatene til Greven er   N 52º02’42” og Ø 07º41’06”

Stellplassen ligger i tilknytning til en småbåthavn.  Da vi kom, holdt de på å bunnsmøre denne båten

Det går en kabelferge fra Calais til Dover

Her i båthavnenligger vertshuset Gaststätte zum Fährhaus. De har fabelaktig gode  schnitzler

Her henter vi rundstykker om morgenen

Kanalbåter

Noen gjess øvde seg på å fly i plog. De fløy i store sirkler.

Vi kjørte fra Greven lørdag formiddag og stoppet på Stellplassen i Pont au Mousson i Frankrike. Det er en småbåtshavn ved  elva Mosel.

Mosel renner sakte forbi. Det er mange svaner som svømmer i havnen og det er folk som bor i båtene sine her. Søndagsmorgen var det flere som var ute på Mosel i robåter.

Neste etappe var fra Pont au Mousson til Lyon. Det var flotte høstfarger. Vi kjørte gjennom et bølgete landskap med åkre så langt øyet kan se. Det var strålende sol og lite trafikk. Frontruta var full av fluelik og derfor tok jeg ingen bilder. Vi overnattet på Camping Indigo i Lyon

Mandag kl 11 var vi ferdige med Lyon.  Det var disig, men etterhvert ble det sol og varme. Vi kjørte langs Rhône store deler av veien

Nær Nimes ble de vanlige løvtrærne borte og de ble erstattet av middelhavseik og furu. Ved siden av veien var det drueplanter i rødt, oransje og gult.

I Balaruc les Bains fant vi en stellplass midt i byen. Byen ligger i et innlandsbasseng eller lagune som heter Bassin le Thau. Byen har flere termalbad. Etter at vi hadde parkert bilen, gikk vi en tur på byen for å se oss om. Vi kom til et torg, og tok oss et par pils. I bagrunnen kan du se pensjonistene spille Petanque eller boule. Da vi kom tilbake til stellplassen, var politiet der. Vi lurte på hva som var problemet og fikk vite at der vi stod, var det ikke stellplass. Stellplassen hadde bare 6 bobilplasser. Resten var parkeringsplasser, og der fikk vi ikke overnatte. Vi fortalte at vi hadde drukket alkohol, og da fikk vi stå der til vi ble kjørbare.  Roy hadde alkometer i bilen og målte 0,3 i promille. Etter en sjekk med Leni fikk vi vite at  promillegrensen i Frankrike er på 0,5. Vi har med oss “Reisemobil Bordatlas” i bilen. Det er mange stellplasser i boka, men det står ikke om de er vinterstengt, og det er de fleste iFrankrike. Tilslutt fant vi en stellplass i Cabanes de Fleury. Det var i en båthavn ved elva Aude.

10 november skulle vi bare kjøre til Roses rett over grensen i Spania. Så vi valgte å kjøre utenom motorveier. Vi kjørte smale, svingete og humpete småveier gjennom små landsbyer med trange gater med vinutsalg på hvert hjørne. Noen strekninger var det forbudt for biler over 3,5 t. Endelig kom vi inn på vei 6009 som går parallelt med A9. Vi kjørte forbi store vingårder og vinslott. Store plakater forkynte at årets vin var kommet for salg.

Øst-Pyreneene  i sikte, vi nærmer oss Spania. Da vi kom inn i den spanske grensebyen Aduana dukket det opp noe som tok pusten fra Roy. I gatekryss og rundkjøringer stod den ene jenta vakrere enn den andre. Noen hadde bare tangatruser og små overdeler på seg. De fleste jentene var blonde og neppe mye over tjue år.

Da vi kom til Roses, var campingplassene vinterstengt og vi kjørte til Cambrils som hadde to helårsåpne campingplasser. Turen tok 2,5 time på motorveien. Vi valgte La Llosa Camping.  Plassene var litt for små og for skyggefulle for oss så vi ble der bare en natt. Onsdag 11 november parkerte vi på felt 39 i Camping Los Pinos i Peniscola.

