hits

Mars og april på Algarve

Nå har vi vært 5 uker i Albufeira området. Det har vært våte og kalde uker. Vinteren og våren ble ikke slik vi hadde håpet på da vi kjørte sørover i slutten av januar. 

I begynnelsen av mars forlot vi Km 64 - Parque de Autocaravanas ved Pera. Der var det fast dekke og det var greit å stå  når det regnet, men det var ikke mye å se

Det var grått vær og kald vind, og vi ble sittende mye inne i bilen

Vi dro til Figueira

Figueira Autocaravan Park ligger mellom Lagos og Sagres. Koordinatene dit er N 37º4'23.88"  og W 8º50'43.656" Denne kjekke karen sitter utenfor resepsjonen hver dag

Det var en liten, men koselig plass og vertskapet var blide og vennlige.

Utsikt fra bobilen. Små plasser i midten Store plasser på sidene

Gammelbyen var slitt og ikke spesielt koselig

Denne restauranten har et navn som betyr frosk. Den så ikke spesielt innbydene ut utenfra, men inni var det fint. Det var mye nips og pynt som bestod av froskefigurer. Maten var fabelaktig god, og man måtte bestille bord i forveien dersom en ville spise der.

Jeg har vært og handlet frokostjuice.

Etter en uke i Figueira, kjørte vi til Albufeira. Vi fikk plass på Albufeira Stadion. Koordinatene dit er N 37º05.902'  og W 008º14.640'  Det koster 9 euro dagen å stå der. Da er strøm, dusj og toalett inkludert og vann og tømming naturligvis. Men står du der en måned eller mer, koster det 7 euro. Broren til Roy skulle bo en måned på hotell i Albufeira. Jenny og Åge reiser med "Vi over 60".Her er de hos oss og spiste kjøttsuppe.

Annenhver tirsdag er det marked bak busstasjonen. Det tar et par minutter å gå fra bobilplassen. Det er et forholdsvis stort marked. Det er mye faste priser og det er mye kvalitetsvarer. De fleste som har boder er sigøynere og derfor blir disse markedene også kalt Sigøynermarkeder.

.

Her er vi i gammelbyen på vei til Marina de Albufeira

Det var fredelig og fint å gå der

En liten hvil

Endelig i båthavna. Her lå fiskerestaurantene tett

Roy hadde tenkt å ta taxi hjem, men ingen ville ta med Max og da var det bare å gå tilbake til Gamlebyen

I gamlebyen gjøglet gateklovnen Jonni

Kopierer mannen foran seg

På Albufeira Stdion eller PP Parque  da Palmeira var det 2 svenske biler som stod fast hele året . Det er 4. året de står her. De var i full gang med å stelle i hagen sin da vi kom.

22 mars kjørte vi  ut til Cabo de Sao Vicente  som er det sørvestligste punktet på det europeiske fastlandet. (foto lånt av Jenny)

Selve tårnet var stengt pga reparasjoner, men museet var åpent (foto Jenny)

Høye klipper og uendelig hav

Roy har lenge ønsket seg en slik jakke. Disse bodene selger portugisiske varer. I tillegg til jakka kjøpte Roy en korkhatt.(bilde lånt av Jenny)

Gode pølser, det synes den lille hunden med grønt halstørkle også. Den oppholdt seg ved pølseboden og håpet på at noen gav han litt pølse.

Her er vi på "The Strip" partygata i Albufeira

Mellom torget i gamlebyen og "Fiskerstranda" (Praia dos Pescadores) finner vi gamle rockekonger

Vi tok en biltur til Olhao. Her står Jenny foran kirken

I Olhão kjøpte vi reker og vino verde.

Denne "grønne" vinen er spesielt laget for å drikkes til skalldyr

På soldager med litt vind er det kamp om de to vaskemaskinene på plassen. Det er franskmenn mot engelskmenn. Jeg allierte meg med en svenske.....

 

Onsdag 11 april flyttet vi oss en mil østover fra Albufeira til Algarve Motorhome Park Falésia. Bobilplassen ligger 400 meter fra stranden Praia Da Falesia Acoteias i Olhos d'Água.  Koordinatene hit er: N 37.090277 og W 8.160277. Dersom det er fullt her, er det en bobilplass til et par hundre meter unna

 

Hver dag kommer en gjeter med 2 hunder og flere hundre sauer forbi her. Bortenfor sauene kan du se den andre bobilparkeringen. Den er også på grus, men har mindre parceller en denne. Det er strøm og vann til hver plass.

Tvers over for bobilplassen er denne restauranten. Uteplassen var pent pyntet med massevis av blomsterbed

Det går en sti fra bobilplassen til stranda. Det er bare 400 meter å gå

På grunn av at klippene er så høye er det trapper ned til stranda

Stranda er over 6 km lang. Den er blant 18 beste strendene i Europa og er kåret til Portugals beste strand i 2015 og 2016

Klippene er grå, oransje og røde. Sanden er myk.

"Middagsblomster"

Det er en liten Snack Bar ved parkeringsplassen. Her er det også WC. Parkeringsplassen er ikke stor og det er nok dumt i høysesongen

Bildet er tatt fra Snack Baren

Trappa fra parkeringsplassen og ned til stranda.  Nå angrer jeg på at jeg ikke tok bilder av baren og parkeringsplassen

Roy og Max gruer seg til trappene

Roy beundrer noen flotte "middagsblomster" Disse var både røde, gule og hvite

Med dette bildet av hangglideren som svever over stranda sier jeg takk for følget.  Det er meldt vakkert sommervær denne uken, og det gleder jeg meg til For det har vært dårlige forhold for soling i disse ukene. Takk for alle kommentarer både her på bloggen og på fb. Jeg setter stor pris på det

-- edel

 

 

 

 

 

Endelig i Portugal

Nå er det gått en måned siden siden siden sist jeg publiserte noe på bloggen. Da fortalte jeg om turen vi hadde oppover i Moseldalen og at elva gikk over breddene sine på grunn av mye nedbør i Frankrike og Tyskland. Den første overnattingen i Frankrike hadde vi i  Pont - á - Mousson som ligger ved Moselle. Bildet over er fra den neste overnattingen: Villefranche - sur - Saône   Lørdag 27 januar 2018

Vi kom oss greit avsted fra Pont - á - Mousson og satte kurs for vårt faste stoppested i Lyon; Camping Indigo eller Camping de Lyon som den også heter. Men der var det stengt!!!  Vi hadde ikke fått med oss at den er vinterstengt fra 1 desember til 19 februar.  Men vi fant en helårs åpen, selvbetjent camping i Villefranche noen kilometer lenger nord. 

Det er ikke lett for en eldre dame å skjønne seg på slike selvbetjeningsautomater, men med litt hjelp fra en yngre dame gikk det bra. Jeg fikk putta alle slags data om meg inn i et kort og ladet det med penger. Nå åpnet bommen seg og vi kunne koble oss på strøm. Det vi ikke skjønte, var at dette kortet var mitt personlige medlemskort til mange lignende campingplasser i Frankrike. Så jeg puttet kortet i en postkasse på plassen da vi dro derifra.

Adressen hit er: N 45º 58' 20,64"  og E 4º 45' 8,53"

Noe av plassen var stengt på grunn av vann fra Saône som flommet inn på campingen

Saône er en elv øst i Frankrike. Vi møter på den etter at vi har fulgt Moselle til Pont - á - Mousson. Når vi nærmer oss Dijon, er den stor og bred. I år breiet den seg utover markene. Det så ut som trærne stod i langt uti noe som så ut som innsjøer. Det så enda rarere ut enn disse dammene på campingplassen.

 

Saône er en sideelv til Rhône. Den har sitt utspring i Viomenil i Lorraine nordøst for Dijon og munner ut i Rhône i Lyon

Her er vi endelig ved Middelhavet. Bobilplassen heter Palevas-les-flots. Dagen er søndag 27 januar

Mange bobiler drar på tilhengere med en liten bil oppå.  Det blir mer og mer vanlig. Folk trenger småbilen når de skal handle eller når de skal utforske området i nærheten av plassen de står på. Det er jo kjekt å få muligheter til se steder der det blir for trangt eller kronglete å komme til for en bobil. Men de aller fleste har meg seg sykler og bruker dem til å komme seg rundt med

Det er søndag, men vi fant oss en liten søndagsåpen butikk og fikk handlet brød og juice til frokost. Det var mye folk i gatene og vi fikk dele bord med to hyggelige damer.

Det første glimtet av Pyreneene. Mandag 29 januar. Det er 14 -15 varmegrader og sol. Mandeltrea har begynt å blomstre enkelte steder. Dieselprisen i Frankrike er over 16 kr literen. Vi tok det veldig med ro fordi Roy følte seg influensasyk.

I Spania overnattet vi 2 steder før vi kom til Benidorm og Camping El Raco. Vi kom til El Raco onsdag 31 januar

På Raco var det fullt, og vi ble stående på den verste parcellen på hele campingen. De fleste av Racogjengen var der, og gjensynsgleden var stor. Hver dag var vi på utkikk etter en bedre plass, men det var håpløst.

Grunnen til at vi likevel ble stående i der i tre dager var at jeg måtte få stelt en tå på Det Norske Legesenteret i Albir. 2 uker før hadde jeg fått meislet vekk et fjell av bein bak på stortåa. Operasjonen skjedde på Stord sykehus på torsdag 18 januar og  søndag 21 januar tok vi fergen til Danmark. Jeg hadde fått streng beskjed at før det var gått 2 uker måtte jeg til kontroll hos fastlegen min. Jeg var på slutten av siste cellegiftkuren min så immunforsvaret var langt fra på topp, og faren for infeksjon var stor. Jeg dro til legesenteret så snart vi hadde fått parkert bilen. Det viste seg at jeg hadde fått infeksjon. Såret ble renset og stelt, Jeg fikk resept på antibiotika og beskjed om hvordan jeg skulle stelle såret fram til fredag og ny kontroll. På fredag fikk jeg vite at bedringen var stor og at alt kom til å bli bra. 

På Raco er det vannkraner på hver tomt og Roy benyttet seg av anledningen til å vaske bilen. Da vi skulle dra fra Raco fikk vi ikke til å låse bakluka på høyre side. Vi fikk heller ikke til å låse det ene av to lås på en sideluke. Det var veldig irriterende fordi det gjør at det blir vanskelig å gå fra bilen. Lørdag 3. februar gir vi opp letingen etter en bedre plass og drar fra El Raco.

Det er vinter, og det er snø på fjellene. Bildet er tatt gjennom sideruta 3 februar. Det var blå himmel og behagelig temperatur da vi forlot Raco 3. februar, men om natten hadde det vært minusgrader og folk hadde våknet opp med is på frontruta.

Nå er vi vest for Santa Pola. Langs veien så vi saltsjøer, saltdynger og flamingoer, men også frodig åkerland. Her er vi på vei til Guadamar del Segura noen kilometer sør for Elche og helt veg Middelhavet. Med vårt sedvanlige hell, viste det seg at campingplassen var full, men de hadde en søsterplass lenger nord. Der var det garantert plass. Plassen heter Marjal  Costa Blanca. Koordinatene : N 38º 10' 44"   W 0º 48' 30"

Midt på bildet: Bommen for utkjørsel og resepsjon. Til venstre i bildet en bobil som skal sjekke inn.

Området med restauranter, barer, butikker, innendørs svømmebasseng og badeland.

Ute- og innendørs bar og restaurant

Promenade midt på campingplassen med enveiskjørte gater og et par rundkjøringer

Store parceller

Hundespa med kontakter til hårfønere og speil som voven kan sjekke om han ser alright ut

Vi tok kontakt med Haugaland Caravan og fortalte om problemene vi hadde med låsene. Vi fikk en adresse til en caravanforhandler/verksted i Elche.  Adressen var nok ikke nøyaktig og vi havnet inne i byen med smale enveiskjørte gater. Til slutt kom vi oss ut og kjørte mot Almerimar og bobilplassen der nede i havnen. Dit kom vi 5 februar. Det er vanskelig å få plass der. Franskmennene breier seg over alt. Før var vi irritert over egenrådige tyskere, men nå er folk irritert over frekke franskmenn som tror de eier Algarvekysten

Vi kjørte A7 som er gratisvei. Den går forbi  Murcia et stykke inn i landet. Vi kjørte gjennom en flat dalbunn med fjell både i nord og i sør. Og langs veien lå åkrene som grønne lappetepper. Folk var ute og høstet inn. Noe så ut som kål, noe var artisjokker.

Ved Sevilla ville vi prøve bobilplassen i Puerto Gelves. Puerto Gelves er en vakker andalusisk havneby med stolte sjøfarstradisjoner. Den ligger bare 3,5 kilometer fra Sevilla ved elven Guadalquivir. Siden vi bare skulle overnatte der, ble det ikke til at vi utforsket byen. Det var ikke lett å finne innkjørselen til bobilplassen. Selve plassen var avstengt med en port. Man måtte ringe på en dørklokke og be om å få kjøre inn og så ble porten åpnet fra havnekontoret.

37º20'28,20"N og 6º1'25,67" W  Det koster 12,10 euro for biler under 8 m og 17,70 euro for større biler. Strøm kostet 2,80. Dusj,WC vann og tømming er inkludert

Jeg måtte klatre ned denne hønsestigen for å koble til strømmen. Det var nifsere og brattere enn det ser ut til på bildet. Jeg klamrer meg fast i rekkverket og går sideveis nedover.

Vi dro derifra 9. februar. Første natten i Portugal lå vi i Praia de Manta Rota. Det er en stor bobilplass med plass til 120 biler. Men de hadde ikke strøm til mer en halvparten. Det var kaldt og vi ville ha strøm til varme så vi ble bare stående den natten. Pos 37º9'55,58" N og 7º31'13,28" W  4,50 euro uten strøm

Vi prøvde å få plass på flere camping plasser mellom Vila Real og Faro, men alt var fullt. Til slutt ble vi stående på en stor parkeringsplass ved en strand utenfor Faro. Det var gratis å stå der og fullt lovlig å fricampe .Politiet var der og sjekket et par ganger om bilene stod riktig på de oppmerkede plassene. Rundt plassen var det flere barer og kafeer, og det var offentlig WC og dusj. Jeg kontrollerte ikke om det kostet noe å dusje. Jeg tror stranda heter Praia de Faro

Folk og dyr koser seg på stranden mens sola går ned i Atlanterhavet

 

Ponte Praia de Faro,broa over til fastlandet og byen Faro. Den er lysregulert og ulovlig for biler over 3,5 tonn, men vi tok sjansen likevel. 

9 februar Vi er på vei fra Praia de Faro til Km 64 - Parque de Autocaravana ved Pêra. Der skal vi treffe venner

11 februar fastelavensdag. Vi spiser fastelavensboller som Tor har bakt. May Tor. Berit, Ole og Roy

13. februar Torskerogn kjøpt i Portugal og torsk tatt med hjemmefra, deilig mat

Koordinatene til plassen er 37,123888 N og 8,325833 W Det er 90 plasser, alle har strøm. Det koster 3 euro for parkering og 3 euro for strøm pr dag. En må betale ekstra for tømming, fylling, dusj og vaskemaskin

På veien til landsbyen Pêra må vi gå forbi mange hunder. Disse to er riktig sinte og stygge

Ny og populær restaurant som vi stopper på når vi skal handle på minimarkedet

Portstolpene utenfor et lite verksted

Markedet der en kan kjøpe fisk, frukt og brød, men jeg har bare sett det åpent en gang

Mangoliatre med ekstra pynt

Hm??

Kork

Veien mellom landsbyen og bobilplassen. Her er det fredelig å gå

Før brukte vi å pakke i bobilen og dra sørover i slutten av oktober og komme hjem igjen i mai. Men da vi kom hjem sist fant jeg ut at jeg hadde brystkreft. Hele sommeren og høsten har gått med til behandling, og vi måtte vente til i slutten av januar før vi kunne kjøre sørover. Februar har vært en kald måned her nede og den første uken i mars ser både våt og kald ut. Men vi liker oss på tur og gleder oss til varme og fine dager

Takk for at du følger meg og takk for kjekke meldinger på det forrige innlegget.

--edel

 

 

Mye vann i Mosel

21 januar 2018 var det meste av Norge dekket av snø. Vi hadde bestilt plass på ferga fra Kristiansand til Hirtshals på søndagskvelden.  Vi kjørte fra Haugesund til Kristiansand i gnistrende vintervær. Selv om vinteren er vakker, gleder vi oss til sol og sommervarme i Spania og Portugal.

Vakkert vintervær

På Sørlandet var det mange som ikke hadde strøm. Våt snø hadde lavet ned, og mange trær og greiner hadde lagt seg over strømledningene.Vi så flere mannskaper som var ute og ryddet langs linjene.

 

Turen over Skagerak gikk fint. Max måtte være igjen i bobilen, men Roy og jeg koste oss med kveldsbuffet på Superspeeden. Vi overnattet på en bobilplass ved en bensinstasjon i Hirtshals. Det var snø og slaps når vi kjørte gjennom Danmark mandag.  Vi bruker å overnatte på bobilplassen på Scanddinavian Park i Handewitt rett over grensen mellom Danmark og Tyskland. Vi ville anskaffe oss et skjørt mot trekk til bobilen og regnet med at Scandic og Nordic Rrisemobile kunne skaffe oss det. Men de hadde bare skjørt og ikke skinne eller annet å feste det med. Men de foreslo en bedrift i nærheten og etter en samtale på telefon, ordnet de med avtale for oss hos Sattlerei Ivers. Her tar de mål.... 

Sattlerei Ivers, Haferbogen 6, 24969 Grossenwiehe. Å sy skjørt til bobiler var ikke dagligdags hos disse gutta. Til vanlig arbeidet de med å restaurere innventaret i biler. De trekte om seter og tak på gamle Porcher og andre veteranbiler. De gjorde og naturligvis jobber på moderne biler. Jeg så noen kunder som hentet et fantastisk flott skinnsete. Roy spurte naturligvis om pris til nytt tak til Mustangen, men de arbeidet ikke med elektriske tak.

Skjørtet er målsydd i skinn. Det er skinner under sideskjørtet og trykknapper under hjulbuen. Med arbeidet kom det på 425 euro og vi er veldig fornøydde. Etterpå dro vi til Färber Gas og fikk fyllt opp den tomme gassflasken. Det kostet oss 15 euro. Färber Gas, Westerallee 143, 2491 Flensburg

Vi hadde planlagt å møte  tre par fra Rogaland. Disse kom kjørende i hver sin Le Voyanger, flaggskipet til Pilote. De skulle innom fabrikken i Frankrike før de kjørte videre til Spania og Portugal. Vi møtte dem  i Kaltenkirchen litt nord for Hamburg. Det var en grei bobilplass ved et badeanlegg, men det var et stykke fra bobilplassen til der vi kunne tømme WC og fylle vann. Dit har jeg ikke koordinatene dessverre, men det fins så mange apper som viser oss bobilfolk på rett vei. Neste stopp var Werne som ligger vest for Dortmund.Koordinatene dit er N 51,65910 og Ø 7.63414.  Bobilplassen ligger midt i byen, rett ved der gågata begynner. Det var blitt mørkt da vi ruslet inn i byen for å få oss noe å spise og det ble vanskelig å ta bilder av bysentrumet.  Men her sitter vi å venter på mat i en ombygd stall på en skysstasjon. Bygningen er fra 1400tallet Neste destinasjon var Klusserath i Moseldalen. Vi gledde oss til å smake på deilig moselvin. Men de fleste campingplassene og bobilplassene stod under vann.Etter en kort rådslagning  dro vi videre til Trier. Været var grått og trist og Roy lengter til sol og varme, så vi ble enig om å kjøre vårt eget løp og heller treffe de andre i Portugal.

Fredag morgen sa vi farvel med de andre og satte kursen mot  Pont a Mousson. Her har vi overnattet mange ganger. det koster 10 euro å stå her. Da er vann, dusj og wc inkludert.  Vi fikk ikke lov til å stå på parkeringsplass 1. den var stengt pga høy vannstand i Mosel. Og høy vannstand i Mosel eller Moselle som den heter på fransk er et problem. I jula måtte de stenge denne plassen fordi vannet flommet over  bobilplassene. På bildene ser du litt av elva Mosel eller Moselle som den heter her. Den er 545 km lang og starter i Col de Bussang i Frankrike og munner ut i  Rhinen ved Koblenz. Den renner gjennom Frankrike, Luxemburg og Tyskland  Mellom Koblenz og Trier ved grensen til Luxemburg renner elven i store svinger og sløyfer.  Den har gravd dypt ned i landskapet og skapt det vi i dag kjenner som Moseldalen. Her er det bratte lier, og her blir temperaturen høy. Dalen er perfekt for hvitvinsproduksjon. Og her ligger vingårdene tett i tett Ellers så hadde Mosel/Moselle stor betydning for godstransport på lektere før. Fremdeles går lekterne på elva som har forbindelse med kanaler til elvene Meuse, Saone, Marne og Rhinen

 

Håper du likte denne smakebiten.... Det er bare begynnelsen på vårt vintereventyr i Syden  :)  :)

---edel

 

Varme og rolige dager i Olhão

Vi har oppholdt oss på Camping Olhão i noen uker og bare nytt varmen og finværet. Da vi kom til "Karl Johan", det området på plassen der nordmenn bruker å stå, var det bare 3 norske biler der. "Karl Johan" ble etterhvert til " Champs Elysées". Det er mange franske biler her.

Det er bare noen få skritt fra Karl Johan og til butikken. Den har åpent hver dag, med det er ikke store utvalget. Vi kjøper brød og vann der, den andre maten handler vi på en av de store butikkene i nærheten. Det er kort og greit å sykle dit.

I fjor kom det opp store søppelkonteinere med 60 meters mellomrom - de store helt til venstre. I år kom det søppelbokser for kildesortering i tillegg. Gult for plast og metall, blått for papir og kartong og grønt for glass. Men franskmennene her fortsetter å hive i den store konteineren. Jeg så også en franskmann som puttet store plastikkflasker pappkonteineren. De gidder ikke å lese hva som står på boksene, kanskje de ikke skjønner det? Det står på portugisisk, spansk og engelsk og i tillegg er det tegninger.

Utsikt nedover mot Karl Johan. For de som er kjente her så er bussen til Johan borte, han kjørte hjem rett før påske.. Vår bil står til høyre i bildet, bak personbilene.

Det er kort vei til campingens bar og restaurant. Dette er et populært samlingsted for de engelske som bor her

Til høyre bortenfor terrassen er det tennisbaner og svømmebasseng.

Julenissen er fortsatt i baren, selv om vi er kommet til april

Det er en fin grillplass her, for kald om vinteren, men flott om sommeren p.g.a skyggen

Doen har hundedusj (midt på bildet)

Ved siden av veien til byen og ved jernbanen står det noen store anker. Portugal er jo en sjøfartsnasjon

Her er vi hos Sergio og spiser "Steak on stone" Det må vi ha hver gang vi er i Olhão

Gamlebyen

Nede ved markedshallene

Portugiserne er med rette stolte av at de er en gammel sjøfartsnasjon

Vi fikk tid til hver vår ørsmå pils, mens vi ventet på at dyrlegen skulle åpne for ettermiddagen

Max har et sår som er akkurat i haleroten. Det begynte som en blomkålaktig klump. Etterhvert sprakk klumpen og han fikk et sår der som ikke ville gro. Dyrlegen håper at det vil gro etter at Max har spist nok antibiotika. Dersom det ikke gror, kan det være et freemmedlegeme f.eks et gressfrø som kan starte på vandring inn i kroppen på Max

Det tårnet kan man se nesten over hele Olhão, det er et landemerke for campingen.

Vi er nærmeste nabo til toget...Men det plager oss ikke

Her er det god tilgang på billige, deilige og saftfulle appelsiner. Da lager jeg juice

En sjarmør bak treet og en foran

Lørdagsmarked og påskeaften




Mellom fiskemarkedet og kjøttmarkedet er det restauranter

Det er mange tiggere som tigger mer eller mindre aggresivt. Denne lille damen med den mørke kåpen og den fine hatten, har skjønt 
hvordan hun skal få folk til å gi penger. Mens andre maser og er ynkelige, går hun stilt rundt og smiler. Får hun penger, gir hun folk en velsignelse og et nydelig tannløst smil. Mens vi satt der kom det fire tiggere med hånden utstrakt eller en raslende kopp i handa, mens de pep om litt penger. Denne damen gikk stille rundt og fikk penger av de fleste. Det la jeg merke til i fjor og forfjor også.

Kjøtt, frukt og grønsakshallen

I gamlebyen finst baren Helvete.Vanligvis må du gå inn for å bestille, men påskeaften var denne engelen på jobb. Hun kunne være elleve år. Hun tok imot bestillinger på kaffe og øl og kom til bordene med det, tok imot betaling og ga igjen vekslepenger. Jeg fikk ikke lov til å ta bilde når hun kom med øl til oss, men jeg fikk ta bilde etterpå

Hvert år er vi i "Svingen" og spiser Her er vi sammen med Kjell som har campingvogn stående her hele året. Maten er fløtegratinert bacalao. Nydelig!

Flotte malerier på veggene. Viser bilde av fiskerne her på Ria Formosa


Jeg fikk med med Yngve Wik på tur til øya Culatra. Jeg hadde vært der for fire år siden og ville ta den turen en gang til. Fergen går fra båthavnen i Olhão og til plassene Culatra og Farol på øya. Yngve står helt til høyre på bildet på jakt etter motiv. Han er en fremragende fotograf.

Noen går på land og andre venter på å få plass ombord. Båten var full av folk som skulle hjem til øya etter at de hadde handlet i Olhão

Fiskebåtene står langt oppe på stranden, det er traktorer som drar dem opp.

Butikken på Culatra har oransje overbygg. De hadde forbausende stort utvalg i varer

Damene har en koselig prat utenfor butikken

Gatene er til å gå i

Culatra er en av de fem barriereøyene i Naturparken Ria Formosa. Her er det bygd plankeveier for at vi ikke skal slite ned vegetasjonen. dessuten er øyene og området rundt hjemmet til mer enn 20 000 sjøfugler  i vintertiden pluss at det er et stoppsted for fugler som trekker mellom Afrika og Europa. De mest spesielle fuglene for dette området er sultanhøna. Jeg har dessverre ikke bilde av den. Så er reptilet kamelon vanlig her, men ikke i resten av Europa. I lagunene utenfor øyene er det en av de største sjøhestbestandene i verden.

Fyret heter Santa Maria og ligger i Farol



Yngve. Vi tar en appelsinpause. Områdene rundt øyene er i stadig forandring. Det er flo, fjære storm og strøm som gjør at det dukker opp sandbanker
 i lagunene. Når det er lavvann kan vi se sandbankene. Disse er fulle av sjøfugl og av folk som har skjelldyrking og skjellplukking som levebrød. I tillegg til skjelloppdrett blir det også drevet saltutvinning her.
 Ved campingen ligger administrasjonen og skolesenteret for Naturparken. Her er det også mange stier og utsiktstårn for folk som vil fotografere fugler


Nærbilde av fyret Santa Maria på Farol

Blomsterprakt i Farol Middagsblomster sier Yngve





De er gule også





Stranden i Farol

Utsikt fra Farol mot Faro og sightseeingsbåter med turister. Det er flyplass i Faro og derfor er det mange kondensstriper i lufta. Flyene går lavt over Olhão, spesielt om ettermiddagen

Det er mye å se på Ria Formosa. Neste gang skal jeg prøve å få besøkt byen Cancela Velha som skal være veldig fin og spesiell

I morgen setter vi kursen mot Spania og etterhvert hjem til Norge. Fra nærmere 30 varmegrader til stakkarslige 7 eller 8 grader.

--edel

Fra Benidorm til Portugal


Et par timers kjøretur fra Benidorm ligger Baños de Fortuna. Etter en forholdsvis kald og våt vinter gledde vi oss til det varme vannet i Camping La Fuente. Vannet holder 36 grader og kommer fra de varme kildene i området. Kildene holder 57 grader før vannet kommer til overflaten. Vi vet at romerne brukte å bade i kildene i Fortuna.

Massasjedusjene. Det er fem totalt

Helt bakerst og forrerst i bassenget er det boblebad-områder


Ved siden av svømmebassenget ligger restauranten og baren og utenfor kan vi kose oss med kald drikke i solen

Gunhild, Gudmund, Max og Roy

Vi skal ha middag i baren. Her er det en gjeng høylytte tyskere som koser seg.

Ferdig med middagen og vi koser oss med kaffien


Jeg steker vafler og blir fotografert fra flere kanter. Det er nok fordi det er så sjeldent at jeg lager vafler



Ikke alle på campingen fråtser i god mat. Her er en stor hund på jakt etter mat i søppeldunkene





Vakker solnedgang



Byen Fortuna ligger ca 4 km fra La Fuente. Vi må sykle dit for å handle matvarer. Vi fant et vannhull på hjemveien.

Brødrene Teigen og et vennepar fra Lofoten spiller Petanca eller Boccia. Det er om å gjøre å bli den beste bobilen.

I Almerimar er det en kjekk stellplass ved båthavna og fyret. Guardia Civil vokter kysten også.



I Mercandona (matvarebutikk) hadde de norsk skrei til 50 kr kiloen. Vi kjøpe en stor torsk og et ekstra torskehode. Steikt torskehode med poteter og raspa gulrøtter er snadder.Av den store torsken ble det tre middager.

Småfuglene får også mat

Max ble veldig glad i Gudmund. Nå vil han inn til vennen sin. For kanskje har Gudmund noe godt på lur.

Uff, døra er stengt....

Hipp, hurra endelig!

Det er petanca baner i  Almerimar. Vi har vært og spilt, og vi vant for en gangs skyld. Dette måtte vi feire med en pils.

Jan og Åse Karin har kommet og  vi koser oss med Roys blomkål og skinkegrateng.

Almerimar er et turiststed på Costa del Sol. Her er det en stor marina,golfbaner, en lang strandpromenade/sykkelsti, en aktivitetspark med trimapparat og petancabaner(boccia) vest for marinaen er det en lang sandstrand. Ved marinaen er det restauranter og butikker, frisører og parfymerier.



Tårnet med havnekontoret. Her betaler vi for oppholdet og herfra styres båthavnen.

Gudmund og Gunhild måtte på bilverksted for å få byttet en kjølevannslange og vi skulle til Calehonda for der var broren til Roy, Åge og hans kjære Jenny på ferie. På vei mot Malaga lyste varselampen for kjølevann og pila for varm motor for helt til topps.Motoren mistet trekkraft og vi sneglet oss i oppoverbakkene i 20 km/t. Nedover og flatt var alt som normalt.

Hanna og Arnljot fra Andenes. Hun er søskenbarnet mitt. Dette er i gårdsrommet til Den Norske Sjømannskirken i Calahonda. Her er det stor aktivitet hver dag. Lørdag er det risengrynsgrøt og søndag er det grillbuffet.

Åge og Jenny på besøk på campingen. Vi kar invitert på salt lapskaus. Plassen heter Camping Los Jarales, Mijas  Den har små parseller og det er en bratt, men kort innkjøring som ikke passer for biler med langt overheng bak. Restauranten på plassen var populær blant spanjolene, og taxisjåførene åt lunsj her.

Mercandona var rett ved siden av campingen og bakeren, slakteren og vaskeriet var enda nærmere. Se på fiskeprisene!

Sammen med Åge og Jenny dro vi til markedet i La Cala





Det var kaldt og det blåste på stranden (15. mars)

La Cala de Mijas betyr Mijasviken. Dette var opprinnelig en fiskelandsby som ligger noen kilometer fra Fuengirola. Nå er det en badeby med butikker og restauranter

Vi fikk time på bilverksted i Malaga 20 mars og mens vi ventet var vi på tur i området.

Nå er vi i Marbella. Vi satt en stund på en restaurant på strandpromenaden og det var mye fintfolk som gikk forbi. Men vi dro ikke kjensel på noen kjendiser. At dette er en jetsetby, speilet seg i prisene og de eksklusive butikkene.

Marbella er en turistby med litt over 100 000 innbyggere.

På tur i gamlebyen - Casco Antiguo

Fra en vegg i gamlebyen

Det kjente Appelsintorget, her var det fredelig og lite stress. Appelsintorget (Plaza de los Naranjas) ble konstruert i 1485. Her ligger også der vakre rådhuset.


Mer gammelby

Kirken heter Iglesia Major de la Encarnacion. Den er vakker utenpå og veldig vakker inni.  Orgelet er helt spesielt.

På campingen bodde vi 50 skritt fra restauranten og vi bare kjøpte halvlitere og bar dem bort til bilen



Vi kunne ikke overnatte i bilen mens den var på verksted i Malaga. Vi måtte finne oss et dyrevennlig hotell. Vi fant Petit Palace Plaza i gamlebyen. Max fikk en pose med hundemat, en deilig pute og matskåler. Han fikk også være med oss i spisesalen.

Malaga er hovedstaden i Malagaprovinsen. Gamlebyen er bygget av maurerne som okkuperte Spania i mange hundre år.



Den vakre Malagakatedralen. Den mangler ett tårn, det kan du se midt på bildet. Malaga er Picassos fødeby.


Obispoplassen



Paparazzier som venter på en berømt  flamencodanser

Strandpromenaden

Karen Elise, Lars Magne, Max og Roy


Karen Elise, Roy, meg og Lars Magne. Lars Magne er en gammel båtvenn fra Sveio

Malaga har et innbyggertall på over en halv million. Jeg tok ikke bilde av handlegata, men det var faktisk en lang og brei rød løper oppover gata.Jeg kunne ha tenkt meg å bruke mer tid på å utforske byen. Men bilen var ferdig dagen etter. Det var noen eira ledninger som gjorde at motoren ikke fikk skikkelig beskjed. Reparasjonen kostet oss 300 euro i arbeidspenger og 40 euro i deler. Hotellet kostet oss 150 euro.Det kunne ha vært verre...

Fra Malaga dro vi via Sevilla til Portugal. Her har vi endelig fått sommervarmen.

--edel
 

Det er vinter, kaldt og vått i Benidorm


Det er julaften og mens pinnekjøttet står og damper seg, koser vi oss i sola.I november og desember var temperaturen behagelig i le for vinden. Sola står lavt på himmelen, og vi har sol på tomten vår i 4 - 5 timer. Derfor må vi benytte disse få timene godt.Mellom kl 12.30 og 14.30 er det på det varmeste med ca 20 grader. Klokka er kvart på ett og Roy og Gudmund har en liten passiar. Helt til venstre ser vi litt av Max. Han trives godt i sola.



Vi har spist julemiddag og koser oss med kaffe og julesnop.

29. januar hadde vi spleiselag i gata. Folk hadde med seg lunsjmat og drikke





Mye godt på bordet



Praten gikk livlig

Som du ser står sola lavt på himmelen og vi flyttet borda etter som skyggene kom snikende.

Klokka er halv seks, og snart går sola ned.



Vi har ikke sett prosesjonslarver denne vinteren, men vi ser mye annet merkelig i trærne.

Det er 17 januar. Det er iskaldt om kveldene og vi har en liten varmeovn stående. Zelita og Max koser seg så nært ovnen som mulig.

18 januar våknet vi til snø i fjella










Heldigvis har vi vinterklær med. Vi er på vei hjem etter bowlingen nede i byen. Roy er i dårlig form og hoster mye. Etterhvert viser det seg at han har dobbeltsidig lungebetennelse

Torsdag 19 januar. Snø og kjempehagl. Haglene slo hull i vår og flere andres markiser.





Ulf laget denne snømannen 19 januar på Camping El Raco. Dagen etterpå kom den forferdelige vinterstormen som gjorde stor skade både her på plassen og ellers i området. Mange fortelt ble ødelagt, Flere av campingvognene her har et beskyttelsestak/telt over selve vogna eller over forteltet eller de har en paviliong ved siden av. Felles for disse teltene er at de består av jernstenger med seildukstak. Det er et forferdelig vindfang i disse teltene. Det var orkan i kastene og flere slike tak slet seg. Et havnet over på andre siden av veien, traff to bobiler og en campingvogn. En av bilene fikk en jernstang gjennom taket og den andre fikk en stygg bulk.

Den nye, fine sandstranden i Altea ble vasket bort og veien mellom Albir og Altea ble ødelagt flere steder.  Palmer og trær hadde veltet mange steder

Torsdag 26 januar havnet Roy på sykehus med dobbeltsidig lungebetennelse. Han fikk godt stell på sykehuset som er et av de mest moderne i Europa


Mens kokken lå på sykehus, så jeg på vintersport og spiste enkel mat

Roy er frisk igjen.Han ble utskrevet 31 januar. Dagen etter er han og Max på vei hjem etter en tur på strandpromenaden 

Første vårtegnet, mandeltre i blomst.Bildet er tatt 3.februar

Hver onsdag drar vi og bowler. Etter bowlingen går noen av oss på Pinochio og spiser lunsj



Det er veldig kaldt, men likevel er det godt med en utepils i solnedgangen 11 februar


12 februar, det er morsdag og vi feirer dagen med middag på hotell. Det var stor buffet med mye deilig mat. Vi var over 50 fra Raco som koste oss i lag denne søndagskvelden











Vi kunne drikke så mye vi ville og plutselig kom hovmesteren med cava til alle

Mandag, folk har gått fra Benidorm til Albir. Etter turen er det godt med mat og drikke


Slik har januar og de to første ukene i februar sett ut. De foregående vintrene har vi telt uværsdager på 5 eller 10 fingre. I år har vi hatt 5 eller 10 varme dager med sol........

Hver torsdag går Racogjengen til en restaurant som ligger like ved campingplassen.  Restauranten heter The Peppermill og der spiser vi sosekjøtt. Det koster 8 euro pr person, drikke kommer i tillegg. Bildet er tatt 16 februar

Vi har datter og svigersønn på besøk, 









Racogjengen er veldig sosiale, tar vare på og hjelper hverandre. Det blir vemodig å forlate disse

Pen datter og svigersønn

Leni og Roy og Roy med Calpeklippen - Peñón de Ifach i bakgrunnen  Lørdag 18 februar

I havnen i Calpe ligger fiskerestaurantene på rekke og rad.så rekepaella og krepsefat var naturlig valg til lørdagslunsj.

I morgen tirsdag 21 februar sjekker vi ut på Raco og drar vestover mot Portugal. Første topp blir i Baños de Fortuna hvor vi skal kose oss i termalbadet

-- edel
 

Camping El Raco førjulsvinteren 2016


Vi kom til Camping Raco i Benidorm 7. november. Plassen er populær og stort sett full hele vinteren. Mange står her til februar-mars før de vender snuten mot nord og hjem eller videre vestover mot Malaga eller Portugal. Vi regner med å være her til ut i februar. Her er resepsjonen. Noen sjekker inn, andre skal ordne opp med regninger, og noen ser om de har fått post.

Restauranten er i andre etasje i bygningen til høyre. De har god mat der, men stolene er så vonde å sitte på at det er sjelden vi spiser der.

I første etasje er det bla butikk. Han som eier butikken heter Jose og hun som arbeider der heter Maria. Det er jo vanlige spanske navn, men det er litt artig nå i juletiden.Butikken selger europeiske dagsaviser, men ingen skandinaviske.Butikken har et stort utvalg av frukt og grønt. Der er brød, knekkebrød og mange sorter pålegg. Dessuten er utvalget av hermetikk stort. Skal vi kjøpe ferskt kjøtt eller fisk, må vi til et større supermarked 10 minutt unna.

Kveldssolen lyser opp naturparken Sierra Helada. Helada betyr iskrem på spansk. Fjellrekken ligger langs Middelhavet mellom Benidorm og Albir. Fjelltoppene er mellom 300 og 450 m høye. Disse fjellene hører til Sierra Helada Natural Park. Parken strekker seg fra Alfaz del Pi og et stykke ut i Middelhavet og strekker seg vest om Benidorm og øst om Altea. Oppe i fjellet går det fine turstier og mange av dem går helt oppe på toppen. En kan gå fra korset i Benidorm og til parkeringsplassen nede i Albir. Det er den parkeringsplassen der veien til Faro de l'Albir begynner. Turen passer for vanlig trente folk og tar 3 - 4 timer. En kan og ta turveien fra Albir til fyret (Faro de i'Albir). Vi bruker å gå langs foten av fjellet og turen tar ca en time.

Vi har hatt en del regnværsdager, men da koser vi oss inne. Vi har med oss mye lesestoff, kryssordblad,garn og strikkepinner, fargeblyanter og fargebøker for voksne

Mandagen går vi igjennom skogen langs Sierra Gelada eller Serra Helada som fjellrekka heter på spansk eller valenciansk. Men først går vi opp til aldershjemmet som ligger i åsen over der vi bor. Her kommer racerne i fint driv oppover gata.

Og etterpå kommer Roy og Max

I enden av denne gata ligger seniorleilighetene i flere store blokker. Max hater å gå oppover bakker og Roy må nesten slepe han oppover. Det er brattere her enn det ser ut til på bildet.


Gjennom skogen går det mange slike stier.  Noen går lavt i terrenget og noen stier går litt høyere opp i lia. Vi går mellom  furutrær. Jorden i skogbunnen består mest av sand og rød leire

Stiene er gode å gå på

Når vi er ferdig med stiene og nærmer oss Albir kommer vi disse flotte blomstrene som kler en mur





Etter at vi hadde passert den vakre bougainvilleaen, fikk vi øye på denne vakre fuglen



Det har kommet nye skilt der stiene begynner

Nå er vi øyeblikkelig i sentrum av Albir

Og der venter belønningen....







Onsdager er det bowling

Og fredag er det boccia etter egne regler. 5 poeng for å tuche grisen, 6 poeng for den kula som kommer nærmest og så 4,3, 2 og 1 poeng. Hver deltaker kaster grisen to ganger

Det er viktig med å måle avstanden mellom grisen og kulene

Roy kaster kula og håper å treffe grisen (den lille kula)



Diskusjon og måling. Det koster 50 cent å delta, og pengene går til premie til de 3 beste. Premien er som oftest en flaske vin.

Roy og Søss hadde ærend på søndagsmarkedet i Benidorm

Jeg lærer spansk



25 november var Max 10 år. Da vanket det godbit og kos

Tygge tygge.....

Mmmm

En lyd???

Nei det var visst ingenting

Takk for godbiten....


Vi lager mye mat hjemme og det er Roy som lager maten og det er jeg som tar oppvasken

Kjempestort blomkål skal bli til blomkålsuppe

Grønnsaksuppe

Lammerull 

Grisesylte av ribbe og bacon var et vellykket eksperiment. Før denne hadde vi laget ordinær ribbesylte



Rett på andre siden av gata for Raco ligger Sharky's De lager god fish & chips. 8 euro for en porsjon torsk og en halv flaske vin.Roy ser litt betekt ut, men maten var deilig den. 

De norske på Raco er samlet på Casa Jan for å spise en juletallerken.  Jan går rundt med akevittflaska



Folk gleder seg til julemat



Søss nyter maten. Det var deilig ribbe med sprø svor og deilige medisterkaker.

Her er vi tvers over veien for Raco. Stedet heter Cocobenidorm og selger halvlitere til 1,20 euro. De selger ikke mat, men allslags drikke. 5 engelskmenn sørger for musikk fra 50 og 60 tallet.. De gjør det for moro og spilleglede

Kontroll av julepynten. Den bruker jeg til å pynte hekken

Tre lys-slynger vikles rundt "tuntreet"



Naturlig pynt



Denne dama har laget denne nydelige kransen selv.

Nisse, svibler, alpefiol og De Hellige Tre Konger






En av de norske som har bodd lengst her på denne plassen, har pyntet så fint inne og ute



Slik har vi det på Raco nå. Det har ikke vært så varmt som tidligere år. Men vi slipper jo å måke snø og vi er ikke redde for å skli på glatta. Selv om vi ikke stresser så veldig før jul, pynter vi rundt oss. Vi er mer sosiale her enn hjemme. Om det er spesielt for Raco tror jeg ikke, for vi opplever det samme i Ohlao i Portugal. Vi trives med bobil-livet her sør om vinteren. 

Vi ønsker dere alle En God Jul og Et Godt Nytt År!