Peniscola by er også vinterstengt. Det var mange folk på stranda, men ingen barer eller restauranter var åpne. Her er vi på en Thai-restaurant

Bestyreren på vei til resepsjonen i Camping los Pinos. Han er veldig blid og hjelpsom.

Her er bungalower og store parceller. Det er restaurant på plassen og svømmebasseng. Plassen har fri Wifi og signalene er raske og gode.

Plassbestyreren går foran og viser vei

Og her skal vi stå noen dager…..

Vi kommer å ta oss god tid på stedene vi stopper på fra nå av. Vi vil nyte solen og bare kose oss.

–edel

Fredag 19. september tok vi fergen fra St.Goarshausen til søsterbyen St. Goar

Over St. Goar ligger Burg Reinfels som er en av de største slottsruinene på Rhinen.  Slottet ble bygget i 1245. På slutten av 17hundretallet ble slottet ødelagt av franske revolusjonære, og steinene ble brukt i andre bygninger. Keiser Wilhelm 1 satte en stopper for steinplyndringen. Bevarte deler av slottet inneholder museum, hotell og restauranter. En kan gå eller sykle opp til borgen. Man kan også ta et traktortog til borgen, men den hadde fått motorhavari da vi besøkte byen. 

–

Det var en gågate med puber og restauranter


Oberstrasse som førte til jernbanestasjonen. Her hang Europas største utendørs gjøkur.

                              
Dette bildet fant jeg på Wikipedia. Det er en statue av presten Goar. Han arbeidet for biskopen i Trier, og reiste i Rhinområdet som misjonær. Han levde fra 585 til 649. Han ble kanonisert som helgen og er kjent som Sankt Goar av Aquitain. Byen har fått navnet sitt etter han.

Roy og jeg vandret bare opp og ned gata. Vi gadd ikke å gå opp bakkene til borgen. Vi besøkte heller ikke de to store musea som var nede i byen. Det ene er “Deusches Puppen- und Bärenmuseum” (Det tyske dukke- og bamsemuseum) og det andre er “Wahrschauer- und Lotsenmuseum”  Der kan man lære om losvesenet, signal- og sjømerkesystemet og om shipping på Rhinen. Det er forresten veldig imponerende å se hvordan de store kanal-lekterne  blir manøvrert både oppstrøms og nedstrøms. 

Vi ser over til St. Goarshausen Det går jernbane på begge  sider av Rhinen. Parallelt med jernbanen går veier og så er det elvebåtene  som også frakter varer eller folk. Her er det en voldsom trafikk med tog og båt.

Ferga gikk ofte og den tok bare 5 minutt.

St. Goar

 
Lørdag 19.september. Om ettermiddagen gikk vi ned til kaiområdet for å finne oss et bra sted å stå for å se “Rhinen i flammer” Det var satt opp boder og rigget til en scene, og festen var i full gang

Mens vi venter på fyrverkeriet……….

Burg Katz oppe i lia. Fyrverkeriet blir skutt opp fra Burg Katz i St.Goarshausen, fra Burg Rheinfels i St. Goar og fra en flåte på Rhinen

Det var diverse underholdning på scenen

Folk koste seg mens de ventet

Max vet ikke at det skal smelle snart, men det gikk veldig bra. Roy bar ham mens fyrverkeriet stod på, og det syntes Max var trygt og godt.

Kledd for fest…..

Rhinen var full av cruisebåter og snart begynte det. Borgene ble opplyst av bengal-lys. De vekslet på med å sende opp raketter.

Fyrverkeriet varte i tre kvarter.

Søndag 20. Vi samlet oss utenfor Eivor sin bil Det var som en avslutning på oppholdet i St. Goarshausen. Eivor og Harald kom med praktiske opplysninger om turen videre.
 

Under markisa sitter Solveig og Harald Arneberg og Eivor og Magne Martinsen. Reidar i blå jakke var den tredje gruppelederen.