-- edel

Turen til Benidorm,Spania November 2016


Etter en flott høst med behagelig varme hjemme i Høylandsbygd, pakket vi bilen og satte kursen mot Benidorm. Vi vil overvintre i Benidorm og kanskje ta oss vestover mot Portugal når det våres. Bildet er tatt på Sydnes fergekai. Vi er på vei til Ølen og julebordet som Bobilforeningen arrangerer på Haugalandet. Vi må alltid ta med oss julebordet,og det er en fin anledning til å ta farvel for i år med gamle og gode bobilvenner. Og julebordet i år var fantastisk vellykket, og julematen var helt topp. Arrangørene fortjener mye ros, takk skal dere ha!

Jeg har skrevet mange innlegg om de årlige turene sørover til Spania, og tenkte at denne høsten kunne jeg la være å skrive repriser. Men jeg har fått mange henvendelser fra folk som tenker på å ta den samme turen, og de spør om tips.Og jeg er lett å be. Jeg kommer til å skrive koordinater og eller adresser til plassene vi stoppet på.

Vi har med oss fortelt og levegg. Vi har med oss kaffe, nok til et halvt års forbruk, dessuten majones, kaviar, flere glass med kryddersildfilet, pinnekjøtt, makrell i tomat og litt melange.  Av klær er det mest korte bukser og singletter, men vi ha og med oss varme klær og jakker. Jeg har tre sett med sengetøy med. I Benidorm bruker jeg å levere klær i vaskeriet. Men det er gode vaskemaskiner og deilig varmt vann i servicebyggene.

Vi hadde bestilt plass på fergen fra Kristiansand til Hirtshals 31.10 og på fergekaien ventet bobilen Fia med Turid og Søss ombord.  De skulle kjøre sammen med oss til Benidorm.

Det var regnbyger når vi kjørte gjennom Danmark. Trærne hadde begynt å miste bladene, men det var fremdeles fine høstfarger langs veien.

Første stopp i Tyskland er Scandinavian - Park 13, D- 24983 Handewitt.  Det er bare å kjøre E 45 gjennom Danmark, og A7, andre avkjørsel fra A7 i Tyskland så er du der. Her er det et stort senter hvor du kan kjøpe drikkevarer, snacks, toalettsaker og vaskemidler. og mye annet. Utenfor er det en bobilparkering hvor du kan overnatte gratis.Vi hadde timeavtale mandag ettermiddag hos Scandic & Nordic Reisemobile. De skulle skifte speil og reparere gassbrenneren på kjøkkenet. De holder til på samme området. De selger og reparerer bobiler. Adressen er Skandinavien - Bogen 4, 24983 Handewitt. Der kan man stå gratis med strøm dersom man skal på verkstedet.

Mens bobilen fikk nytt speil og nye dyser til kokeapparatet, benyttet vi tiden med å kjøpe juleøl, sprit og vin, nøtter og litt mat.Så kjørte vi til Färber gas for å fylle opp gasstanken. Der var det hyggelig pris på LPG - 72 cent pr liter, og hyggelig service. Adressen dit er: Färber Gas, Westerallee 143, 24941 Flensburg. Tirsdags morgen hadde vi avtale med Bauer (Fiat) for service av bilen. Adressen dit er Schleswiger strasse 
50 (eller 65 - 75)  24941 Flensburg. De har 2 bobilplasser for kunder der vi kan stå gratis om natten med strøm. Hos Bauer fant de ut att dekkene våre bak var mye slitte. De anbefalte oss å skifte dekk og det kunne de gjøre om en uke. De hadde mye å gjøre, for tyskerne skiftet til vinterdekk på denne tiden. Roy sa vi ville kjøre til Spania så fort som mulig og at han kunne få skiftet dekk der eller i Portugal. Men da hadde Bauer tid likevel og vi fikk skiftet alle fire dekkene bak. Det ble middagstid før vi kom oss tilbake til Scandinavien - Park for å møte Turid og Søss. Neste stopp er  Wohnmobilhafen i Greven.

Koordinatene til Greven er N 52º02'42'' og Ø 07º41'06'' Bildet er fra "inngangspartiet" til stellplassen.  Ved ankomst kjører man inn på plassen og finner seg et sted å stå. Kl. 17 kommer det folk i resepsjonen. Da kan man registrere seg og bestille rundstykker til neste morgen. Det kommer en bil om morgenen i 9 tida som selger diverse matvarer. Men den står ikke lenge. Det er gratis toalett og tømming. Dusj koster 1 euro og varer så lenge at man rekker å vaske håret og resten av kroppen og man har god tid til skyllingen

Fra Scandinavian - Park og til Greven er det 40 mil og turen skal ta 4 timer. Først kjørte vi A7 mot Hamburg. Rundt Hamburg var det Stau, Stau og atter Stau Vi visste at det var mye veiarbeid rundt Hamburg, og denne tirsdagsettermiddagen brukte vi veldig lang tid på A7. Det ble ikke bedre på A1 fra Hamburg til Dortmund heller  P.g.a  veiarbeid, tok det oss 6,5 timer, og det var mørkt da vi kom fram. Klokka var 18.45, men resepsjonen var heldigvis åpen ennå.Etter at vi hadde sjekket inn, gikk vi til båthavna og kroa der og spiste deilig snitzel.

Stellplassen ligger vakkert til Ved Dortmund - Ems Kanalen. Kanalen er 265 km lang. Den ble åpnet i 1899 og forbinder Ruhrområdet med Nordsjøen. Kanalen begynner i Emden og går til Dortmund. De store kanallekterne frakter mest jernmalm, men også annen nyttelast. (fra Wikipedia)

Mange av oppstillingsplassene er sperret med kjegler når bakken er våt.

Onsdag 2. november. Det var sol og fint vær da vi forlot Greven. Neste stopp hadde normalt vært Pont a Mousson i Nord-Frankrike, men vi skulle til Nederland å kjøpe nye El- sykler. 

Syklene skulle vi kjøpe i Oberlink Campingvarehus I Winterswijk. Campingvarehuset er det største jeg har sett.  De solgte all slags klær og utstyr til friluftsliv og camping. Adressen dit er :Misterweg 179, 7102 Winterswijk.  Nederland.  Vi overnattet på en ACSI plass.Camping Vreehorst i Winterswijk. Adressa : Camping Vreehorst, Vreehorstweg 43, 7102 Winterswijk. Campingplassen hadde oppvarmet innendørs svømmebasseng. Torsdag 3. november våknet vi til 5 grader og kald tåke. Vi fylte diesel i Louxembourg.


Pont-à-Mousson. Stellplassen ligger i utkanten av byen. Pont-à- Mousson ligger i hjertet av Lorraine, halveis mellom Nancy og Metz ved foten av Mousson-åsen. Det er en gammel by med et kjent kloster. Byen ble sterkt ødelagt i 1944. Byen ble befridd fra tyskerne av general Pattons arme rett etterpå.

Elva som renner forbi er Mosel



Det noen hundre meter å gå til bykjernen fra lystbåthavnen der bobilplassen holder til. Koordinatene til plassen: N 48º54'09'' og Ø 06º03'40''

Fredag 4. Det var disig og kaldt da vi kjørte fra Pont-à - Mousson til Lyon. Etter Nancy begynte betalingsveien. Vi kjørte langs Mosel. Vi kjørte i et bakkete landskap med lange åser. Fra motorveien kunne vi se små jordstykker innrammet av trær. Svarte og hvite kyr gresset på jordstykkene



Fredag 4. Vi overnattet like utenfor Lyon. Campingplassen heter Camping Indigo og er en ACSI-plass. Koordinatene er :  N 45º49'11''  og Ø 04º45'39''

Fia

Det gikk greit gjennom Lyon. Det var disig og regnbyger, men nå var temperaturen kommet opp i 17 grader. En stund kjørte vi helt ved siden av majestetiske Rhône. Dette bildet er fra A 9 og skal vise søyle einer og høye popler langs motorveien. Det var masse trailere selv om det var lørdag

Vi overnattet på Camping Cap Leucate , Chemin de Moret, 11370 Leucate Plage. Der kostet det 12 euro med strøm. Leucate ligger i Sør-Frankrike ved Middelhavet ikke langt fra grensen til Spania. I Leucate er det også en bobilparkering. Koordinatene til bobilparkeringen er: N 42º 54' 0'' og Ø 003º03'10''

Snøhvite fjell i Pyreneerne, det er søndag 6 november og vi er på vei til det siste overnattingsstedet før El Raco i Benidorm. Etter at vi hadde passert Barcelona opplevde vi strålende sol og varmt vær, men en noe sterk sidevind gjorde kjøreturen litt utfordrende.


Vi har parkert ved RESTAURANTE "Planes Del Reine" "SPAETZLE FRITZ" eller bobilplassen ved restauranten ved San Rafael som vi kaller den. For å komme hit tar man avkjørsel 42 Vinaros på AP7. Koordinatene er: N 40º34'33'' og Ø 00º23'36''. Her koster det 8 euro å stå dersom du ikke spiser i restauranten. Strømmen koster 4 euro, mange bruker for mye strøm og da forsvinner strømmen for alle.

Max er nyskjerrig, og nå vil han se hvordan Turid har det i bobilen sin.

Flotte søyleeinerbusker rundt plassen

Solnedgang

Det er 12 km fra N-340 og Lidl dersom en har behov for å handle mat.

Utenfor restauranten

Mandag 7 kom vi oss endelig på plass på Raco i Benidorm. Vår gode venn John Martin fant 2 ledige plasser til oss på lørdag. Han betalt 20 euro for hver plass i forskudd, og vi betalte for en måned fra lørdag 5. Slike gode hjelpere er gull verdt. Raco er en populær plass, og de beste plassene blir fort okkupert

Når jeg skriver dette (tirsdag 15) er det kaldt og regn her - like kaldt og samme været som i Høylandsbygd. Men i morgen skal det bli sol og varmt igjen. Det er meldt ca 20 varme og vi gleder oss.

Reiseruta vi har valgt og koordinatene til overnattingstedene, har vi funnet i Bobilen nr 7 November 2015. Det er John Martin Ledang som har skrevet artikkelen der. Stykket heter Reiserute til Spania og inneholder en kjøreliste/tabell med kilometer avstander fra plass til plass. Her er også en liste med forslag til overnattingsplasser, ikke mindre enn 25 stykker, fra Hirtshals, via Luxemburg og til El Raco, Benidorm, Spania
Jeg har skrevet mye om livet i Benidorm og på Raco før.Jeg kommer vel ikke med så mye nytt etterhvert. Men dukker det opp noe interessant eller morsomt,lover jeg å dele det med dere.Torsdag 17.november er det Fancy Dress Party i byen. Engelskmennene kler seg ut og fester hele dagen. Jeg skal ta med meg fotografiapparatet, men jeg må til Albir kl 14, for da skal jeg på spansk-kurs på Pavarotti. Kanskje jeg kan leie en fotograf?? 

--edel

 

På tur med NBCCs Reisekomité til Sachsen


Tirsdag 23.august tok vi farvel med gruppen vi hadde reist sammen med til Swidnica og Boleslawiec i Polen. Vi avsluttet turen i Moritzburg, samtidig som vi i gledde oss til å komme tilbake til Moritzburg om  7 dager. Vi hadde nemlig meldt oss på enda en tur med reisekommitèen: "Tour Sachsen"  Vi skulle bo i Moritzburg og være med på utflukter i Sachsen. Resten av reisefølget toget mot Fuhrencamp i Bergen an der Dumme og siden til Seecamping BUM via Shiffshebewerket i Scarnbeck. Schiffshebewerket var vist en spektakulær opplevelse.

Vi skulle imidlertid til Scandic & Nordic Reisemobile i Harrislee for å få ny kompressor i kjøleskapet. Vi hadde måttet nøye oss med en elektrisk kjølebag i over tre uker og vi gledde oss til å få et kjøleskap som funket.

Men bilen hadde fått noen nykker. Det merket vi allerede da vi skulle kjøre fra Moritzburg. Den stoppet når den gikk på tomgang eller når turtallet var lavt. Da døde alt, men vi fikk start på den etterhvert.  Vi begynte å grue oss til trafikklysene og køene. Vi kontaktet Bauer i Flensburg og vi fikk beskjed om at dette skulle de fikse, det var bare å komme dit .....

På A2 mellom Magdeburg og Braunschweig var det "stau" . Vi befant oss i andre fila og det var veldig saktegående trafikk i alle fire filene. Da stoppet motoren! Bilen var livløs, og vi fikk ikke start. Heldigvis var det slak nedoverbakke, og vi håpet på å komme oss i høyre fil, men blinklyset virket ikke. Vi seg nedover, og plutselig fikk vi start igjen. Vi nærmest presset oss over til høyre fil, og da dukket det mirakuløst opp en Ausfart, og vi kom oss ut av motorveien. Vi kjørte i retning Wolfsburg. Bilen oppførte seg eksemplarisk, og vi kjørte inn på en bensinstasjon for å fylle diesel og ta en titt på kartet. Denne gangen ville ikke bilen starte, men vi stod jo utenfor veien på en bensinstasjon så det var ikke nifst lenger. Jeg gikk inn på stasjonen og spurte om damen kunne kontakte veihjelp for oss. Hun tok noen telefoner, men ga fort opp - hun hadde andre kunder. 

Jeg ringte reiseforsikringen og de satte meg i forbindelse med IF veihjelp og de ordnet med hjelp. Vi ble fraktet med en stor bergingsbil til et verksted. Før klokken var 9 neste morgen, var bilen i orden igjen. Det var minuspolen på batteriet som var eiret eller noe sånt, det var ihvertfall dårlig kontakt. Glad og lettet dro vi til Harrislee og fikk ordnet kjøleskapet. 

Torsdag 26 august fikk vi telefon fra reiselederne for Tour Sachsen om at de stod på en stellplass i Rendsburg og at det var plass til oss der. Vi var ferdige med de ærenda vi hadde i Harrislee og Flensburg og dro dit. Gps-en ledet oss inn på en blindvei like ved stellplassen, men en hyggelig tysker loset oss fram til Wohnmobil-Hafen Rendburg am Eiderblick. Det var kafe på plassen og vi kunne kjøpe rundstykker eller spise på frokost på kafeen. Vi tok oss en tur til Altstadt og byen var grei den.



Torget i Rendburg Altstadt


Guttene tar en pust i bakken, mens vi andre titter i butikker

Det var flere norske biler på plassen, her en rekke med tre biler fra Vestlandet.


En varm og god sommerkveld 





Lørdag 27 august skulle vi møte de andre deltagerne på Seecamping Bum. Den ligger ved A7 i Borgdorf -Seedorf, mellom Rendsburg og Neumünster. Dette er en campingplass med mange fastliggere.

Gnomer i alle bed


Det var en badestrand på plassen. Det fins også en restaurant her. Koordinatene hit er N 54º10'56'' og Ø 09º53'02''


Max fant et teppe å ligge på.... 

Søndag 28 kl 8.30 kjørte vi i konvoi fra BUM. Jeg hadde sovet veldig dårlig fordi hunden hadde vært så urolig om natten. Det var nemlig et spektaktulært tordenvær den natten..  Det lynte hvert sekund, og lynene lyste opp hele himmelen.Uværet var så langt unna at vi ikke hørte tordenbrak, men hunden har god hørsel og er livredd for torden.

Vi kjørte gjennom den tyske landsbygda mot Schwerin og Ratzeburg. Det var sol, lettskyet og over 30 grader Høstonna er snart over. Vi kjørte forbi nypløyde åkre og gjennom små landsbyer. På markene lå det halmballer etter høstingen av korn, mens maisen fremdeles ventet på å bli moden nok.


Her er vi på Campingplatz Himmelreich i Potsdam, Berlin. Tre biler stod allerede og ventet på oss der. Himmelreich er en bra plass å stå når en vil ta turer inn til Berlin sentrum. Det går både busser og tog.

Morgenstemning i Himmelreich


Det gikk kabelferge fra campingområdet til Caputh, en liten landsby i nærheten. I Bakgrunnen Restaurant Fahrhaus. Vi tok fergen over til Caputh og handlet  oppe i landsbyen og spiste lunsj nede ved kanalen



Det har vært fergetrafikk her i over 150 år. Det er et system av innsjøer her.  Fergen går over et smalt sund mellom innsjøene Schwielowsee og Templiner See .Utsikt  til parkområdet der campingplassen ligger

Albert Einstein hadde sommerhus i Caputh fra 1928 til 1932. Men da Hitler kom til makta i1933, torde ikke Einstein å komme hjem fra en tur til Amerika. I 1935 tok nazistene feriehuset hans. Men byen er veldig stolt over å ha hatt Einstein boende her og har oppkalt en skole etter ham

Tirsdag 30 august. Vi har parkert på plenen utenfor Adams Gasthof i Moritzburg. Her skal vi stå en uke. Hver dag skal vi spise 2 retters middag i vertshuset.Spesialiteten er fersk fisk og viltretter. Men fisk fikk vi ikke denne gangen.


Allerede på 16hundretallet var det behov for et vertshus i nærheten av Moritzburg slott. 4. mai 1675 ble det avsatt tomt til et vertshus.Vertshuset ble drevet av ulike eiere fram til 1780 da Johann Gottlieb Adam kjøpte huset og ga det navnet Adams Gasthof. Siden mars 2004 har familien Kretzschmar drevet huset. Hele bygningen er rekonstruert og renovert.

På vei i åpen vogn på en smalsporet bane. Dette toget går fra Radeburg til Radebeul. Vi gikk på toget i Moritzburg, og byttet til et moderne hurtigtog i Radebeul. Vi skal til den Tsjekkiske grensen til "Hanoi Handel" i Hrensko



Vi tok hurtigtoget til grensebyen Schona og ferge over Elben til Hrensko

Det er vietnamesere som driver disse handelbodene


Det var hoteller og restauranter der



Gnome-utsalget. Her var alskens figurer til hagen


Fra Hrensko kjørte vi med buss. Her passerer vi Dresden. Elva er Elben


Torsdag 1. september Vi venter på rutebussen til Dresden

Katedralen på Theaterplatz

Dresden var en av Europas vakreste barokkbyer, men ble lagt i grus av allierte bombefly i januar 1945. Dresden hadde ingen ting av strategisk betydning slik som fabrikker, flyplasser eller forlegninger. Natta mellom 13. og 14. februar ble byen likevel bombet, og bombemålene var kirker, slott¨og sivile. 2500 britiske og amerikanske bombefly slapp i alt 650 000 sprengbomber og 200 000 brannbomber over byen. Brannbombene forårsaket ildstormer som skapte et dragsug som fanget folk inn i brannene. Tallet på sivile som ble drept har variert, men i ettertid har man landet på 25 000. Gjennoppbygninga er ennå ikke ferdig, men de fleste historiske bygningene står i sin fordums prakt
,
Det var Moritz av Sachsen som i 1547 valgte Dresden til residentsby i kurfyrstedømmet Sachsen. Men det var Augustus II Den sterke(1670 - 1733) som forvandlet Dresden fra en by i renessansestil til en barokk by. Her er litt av slottet som er bygd i flere stilarter.

I Augustustrasse finner vi denne veggmosaikken. Den er 105 meter og viser hele Sachsens historie. Den består av 24 000 fliser og brikker i Meissenporselen.


Zwinger er et lystslott.

Slottet

Roy er i fint selskap





Zwinger -palasset, lystslottet som består av et bygningskompleks med hager og en barokkfestning. Bak Roy ser vi Kronentor eller kroneporten som har en stor kopi av den polske kronen på toppen

Zwinger

Mer Zwinger







Frauenkirche. Den ble ikke truffet av bomber, men den ble offer for stormbrannene som raste etter bombingen. Kirken brant i 2 døgn før den raste sammen. Den ble innviet igjen  30 okt 2005. 3634 av de opprinnelige steinblokkene ble brukt i gjennoppbyggingen. Disse blokkene er mørke av elde.

Frauenkirche er en protestantisk kirke.Kuppelen er 91 m høy

Nu har jag en engel her hos mej.......

Ny kopi av en gammel bil





Elben skiller Altstadt og Neustadt

Fredag 2 september besøkte vi Moritzburg slott.

Det er nesten som å gå fra Karl Johan til slottet...

Vi fikk ikke omvisning i slottsaler, men fikk se det som var bak. Kjellere, gamle kjøkken,loftsganger, tjenerkvarter, smale, bratte trapper der tjenerne beveget seg, verksteder, brønner

Vi er inne i det opprinnelige jaktslottet som ble bygget i 1542. Her samlet Kurfyrst Moritz av Sachsen sine adelige venner for jakte. I 1661 ble slottskapellet bygget. Det står ennå delvis inni det nåværende slottet. 

Det var August den sterke som fikk bygget et barokkslott oppå det opprinnelige jaktslottet. Byggingen startet i 1723.


Fra et verksted der man reparerte skulpturer. Trestativet ved siden er faktisk en "kopimaskin" som passet på at målene ble rette når man laget kopier av skulpturer

Utsikt fra det ene tårnet på slottet. Slottet med park ligger utpå en firkantet "øy" i en kunstig innsjø. I innsjøen er det 9 ulike fiskearter. Disse ble brukt til matfisk på slottet og for dem som hadde lov å fiske der

Innsjøen er stor i i en annen ende av sjøen fikk August den sterke bygget et lite rokokko-palass: Fasanslottet. Her ble det anlagt et fasaneri som skulle ale opp fasaner til jakt og mat. Ved fasanslottet er også Sachsens eneste fyrtårn



For oss er Moritzburg slott mest kjent for den tysk-tsjekkiske filmen "Tre nøtter til Askepott" Tyskerne er like glad i filmen som blir vist i julen slik som i Norge


Else må prøve Askepottskoen

Tvers gjennom skogen ser vi fasanslottet. Mellom Moritzburg slott og fasanslottet er det viltinnhegninger. Slottet har en av Tysklands største samling av gevirer.

Med hest og vogn til fasanslottet



Det eneste fyrtårnet i Sachsen

Fasanslottet. Gjerdet er strømførende, bakom er fasaneriet

Søndag 4 september skulle vi på Hengstparade. Det skulle finne sted på en arena like bak Adams Gasthof


Om formiddagen kom bryggerihestene. De stilte seg rett utenfor Adams Gasthof og folk strømmet til for å kjøpe øl






Hinderhopp i formasjon

Det regnet voldsomt, men vi koste oss likevel




Akrobatikk

Fotballkamp

Etter pausen kom solen fram





17 -spann

Slottet speiler seg i innsjøen sin

Meissen

Meissenporselen er det første porselenet i Europa og sikkert også det dyreste. Figurene er håndlagede. Det er riktignok treformer som man presser leire i til armer og ben, men armene og bena blir bøyd til og formet av kunstnere. Likedan er det maler for roseblad, men det er kunstneren som setter dem sammen til perfekte porselensroser.

Porselenet var kjent i mange hundre år i Europa. Det var Kinesisk porselen og veldig dyrt og vanskelig å få tak i.

Historien om Meissen-porselenet begynner med alkymisten Johan Friedrich Böttger. Han flyktet for livet sitt fra en grisk konge som ville at han skulle lage gull. Böttger havnet hos August den sterke som også var glad i gull, men ikke så brutal at han ville drepe for det. Böttger fikk i all hemmelighet lov til å prøve å lage porselen. Etter en stund kunne Böttger vise fram den første harde, hvite og blanke porselenbiten  til August. August skjønte straks at han hadde fått hånd om en gullgruve, og 6 juni 1710 ble Königlische - polnische und kurfürstlich-sächsische Porzellan-Manufaktur Meissen etablert i slottet Albrechtsburg i Meissen.  Her ble Böttger og 30 medarbeidere sperret inne.Der eksperimenterte de med oppskrifter, brenning, fargestoff og glasur. Alt var veldig hemmelig

Vi besøkte Meissen museet. Det var mye vakkert å se. Vi fikk også se hvordan de vakre porselensfigurene ble laget.

Det berømte blå løkmønsteret    Tilbudspris på en tallerken : 1200 kr og liten skål med lokk 2 200 kr

Fatet med svanemotiv koster 22 000 kr

I begynnelsen ble porselenet merket KPM, men i fra 1722 ble de kryssede klingene i koboltblått merket. Har du noe slikt hjemme, har du noe verdifullt.Ta en titt under porselenet ditt!

Alt er håndlaget, og de har  10 000 forskjellige oppskrifter på farge

 Meissenporselen består av kaolin, kvarts og feltspat.

Meissnerdomen er den minste domkirka i Europa. .Den er bygget i gotisk stil Den ligger på samme høyden som slottet og borgen Albrechtsburg.

Noen har det med å ligge på torget

På vei fra slottshøyden til rådhusplassen.







Rådhuset og Rådhusplassen i Meissen



Vi sitter og koser oss med mat og drikke mens verten vår venter utålmodig på å skysse oss hjem til Adams Gasthof

Tirsdag 6 september tok vi farvel med gruppen. Noen skulle til Campingplatz Winsen, og noen skulle reise vestover for å se Rhinen i flammer i St.Goarhausen.  Roy og jeg skulle kjøre øst om Berlin og langs grensen til Polen og til Østersjøen. Første stopp er Cottbus

Dette er torget i Cottbus Altstadt. Kirken heter Oberkirche. Cottbus er en universitetsby som ligger i delstaten Brandenburg ved elven Spree. Cottbus ligger nesten helt ved grensen til Polen, midt mellom Dresden og Berlin. Vi la merke til at de fleste skilta var på tysk og et annet språk som vi antok var polsk. Det viste seg at byens innbyggere var tospråklige, de snakket tysk og sorbisk(vendisk) et vestslavisk språk.





I Cottbus stod vi på stellplassen i Tierpark Cottbus. Vi betalte for plassen i billettluka og fikk utlevert nøkkel til porten. Det var dusj og WC på plassen og muligheter for tømming. Det gikk buss inn til sentrum hver halve time.

I dyrehagen var det 1100 dyr fordelt på 170 arter. Det var mest fugler, men også store kattedyr, elefanter og hjortevilt 



Stellplassen lå i et parkområde som heter Spreeauenpark. Her var det mange vakre trær, staudebed, stier og benker

Onsdag 7. september Vi fulgte motorveiene A13, A10 og A11 øst om Berlin og nordover langs grensen mot Polen.Det var mest skog, lite dyrkbar jord. Det var disig 23 - 24 grader og veiene var flotte. Noen mil nord for Berlin ble det mindre skog og mer dyrket jord. Det var solsikkeåkre, maisåkre og grasproduksjon. Vi tok inn på A20 i Meclenburg - Vorpommern, målet var Ueckermünde

Landsbyen Ueckermünde ved Stettinger Haff. Stettinger Haff eller Oderlagunen er en strandsjø på grensen mellom Tyskland og Polen sørvest i Østersjøen. Den ligger ved munningen av elven oder










Torsdag 8 september. Vi er fremdeles i Vorpommern




Fra 8 - 10 september bodde vi på campingplass "Pommernland" i Ostseebad Zinnowitz



                        
Dette er en Acsi plass. Den er ganske stor og har hytter og fastliggere, men det var og god plass for oss som bare skulle stå noen få dager. Det var en port i enden av campingplassen. Der kom vi til en sti som gikk gjennom en liten furuskog og så kom vi til en kjempelang sandstrand. Det var hoppeslott og sklie på stranden og det var et område for naturister. Mange bodde på hoteller i byen og syklet eller gikk til stranden. Det var mange som koste seg i det varme og fine været. Og vi badet i varmt og deilig Østersjøvann

Det tok oss et kvarter å gå til sentrum. Her var det en koselig mann som hadde en frukt og grønt bod. Den stengte ikke før kl 20.00

Ved siden av boden var det en fiskerestaurant. Maten var deilig og det var alltid fullt der.

Det var en gate.....

Rar pyntefrukt i en blomster/gavebutikk



Lørdag 10 september Peenebrucke ved Wolgast

Lørdag 10 september - mandag 12 september Ostseecamping Beckerwitzer Strand

Her var det langgrunt, men varmt!






Broen mellom campingplassen der fastliggerne bodde og stellplatzen hvor vi sto



Det var en lien butikk med det mest nødvendige slik som brød, drikke og pålegg. Man kunne sitte ute og nyte en øl og en enkel lunsj



11 september og solnedgang.

På veien hjem stopper vi alltid hos Bengt i Örkeljunga. Det er en passelig distanse. Vi tar ferge Puttgarden - Rødby og Helsingør - Helsingborg. I helsingborg hilser vi på tollerne og viser hundepasset. Max tar ormekur i Mariboog svenskene godtar det  selv om det er under 24 timer

Idyllisk på den svenske landsbygda

Det var utrolig mange fluer som kolliderte med oss på E6

På grensen til uforsvarlig! Nå er det bare å finne en bensinstasjon slik at vi kan få vasket frontruta.

.
Etter to flotte turer med NBCCs Reisekomité har vi vært hjemme i strålende høstvær. Vi har ikke hatt maken til høst så lenge jeg kan huske. Men Artoen har begynt å slite i ledningene, den vil løs og på tur. Nå gjør vi den klar til dansegalla i Kåsenhallen, og i månedskiftet okt/nov setter vi kursen mot Spania og Portugal.

Takk til de som orket å lese gjennom hele innlegget, det er ca 2800 ord og ganske mange bilder! Men jeg ville ikke dele det opp denne gangen. 

--edel
 

På tur med NBCCs Reisekomité til Polen, del 2 Boleslawiec


Tirsdag 16 august forlot vi Swidnica og kjørte i konvoy nordvestover til Boleslawiec hvor vi skulle være de neste 6 dagene


Vi kjørte gjennom et flatt åkerland. Potetene blomstret, det var åkerlapper med beter og mais. I veikanten var det hvite, gule og blå blomster og mellom dem kunne vi se storker som spankulerte omkring.

Det var halmballer overalt. Her er de samlet i pyramider

Her er vi endelig samlet på Vann- og Sportsenteret Spacerowa i Boleslawiec

 

Vi samlet oss i Restauranten Olimpia i Spacerowa og åpningen av 19. Halcamp Rally 

Vi fikk typisk polsk mat: brødskiver med baconfett, baconterninger og sylteagurker og deilig suppe.



Onsdag 17 august.Vi reiste med buss til Landsbyen Krasnik Dolny ( Landsbyen 6 korn) Her driver de med undervisning for førskolegrupper og skolebarn. Et  undervisningstema er "Fra korn til brød" et annet er "workshops" det en skal lage pynt av naturlige råvarer som tre og korn og tørket plantematrialer

Her er vi igang med å lage egne suvenirer fra Krasnik Dolny



Ferdige produkt. Mitt til venstre og Roys til høyre

Noen var mer kunstneriske enn andre. Arbeidene til Olav Sigurd og Eli Pauline var blant de beste synes jeg



Etterpå var det lunsj og underholning. En gruppe med deltakere med røtter fra tidligere Jugoslavia opptrådte med folkemusikk, sang og dans.




Det var fengende rytmer og vakker korsang

Neste stopp var Keramikk fabrikken "Boleslawiec" Vi fikk følge med på produksjonen skritt for skritt, men det var ikke lov å fotografere ansiktene til arbeiderne. Derfor tar jeg bare med et par bilder fra dekoreringen. Disse dekoratørene er kunstnere alle sammen.


Alt var håndarbeid

De brukte sjablonger og svamper og pensler når de dekorerte

Det var naturligvis fabrikkutsalg der. Jeg velger å vise mange bilder av keramikken som er så typisk for Boleslawiec. Den blir solgt over hele verden og er lett gjenkjennelig






Bestikk med gjenkjennelig dekor

Grunnen til at det er mange keramikk fabrikker og verksteder i området er at det er god tilgang på kaolin -leire her

Torsdag 18 august. Vi gikk til byen og havnet etterhvert på torget. Her er rådhuset. Boleslawiec ligger sør-vest i Polen i Niedershlesien. Den ble grunnlagt i 1251. Byen er kjent for håndverktradisjoner spesielt for keramikk. Byen har ca 40 000 innbyggere.

Husene rundt torget har fine pastellfarger

Torget er gammelt og er i hjertet av gammelbyen




Det er keramikk festival i byen og det er mye pent å se i bodene på torget





Fredag 19 august var den offisielle åpningen av  Den 22. Keramikkfestivalen i Boleslawiec.

En parade som kan minne om Borgertogene 17. mai i Norge. Organisasjoner, idrettslag, diverse kulturklubber og bedrifter deltar

Noen gikk og danset på stylter




Keramikkunstnere

Pantomimegrupper





Her er en gjeng fra Krasnik Dolny (Seks korn)

Her går hun som lærte oss å lage egne suvernirer av korn

Magedansere


Halcamp Maciej Glowinski med Jurek og Halina i spissen og deretter norske, tsjekkiske og engelske deltakere i Halcamp Rally

De norske flaggene vakte oppmerksomhet blant de polske tilskuerne og mange ropte bravo til oss.



Lørdag skulle den tradisjonelle paraden "Clay People" holdes, men dessverre ble den avlyst i år. Men sjefen for byens pantomimegruppe viste oss en liten smakebit. Under er det et par bilder fra tidligere Clay People Parade i Boleslawiec







Denne dama trippet grasiøst på stylter

Nydelig kunsthåndverk





En pust i bakken etter mange inntrykk

Så var det avslutningsfest søndag 20 august.

Rally's Commander Jurec eller Jerzy Glowinski holder avskjedstale

De norske reiselederne blir æret og fotografert av Halina Glowinska

Den polske, norske og tsjekkiske komiteen for rallyet


Mandag 22 august dro vi tilbake til Moritzburg. Der tok vi farvel med en kjempekjekk gruppe. Det har vært utrolig godt samhold i gruppen. Ingen følte seg utenfor og det var ingen gnisninger. De norske lederne fikk en velfortjent takk og hyllest i Adams Gasthof. Noen ble med til Fuhrencamp i Bergen an der Dumme og videre til Seecamping BUM. De stoppet ved Shiffshebewerket i Scharnbeck der de kunne se elvebåter ble hevet og senket 38 m i "Elbe-Seitenkanal". Det var visst en fantastisk opplevelse

Med dette bildet av slottet i Moritzburg sier jeg takk for turen, kjære Reisekomité!
 

På tur med NBCCs Reisekomité til Polen, del I Swidnica


Onsdag 10 august 2016 forlot vi Skandinavia Park i Nordtyskland. Vi skulle til Polen sammen med Norsk Bobil og Caravan Club's Reisekomité. Det regnet, men det var det siste regnværet på lang tid. Vi gledde oss og var spendte på de andre deltagerne. Det er viktig med god kjemi på en slik gruppe. Det var 17 bobiler og campingvogner , og mange av oss skulle kjøre i konvoy.


Første stopp var Campingplass Winsen. Plassen ligger ca 270 km fra Harrislee, litt nord for Hannover.  Det er en stor fin plass og det er en passelig plass å stoppe på når man er på vei sørover langs A7 . For dem som er interessert er koordinatene N 52º40'33"   Ø 09º54'06". Porten er stengt midt på dagen, men det er en venteplass ved innkjøringen.

Vi traff kjentfolk


Mange kjente hverandre fra andre turer med Reisekomitéen. Praten gikk livlig


Torsdag 11. Vi kjører i konvoy, litt på Bundesstrasse og litt på Autobahn. Behagelig kjørevær

Hele gjengen er samlet på plenen utenfor Adams Gasthof i Moritzburg.  Adams Gasthof har historie tilbake til 1675. Navnet har det fra Johann Gottlieb Adam som kjøpte vertshuset i 1780. Vertsuset har en flott park rundt seg og det ligger rett ved Moritzburg Slott som var slottet i filmen "Tre nøtter til Askepott"

Vertshuset sett fra plenen

Det var mange deilige plommer i treet, og vi kunne plukke så mange plommer vi ville...

Nå er vi fulltallig. I vershuset fikk vi 2 retters middag. Som oftes er det vilt de serverer


Max liker seg på tur....

Praten går livlig mellom bilene


Fredag 12.08.På vei fra Moritzburg i Tyskland til Swidnica i Polen. Vi skulle unngå betalingsveier, og derfor kjørte vi småveier i Tsjekkia

Men først kjørte vi A4 i Tyskland til en by som heter Bautzen. Derifra skulle vi kjøre Bundesstrasse til Zittau,en grenseby mellom Tyskland og Polen. Det var en del polske lastebiler på disse veiene  Vi var 6 biler i vår gruppe og vi hadde kontakt med hverandre på Walkie-Talkie. Etterhvert kom vi til veisperringer og omkjøringer. Vi ble ledet inn på smale veier, og GPS' en protesterte  høylydt. Til slutt kjørte vi til siden for å konferere.  Veien var smal og det førte til lange køer bak oss. Vi kunne høre polakkene i lastebilene snakke til hverandre i Walkien om idiotiske norske bobilturister. Vi ble enige om at vi var på rett vei, og da vi kom til Zittau, tok vi en pause.


Dette er på E 68 en liten by som heter Jablonec i Tsjekkia



Denne lille kirka ligger i nærheten av den store hoppbakken i Harrachow på grensen mellom Tsjekkia og Polen. Vi er på E 65 i Tsjekkia og skal over fjellpasset mellom Tsjekkia og Polen som heter Szklarska Passet.

Her er vi oppe i fjellene på grensen mellom Tsjekkia og Polen. Byen heter Szklarska Poreba og ligger i Polen. Det var mange mennesker i gatene. Harrachow og Poreba ligger begge i fjellpartiet Karkonosze som har de høyeste toppene i Sudet området. Her er det yrende liv om vinteren og fra byen Poreba er det 2 stolheiser som bringer skituristene opp på toppen Szrenica (1362 m.o.h) Herifra går det løyper til flere andre topper fra 2000 til 2900 moh. De fleste av disse løypene skal være lette...

 
Camping Swidnica eller Campingplass 123 i Swidnica var en fin plass i tilknytning i til et idrettsanlegg med utendørs svømmebasseng, fotball/friidretts bane og idrettshall. Dette bildet er fra campingplassens hjemmeside. Her ser du frukttrær i blomstring. Det er et frukttre på hver parsell og da vi kom dit var frukten begynt å bli moden. Vi stod under et ferskentre. Adressen dit er Ui. Slaska 37, Swidnica (N 50º49' 55''  Ø 16º 29' 17'')

Lørdag 13.08 Vi har tatt buss til Jaworzyna Slaska noen kilometer nord for Swidnica. Vi skal på Museum for industri og jernbane i Slesien. Men først måtte vi finne en minibank slik at vi kunne få tak i polske penger. Det var et lite marked der...


Inne i det tekniske museet. Ting som ble brukt i opplæringen på jernbaneskolen, men jeg tok bilde av "Foto forbudt"

Leketøyavdeling. I tillegg kunne vi se utviklingen av teknologi i området fra før andre verdenskrig og fra kommunisttiden. Det var husholdningsmaskiner, radioer, platespillere, lydbåndopptakere, fjernskrivere, telefoner, tv, trykkemaskiner og trykkeriutstyr, og datamaskinen ODRA fra 1974

Det var damplokomotiv


Og miniatyrjernbaner



Alle disse lokomotivene var kjørbare. 

Jernbanemuseet ble lagt hit fordi det var her de begynte å bygge ut jernbanen i Schlesien I området rundt var det rike forekomster av kaolin leire som blir brukt i porselensindustrien og de trengte å transportere leiren til porselensfabrikker i Europa. Her var også mye skog og det ble produsert store mengder trekull. Dette passet godt til datidens damplokomotiv

Det yske navnet på byen er Königszelt   som betyr Kongens telt. Kongen hadde leir her under Den prøyssiske sjuårskrigen 1756 -63. (Den ble utkjempet i Europa, men stridens kjerne var hvem som skulle eie Nordamerika;  England, Tyskland eller Frankrike)
 




Rampen i baksetet

På vei til Fredskirka i Swidnica. Det måtte 4 menn til for å omfavne dette store treet.

Fredskirken ble bygget som følge av freden i Westfalen etter 30 årskrigen (1618 -1648)  30 årskrigen involverte de fleste land i Europa og er regnet som en krig mellom katolikker og protestanter, men den var også om grenser og arvefølge til kongedømmer. 

Det ble bygget 3 Fredskirker. De er Lutherske kirker, bygd i tre og uten spiker. Fredskirkene er de største trekirkene i Polen. Denne i Swidnica er tilegnet Den Hellige Treenighet. Det er en Fredskirke i Jawor, den er tilegnet Den Hellige Ånd. Den tredje kirken ble bygget i Glogow, men den brant ned i 1758

Mens vi var inne i kirken fikk vi overvære en gruppe som øvde til en Bach-konsert, fantastisk musikk og sang....






Katedralen i Swidnica.(St. Stanislaus og St. Vaclav Katedralen) Den er fra det 14 århundret og har et 103 m høyt tårn. Det er det høyeste tårnet i Schlesien



Etter lunsj i restauranten Laznia fikk vi en guidet by-vandring

Litt av torget i Swidnica. Her er det hus i flere stilarter: gotisk, barokk, klassisistisk og Art Nouveau

Byen er over 700 år gammel og har en handelstradisjon som er like lang. Her var det over 45 forskjellige handelslaug i gamle dager.

Ser du båten øverst på veggen på det lyseblå huset. Det var merket til det handelslauget som holdt til der

Her er en annet handelslaugsmerke

Den hellige treenighets statuen i barokk stil.

Astronomen Maria Cunitz  med boken Urania Propitia som hun fikk utgitt i 1650. Boken består av astronomitabeller. Den er bygget på Johannes Keplers tabeller, men disse er bearbeidet og gjort mer tilgjengelig

Det betyr lykke for framtiden å sitte ved siden av  Maria. Det er lett å se hvor statuen er mest berørt 

Vi var oppe i rådhustårnet som er bak det gule huset, og utsikten var fantastisk








Slik så tårnet ut før. Første gang man hørte om tårnet var at det brant ned i bybrannen i 1393 Tårnet skulle ha hatt et gullbelagt tak.Det ble bygget opp igjen og igjen etter kriger og branner i hundreårene som fulgte. Siste gjenoppbygging var ferdig i 1767 etter ødeleggelsene kanonene påførte tårnet i tredveårskrigen.  Tårnet skulle stå i 200 år. Men 5. januar 1967 kollapset tårnet. Det var utbedringer på nabobygget som svekket konstruksjonen  slik at tårnet raste sammen. Heldigvis ble ingen skadd. I juni 2010 startet man rekonstruksjonen av tårnet og i juni 2012 var det ferdig. Det er en heis som tar deg opp 2/3  av høyden, ellers fins det trapper

Mellom campingen og restauranten Lazina var det en vakker park. Det var flere flotte parker i denne byen



 Søndag 14.08. Her er vi på vei til Vang Stavkirke i byen Karpacz. Karpapacz er et populært kur- og skisportsenter i det sørvestlige Polen nær grensa til Tsjekkia. Stedet ligger 480 - 885 moh innenfor fjellene Karkonosze og fra et av de høyeste punkta ligger Wang stavkirke. Stavkirka er fra Vang i Valdres. Den ble for liten og i 1832 bestemte herredsstyret seg for å rive kirken og bygge en større. Maleren I.C. Dahl bestemte seg for å redde kirken, men i først omgang mislyktes han. Kirken stod ennå i 1839 og i 1841 kjøpte I.C. Dahl kirken og ved hjelp av kong Friedrich Wilhelm IV av Preussen ble kirken demontert, og fraktet til Karpacz



I september 1841 ble kirken demontert og fraktet til Lærdalsøyri. Der ble den lastet ombord i galeasen Haabet og fraktet til Stettin. Derifra ble den fraktet på elvebåt til Berlin.Våren 1842 ble kirka fraktet med elvebåt opp Oder og til Karpacz. Derifra ble den fraktet med hestetransport til kirkestedet 885 moh

Campingplassen i Milkow hvor vi drakk formiddagskaffe og spiste deilige kaker. Milkow ligger mellom Karpacz og Kowary



I Kowary ligger det en stor miniatyrpark som er en av turistattraksjonene i området. Jeg greier ikke å velge bort bilde av miniatyrbygningene.



Wang stavkirke

Toget som fraktet nazigullet bort. Man tror det er i hemmelige tunneler under palasset der gullet er gjemt



Fredskirken i Swidnica











En hvil i restauranten utenfor hovedhuset i parken



Roy, Max og meg på egenhånd i gammelbyen



Vakre hus

Citywalk plakett i på bakken i torget

Roy og Max hos Maria Cunitz

Handelslaugsmerket på den røde veggen





Gammelby...

Mandag 15.08 Turnering i spillet som et par uker senere fikk navnet Mummelmann

Det er et stativ og 5 snorer med golfballer i hver ende. Så er det om å gjøre å få snorene til å henge på stativet



Rally commander Jerzy Glowinski eller Jurec i aksjon.