 Loreley klippen og Burg Katz(bilde fra Wikipedia)
Burg Katz ble bygget i 1371. Katz er en kortform for “NeuKatzenelnbogen” Borgen ble bombardert av Napoleon i 1806. Den ble bygd opp igjen på slutten av 18tallet. Borgen er i privat eie og er ikke åpen for besøkende

 Loreleyklippen (Wikipedia)

Den delen av Rhinen hvor St. Goar og St. Goarhausen ligger heter Øvre mellomrhindal. Her finner vi og Loreleyklippen. Den er over 120 m høy.  Loreleyklippen har fått navnet sitt etter sagnet om den vakre Loreley som trollbandt skipperne med sang slik at de gikk på grunn og forliste. Loreleyklippen ligger der Rhinen er på det smaleste, og det er sterk strøm forbi klippen. Bunnen er full av spisse steiner så dersom en båt gikk på grunn her, ble det lett slått hull i båten. Når cruisebåtene passerer klippen blir sangen om vakre Loreley spilt over båtens høytalere.

Øvre mellomrhindal med Loreleyklippen, de vakre byene og borgene ble i 2002 oppført på UNESCOs verdensarvliste

Mandag 21 september forlot vi Campingplatz Loreleystadt og kjørte B-49 og B-3 mot Kassel. Det var sol og fint vær, og utetemperaturen var på 19°C  Vi kjørte gjennom mange små og koselige byer. Det var mange lyskryss ,og det var litt nifst for vi var 9 biler i kolonne, og vi som var sist ble ofte stående igjen. Men Harald var en trygg og god kaptein for kolonnen vår. Han ventet på oss når det var nødvendig. Det var tidlig høst, rogntrærne var fulle av røde bær. Mange steder var åkrene gjort klare til potetopptaking, og kålen  var klar til å bli høstet. Vi skulle overnatte på Camping Bush Freizeit i Hann-Münden
 

 

Vi måtte kjøre over ei smal bru for å komme oss inn på campingplassen. (Vår bil er på 5t…..)

Hann-Münden ligger i Niedersachsen 15 km nordøst for Kassel. Her møtes elvene Fulda og Werra og blir til Weser. Byen er endepunkt for skipsfarten på Weser og har ca 24 000 innbyggere.Gamlebyen har over 700 bindingsverkshus, noen av dem er over 600 år gamle. Gamlebyen er fredet siden 1996 som kulturminne.

Et solur på kirkeveggen

Flotte hus

Kunsterhaus er kjent for sin gode mat. Vi kjøpte suppe og den var veldig god.

Da vi skulle dra videre neste dag, kom vi oss ikke løs der vi stod på gresset, og vi måtte dyttes til grusveien. Det var flere som trengte hjelp for å komme seg løs.

Resten av gjengen skulle avslutte turen i Winsen, men Roy og jeg kjørte direkte til Puttgarden. Vi handlet godsaker på lekteren og overnattet på Camping Puttgarden. 

Fra Camping Puttgarden kan en se fergene som går mellom Puttgarden i Tyskland og Rødby i Danmark. Det koster 22 euro pr natt og bestyreren Uwe Claussen kommer på kontoret sitt kl. 18

Sanitæranlegget er flott, men dersom en vil dusje må en passe på å kjøpe polletter mens Uwe er på kontoret.

Onsdag 23 september  tok vi ferga til Rødby på Lolland. Vi var innom dyrlegen i Maribo for at Max skulle få kur mot Revens bendelorm.

På veien hjem stoppet vi på Nesøya bobilcamp i Notodden. Da så vi tydelige spor etter flommen på Østlandet i høst.

Vi vil takke Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomite for to fantastiske turer i September. De har gjort en kjempeinnsats med planlegging og tilrettelegging. Det var bare for oss å nyte turen. Tusen takk til alle de kjekke deltakerne som var med på å gjøre disse turene minneverdig. Håper vi treffes igjen!