Slik skal det gjøres!


Denne ugla er en av mange flotte treskulpturer i og utenfor restauranten og jazzklubben Laznia










Fruktre på hver parsell



Tirsdag 16 august var 18. Hallcamp Rally Swidinca over og vi satte kursen mot Boleslawiec og 19. Hallcamp Rally Boleslawiec.

På hjemvei fra Portugal og nordover i retning Paris

Vi er på hjemvei, men vil bruke 3 uker på turen. Vi kjører østover på nordkysten av Spania som heter Costa Verde. Så kjører vi nordover langs vestkysten av Frankrike ,der heter det La Côte d' Argent. Altså har vi  Biscaya utenfor oss. 


Playas de Barreiros nordvest i Spania. 9 strender er bundet sammen med fine strandpromenader


21 april overnattet vi på Camping - Poblado Gaivota i Barreiros.  Den lå rett ved stranda.Vi kunne følge strandpromenaden til noen flotte huler eller fjellformasjoner som kalles Playa de las Catedrales. Men vi gjorde det ikke denne gangen. Vi får ha det til gode

Noen hadde støpt en stol fast på klippen. Der kan man sitte å se utover Atlanterhavet eller Mar Cantábrico som dette havstykket heter





Utsikt mot byen Foz. Fra Foz og østover er det 8 km med sandstrender Playas de Barreiros


Lørdag 23 april. Da vi forlot Barreiros var det delvis skyet og 14- 15 grader. Vi så mest skog men innimellom er det små gårdsbruk og tettsteder

Her var det bakkete jordbruksland og det minnet om et norsk dalføre. Men veiene er mye finere i Spania enn i Norge. Jeg kommenterer ikke hvert bilde, de  kan tale for seg selv.



Det var høye åser eller fjell og veien gikk oppe på disse åsene. Vi kjørte over mange høybroer og vi kunne se små landsbyer nede mellom åsene.


Fantastisk fine veier



Høybroer over dalene

Vi nærmer oss byen Candás og landsbyen Peron. 


Vi bor på Camping de Perlora. Utsikt mot havet og de store båtene som venter på å laste og losse i havnebyen Gijon

Veldig koselig campingplass





Utsikt mot Candás







Utsikt mot det lille tettstedet Peron

Sauene koste seg ute på beite


Båtene som venter. Havstykket er fremdeles Mar Cantábrico

Den flotte promenaden mellom Peron og Candás

Mange båter som ligger og venter



Utkiksplass mot Playa de Palmera

Det var en parkeringsplass for folk som skal ta seg en tur på stranda

På vei mot byen. Spanske kommuner har råd til flotte promenader.

Candás har nesten 7000 innbyggere og har status som landsby

Byen ligger på et av de nordligste punktene i Spania. Hovednæringene er fiske og hermetikkindustri. Den har også mange hoteller og satser på reiseliv.



Kelnerne sjonglerer sider opp i  glassene

Laaang sider.


Takk for besøket.

Dette bildet er tatt gjennom en skitten frontrute. Men jeg vil ha det med fordi jeg vil fortelle om eukalyptusskogene i Nord-Spania. Her regner det oftere enn langs Middelhavskysten. Eukalyptus trenger mye vann. Men de vokser veldig fort og har en hard ved.Eukalyptusskogene vi så var tydelig plantet. På avstand kunne det ligne på furu eller granskog. Ung skog så ut som granskog og eldre skog hadde videre kroner og lignet på furu. Når en ser trærne på nært hold ser en at det et lauv på trærne..



 Landskapet ligner på norske dalfører, og det gjør bebyggelsen også- Det er små gårder som ligger oppi liene. Bjerka langs veikanten og løvetann lyste sammen med de andre vårblomstrene



26 april


Disse flotte fjella heter Sierra de Cuera

Eukalyptusen over tunnelmunningene ser ut som gran og furutrær

Glimt av Biscaya. Det var helt stille på havet


Camping Virgen del Mar (Santander). Vi fikk stå utenfor resepsjonen.Der var det Wifi- dekning.  Det er ikke lov med hunder på campingen, men det var utenom sesongen så Max fikk bo på campingen likevel.

Står bra her

Vi gikk ned til sjøen og stoppet ved en taverna. Innredningen var inspirert av Afrika det var masker, spyd og skjold på veggene. Stolene hadde "zebra"-trekk.

En liten vik mellom klippene

På en holme lå en kirke. På bakkene utenfor kirka, vart det lekeplass for hunder. 10 - 15 hunder sprang lykkelig omkring, mens eierne stod og pratet med hverandre

På veien hjem kom vi over disse"norske" blomstene Ryllik, rødkløver og tiriltunge





 


Kveldstemning

Liljer (Kala?)

Solan sitter nå her og følger med på hva som skjer inni bilen

Solnedgangen 26 april i nærheten av Santander


27 april Fjell med sandtak. I nærheten av Bilbao

Siden vi ville unngå betalingsveier, ble vi dirigert opp i fjellene Det var svingete og smalt, opp og ned den ene åsen etter den andre, stigningen var på 12 %

enkelte steder. 1 time tok det før vi var inne på motorvei igjen



På spasertur i Zumaia  Zumaia er en liten by i spansk Baskerland. Den har to strender og en fin gammelby

Mange seilbåter og et skipsverft (blåe haller)

De gamle klokkene som har vært i San Pedro kirken


Det gamle fyrtårnet

San Pedro kirken

Kl 20 og 15 grader

Camping Zumaia ble åpnet i mai 2015. Den ligger på en høyde over byen Zumaia. Det er en terrassecamping



29 april mot franskegrensen og Vestpyrrineerne og vi er på vei til den franske delen av Baskerland. Det var en del oppoverbakker og nedoverbakker. I veiskråningene vokste det "norske" planter som engsoleie, syregras, løvetann og prestekrager


Klokken 11 passerte vi grensen. Vi kjørte på motorvei og det er en dyr fornøyelse i Frankrike. Her er vi ikke så veldig langt fra Bayonne og landskapet var flatt. Vi kjørte gjennom et jorbrukslandskap og her og der kunne vi se kyr som beitet


Ferdig med motorveien. På vei til Biscarosse - Plage en bade og turistby ved "Sølvkysten"



Svingete og smalt

Vi har sjekket inn på Camping Plage Sud. Det er en kjempestor campingplass. Vi har kjøpt reker og hvitvin og koser oss

Etter rekene var det wienerbrød til dessert

Artig sykkel

Utsikt mot stranda og havet

Nyåpnet bar og restaurant med spesielt interiør





Søndag 1 mai og det største loppemarkedet vi har sett Kilometervis med lopper




Max var her og skrev melding



Kjempestore kongler. En falt ned på taket og det smalt skikkelig Vi dro videre nordover 2 mai. Det var 15 - 16 grader og sol. Vi passerte Bordeaux og etterhvert ble skogen ved siden av motorveien mer og mer lik den som ligger utenfor gallerlandsbyen til Asterix og Obelix



Her er vi i La Rochelle. Der stod vi på en stor parkeringsplass. Halve plassen var gratis, men den var full av bobiler. Vi betalte for 2 små parkeringsplasser, tilsammen 9 euro pr døgn. 

På havna i La Rochelle. La Rochelle er et kjent åsted for mange kriger og konflikter Hundreårskrigen mellom England og Frankrike på 13tallet. Hugenottkrigen mellom protestanter og katolikker. La Rochelle huset en stor tysk ubåtbase i 2. verdenskrig  og var den siste franske byen som ble frigjort 8.mai 1945.

La Rochelle var en stor skipsfartsby. Båtene herifra deltok i trekanthandel: Slavehandel med Afrika, Sukkerhandel med plantasjene i Antillene og Pelshandel med Canada



Søyleganger på begge siden av gaten i gammelbyen

Byklokken i byporten

Massevis av barer og kafeer ved havna. La Rochelle er kjent for verftsindustri



3 mai. Denne Romerske broen ligger ved A 87  øst for Nantes

Vi kjører forbi jordbruksland. Bøndene har tatt 1.slåtten og det lukter møkk

Bøketrærne blir ikke så snart grønne

Gule åkre

Vi har sjekket inn på Le Pont Romain i landsbyen Yvré -L'Évêque. Jeg er på vei for å handle i landsbyen og gikk da over denne romerske broa som Campingen har tatt navnet sitt fra



Gammelby

Roy lager mat ute i finværet. Campingplassen er en OnlyCamp plass, altså er det ingen fastliggere her.

Alle plassene har vann og noen plasser er tilrettelagt for bare bobiler

Nærmeste store by er Le Mans. Det ble en lang blogg, og det er fordi det er dårlig nett mange plasser. Håper du likte den likevel. I morgen drar vi videre nordøstover i Frankrike

-- edel

 

Caminha i Portugal - Santiago de Compostela i Spania

 

Solnedgang tirsdag 19 april på Camping Orbitur Caminha. Campingen ligger ved byen Camina nord-vest i Portugal. Her renner grenselven Minho forbi. 


Det er faktisk en av de bedre campingplassene vi har vært på i Portugal

Tidligere på dagen var vi på en strandbar som lå like ved campingen. Elva er rolig og brei og har en flott sandstrand 200 m fra resepsjonen. Vi ble overrasket av et voldsomt regnskyll og Max syntes det var deilig at far fønte ham tørr igjen

Etterpå børstet jeg pelsen og fikk på den måten fjernet en dott med hår på størrelse med en fotball. Så var det kos.

Resepsjon med restaurant og et lite supermarked i samme bygget.


Onsdag var det markedsdag i Caminha. Elvebredden var murt opp med store steinblokker. På toppen var det plankefortau. Caminha var fra gammelt av en fiskerby. Vi passerte små fiskebåter som var ankret opp i elva, og da vi kom helt inn til byen var det en stor kai full av fiskeredskap beregnet på større båter.

Inngangen til markedet. Det var et av de bedre markedene jeg har vært på. Det var skikkelige varer, flotte vesker, skinnsko, keramikk, kvalitetskjøkkenutstyr, håndverksarbeider og moderne klær

Møbler madrasser og sengetøy

Torget i Caminha. Klokketårnet som en gang var et fengset

Flott arkitektur og mange konditorier og restauranter rundt torget. Fra Caminha kan en ta ferge over den to km brede grenseelva Minho til Spania 

Torsdag 21 april høljeregnet det og vi bestemte oss til å dra videre til Spania og Santiago de Compostela. Vi kjørte langs grenseelva Rio Minho. Vi kjørte på småveier fram til grensebyen Valenca do Minho. Landsbyene lå på rekke og rad. Trærne langs veien lyste lysegrønne med nyutsprunget løv. Det var frodig og grønt over alt. Da vi kom til Spania, kjørte vi gjennom mange små steder. Husene i landsbyene hadde en spesiell grå-beige farge. Den kom av murblokkene de brukte på husa. Det lå små fruktgårder langs veien og enkelte steder gikk det sauer med små lam og beitet.

Campingen heter Camping AS CANCELAS. Den har restaurant og bar i samme bygget som resepsjonen. Det skulle være et supermarked der, men de holder på å pusse opp lokalene mot gata. Campingplassen er en terrasseplass og veien opp til terrassene er bratt.

Vi tok buss nr 4 til sentrum av byen. Bussen går hvert 30 minutt. Holdeplassen var rett utenfor muren til gamlebyen


Vi gikk opp noen trapper, og  kom til to store torghaller. Nedenfor hallene var det grønnsaksmarked


Vi kom inn på et fantastisk stort fisketorg . Her var det alle sorter ferskfisk - fisk som vi kjenner som breiflabb, uer,sei  lyr og torsk,makrell ,sild og brisling. Men det var i tillegg mange ukjente arter. Det var 50 meter med fersk fisk på begge sider.  Så var det en 50 meters gang med ferskfisk, krabber, reker og muslinger, og så en ny gang på 50 meter med klippfisk, annen sjømat og tilbehør. Det var det største fiskemarkedet jeg og Roy noen gang har sett


Avdelingen for muslinger, krabber og kreps, 50 meter på begge sider

Kjøtt, pølser ost og skinke 50 meter med bearbeidet kjøtt. Vi har gått gjennom slakternes 50 meters  korridor  med okse, kalv, sau og all slags fjærkre



Utforbi var det kafeteriaer

St Benito kirken

Kart er viktig i gammelbyen, men den var ikke så veldig stor

Folk gikk med ryggsekker og vandrestaver





Viking------

Forskjellig stil på smijernsbalkongene 

Klosteret 
Santiago de Compostela er en by i Spania. Byen er et kjent pilegrimsted for europeiske katolikker. Dette er fordi en gjeter så et merkelig lys i skogen. Lyset lyste opp en gammel romersk grav. Dette var i året 813. De antok det var apostelen Jakop sin grav. Han hadde virket i området, men led martyrdøden i Jerusalem. Tradisjonen vil ha det til at levningene hans ble fraktet tilbake til Santiago og gravlagt der.






Det ble bygget en kirke over Jakobs grav,senere ble denne katedralen bygget


Romerske stenheller

 




Pilegrimstaver med haneskjell eller kamskjell
 e


Pilegrimene begynte å komme fra Frankrike og Spania og det ble bygget, kirker, klostere, sykehus og hoteller for å ta vare på pilegrimene

Santiago de Compostela har blitt et symbol på kampen mellom de kristne i Spania og muslimene. Muslimene ødela byen fullstendig i år 1000, men hundre år etterpå var byen gjenoppbygd av de kristne.Gammelbyen er en Europas vakreste byer. Bygningene er i romansk, gotisk, barokk og neoklassisk stil












Vakkert rosetre








Masser av politibiler















Hotell



Rådhuset som også har vært et fengsel


Hotellet har fremdeles gratisrom til enkelte pilegrimer







 







Inngangen til universitetet


I universitetshagen



 


 



 



Parolene for første mai toget skal være Nei til terrorisme, og nei til rasisme!



 



 



 


Santiago de Compostela er en vakker by og jeg er glad for at vi fikk se den

--edel

Nordover i Portugal


Fredag 15 april forlot vi campingen i Alcácer do Sal. Vi betalte 20,48 euro tilsammen for to dager. Det var veldig billig for en slik fin plass. Det var lett regn da vi startet kl.10. Vi skulle kjøre en lang etappe og valgte å kjøre på motorvei. Betalingsveiene i Portugal er flotte, men dyre. Vi kjørte 38 mil og betalte 64 euro. Vi hadde motorveien nesten for oss selv, men da vi nærmet oss Porto tetnet det til med trafikk.Vi fant oss en campingplass ved stranda i Vila Nova Gaia, rett sør for storbyen Porto. På bildet over ser du litt av kafeteriaen og resepsjonen til Parque de campismo Marisol og stien ned til stranda. De gule vårprestekragene rammer inn stien

Turbro for ikke å slite på vegetasjonen, Porto i bakgrunnen. Porto betyr havn og stedet havnen ligger heter Gale. Man tror det er dette som har gitt Portugal navnet sitt

Nordover mot Porto

Roy vasser i bølgene og Max rister av seg vann

Sørover

Etter turen på stranden, satte vi oss utenfor kafeteriaen eller konditoriet. Vi satt i kortbukser og singlet og drakk kald pils, mens portugiserne hadde på seg boblejakker og vinterstøvletter mens de varmet seg på kaffe og koste seg med søte kaker.





Det er en gammel og slitt campingplass, men de holder på å renovere




Eucalyptus  - febertre eller blågummitre finnes på campingplasser, i parker og i veiskråninger i Spania og Portugal. Barken på disse trærne faller av i strimler. Eucalyptustrærne kommer opprinnelig fra Tasmania og Australia og de er innførte til Europa. De er varmekjære og vokser derfor best i Søreuropa. De kalles febertre fordi slike tre blir plantet for å tørke ut febersumper og dermed utrydde malariamygg.

Vi tok bussen til Porto. Turen tok tre kvarter og var veldig spennende. Vi kjørte nemlig gjennom meget trange gater i Vila Nova Gaia. Jeg kunne ha tatt flere bilder fra bussturen, men jeg turte faktisk ikke å stå. Vi kjørte på brostein og det ristet og rykket slik i bussen at det var direkte ubehagelig


Endestasjonen for bussen var Igreja Trindada.

Igreja Trindada eller Trefoldighetskirken. Den ble åpnet 5 juni 1841. Her startet vi vår byvandring i Ribeira.

Rådhuset

Rådhusplassen. Bygningstilen i Ribeira er en mix mellom barokk, neoklassisme og "Belle Epoque".  Porto ble utnevnt som Europas kulturhovedstad i 2001 og har stått på UNESCOs verdensarvliste siden midten av 90tallet



En kan ta en av de gamle trikkene dersom en vil se seg om i byen



Vi hadde lunsj nederst på rådhusplassen og duene måtte jages fra bordet hele tiden. Men da vi var ferdige med å spise, fikk de forsyne seg av maisen.





En flott kirke, men jeg husker ikke hva den heter. Litt om kirken under





Porto er kjent for eksport av Portvin. Her er et portvinutsalg



Minnesmerket over  Portugals storhetstid som sjøfartsnasjon.

Henrik Sjøfareren (Henrique o Navegado) født i Porto i 1394 død i Sagres i 1460.Prins Henrik var 4 sønn av kong Johan I. I 1415 ledet han erobringen av Ceuta i Nord-Afrika og en stund var han guvernør der. Han la merke til at det kom karavaner med gull, elfenben og slaver fra Sahara og til kysten.Men karavaneførerne ville ikke handle med de kristne. Henrik slo seg ned i klosteret på Kapp St. Vicent ved Sagres. Han lurte på om det kunne la seg gjøre å seile langs Afrikakysten til de rike landene sør for Sahara. Han ansatte kartografer, sjøkapteiner,loser, matematikere,astronomer og skipsbyggere og grunnla et sjøfartsenter på klosteret.De begynte å undersøke farvannene og etterhvert fikk de laget sjøkart som de kunne navigere etter. Kapteinene hans fant veien til Madeira og Azorene, de kartla kysten av Vest -Afrika og kom til Senegal, Gambia og Guinea-Bissau. 

Henrik ble rik på handelen med afrikanerne, men han la først og fremst grunnlaget for Portugals storhet som sjøfartsnasjon

Her renner elven Douro som heter Duero i Spania

Tre broer på rekke og rad. Flott utsikt fra den øverste etasjen på broen


Vi er på nordbredden av elven



Han her fikk i 2007 gullmedalje for beste levende statue. Hver gang han fikk penger i bøssa, slo han hammeren i skosålen





Folk går øverst på broen og kommer til et utkikspunkt på sørsiden av elva i bydelen Vila Nova Gaia. Fra det utkikspunktet går det en gondolbane ned til Cais de Gaia (Gaia kaiene) I tillegg til flott utsikt, kan man besøke klosteret og/eller ta en titt på den historiske hagen.





Utsikt mot Cais de Gaia. Her ligger vinhusene med de berømte  portvinene. Og her ligger småbåtene som de brukte til å frakte vintønner til utskipningskaiene. Elva var ikke farbar for store båter så havna lå utafor byen.

Porto sett fra Vila Nova Gaia. Porto er en kompakt by som ligger i terrasser oppover granittknauser. Det bor ca 250 000 inne i selve byen, men med omlandet er det 1,2 millioner innbyggere i Porto og det gjør at den kan kalles en europeisk storby.

Her er båtene som fraktet vintønner fra vinhusene i Vila Nova Gaia og til havnen

Vi tok taxi tilbake til campingen. Det er veldig billig å ta taxi i Portugal. Og etter byturen hentet vi en ellevill tibbe om fikk være med oss mens vi tok den siste utepilsen den dagen.




Mandag 18.april sjekket vi ut og satte kursen mot Ancora, en liten kystby nesten ved grensen til Spania. Vi kjørte betalingsvei denne gangen også. Mens vi på motorveiene sør for Porto kjørte gjennom betalings bommer, der vi først trekte billett og senere i neste bom betalte for billetten var systemet nå annerledes. Vi betalte elektronisk. Rett over grensen mellom Spania og Portugal står det et skilt som informerer oss om at utlendinger må betale veitoll på portugisiske motorveier. Vi fulgte anvisningene og registrerte kredittkortet i en automat. Automaten registrerte skiltene våre Dette gjorde vi med en gang vi kom inn i Portugal altså før vi kom til Olhao. Nord for Porto kom vi borti dette elektroniske systemet. Det minner litt om de norske bommene.Vi var en times tid på motorveien og ble trukket 5-6 euro.

Etter en time på motorveien virket alt svingete og smalt

Vi er på Camping Sereia da Gelfa Vila Praia de Ancora. Her er det et lite badeland, restaurant og poolbar, men det var stengt og restauranten er under oppussing. Det er sikkert kjekt her om sommeren både for barn og voksne.



Campingvognene og forteltene sto inne i kjempetelt. Slik bor fastliggerne her 


Kjempeflotte  telt med campingvogner inni. De tar vel vekk noen vegger når de bor der tenker jeg.


Vi tok oss en spasertur til stranda og fortet

Vi passerte en nedlagt jernbanestasjon, men toget går forbi daglig



Vi gikk forbi mange tomme hus

Men i denne gata bodde det både folk og dyr


Her begynner strandstien

Stien går forbi restene etter fortet og over sanddyner til den kommer til en flott strand Praia do Gelfa. Dit gikk ikke vi, men satt og så utover Atlanteren og hørte bølgene som slo mot land og suset fra havet.

Med dette bildet av det store febertreet eller eukalyptusen her på campingen sier jeg takk for nå. Vi skal snart kjøre langs vestkysten av Spania og Frankrike. Det skal bli spennende.  Dersom vi får nettilgang blir det nok en blogg til eller to før vi kommer hjem til Norge

--edel
 

Fine dager på Algarve og om reisen nordover mot Lisboa

En times kjøretur fra Olhão ligger turistbyen Albufeira. Albufeira kommune har 40 000 innbyggere og selve byen ca 14 000. I løpet av sommeren kommer det 300 000 turister hit .Albufeira er opprinnelig en fiskehavn og var en viktig by for romerne. En kan se rester fra romertiden i området, slik som akvedukter og broer. Etter romerne kom araberne som bygde forsvarsverker og festninger her. I 1249 overtok de kristne området.I 1755 ble store deler av Albufeira ødelagt av et jordskjelv som hadde episenter i nærheten av Lisboa. En tsunami med 10 meter høye bølger slo inn over byen og Algarvekysten.