Håper du som leser dette har hatt glede av bloggen.

–edel

Kilder: Wikipedia og Store Norske Leksikon

Torsdag 17. september dro vi på båttur til Rüdesheim.

Rüdesheim am Rhein er et av Tysklands fremste turistmål. Byen ligger ved foten av Niederwald.  Fra Rüdesheim kan man enten gå, kjøre eller ta gondolbane opp til Niederwalddenkmal som er et kjempestort monument til minne om Tysklands samling i 1871

Rüdesheim ligger ved Rhinens høyre bredd. Her rusler vi fra kaien og opp til gamlebyen

 

 
Rüdesheim er en vindyrker by. Her ligger det restauranter og vinstuer tett i tett.

Mange byer i Tyskland har julebutikker

Vi har funnet oss en plass å spise, men er det vin i glassene? Neppe…

Den berømte Drosselgasse som alle turister må besøke

Jeg tror drossel betyr spurv eller småfugl

Vi hadde kort tid i byen, men vi måtte få med oss en ekte Rüdesheimer Kaffee.  Det var fjernsynskokken Hans Karl Adam som i 1957 oppfant denne drikken. Den blir laget til ved bordet og servert i spesialdesignede kopper. Oppskrift: 1/8 l svart, varm kaffe, 3 sukkerbiter 4 cl Asbach Uralt (brandy)Pisket fløte med vaniljesukker og sjokoladestrøssel. Man har sukkerbiten opp i koppen og tømmer brandyen over. Så tenner man på brandyen og rører med ei skei til sukkeret er oppløst. Det tar ca et minutt. Når sukkeret er oppløst slår man kaffe opp i koppen og danderer med krem på toppen.

Niederwalddenkmal sett fra Rhinen

Båten var innom flere småsteder langs elva.

 

Over Bacharach kneiser Burg Stahleck. Det er i dag et vandrerhjem. Byen har et par tusen innbyggere. 

Denne borgen ute i Rhinen ser ut som et skip. Den ble bygget rundt 1325.   Det er en tollborg og i gamle dager ble båter stoppet med krav om å betale toll. Dersom mannskapet ikke kunne betale for seg, ble de kastet i fangekjelleren i borgen. Her måtte de være til løsepengene ble betalt.  Gulvet i fangekjelleren er en flåte som beveget seg i takt med vannstanden i Rhinen. Nå er borgen et museum.

Burg Katz kneiser over St. goarhausen

St. Goarhausen sett fra båten

Båten som vi reiste med og St. Goar i bakgrunnen

Fredag 18. september  hadde vi hele dagen til disposisjon. Vi ville se gamlebyen i St.Goarshausen og byens Weingasse.

Det stod en mann utenfor “Det gamle Rådhuset”. Han hadde vært ute og fisket.

Weingasse. Om kveldene i Vinfestuka er det et yrende liv her.  Man kjøper seg vinglass når man kommer  inn porten, og så kan man gå fra vinbod til vinbod og kjøpe smaksprøver fra de forskjellige vinprodusentene.

Men da vi gikk gjennom gamlebyen var det stille og butikkene var stengt. Vi bestemte oss for å utforske søsterbyen St.Goar. Det skal jeg fortelle om i del 3 som er den siste delen av bloggen om turen til St. Goarhausen og “Rhinen i flammer”  det fantastiske fyrverkeriet som avslutter vinfesten den tredje uken i september.