Albufeira har flotte brede strender og om sommeren er det et yrende natteliv i byen. Vi kom hit 8. april og det var varmt og fint vær, men som du ser på bildet over, er ikke stranden overfylt ennå. Det er god plass på strandrestaurantene og fortausrestautantene og det syns vi er greit for da får vi raskere service.


Her er det en stor åpen plass ved stranda. En mann leide ut Segways for barn og unge og små ATVer for barn. Han hadde hjelmer som folk måtte bruke


Roy fikk lyst til å prøve å stå på Segwayen, men vi ble enige om at vi ikke vil ha slike med i bobilen. Det får greie seg med de elektriske syklene våre.

Jeg drikker gjerne øl, men denne Mojitoen var veldig god og forfriskende

Vi bor på en bobilparkering som heter Albufeira Stadion. Mange spør etter koordinater på steder vi stopper. Koordinatene til denne plassen er N 37° 05,902' og W 008° 09,626',


Roy venter på at middagen skal bli ferdig. Det er fredag og han har laget en fantastisk Chilli con  carne gryte. Elektriske gryter og stekepanner er et must på bobiltur syns vi

Artig kveldshimmel

Det tar 25 minutter å gå fra fotballplassen vi står på og til gamlebyen



Her er det mange irske,engelske og nederlandske barer.  Vi satt utenfor den engelske The Geordie Viking Bar

Hvit sangria er veldig forfriskende i varmen, godt er det også. Rød sangria er vel mest vanlig, det fins også rosa.

Men snart var det slutt på sus og dus i Algarve og vi kjørte til Sagres og til Cabo de São Vicente, den sørvestligste spissen på Europa.


Tirsdag 12 april kjørte vi på småveier fra Sagres. Det var tett med trær langs veien og det føltes av og til som om vi kjørte gjennom en grønn tunnel. Trærne var i hovedsak pinjer og  eukalyptus der barken hang i strimler eller var borte. Veiene var som vestlandsveier, smale og svingete og med hullete veidekke.

Landskapet var grønt og frodig

 Som du ser var asfalten svært slitt. Men etter hvert flatet landskapet seg ut og vi kjørte gjennom små hvite byer med frukttrær i hagene. Det var masse gule vårblomster langs veikantene

Dagen før (mandag 11) hadde vi kjørt fra Albufeira til Sagres


Da vi kom til Cabo de São Vicente, var fyrområdet stengt, men naturen er vakker uansett



Sørvestover

Nordover






Vi kjørte tilbake mot byen Sagres for å stå på en gratisplass der. Her ser vi byen og Ponta de Sagres. Men gratisplassen var okkupert av surfere i gamle bobiler. Vi snudde og dro til campingplassen ved byen. Den heter Parque de Campismo de Sagres og er en Orbitur plass. Det kostet 26 euro for oss å stå der. Det var ok sanitærforhold og varmt og deilig dusjvann. Det regnet mye den dagen. Det var noen surfere og syklister der som lå i telt. Moderne telt er nok veldig vanntette, men ytterklærne og våtdraktene hang på klesnorer da det begynte å høljeregne.

Tirsdag 12 april dro vi nordover og stoppet på en campingplass ved Vila Nova de Milfontes ved kysten. Plassen heter Sitava Milfontes og er en Orbitur plass og dit skal vi aldri mer. Det var en kilometer fra resepsjonen til bobilplassene.  Og det var 8.5 km til nærmeste landsby (Vila Nova de Milfontes)




Utsikten til Atlanteren

Servicebygget var nytt og flott, men der var det ikke mulig å tømme dokassetten. Mellom bobilplassen og resepsjonen er det et kjempeområde med campingvogner for fastliggere. Der var det et stort servicebygg med vaskemaskiner, dotømming, toaletter, dusjer, vasker for klesvask og oppvask. Men tømmestasjonen var ikke merket. Jeg sprang rundt det enorme servicebygget, men fant ikke ut hvor vi kunne tømme doen.

Dette er ikke resepsjonen, men bua som vokter porten mot stranda. Den er åpen annenhver time og da er den åpen i ti minutt.

Onsdag 13 april, dro vi videre nordover i retning Lisboa. Landskapet var flatt og det var gressletter og beiteområder for sauer og krøtter. Innimellom var det lyngheier med blomstrer i alle farger.


Vi stoppet på den vakre campingplassen Parque de Campismo Alcacer do Sal. Den ligger ved idrettsparken i Alcacer. Det er et par hundre meter til Lidl og knapt hundre meter til Intermarche som er større og har mer ferskvarer enn Lidl. 

I samme huset som resepsjonen er det en hyggelig salong med bibliotek og internett og to datamaskiner.

Her tar jeg oppvasken i ikke alt for varmt vann. Det er store dusjer og fine toaletter her. For uten at du kan vaske klær for hånd er det vaskemaskin her

Servicebygget og den lille bua der en tømmer doen. Bilen vår midt i bildet

Det er 32 parceller her og det er bare 4 -5 biler som er her nå.



Det tar et kvarter å gå ned til bysentrum og litt lenger tid opp igjen. Her er resten av slottet som har gitt byen navn

Byen ligger ved bredden av elva Rio Sado og her er det fiskerihavn for båter. Elva renner ut i Baja de Setubal. Mellom lagunen innenfor Baja de Setubal og Alcacer do Sal er det et naturreserevat som består av elven Sado, kanaler, myrer og mangrove.  Broen var opprinnelig en jernbanebro

Langs elvebredden er det mulighet for mat og drikke


Slotsmurer på toppen

Østover, her ligger hotellene på rekke og rad

Alcacer do Sal er en av de eldste byene på Den Iberiske halvøya. Den Iberiske halvøya består av Spania, Portugal,Andorra og Gibraltar. Navnet Sal kommer av salt som de utvant her i området. Alcacer kommer av det arabiske ordet for slott, borg eller festning. Byen ble grunnlagt av fønikerne 1000 år f. kr. Fra her eksporterte fønikerne,salt, fisk og hester

Gamlebyen. 

Området rundt har rester etter 40 000 år gamle steinalderboplasser. Menneskene levde av skjell fra elva og sumpområdene rundt elva og i lagunen ute mot Atlanterhavet. Elva er bred og seilbar.

Romerne styrte her fra ca år 100 f.Kr og til 711. Da overtok araberne og landet ble styrt fra Damaskus.Da vikingene kom hit på tokt i 844, ble byen en festning mot dem. Sigurd I Jorsalfar kom hit på sit første korstog i 1107 - 1110. På veien mot Det Hellige Landet plyndret de norske korsfarerne byen og drepte så mange mennesker at det ble sagt at byen var helt tom. Etter at Sigurd drog videre mot Jerusalem, var det igjen muslimene som regjerte i byen 

Øl i tinnkrus

Litt av et ledningssystem





Det var bratt opp fra elva. Her er nok en brønn for folk og hester


Vakre blomster




Det var vanskelig å la være å gå på sitronslang...

Det produseres appelsiner, sitroner og mandariner  og ris i området her.Distriktet eksporterer også pinjekjerner i stor skala  Folk arbeider i tekstilfabrikker,  lager sko og klær. Men det fins også gruvedrift på forskjellige mineraler og annen industri. Den typiske maten består av fisk og annen sjømat. Portugiserne er de i Europa som spiser mest fisk.

I morgen (fredag) drar vi videre nordover i Portugal

Tusen takk for kjekke tilbakemeldinger!

--edel

Livet på Karl Johan i Olhão Portugal


Vi er på Camping Olhão på Algarvekysten i Portugal. Hit kom vi fredag 4 mars. Det var fullt av norske biler på det området som kalles Karl Johan. Der er det store lyse plasser, noe som vi nordmenn setter pris på i vinterhalvåret.Bildet er tatt tirsdag 22 mars i påskeuken.

Vi var heldige, for Kjell Ivar og Vigdis tipset oss om plassen og holdt den av for oss den dagen vi kom. Her er det en dansk campingvogn, resten er norske biler.

Bussen til Johan og andre norske biler....

Et par-tre uker før, forlot vi Ronda og kjørte mot Portugal. Det var vår i luften ca 15 grader,og sol da vi kjørte fra Ronda mot Sevilla  Rona lå på en høyslette og nå kjørte vi mellom små fjelltopper og skogkledde åser. Det vokste oliven i skråningene. Der det ikke var oliventrær, gikk det kyr og sauer og beitet i skråningene. Da vi nærmet oss Sevilla, flatet landskapet seg ut og tåken kom sigende.  Det var grønne bakker og nypløyde åkre.

Vakkert og rolig Andalucisk landskap

6 -7 mil vest for Sevilla, dukket el-mastene med storkereir på toppen opp.

Toget på dashbordet har sporet av......

Lørdag 5 april var vi på bursdagsselskap hos Jan Ivar og Vigdis. Dagen etterpå lagde han ertersuppe med mye godt kjøtt i. ei spleisesuppe dvs vi betalte noen få euro hver. Vi var over 30 stykker som koste oss med god mat og god drikke.

Deilige hjemmebakte kaker

Noen hadde med seg vafler til bursdagsselskapet. Kjell Ivar har det travelt med å trakte kaffe og sikringer som ryker. Satt ikke rolig ved bordet han nei....

Hver torsdags formiddag er det strikkekafé på restauranten. Det var de engelske damene som startet med det og norske, nederlandske og svenske damer sluttet seg til. Her er mange av de norske og svensk dame. De engelske dukket ikke opp denne dagen. Bildet er tatt 17 mars

Mange laget påskepynt til å pynte i bobilen


Koselig stund i solveggen


Når vi er i Olhao, må vi innom restauranten på hjørnet og spise Steak on stone. Fabelaktig godt. Skal en spise der på lørdag, må en helst bestille bord. Restaurante Sérgio får mye skryt for maten på Trip Advisor. En skriver : "Å komme til Olhão og ikke besøke Sérgio, er som å reise til Roma og ikke ta turen innom Vatikanet"



Vi fant en Aldebutikk som solgte Mummelmann. Jeg liker bedre Jägermeister

Roy og Max i kamp om høna

Alt er ikke bare kos og lek. Vi har da plikter også: Oppvask

Tømming


Støvsuging


Klesvask



Pynting


Klipping....


Det tar ca en halv time å gå fra campingplassen til gamlebyen

Det er 3 storker i reiret.

En butikk som selger kjøkkenutstyr hadde disse destillasjonsapparatene i utstillingsvinduet sitt.

Max hilste på en hund som gikk løs. De holdt hverandre med selskap en god stund.


Det komme lysegrønne blad på trea

Solnedgang


Vi er ved stranda

På oversida av torget og markedet

Utafor Helvete i gamlebyen


Max og Roy titter på damene

Ikke alle må gå, noen får sitte på. Helt vanlig i Spania og Portugal

Her er havfruen som etter sagnet lokket fiskere ut i lagunen i Ria Formosa. De traff henne på stranden om kvelden og når det ble mørkt tok hun lykten sin og gikk ut i lagunen. De forelska fiskerne fulgte etter lyset og druknet...

Ria Formosa nasjonalpark ligger langs Algarvekysten. Den består av 5 sandbanker eller barriereøyer og 2 halvøyer.og kystlandskapet innafor. Rett ved campingplassen, kan en gå til hjertet av nasjonalparken. Her er det mange tur og kulturstier. Det finnes tavler som forteller om flora og fauna og kulturhistorie. Området er et eldorado for fugletittere.

Mens jeg er inne på dette med fugler. Her på campingen er det masse duer, svattrost og spurv. Nå holder de på med redebygging. Men jeg har også sett flokker med Blåskjærer.  Disse skjærene er mindre enn de norske skjærene og veldig rastløse og skye.De beveger seg hele tide og er veldig vanskelig å ta bilder av.


Disse bildene har jeg lastet ned lovlig fra internett

På bildet under er det en blåskjære



Vi kjøpte med oss store reker og hvitvin fra sjømatbutikken. I den butikken selges skjell, krabber, reker i alle størrelser og en hvitvin som var produsert for å passe til disse sjødyrene


Uteno Hjørnet (Sérgio) går de norske ofte til Svingen. Spesialiteten er mixed grill av kjøtt eller fisk og det er mye mat på tallerkenene. Det er kjøleskap med glassdører der en kan plukke ut hva slags kjøtt eller fisk som en vil ha grillet. Regningen skrives på duken...

Vi lager mesteparten av maten selv

Max liker sol



Denne alpefiolen har vi arvet. Den har stått utenfor tre andre bobiler

Vi gikk en tur mot havna og der var det mange fricampere. Så ikke tømmeplass noe sted i nærheten

Ved enden av plassen stod det et skilt hm.

Det blir grønnere og grønnere

Piri-piri på en fortausrestaurant og jordbær hjemme...



På plassen er det mange campingvogner som står fast der hele året. En har plantet et fikentre (tror jeg det er)


Setene våre har blitt veldig slitte og vi bestilte nye skinntrekk her i Olhão



Veldig fornøyd med resultatet

Gudmund hadde bursdag sist tirsdag. Først fikk vi kaker og kaffe og etterpå var det middag i "Svingen"





Veggene inne i restauranten

Imorgen fredag 8 april drar vi her i fra. Vi har bestilt nye dekk til framhjulene og har time kl 10 i morgen tidlig.

Takk for kjekke tilbakemeldinger. Det er morsomt å treffe folk som leser bloggen min.  Håper dere liker denne også

--edel

 

Rolig tur mot Portugal

Dette bildet er tatt15 februar. Det er mandag og vi er på den vanlige mandagsturen til Albir. Det er deilig vær og behagelig varmt.


Nå er vi nesten nede i Albir sentrum, men vi er fremdeles i Sierra Helada

Zelita har god fart når vi går tur, selv om hun har korte bein. Hun er en nydelig vovse

Per, Agdis og jeg har bestillt Paella. Det kommer nok ikke til å bli yndlingsretten til Per.....

Tirsdag 16 kom Leni og Per Kristian med fly til Alicante. De landet seint og overnattet i Alicante. De kom med tog til Benidorm onsdag. Torsdag gikk vi turen gjennom skogen fra Benidorm til Albir og så gikk vi strandpromenaden fra Albir til Altea. Det var slutt på det varme fine været og det var synd for gjestene våre.

Fine fugler i vannkanten på Alteastranden

Per Kristian lærte med å ta bilder av gatelys i mørke og  nærbilder av blomster. Her er mandeltreet på El Raco





De hadde med seg badedrakter og svømte i bassenget på campingplassen. Selv om vannet er oppvarmet, har jeg ikke bada der i år.


Dagene gikk fort og lørdag hadde de pakket koffertene og var klare til å ta flybussen til Alicante.






De reiste hjem til Norge og mandag 22 februar, sjekka vi ut fra El Raco. Turen mot Portugal starta. 

Vi kom oss tidlig avsted mandagsmorgenen.Vi fulgte kysten mot Alicante. Deretter tok vi A7 mot Elche og Murcia. Det virket som vi kjørte gjennom en sammenhengende appelsinlund. Det var tåkedis og 16,5 ° C. Etter Murcia var det sitrontrær som dominerte. Vi skulle  overnatte i båthavna i Almerimar.

Her er tapasbaren Marios nede ved bobilhavna. Mange av gjestene er svensker som er på golfferie her

Utsikt fra Marios mot båthavna og bobilparkeringen



Cafeen vi spiste middag i hadde bilder av kjente personer på veggene

Men det var lite folk, tydeligvis ikke sesong, eller kanskje vi var tidlig ute????



Tidlig om morgenen 23 februar. Sola skimtes såvidt gjennom tåkedisen

Koordinatene til Area del Puerto Deportivo Almerimar er: N 36°41' 53"  og W 2°47'27"

Sola fikk bedre tak etterhvert. Vi koser oss med jordbær

Før vi forlot båthavna i Almerimar, vaska Roy frontruta.

Tirsdag 23 februar skulle vi treffe Åge og Jenny i Benalmádena. Etter Almerimar var det slutt på appelsinlundene. Nå kjørte vi forbi plastikkdekkede dyrkningsområder. Det så ut som lave plastikkdrivhus. Til og med åskammene hadde slike plastikkdrivhus.


Det hvite er altså disse veksthusene

Tunellene i Spania er så lyse at du ikke trenger å ta av deg solbrillene

Øvre del av Benalmádena. Et boligområde med lave villaer og høye gjerder og SMALE gater

Gatene er SVINGETE også



Holyday World, mange hotellbygninger og en rundkjøring med 12 elefanter. Vi kunne stå på parkeringsplassen til hotellet der Åge bodde

Roy og Max står utenfor hotellet og venter på Jenny og Åge. Vi skal ta taxi til Benalmádena Costa og havneområdet Puerto Marina


Max, Roy og elefantene

Så er vi i båthavnen

Husa er gulhvite og båtene er vakre. Benalmádena ligger 12 km vest for Málaga på Costa del Sol, mellom Torremolinos og Fuengirola. 

Brødrene Kristensen i motlys.


Vi venter på deilig mat



Kjempepølse

Onsdagen dro vi videre. Vi dro noen kilometer østover til Torremolinos og Camping Torremolinos hvor Per og Wenche bodde. Her er vi ved strandpromenaden i Torremolinos

Togstasjonen heter Los Alamos og liggetr bare noen minutter fra campingen. Her er en Pizzeria som ligger mellom togstasjonen og campingen.



Wenche og Per benytter seg av god Wifi

På campingen var det mest svensker og nordmenn. Sammen med to par svensker tok vi taxi til sentrum for å spise biff på en dansk restaurant.

Maten var god og stemningen fin


Fredag 26 februar. Vi tok toget til Benamádena og gikk på marked der. Her er litt i utkanten. Markedet var forholdsvis lite

Men ved alle marked står det en som spillerPanfløyte og selger plater

Hos mannen som solgte grønnsaksskrellere og smarte rasper var det alltid mange som stod og så på demonstrasjonen.

Her ble Roy frastjålet lommebok praktisk talt mens han handler. Vi fikk anmeldt tyveriet og sperret kortene.

Men vi koste oss med tapas likevel



På vei tilbake til campingen





Vi hadde kjøpt klippfisk i Almerimar. Åge og Jenny kom med toget. Nå har vi spist klippfisk, bacon og løk steikt som Pytt i Panne med poteter og grønsaker. Wenche, Per, Åge, Jenny og Roy

På biltur i Andalusia tirsdag 1 mars. Vi skal til camping Sur i Ronda. Langs veien var det oliven, mandariner, gress eller korn i åkrene

Andalusisk landskap


Det ser ut som Roy går fra Ronda, men han har bare snudd seg.

Fra camping El Sur tar det 20 miutter å gå til den gamle byporten.


Roy og Max utenfor byporten



Et vannhull og tapassted rett innenfor porten

Oppover gamlebyen

På vei mot Den Arabiske Broa, men vi snudde og gikk mot Punte Nuevo i stedet



Brosteindetaljer







Disse bildene er tatt fra Punte Nuevo. Kløften som deler byen i to heter El Tajo som betyr Hugget. Den er 120 m dyp











Ronda er en av Spanias eldste byer

Billig tapas og billig drikke. Her sitter vi og ser på japanere med selfiestrenger


Max er ingen ølhund



Utenfor Plaza de Toros. Spanias eldste tyrefekterarena som fremdeles er i bruk




Utsiktspunkt





Ei dame sitter i paviliongen og spiller vakker harpemusikk




Tilbakeigjen mot Plaza de Toros






På campingen kom det 5  biler fra sørlandet. De har vært i Benidorm, de skal videre mot Portugal




Det er en kjekk plass med store og lyse parceller. Vi befinner oss på en høyslette 750 m. over havet



Innkjørselen

 

Med disse tre karene som sitter i rundkjøringen i innkjørselen sier jeg takk for meg for denne gang. Jeg kommer med rapport fra Portugal når jeg får nett der.

Koordinatene til Camping l Sur er: N 36°43'16"       W 5°10'16"

--edel

Vår i Benidorm


Onsdag  10 februar var Roy ute og tok bilde av det vakre morgenlyset. Det hadde vært en varm natt, og om morgenen da sola stod opp, var det over 20 varmegrader.Sollyset treffer fjella i vest. 

Bildet under er tatt mot øst. Vi er fremdeles på Camping El Raco i Benidorm. Vi hadde bestemt oss for å dra videre mot Portugal den dagen, men så fikk vi en gledelig melding om besøk av barn og barnebarn i vinterferien. Så nå blir vi her til 22 februar.


Nå har vi hatt en liten uke med varme dager, kvelder og netter. Dagstemperaturen har vært på 24 -25 grader og om natta har det vært 18 - 20 grader. Men nå går vi mot en kaldere værtype 13 - 15 på dagtid. Heldigvis er det meldt sol, og i sola er det alltid varmt

 

Det er vår nå, mandeltrærne på campingplassen blomstrer






Desember og januar har hatt forholsvis mange varme dager, og disse plantene har overvintret fint i krukkene sine, Der er det også poteter som kan høstes.



Her er et mer utrivelig vårtegn. Caterpillar eller prosesjonslarver eller Thaumatopea pityocampa som er det latinske navnet på dem. Dette er larvene til en sommerfugl som heter Pinjeprosesjonsspinner. De er plagsomme for mennesker, katter og hunder. Disse larvene er hårete, og hårene er neslehår full av gift. Disse hårene kan lett brekke og fyke avsted med vinden. Da er det farlig for synet om et slikt hår treffer øyet. Trakker man på en slik larve kan det sprute gift ut av den. Katter og hunder er ofte nysgjerrige og dersom de kommer i kontakt med slik larve, kan de hovne opp på tunge og slimhinner og kveles. En kan kjøpe motgift hos dyrlegen. Hundeeiere rådes til å ha med seg en flaske med motgift når de går på tur med hundene sine.

Prosesjonslarvene bor og utvikler seg i furu og pinjetrær. Om vinteren ligger de i silkenøster. Silkenøstene holder dem varme, og det kan være flere hundre larver i hver pose. Om våren kommer de ut av nøstene og og lenker seg sammen. Maten deres er barnåler. Etter at de har spist, finner de seg et hull i jorda hvor de bor til de har utviklet seg til spinnere 


Det er mange fine parker en kan gå gjennom på vei til Levantestranden. Her er vi på vei til onsdagsbowling


Det er benker og lekeapparat i parkene. Denne parken ligger ved sykehuset som heter Levante. Bilene som er parkert her tilhører folk som skal på det store markedet i Benidorm


Vi går forbi markedet på veien til Bowlinghallen


Det er mye pent å se på


På vei til bowlingen går vi forbi dette mandarintreet 




Det er moro og sosialt. Jeg kjemper på harde livet for å unngå jumboplass


Etterpå går vi ned til strandpromenaden på Levantestranden og tar oss en lunsj på Pinocchio.  Pinocchio er en nederlandsk restaurant. De har byens beste spareribs. Dessuten har de deilige pannekaker og annen deilig mat





Levantestranden  Levante betyr øst



Utsikt  fra Balcón del Mediterráneo mot Playa Potiente og Gamle Benidorm. Det er der spanjolene holder seg og det er der det er flest minnesmerker. Playa Potiente er 3 km lang.

Club Náutico de Benidorm med lystbåthavnen og Playa Potiente

Den lille stranda mellom Potiente og Levante heter Playa de Malplas

Utsikt fra Balcón de Mediterráneo mot Playa Levante. Playa Levante er 2 km. Her er det turistene holder til. Det er 20 000 fastboende turister i Benidorm

Ved Plaza del Castell

St Jaime kirken

En av inngangene til Iglesa San Jaime

En landsby i byen




Litt av gamlebyen



Uten mat og drikke osv.  Roy spiser Wasa knekkebrød med Mills kaviar og Mills majones......








Restaurant og bar på hjul????

Det er mandag, Per, Roy og jeg er på jakt etter mat i Albir. Her er det bare å velge og vrake i restauranter

Vi havnet på strandpromenaden. Utsikt mot Calpe

Vi bestilte tapas.  Frityrstekte reker, kjøttboller, stuede blåskjell, spareribs, steikte poteter, salat og brød 

 
Lenger oppi byenmåtte gutta ha seg et horn med øl






Max elsker å sole seg

Her har han lagt seg i solsenga

Eieren til den fine bilen tigger penger til bensin.......

På campingen er det noen som har en torgbod.......



Det er fullt på campingen. Et dusin biler står på "venteplass" på spillebanen ved svømmebassenget. Det er så vidt vi har plass til å spille Boccia.

Vi har vært her på El Raco i Benidorm flere ganger nå. De samme folka kommer igjen år etter år. Det er vanskelig å finne en plass du liker deg bedre på når du først har vært her en gang. Og med sine 3 400 soltimer i året er Benidorm en grei plass å være når det er vinter og kaldt i Norge.

Tusen takk for kjekke og fine hilsener og kommentarer!


--edel








 

 

 

 

 

 

 

 

Vinterlivet på El Raco i Benidorm



Lørdag 12 desember var det western kveld på Raco. Det var ikke mange som hadde kledd seg til temaet, men vi prøvde oss

med rutete skjorter og dongeri.






En julepynt selger har kommet seg inn på restauranten



Musikerne er irske, og de sneik inn noen irske låter mellom countrymusikken. Juletreet er på plass

Det er veldig fullt på campingen, og det blir flere og flere fastliggere her. De pynter med flotte planter på tomtene sine. Det er ganske koselig å gå rundt på plassen og se hvor pent folk har det her.


Strandpromenaden på Levante stranden.

Det er lite folk på stranden, men livredderne er på jobb til kl 18. Duene er på evig jakt etter mat


Max får mat rett fra boksen.  Vi har med oss niste til han når vi er på ettermiddagstur.


Vi har bestilt blekksprutringer, og mens vi venter på maten går solen ned


Jeg har problemer med å velge bilde...



Det var noen sprekker og skrammer i støtfangeren, og vi fikk et lokalt firma til å reparere den. De skrudde den ned og tok den med seg til verkstedet sitt




Slik ble resultatet! De skulle ha 600 euro for jobben. Vi har bedt  dem om å trekke om pilotsetene våre også, men mannen som kan gjøre slikt er visst syk. De håper på å kunne få jobben gjort i neste uke (etter 10 januar)




Hver mandag går vi gjennom skogen fra Benidorm til Albir. Stien er merket med lilla farge på greiner og på steiner

Ser ned til Albir


Når vi er nesten nede i Albir passerer vi denne muren. Spanjolene kan mur..

Det er helt fullt på campingen og mellom jul og nyttår må mange stå på venteplass på bocciabanen


Det er fullt på de andre campingplassene og stellplassene, men noen har funnet seg en parkeringsplass i Albir like ved den norske restauranten Pavarotti.

Her er den norske butikken Tema 2000. Inngangen til Pavarotti er til høyre. Her kommer magasinet Aktuelt Spania ut. Inne i butikken og inne i Pavarotti kan man kjøpe brukte bøker til 3 euro stykket. Man kan også ta med seg bøker til Pavarotti og bytte dem inn. Har du med deg 2 får du 1 gratis

Jeg lærer meg spansk. Her er læreren min, Moa. Hun er veldig flink. Undervisningen foregår i et av lokalene til Pavarotti. Kurset er delt inn i moduler.Hver modul er på en måned. Jeg er ferdig med nybegynnerdelen. 11 Januar starter del 2. Den skal jeg få med meg før vi kjører videre mot Portugal

Dodørene på Pavarotti



Hver fredag er det Boccia konkurranse. Vi var bare 7 stykker i jula, for de fleste norske har reist hjem til Norge for å feire jul med barn og barnebarn. Sist fredag var vi ca 20 stykker.



Det er om å gjøre å komme nærmest den lille kula som heter Grisen.


Søndagen før jul, trente vi på å steike ribbe. Vi kokte den først i en stor elektrisk stekepanne og så putta vi den i gassgrillen.  Bare halvparten av svoren poppa seg slik vi ville. Det ble for ujevnt. Men ribba ble veldig god. Vi lagde en ny 1. juledag, og da brukte vi steikovnen i bobilen. Svoren ble kjempefin, sprø og god.



Vi koste oss med jentehåndball


Tre slynger med lys og julekuler og glitter i hekken vår




Mandag 21 desember feiret vi at Torild ble pensjonist. Deilige reker og deilige salater uhm....




Om formiddagen på julaften kom de ansatte på Raco rundt med Cava og kaker til oss. Til gjengjeld vil de ha noen euro. Hvem eller hva de samler inn til, fant jeg ikke ut i år heller.






På julaften bad vi Per og Agdis på pinnekjøtt. De var forberedt på å feire julen aleine. Men det slapp de.


Smultringer, pepperkaker, twist, konjakk og kaffi etter maten




Agdis og Zelita



Hver onsdag går vi ned i byen og spiller bowling



I iveren over å ta bilder, rotet jeg meg ut på glatta og falt og ødela kameraet. Fra nå av blir det bare bilder med kompakt kameraet.


Etterpå går vi til restauranten Pinoccio som ligger ved strandpromenaden og spiser lunsj


Her har de deilig spareribs.

,m

Med lyset fra solnedgangen ønsker jeg dere alle Godt Nytt År!

Hasta luego!

--edel

På vei til Benidorm


Denne fine bougainvilleaen henger over en mur i Albir. Det  er en vakker plante som pynter opp i den blomsterfattige adventstiden her i Spania.


Her er en kristornlignende plante utenfor Camping Los Pinos i Peniscola


Det er en forholdsvis liten campingplass som ikke er beregnet på fastliggere. Det er en såkalt Stop & Go Camping

Plassene er store og solrike


Solnedgang


Det var langt å gå til sentrum. Men byen var "vinterstengt". Det var veldig lite folk på strandpromenaden, og de fleste barene der var stengte. Derfor ble det til at vi ble sittende utenfor bobilen.


Men 5 minutter fra campingen vår, lå det en annen campingplass, og den hadde restaurant med terrasse utenfor og der var det muligheter for både mat og drikke.


Fredag 20 november dro vi fra Peniscola og Camping Los Pinos.  Vi betalte 12 euro pr døgn inklusiv strøm og wifi og det var flott synes vi.

Vi dro til Oliva og Camping Kikoport.

Campingen ligger helt ved stranda Oliva Playa

Her er restauranten som ligger i tilknytning til campingplassen og lystbåt havna. Båthavna heter Kiko Port

Her var det mye flott å se

Vi måtte gå over en bro forbi båthavna og under broa gikk det en kanal. På innsiden av broa var det en liten fiskerhavn.


Rett etter båthavna kommer vi til strandpromenaden. Max liker hekker.... Fjellet er Montgo ved Javea/Xabia

Strandbarene ligger et kvartal fra stranda



Solnedgang kl. 19.00

27 november forlot vi Kikopark. Oppholdet ble forholdsvis dyrt selv med ACSI kort. Med strøm kom det på 28 euro pr dag. Roy hadde vasket frontruta for at jeg skulle på tatt bilder på veien, men vi kjørte raskt i hjel mange fluer på veien mot Benidorm og Raco. Så det ble ikke tatt bilder av det flotte terrasselandskapet ved Calpe og appelsinlundene vi kjørte forbi. Det er et vakkert  område og vi holdt oss unna motorveiene for å nyte utsikten.


Da vi kom til Raco, hadde noen av de norske allerede reist hjem for å feire jul sammen med barn og barnebarn. Men det var 25 norske igjen og disse bad vi på adventslunsj. Vi serverte gløgg og pepperkaker og skinke og melon

Nå er de fleste av disse hjemme for å feire jul og så kommer de tilbake i januar

Butikken på campingen har et stort utvalg av varer. Det bugner av frukt og grønt både utenfor og inni butikken.  De har en delikatesse disk med kokt skinke, bacon, spekeskinke, spekepølser ost og posteier som en kan kjøpe i løs vekt.  

Poteter i alle størrelser. Jeg la mobilen min oppi en av kassene med småpoteter slik at du kan se hvor små de er

Hver mandag går vi tur. Her er vi på vei fra Benidorm til Albir. Vi tilpasser farten slik at alle kan holde følge. Turen tar 1,5 time i vårt tempo

Det er mange fine stier.  Området vi går i er en del av naturparken Serra Gelada



Her er det mye søppel! Heldigvis er ikke området stort, men når er har spasert gjennom den vakre parken og kommet fram til denne søpla, glemmer man det aldri




Ligner på klokkelyng



Vi skulle ta bussen til Albir. Men denne karen skulle ikke på busstur. Han bare hvilte. Han hadde med seg en radio og en kartong appelsinjuice.



Her er to andre som hviler i sola. 

Vi skal være her til begynnelsen av februar. I morgen (fredag11 des) skal vi spille boccia. Lørdagskvelden skal det være westernfest på restauranten her. Det er treretters middag og musikk og dans. Synd at vi ikke har lært oss Line Dance...
Jeg har begynt på spansk kurs.  Nå lærer jeg grammatikk og øver på enkle samtaler som Cómo te llamas? og Me llamo Edel...Det er moro


--edel

 

 

 

 

 

 

På tur mot Spania og Portugal


Oktober har vært en flott høstmåned i Høylandsbygd. Det har vært mange vakre soloppganger og solnedganger.  Dette bildet er tatt 30 oktober  kl 8.45. Bobilen er pakket og gjort klar til turen sørover. Om noen timer skal vi forlate Høylandsbygd.



Her står vi på Ranavik og venter på fergen som skal ta oss over til Stord. 

Vi må alltid være med på julebordet på Haugalandet som bobilforeningen arrangerer. Det var fest med levende musikk både fredag og lørdag. Vi har etterhvert fått mange venner i bobilmiljøet, og det var kjekt å se mange av dem igjen på julebordet i Vormedal. Søndag sa vi farvel til vennene våre, og dro hjem til Leni på Avaldsnes. Der fikk vi deilig søndagsmiddag. Det var vemodig å si hadet til barn og barnebarn, for det blir kanskje veldig lenge til vi treffer dem igjen. 

Søndag 1 november var den egentlige starten på turen mot Spania. Vi skulle ta fergen fra Kristiansand tidlig mandags morgen

Vi har mye å kose oss med o bobilen: Kryssord, sudoku, Scrabble, Yatzy, fargeleggingsbøker, strikketøy, pc og nettbrett med lånebøker og alskens spill og vi har flere kortstokker med oss.


I Flensburg og Harislee hadde vi timer til bobilen. Hos Scandic skulle vi skifte speil og kontrollere Goldsmitt støttebeina. Hos Bauer skulle vi ta service på bilen. Roy bestemte seg for å skifte clutch  med det samme for den var 5 år gammel. Sist vi skiftet cluch var hos Nord  Motor i forbindelse med at gearkassen hadde løsnet før 2års-garantien gikk ut. Det viste seg at de hadde slurvet veldig, de hadde ikke skiftet cluch-huset og nå var det oppbrent. Det fikk vi skiftet hos Bauer, men det ble 15 000 kr dyrere enn vi hadde regnet med.

Fredag 6 november dro vi fra Harislee. Klokken hadde så vidt passert 12, og det var yr og dis og "dårlig sikt i nedbør." Det hang fremdeles lauv på de fleste trea, men noen stod ribbet og klar til vinteren. 

Det kjedelige med tyske motorveier er at det ofte er stau. Da står trafikken, eller køen snegler seg i 7 - 8 km/t Det hadde skjedd en ulykke øst for Bremen og vi brukte 40 minutt på å snegle oss 10 km.

.

Vi bruker å stoppe på Greven. Det er en fin stellplass og det er kjekt å se kanalbåtene som frakter gods på Dortmund-Ems-Kanalen. Noen parkeringsplasser buker å være avsperret med kjegler for å spare gresset i vått vær.  

Med strøm koster det 13,50 euro å stå her. Kontoret er åpent fra kl 17 til 18 i nov -feb og 18 -19 ellers i året. . Da kan man bestille rundstykker til neste morgen. Kommer man etter åpningstiden, kan man putte penger i en registreringskonvolutt  og putte den i en spesiell kasse.

Koordinatene til Greven er   N 52º02'42" og Ø 07º41'06"

Stellplassen ligger i tilknytning til en småbåthavn.  Da vi kom, holdt de på å bunnsmøre denne båten


Det går en kabelferge fra Calais til Dover

Her i båthavnenligger vertshuset Gaststätte zum Fährhaus. De har fabelaktig gode  schnitzler

Her henter vi rundstykker om morgenen

Kanalbåter



Noen gjess øvde seg på å fly i plog. De fløy i store sirkler.


Vi kjørte fra Greven lørdag formiddag og stoppet på Stellplassen i Pont au Mousson i Frankrike. Det er en småbåtshavn ved  elva Mosel.



Mosel renner sakte forbi. Det er mange svaner som svømmer i havnen og det er folk som bor i båtene sine her. Søndagsmorgen var det flere som var ute på Mosel i robåter.

Neste etappe var fra Pont au Mousson til Lyon. Det var flotte høstfarger. Vi kjørte gjennom et bølgete landskap med åkre så langt øyet kan se. Det var strålende sol og lite trafikk. Frontruta var full av fluelik og derfor tok jeg ingen bilder. Vi overnattet på Camping Indigo i Lyon


Mandag kl 11 var vi ferdige med Lyon.  Det var disig, men etterhvert ble det sol og varme. Vi kjørte langs Rhône store deler av veien


Nær Nimes ble de vanlige løvtrærne borte og de ble erstattet av middelhavseik og furu. Ved siden av veien var det drueplanter i rødt, oransje og gult.

I Balaruc les Bains fant vi en stellplass midt i byen. Byen ligger i et innlandsbasseng eller lagune som heter Bassin le Thau. Byen har flere termalbad. Etter at vi hadde parkert bilen, gikk vi en tur på byen for å se oss om. Vi kom til et torg, og tok oss et par pils. I bagrunnen kan du se pensjonistene spille Petanque eller boule. Da vi kom tilbake til stellplassen, var politiet der. Vi lurte på hva som var problemet og fikk vite at der vi stod, var det ikke stellplass. Stellplassen hadde bare 6 bobilplasser. Resten var parkeringsplasser, og der fikk vi ikke overnatte. Vi fortalte at vi hadde drukket alkohol, og da fikk vi stå der til vi ble kjørbare.  Roy hadde alkometer i bilen og målte 0,3 i promille. Etter en sjekk med Leni fikk vi vite at  promillegrensen i Frankrike er på 0,5. Vi har med oss "Reisemobil Bordatlas" i bilen. Det er mange stellplasser i boka, men det står ikke om de er vinterstengt, og det er de fleste iFrankrike. Tilslutt fant vi en stellplass i Cabanes de Fleury. Det var i en båthavn ved elva Aude.

10 november skulle vi bare kjøre til Roses rett over grensen i Spania. Så vi valgte å kjøre utenom motorveier. Vi kjørte smale, svingete og humpete småveier gjennom små landsbyer med trange gater med vinutsalg på hvert hjørne. Noen strekninger var det forbudt for biler over 3,5 t. Endelig kom vi inn på vei 6009 som går parallelt med A9. Vi kjørte forbi store vingårder og vinslott. Store plakater forkynte at årets vin var kommet for salg.

Øst-Pyreneene  i sikte, vi nærmer oss Spania. Da vi kom inn i den spanske grensebyen Aduana dukket det opp noe som tok pusten fra Roy. I gatekryss og rundkjøringer stod den ene jenta vakrere enn den andre. Noen hadde bare tangatruser og små overdeler på seg. De fleste jentene var blonde og neppe mye over tjue år.

Da vi kom til Roses, var campingplassene vinterstengt og vi kjørte til Cambrils som hadde to helårsåpne campingplasser. Turen tok 2,5 time på motorveien. Vi valgte La Llosa Camping.  Plassene var litt for små og for skyggefulle for oss så vi ble der bare en natt. Onsdag 11 november parkerte vi på felt 39 i Camping Los Pinos i Peniscola.

Peniscola by er også vinterstengt. Det var mange folk på stranda, men ingen barer eller restauranter var åpne. Her er vi på en Thai-restaurant


Bestyreren på vei til resepsjonen i Camping los Pinos. Han er veldig blid og hjelpsom.

Her er bungalower og store parceller. Det er restaurant på plassen og svømmebasseng. Plassen har fri Wifi og signalene er raske og gode.


Plassbestyreren går foran og viser vei


Og her skal vi stå noen dager.....

Vi kommer å ta oss god tid på stedene vi stopper på fra nå av. Vi vil nyte solen og bare kose oss.

--edel

Med Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomite til St. Goarhausen og "Rhinen i flammer" 3

Fredag 19. september tok vi fergen fra St.Goarshausen til søsterbyen St. Goar


Over St. Goar ligger Burg Reinfels som er en av de største slottsruinene på Rhinen.  Slottet ble bygget i 1245. På slutten av 17hundretallet ble slottet ødelagt av franske revolusjonære, og steinene ble brukt i andre bygninger. Keiser Wilhelm 1 satte en stopper for steinplyndringen. Bevarte deler av slottet inneholder museum, hotell og restauranter. En kan gå eller sykle opp til borgen. Man kan også ta et traktortog til borgen, men den hadde fått motorhavari da vi besøkte byen. 

-

Det var en gågate med puber og restauranter


Oberstrasse som førte til jernbanestasjonen. Her hang Europas største utendørs gjøkur.







                              
Dette bildet fant jeg på Wikipedia. Det er en statue av presten Goar. Han arbeidet for biskopen i Trier, og reiste i Rhinområdet som misjonær. Han levde fra 585 til 649. Han ble kanonisert som helgen og er kjent som Sankt Goar av Aquitain. Byen har fått navnet sitt etter han.

Roy og jeg vandret bare opp og ned gata. Vi gadd ikke å gå opp bakkene til borgen. Vi besøkte heller ikke de to store musea som var nede i byen. Det ene er "Deusches Puppen- und Bärenmuseum" (Det tyske dukke- og bamsemuseum) og det andre er "Wahrschauer- und Lotsenmuseum"  Der kan man lære om losvesenet, signal- og sjømerkesystemet og om shipping på Rhinen. Det er forresten veldig imponerende å se hvordan de store kanal-lekterne  blir manøvrert både oppstrøms og nedstrøms. 


Vi ser over til St. Goarshausen Det går jernbane på begge  sider av Rhinen. Parallelt med jernbanen går veier og så er det elvebåtene  som også frakter varer eller folk. Her er det en voldsom trafikk med tog og båt.


Ferga gikk ofte og den tok bare 5 minutt.


St. Goar

 
Lørdag 19.september. Om ettermiddagen gikk vi ned til kaiområdet for å finne oss et bra sted å stå for å se "Rhinen i flammer" Det var satt opp boder og rigget til en scene, og festen var i full gang


Mens vi venter på fyrverkeriet..........


Burg Katz oppe i lia. Fyrverkeriet blir skutt opp fra Burg Katz i St.Goarshausen, fra Burg Rheinfels i St. Goar og fra en flåte på Rhinen


Det var diverse underholdning på scenen




Folk koste seg mens de ventet


Max vet ikke at det skal smelle snart, men det gikk veldig bra. Roy bar ham mens fyrverkeriet stod på, og det syntes Max var trygt og godt.


Kledd for fest.....



Rhinen var full av cruisebåter og snart begynte det. Borgene ble opplyst av bengal-lys. De vekslet på med å sende opp raketter.











Fyrverkeriet varte i tre kvarter.


Søndag 20. Vi samlet oss utenfor Eivor sin bil Det var som en avslutning på oppholdet i St. Goarshausen. Eivor og Harald kom med praktiske opplysninger om turen videre.
 

Under markisa sitter Solveig og Harald Arneberg og Eivor og Magne Martinsen. Reidar i blå jakke var den tredje gruppelederen.



 Loreley klippen og Burg Katz(bilde fra Wikipedia)
Burg Katz ble bygget i 1371. Katz er en kortform for "NeuKatzenelnbogen" Borgen ble bombardert av Napoleon i 1806. Den ble bygd opp igjen på slutten av 18tallet. Borgen er i privat eie og er ikke åpen for besøkende

 Loreleyklippen (Wikipedia)


Den delen av Rhinen hvor St. Goar og St. Goarhausen ligger heter Øvre mellomrhindal. Her finner vi og Loreleyklippen. Den er over 120 m høy.  Loreleyklippen har fått navnet sitt etter sagnet om den vakre Loreley som trollbandt skipperne med sang slik at de gikk på grunn og forliste. Loreleyklippen ligger der Rhinen er på det smaleste, og det er sterk strøm forbi klippen. Bunnen er full av spisse steiner så dersom en båt gikk på grunn her, ble det lett slått hull i båten. Når cruisebåtene passerer klippen blir sangen om vakre Loreley spilt over båtens høytalere.