–edel

Vi har vært med Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomite til Polen og 10 september tok vi farvel med en herlig gjeng. Vi gledde oss til en ny tur med Reisekomiteen. Denne gangen skulle vi kjøre til St. Goarshausen og se “Rhinen i flammer” Vi var 25 biler som skulle kjøre i 3 grupper. Den første etappen var på nesten 50 mil fra Eschwege i Tyskland og til La Roche-en-Ardenne i Belgia. Roy og jeg var enige om at det kom til å bli slitsomt å kjøre så langt på motorveien i en så stor gruppe. Selv om det var lørdag og trailerfri  var Roy skeptisk til å kjøre i 70 -80 km/t på motorveien. Derfor bestemte vi oss for å kjøre første etappe alene.  Vi brukte 6 timer med tre stopp. Noen av de andre brukte over 9 timer 

Vi fikk tid til å utforske byen lørdags ettermiddag.  Nå er det søndag 13 september og vi er sammen med noen fra den nye gjengen på bytur.

Det hang BH-er på husveggene

Et musikkorps på vei til en spillejobb. De spilte på flere plasser i byen.

I midten av desember 1944 startet tyskerne det som ble kalt Ardenneroffensiven. Hitler ville slå en kile mellom de engelske og de amerikanske strykene som befant seg i området. Han ville gjenerobre Antwerpen og dermed kutte forsyningen som de allierte fikk derfra. På den måten ville han tvinge de allierte til å godta en fredsavtale, og så kunne Hitler konsentrere seg om østfronten og kampen mot Den røde arme.  Offensiven kom overraskende på de allierte. Det var tåke og ufyselig vintervær, og allierte rekognoseringsfly kunne ikke komme på vingene. Lille julaften klarnet det opp, og etterhvert fikk tyskerne uventet sterk motstand.

Tyskerne inntok La Roche, og de allierte satte inn bombefly. Byen ble bombet i stykker, og mange innbyggere ble drept. Byen ble frigjort av amerikanske styrker. I dag er det et krigsmuseum i byen 

På rusletur i gågata.

Over gågata er det et tak av BH-er

Flere BHer

Ei stor rosa sløyfe av BHer på rådhuset

Musikkorpset har nettopp hatt konsert på rådhustrappa

Elva Ourthe slynger seg rundt byen

Byen og Camping Benelux var endepunktet for et stort sykkelritt. Over 500 syklister skulle overnatte på plassen

Rittet het Duchenne Heroes

Mandag 14 september startet vi med kurs for Luxemburg. Vår plass er bakerst i gruppa. Vi stoppet ved et handlesenter i Luxemburg. Der var alt veldig billig. Luxemburg har Europas billigste diesel, og det lå en bensinstasjon rett ved handlesenteret

For de som er interessert er koordinatene til shoppingområdet: N 49°57′ 51″ og E 5°51’37” 

Vi overnattet i Trier på Camping Traviris. Det er en ganske moderne campingplass  Campingplassen ligger ved Mosel. Det er også en stellplaz like ved.

Koordinatene er: N 49°44’39” og E 6°37’29”

Tirsdag 15 september kjørte vi ned Moseldalen og til Koblenz og videre opp Rhinen til St. Goarshausen

Bro over Mosel

Det var mye drueplanter i skråningen. Enkelte plasser var det så bratt at vi lurte på om drueplukkerne måtte bruke klatretau.

En motorveibru

Vi kjørte B53 som følger Moselelva nedover Moseldalen

Dessverre regnet det. Det gikk sykkelstier langs hele veien, av og til gikk sykkelstien helt nede ved elven.

Vi så mange stellplatzer og campingplasser ved elven.

Cochen

Cochen er en vakker gammel by i Moseldalen

Vi er kommet til Rhinen. Her er restene av en bro som ramlet sammen under krigen. Vi var her for nesten 30 år siden.  Broa ramlet sammen fordi soldater marsjerte i takt over den.

Vi er på Campingplatz Loreleystadt  i St. Goarshausen. Byen er ganske liten ca 2000 innbyggere. Oppe i høyden nord for byen ligger Burg Maus og sør for byen kneiser burg Katz. Litt lenger sør ligger Loreleyklippen

Eieren av campingplassen var en veldig myndig dame. Hun hadde en plan over hvordan hun skulle plassere 25 biler på et forholdsvis lite område. Hun dirigerte, og vi ble stående tett noe som var litt skummelt for mange av oss. Hun ordnet med utflukter for gjestene sine. Hun ordnet en tur til Boppard for oss, for traktoren som skulle frakte oss til Burg Reinfels over St. Goar hadde fått motorproblemer.

 

Det ble et mini elvecruise nedover Rhinen


Boppard ligger på venstre bredd av Rhinen 20 km sør for Koblenz. Det er en middels stor by med 15 000 innbyggere

Vi tok et sightseeing tog gjennom gamlebyen, men jeg satt med ryggen til kjøreretningen og fikk lite utbytte av turen. Gatene var trange og man måtte vri på nakken for i hele tatt få med seg noe.

Vi var kledd for regnvær.

Jeg var inne i julebutikken og tok bilder selv om jeg vet at slikt ikke er populært blandt eierne

Nede ved kaiene var det et praktfullt uterom

Solveig Arneberg

Båten som skal frakte oss tilbake til St. Goarshausen

Burg Reinfels er en av de største slottsruinene langs Rhinen. Den ligger over St.Goar

Denne plakaten fikk oss til å gle oss til lørdagen da vi skulle få oppleve Rhinen i flammer

Men før den tid skulle vi på tur til Rüdesheim

Håper du har likt bloggen min. Neste innlegg skal handle om turen til Rüdesheim, om rusletur i St. Goarshausen og St. Goar

–edel

 

 

Onsdag 9 september. Klokken var ikke ti da vi krysset grensen mellom Polen og Tsjekkia. Vi var delt inn i tre grupper som kjørte i kolonne gjenom den nordlige delen av Tsjekkia.. Vi passet på å unngå bomveier, for tunge biler må ha brikke når de kjører på motorveier i Tsjekkia. Det hadde regnet om natten, men nå var det sol. Vi kjørte E67/33 gjennom den Tsjekkiske landsbygda.

Vi kjørte forbi store åkre i et bølgete landskap Det var fine veier med litt veiarbeid her og der. Etterhvert kjørte vi gjennom et fruktdistrikt med eple- og morelltrær

Når vi nærmet oss Tyskland, ble landskapet mer kupert med høye skogkledde åser

En grønn tunnel ikke langt fra grensen til Tyskland 

Vi kjørte gjennom Dresden og til Moritzburg. I Moritzburg  skulle vi stå på plenen utenfor Adams Gasthof. Dette er et av de eldste vertshusene i Sachsen.

Morizburg ligger 13 km nordvest for Dresden

Det var en park rundt huset

Utenfor restauranten kan en sitte å kose seg med mat og drikke.

 

Bilene stod på plenen utenfor vertshuset. Vi kunne bruke toalettene inne når vertshuset var åpent. Og det var strøm nok til alle. 

Bilde fra Moritzburgs hjemmeside

Torsdag 10 september kunne vi gjøre det vi ville. Vi hadde to tilbud: Det ene var omvisning og lunsj på barokkslottet i Moritzburg . Slottet ligger på en kunstig øy og ble bygget på 1500 tallet. Det er et av Sachsens vakreste slott. Nå er det museum. I Norge er slottet mest kjent for filmen “Tre nøtter til Askepott”

Det andre tilbudet var en tur til Dresden. Vi ble fraktet fra vertshuset i til jernbanestasjonen med bilene som tilhørte vertshuset. 

En ponny med vogn utenfor stasjonen

Vi skulle fraktes nesten til Dresden med Dampfbahn – Route Sachsen en smalsporet jernbane.

Det var en kjekk opplevelse. Etterpå byttet vi til moderne høyhastighetstog som fraktet oss til hovedstasjonen i Dresden.

Vi gikk fra Hauptbahnhof  til Bahnhof Neustadt. Vi gikk gjennom Altstadt  og til Altmarkt., videre over Elben  og så gjennom et område med store hager fram til Bahnhofer Neustadt hvor vi skulle ta buss tilbake til Moritzburg

Dresten var fram til den andre verdenskrigen kjent som en av de vakreste byene i Tyskland.  Dresden hadde ikke noen strategisk posisjon for Hitlers krigsmakt, derfor var den ikke utstyrt med luftvernartilleri.  

13 februar 1945 ble byen utsatt for massiv bombing. I to omganger fløy 2500 britiske og amerikanske bombefly med brannbomber og sprengbomber over Dresden og byen ble fullstendig ødelagt. Mellom 20 og 25 tusen mennesker ble drept. De fleste som omkom var kvinner og barn og eldre menn som ikke var i den tyske armeen.

Bombingen virket uforståelig og unødvendig  for de fleste. Engelskmennene har senere forklart at det skulle virke avskrekkende på russerne som nærmet seg byen.

Gjenoppbyggingen startet umiddelbart etter krigen. Noen hus ble bygd som en nøyaktig kopi av de som hadde stått der før. Noen hus er ganske moderne, med glassfasader. Spesielt noen av husene ved Altmarkt. 

Residensslottet ble alvorlig skadet under bombinga, men er blitt bygget opp igjen til fordums prakt

Utsikt over Elben

Frauenkirche eller “Vår Frues Kirke” ble ikke direkte truffet av bomber, men den tok fyr og brant i to dager. Etterpå raste den sammen. I 1994 startet gjenoppbyggingen.  3634 steinblokker fra den gamle kirken ble brukt i gjenoppbyggingen og de vises som svarte flekker på bygningen. Kirken stod ferdig i 2004.

Etter at vi hadde trasket i gatene, ble vi både tørste og sultne. Vi fant en Biergarten like ved Elben. De hadde veldig god mat.

Store hus og parklignende hager på nordsiden av Elben

Roy fant en trestubbe midt i byen

Bahnhof Neustadt

Vi tok bussen tilbake til Moritzburg. Her ser vi litt av Moritzburg Schloss

Klokka 6 skulle vi samles til tre retters middag på vertshuset.

 
Det var litt vemodig for det var siste gangen hele gruppa var samlet. Fredag skulle 8 par av oss videre på et nytt eventyr med Reisekommiteen, mens resten skulle til Winsen og videre til Norge. Reisekommiteens Harald Arneberg hadde sammen med Eivor Martinsen gjort en fantastisk jobb med planlegging og gjennomføring av turen.

Utstoppa villsvinhoder og andre trofeer 

Det ble en veldig sammensveiset gruppe. Det var bare kjekke folk og alle snakket med alle. Bilder fra den siste middagen vi hadde sammen.

Fredag 11. september sa vi “Ha det ” til en kjempekjekk gjeng. Så dro vi en gruppe på 5 biler til Eschwege, hvor vi skulle overnatte på campingplassen der. Vi skulle videre vestover på Treff i St. Goarhausen og “Rhinen i flammer”

Vi kjørte gjennom små landsbyer. Det var disig og 16°C. Vi skulle stoppe på en Aldi butikk i Eisenach. Men den fant vi ikke . Vi ble enige om å dra rett til campingen . Vi slo inn koordinatene og ble dirigert sørover B19

Folk begynte å ane uråd. Jan mente vi skulle nordover. Arne visste hva campingen hette og etter en rask kontroll med campingboka oppdaget Arne feilen. Det var trykkfeil i kjøre planen. Vi skulle 1° lenger nord.Da hadde vi kjørt mange km feil. Ja, ja det var fint vær og vakker natur. Etter en time var vi tilbake til Eisenach

Jeg vil takke Reisekomiteen for en fantastisk tur! Likedan vil jeg takke mine fantastiske medreisende, det var en kjempetur og en fantastisk opplevelse.

Vi gledet  oss til “TOUR ST. GOARHAUSEN – 2015” den skulle starte fredag 12 september  med hjemtur 22 september.

Håper dere har likt det jeg har skrevet.  Kommer snart tilbake med  blogg om “Rhinen  i Flammer.

–edel