Øvre mellomrhindal med Loreleyklippen, de vakre byene og borgene ble i 2002 oppført på UNESCOs verdensarvliste

Mandag 21 september forlot vi Campingplatz Loreleystadt og kjørte B-49 og B-3 mot Kassel. Det var sol og fint vær, og utetemperaturen var på 19°C  Vi kjørte gjennom mange små og koselige byer. Det var mange lyskryss ,og det var litt nifst for vi var 9 biler i kolonne, og vi som var sist ble ofte stående igjen. Men Harald var en trygg og god kaptein for kolonnen vår. Han ventet på oss når det var nødvendig. Det var tidlig høst, rogntrærne var fulle av røde bær. Mange steder var åkrene gjort klare til potetopptaking, og kålen  var klar til å bli høstet. Vi skulle overnatte på Camping Bush Freizeit i Hann-Münden
 

 

Vi måtte kjøre over ei smal bru for å komme oss inn på campingplassen. (Vår bil er på 5t.....)

Hann-Münden ligger i Niedersachsen 15 km nordøst for Kassel. Her møtes elvene Fulda og Werra og blir til Weser. Byen er endepunkt for skipsfarten på Weser og har ca 24 000 innbyggere.Gamlebyen har over 700 bindingsverkshus, noen av dem er over 600 år gamle. Gamlebyen er fredet siden 1996 som kulturminne.




Et solur på kirkeveggen


Flotte hus


Kunsterhaus er kjent for sin gode mat. Vi kjøpte suppe og den var veldig god.

Da vi skulle dra videre neste dag, kom vi oss ikke løs der vi stod på gresset, og vi måtte dyttes til grusveien. Det var flere som trengte hjelp for å komme seg løs.

Resten av gjengen skulle avslutte turen i Winsen, men Roy og jeg kjørte direkte til Puttgarden. Vi handlet godsaker på lekteren og overnattet på Camping Puttgarden. 

Fra Camping Puttgarden kan en se fergene som går mellom Puttgarden i Tyskland og Rødby i Danmark. Det koster 22 euro pr natt og bestyreren Uwe Claussen kommer på kontoret sitt kl. 18

Sanitæranlegget er flott, men dersom en vil dusje må en passe på å kjøpe polletter mens Uwe er på kontoret.

Onsdag 23 september  tok vi ferga til Rødby på Lolland. Vi var innom dyrlegen i Maribo for at Max skulle få kur mot Revens bendelorm.


På veien hjem stoppet vi på Nesøya bobilcamp i Notodden. Da så vi tydelige spor etter flommen på Østlandet i høst.

Vi vil takke Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomite for to fantastiske turer i September. De har gjort en kjempeinnsats med planlegging og tilrettelegging. Det var bare for oss å nyte turen. Tusen takk til alle de kjekke deltakerne som var med på å gjøre disse turene minneverdig. Håper vi treffes igjen!

Håper du som leser dette har hatt glede av bloggen.

--edel

Kilder: Wikipedia og Store Norske Leksikon

Med Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomite til St. Goarhausen og "Rhinen i flammer" 2

Torsdag 17. september dro vi på båttur til Rüdesheim.

Rüdesheim am Rhein er et av Tysklands fremste turistmål. Byen ligger ved foten av Niederwald.  Fra Rüdesheim kan man enten gå, kjøre eller ta gondolbane opp til Niederwalddenkmal som er et kjempestort monument til minne om Tysklands samling i 1871


Rüdesheim ligger ved Rhinens høyre bredd. Her rusler vi fra kaien og opp til gamlebyen

 

 
Rüdesheim er en vindyrker by. Her ligger det restauranter og vinstuer tett i tett.


Mange byer i Tyskland har julebutikker


Vi har funnet oss en plass å spise, men er det vin i glassene? Neppe...


Den berømte Drosselgasse som alle turister må besøke


Jeg tror drossel betyr spurv eller småfugl


Vi hadde kort tid i byen, men vi måtte få med oss en ekte Rüdesheimer Kaffee.  Det var fjernsynskokken Hans Karl Adam som i 1957 oppfant denne drikken. Den blir laget til ved bordet og servert i spesialdesignede kopper. Oppskrift: 1/8 l svart, varm kaffe, 3 sukkerbiter 4 cl Asbach Uralt (brandy)Pisket fløte med vaniljesukker og sjokoladestrøssel. Man har sukkerbiten opp i koppen og tømmer brandyen over. Så tenner man på brandyen og rører med ei skei til sukkeret er oppløst. Det tar ca et minutt. Når sukkeret er oppløst slår man kaffe opp i koppen og danderer med krem på toppen.


Niederwalddenkmal sett fra Rhinen




Båten var innom flere småsteder langs elva.

 


Over Bacharach kneiser Burg Stahleck. Det er i dag et vandrerhjem. Byen har et par tusen innbyggere. 


Denne borgen ute i Rhinen ser ut som et skip. Den ble bygget rundt 1325.   Det er en tollborg og i gamle dager ble båter stoppet med krav om å betale toll. Dersom mannskapet ikke kunne betale for seg, ble de kastet i fangekjelleren i borgen. Her måtte de være til løsepengene ble betalt.  Gulvet i fangekjelleren er en flåte som beveget seg i takt med vannstanden i Rhinen. Nå er borgen et museum.





Burg Katz kneiser over St. goarhausen

St. Goarhausen sett fra båten


Båten som vi reiste med og St. Goar i bakgrunnen


Fredag 18. september  hadde vi hele dagen til disposisjon. Vi ville se gamlebyen i St.Goarshausen og byens Weingasse.



Det stod en mann utenfor "Det gamle Rådhuset". Han hadde vært ute og fisket.

Weingasse. Om kveldene i Vinfestuka er det et yrende liv her.  Man kjøper seg vinglass når man kommer  inn porten, og så kan man gå fra vinbod til vinbod og kjøpe smaksprøver fra de forskjellige vinprodusentene.

Men da vi gikk gjennom gamlebyen var det stille og butikkene var stengt. Vi bestemte oss for å utforske søsterbyen St.Goar. Det skal jeg fortelle om i del 3 som er den siste delen av bloggen om turen til St. Goarhausen og "Rhinen i flammer"  det fantastiske fyrverkeriet som avslutter vinfesten den tredje uken i september.

--edel







Med Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomite til St. Goarshausen 1


Vi har vært med Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomite til Polen og 10 september tok vi farvel med en herlig gjeng. Vi gledde oss til en ny tur med Reisekomiteen. Denne gangen skulle vi kjøre til St. Goarshausen og se "Rhinen i flammer" Vi var 25 biler som skulle kjøre i 3 grupper. Den første etappen var på nesten 50 mil fra Eschwege i Tyskland og til La Roche-en-Ardenne i Belgia. Roy og jeg var enige om at det kom til å bli slitsomt å kjøre så langt på motorveien i en så stor gruppe. Selv om det var lørdag og trailerfri  var Roy skeptisk til å kjøre i 70 -80 km/t på motorveien. Derfor bestemte vi oss for å kjøre første etappe alene.  Vi brukte 6 timer med tre stopp. Noen av de andre brukte over 9 timer 

Vi fikk tid til å utforske byen lørdags ettermiddag.  Nå er det søndag 13 september og vi er sammen med noen fra den nye gjengen på bytur.


Det hang BH-er på husveggene


Et musikkorps på vei til en spillejobb. De spilte på flere plasser i byen.


I midten av desember 1944 startet tyskerne det som ble kalt Ardenneroffensiven. Hitler ville slå en kile mellom de engelske og de amerikanske strykene som befant seg i området. Han ville gjenerobre Antwerpen og dermed kutte forsyningen som de allierte fikk derfra. På den måten ville han tvinge de allierte til å godta en fredsavtale, og så kunne Hitler konsentrere seg om østfronten og kampen mot Den røde arme.  Offensiven kom overraskende på de allierte. Det var tåke og ufyselig vintervær, og allierte rekognoseringsfly kunne ikke komme på vingene. Lille julaften klarnet det opp, og etterhvert fikk tyskerne uventet sterk motstand.

Tyskerne inntok La Roche, og de allierte satte inn bombefly. Byen ble bombet i stykker, og mange innbyggere ble drept. Byen ble frigjort av amerikanske styrker. I dag er det et krigsmuseum i byen 


På rusletur i gågata.


Over gågata er det et tak av BH-er




Flere BHer




Ei stor rosa sløyfe av BHer på rådhuset


Musikkorpset har nettopp hatt konsert på rådhustrappa


Elva Ourthe slynger seg rundt byen






Byen og Camping Benelux var endepunktet for et stort sykkelritt. Over 500 syklister skulle overnatte på plassen


Rittet het Duchenne Heroes


Mandag 14 september startet vi med kurs for Luxemburg. Vår plass er bakerst i gruppa. Vi stoppet ved et handlesenter i Luxemburg. Der var alt veldig billig. Luxemburg har Europas billigste diesel, og det lå en bensinstasjon rett ved handlesenteret

For de som er interessert er koordinatene til shoppingområdet: N 49°57' 51" og E 5°51'37" 


Vi overnattet i Trier på Camping Traviris. Det er en ganske moderne campingplass  Campingplassen ligger ved Mosel. Det er også en stellplaz like ved.

Koordinatene er: N 49°44'39" og E 6°37'29"

Tirsdag 15 september kjørte vi ned Moseldalen og til Koblenz og videre opp Rhinen til St. Goarshausen


Bro over Mosel




Det var mye drueplanter i skråningen. Enkelte plasser var det så bratt at vi lurte på om drueplukkerne måtte bruke klatretau.


En motorveibru


Vi kjørte B53 som følger Moselelva nedover Moseldalen


Dessverre regnet det. Det gikk sykkelstier langs hele veien, av og til gikk sykkelstien helt nede ved elven.






Vi så mange stellplatzer og campingplasser ved elven.

Cochen


Cochen er en vakker gammel by i Moseldalen


Vi er kommet til Rhinen. Her er restene av en bro som ramlet sammen under krigen. Vi var her for nesten 30 år siden.  Broa ramlet sammen fordi soldater marsjerte i takt over den.




Vi er på Campingplatz Loreleystadt  i St. Goarshausen. Byen er ganske liten ca 2000 innbyggere. Oppe i høyden nord for byen ligger Burg Maus og sør for byen kneiser burg Katz. Litt lenger sør ligger Loreleyklippen

Eieren av campingplassen var en veldig myndig dame. Hun hadde en plan over hvordan hun skulle plassere 25 biler på et forholdsvis lite område. Hun dirigerte, og vi ble stående tett noe som var litt skummelt for mange av oss. Hun ordnet med utflukter for gjestene sine. Hun ordnet en tur til Boppard for oss, for traktoren som skulle frakte oss til Burg Reinfels over St. Goar hadde fått motorproblemer.

 

Det ble et mini elvecruise nedover Rhinen


Boppard ligger på venstre bredd av Rhinen 20 km sør for Koblenz. Det er en middels stor by med 15 000 innbyggere


Vi tok et sightseeing tog gjennom gamlebyen, men jeg satt med ryggen til kjøreretningen og fikk lite utbytte av turen. Gatene var trange og man måtte vri på nakken for i hele tatt få med seg noe.


Vi var kledd for regnvær.











Jeg var inne i julebutikken og tok bilder selv om jeg vet at slikt ikke er populært blandt eierne







Nede ved kaiene var det et praktfullt uterom




Solveig Arneberg


Båten som skal frakte oss tilbake til St. Goarshausen


Burg Reinfels er en av de største slottsruinene langs Rhinen. Den ligger over St.Goar




Denne plakaten fikk oss til å gle oss til lørdagen da vi skulle få oppleve Rhinen i flammer

Men før den tid skulle vi på tur til Rüdesheim

Håper du har likt bloggen min. Neste innlegg skal handle om turen til Rüdesheim, om rusletur i St. Goarshausen og St. Goar

--edel

 

 

Med Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomite på "TOUR KRAKOW -2015" del 5

Onsdag 9 september. Klokken var ikke ti da vi krysset grensen mellom Polen og Tsjekkia. Vi var delt inn i tre grupper som kjørte i kolonne gjenom den nordlige delen av Tsjekkia.. Vi passet på å unngå bomveier, for tunge biler må ha brikke når de kjører på motorveier i Tsjekkia. Det hadde regnet om natten, men nå var det sol. Vi kjørte E67/33 gjennom den Tsjekkiske landsbygda.

Vi kjørte forbi store åkre i et bølgete landskap Det var fine veier med litt veiarbeid her og der. Etterhvert kjørte vi gjennom et fruktdistrikt med eple- og morelltrær

Når vi nærmet oss Tyskland, ble landskapet mer kupert med høye skogkledde åser



En grønn tunnel ikke langt fra grensen til Tyskland 




Vi kjørte gjennom Dresden og til Moritzburg. I Moritzburg  skulle vi stå på plenen utenfor Adams Gasthof. Dette er et av de eldste vertshusene i Sachsen.

Morizburg ligger 13 km nordvest for Dresden


Det var en park rundt huset


Utenfor restauranten kan en sitte å kose seg med mat og drikke.

 

Bilene stod på plenen utenfor vertshuset. Vi kunne bruke toalettene inne når vertshuset var åpent. Og det var strøm nok til alle. 


Bilde fra Moritzburgs hjemmeside

Torsdag 10 september kunne vi gjøre det vi ville. Vi hadde to tilbud: Det ene var omvisning og lunsj på barokkslottet i Moritzburg . Slottet ligger på en kunstig øy og ble bygget på 1500 tallet. Det er et av Sachsens vakreste slott. Nå er det museum. I Norge er slottet mest kjent for filmen "Tre nøtter til Askepott"

Det andre tilbudet var en tur til Dresden. Vi ble fraktet fra vertshuset i til jernbanestasjonen med bilene som tilhørte vertshuset. 



En ponny med vogn utenfor stasjonen


Vi skulle fraktes nesten til Dresden med Dampfbahn - Route Sachsen en smalsporet jernbane.


Det var en kjekk opplevelse. Etterpå byttet vi til moderne høyhastighetstog som fraktet oss til hovedstasjonen i Dresden.


Vi gikk fra Hauptbahnhof  til Bahnhof Neustadt. Vi gikk gjennom Altstadt  og til Altmarkt., videre over Elben  og så gjennom et område med store hager fram til Bahnhofer Neustadt hvor vi skulle ta buss tilbake til Moritzburg

Dresten var fram til den andre verdenskrigen kjent som en av de vakreste byene i Tyskland.  Dresden hadde ikke noen strategisk posisjon for Hitlers krigsmakt, derfor var den ikke utstyrt med luftvernartilleri.  

13 februar 1945 ble byen utsatt for massiv bombing. I to omganger fløy 2500 britiske og amerikanske bombefly med brannbomber og sprengbomber over Dresden og byen ble fullstendig ødelagt. Mellom 20 og 25 tusen mennesker ble drept. De fleste som omkom var kvinner og barn og eldre menn som ikke var i den tyske armeen.

Bombingen virket uforståelig og unødvendig  for de fleste. Engelskmennene har senere forklart at det skulle virke avskrekkende på russerne som nærmet seg byen.


Gjenoppbyggingen startet umiddelbart etter krigen. Noen hus ble bygd som en nøyaktig kopi av de som hadde stått der før. Noen hus er ganske moderne, med glassfasader. Spesielt noen av husene ved Altmarkt. 










Residensslottet ble alvorlig skadet under bombinga, men er blitt bygget opp igjen til fordums prakt


Utsikt over Elben




Frauenkirche eller "Vår Frues Kirke" ble ikke direkte truffet av bomber, men den tok fyr og brant i to dager. Etterpå raste den sammen. I 1994 startet gjenoppbyggingen.  3634 steinblokker fra den gamle kirken ble brukt i gjenoppbyggingen og de vises som svarte flekker på bygningen. Kirken stod ferdig i 2004.




Etter at vi hadde trasket i gatene, ble vi både tørste og sultne. Vi fant en Biergarten like ved Elben. De hadde veldig god mat.

Store hus og parklignende hager på nordsiden av Elben

Roy fant en trestubbe midt i byen


Bahnhof Neustadt


Vi tok bussen tilbake til Moritzburg. Her ser vi litt av Moritzburg Schloss


Klokka 6 skulle vi samles til tre retters middag på vertshuset.

 
Det var litt vemodig for det var siste gangen hele gruppa var samlet. Fredag skulle 8 par av oss videre på et nytt eventyr med Reisekommiteen, mens resten skulle til Winsen og videre til Norge. Reisekommiteens Harald Arneberg hadde sammen med Eivor Martinsen gjort en fantastisk jobb med planlegging og gjennomføring av turen.


Utstoppa villsvinhoder og andre trofeer 






Det ble en veldig sammensveiset gruppe. Det var bare kjekke folk og alle snakket med alle. Bilder fra den siste middagen vi hadde sammen.








Fredag 11. september sa vi "Ha det " til en kjempekjekk gjeng. Så dro vi en gruppe på 5 biler til Eschwege, hvor vi skulle overnatte på campingplassen der. Vi skulle videre vestover på Treff i St. Goarhausen og "Rhinen i flammer"


Vi kjørte gjennom små landsbyer. Det var disig og 16°C. Vi skulle stoppe på en Aldi butikk i Eisenach. Men den fant vi ikke . Vi ble enige om å dra rett til campingen . Vi slo inn koordinatene og ble dirigert sørover B19


Folk begynte å ane uråd. Jan mente vi skulle nordover. Arne visste hva campingen hette og etter en rask kontroll med campingboka oppdaget Arne feilen. Det var trykkfeil i kjøre planen. Vi skulle 1° lenger nord.Da hadde vi kjørt mange km feil. Ja, ja det var fint vær og vakker natur. Etter en time var vi tilbake til Eisenach

Jeg vil takke Reisekomiteen for en fantastisk tur! Likedan vil jeg takke mine fantastiske medreisende, det var en kjempetur og en fantastisk opplevelse.

Vi gledet  oss til "TOUR ST. GOARHAUSEN - 2015" den skulle starte fredag 12 september  med hjemtur 22 september.

Håper dere har likt det jeg har skrevet.  Kommer snart tilbake med  blogg om "Rhinen  i Flammer.

--edel

Med Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomite på "TOUR KRAKOW -2015" del 4


Fra 29. august til 12 september 2015 var vi på tur med Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomite til Krakow. Det ble en fantastisk tur med flott program. Dessuten ble vi kjent med mange flotte mennesker, og vi ble en sammensveiset gruppe med god kjemi med alle. Det var 4 hunder med på turen og det gikk veldig bra.

Fra onsdag 2 september til tirsdag 8. september bodde vi på camping Krakowianka


Servicebygg med kontor


Utleiehytter med spisse tak. Slike spisse tak var ikke uvanlig i regionen


Det var som å bo i en park. Det var forresten en park like ved. Det var kort vei til trikken og til et enormt stort handlesenter med mange butikker og restauranter.


I rødt: Harald og Solveig Arneberg. I rutete jakker: Magne og Eivor Martinsen. Resten av gjengen er det polske vertskapet. Vi har fått en smakebit av mat som er typisk for regionen. Det var brødskiver med baconfett med noen små terninger av enten bacon eller and. Det var forskjellige spekepølser og det var små syltede agurker

I forgrunnen det polske vertskapet

Vi hadde ofte langbord på denne turen. Det var ikke noe særlig varmt, men vi har gode, varme klær og pledd.





Denne gangen er bloggen ikke bare en reiseblogg, den er og en minnebok for de 48 som var med på turen. Derfor vil det være mange bilder av deltagerne. Kanskje du ser noen du kjenner?




15  km sørvest for Krakow ligger den lille byen Wieliczka. Den er kjent for sin 700 år gamle saltmine og for Museum zup Krakowski. Byen ble grunnlagt i 1290. 


Saltgruven og museet ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1978


Den blir besøkt av over en million turister hvert år. Mens vi stod og ventet på å få komme inn, kom det en gjeng med ungdommer gående to og to og stilte seg pent opp på rekke. En av turkameratene mine dultet meg i siden og sa : Slik får en ikke norske skoleungdommer til å oppføre seg! Men plutselig gikk det opp for oss at de snakket norsk. Det var to tiendeklasser, en klasse fra Østfold og en fra Sogn og Fjordane som var på skoletur. De hadde vært i Auschwitz og nå skulle de i saltgruvene.


Vi gikk mange trappetrinn til vi kom til første nivået som lå 65 meter under bakkenGruven har 9 nivå fra 64 til 325 m under bakken. Gruven er som en labyrint med over 2400 haller eller rom som er bundet sammen med korridorer på tilsammen 245 km

Gruven er et museum med flere ruter. 

Det er en såkalt "Miners Route der en kan lære om gruvedrift ved å delta som gruvearbeidere. En får utlevert kjeledresser, hjelmer og hodelykter. Sammen med en guideformann kan man hakke ut salt og frakte saltet på vogner. Man må finne fram i gangene ved hjelp av kart.

Vi tok The Tourist Route. Den består av 23 haller eller rom som er forbundet med 2,5 km med korridorer. Den består av 3 nivåer; fra 65 m til 135 m under bakken


Utstillingen viser hvordan folk arbeidet i gruven og hvordan saltet ble fraktet ut av gruven


Det var mange utstillinger av verktøy for å frakte saltet opp og ut av gruva


Her er en tredemølle som ble brukt når en skulle frakte salt ut av gruva.

Salt på veggene i gruvegangen

Det finnes saltsjøer i gruven og i hallene er det mange kunstverk som relieff eller skulpturer i saltstein. Noen av kunstverkene viser gruvetradisjon, men de fleste var av religiøst eller historisk art

Dette fotoet viser Leonardo da Vincis maleri nattverden hogd ut i salt. Jeg fant bildet på nettet og fotografen heter Adam Kumiszcza


Her er en saltstatue av astronomen Nikolaus Kopernikus.  I likhet med Leonardo da Vinci, er Nikolaus Kopernikus kjent som en storhet i Renessansetiden.'

Han levde fra 1473 til 1543. Han var astronom, matematiker, jurist, økonom, lege poet, astrolog, tolk, kleriker, administrator, strateg og soldat.

Han utviklet et økonomisk system som er gjeldende fram til i dag, men for oss er han mest kjent for Det heliosentriske verdensbilde hvor jorden og de andre planetene roterer rundt solen. Dette utfordret den gamle forestillingen om at jorden var det universelle midtpunkt.




Her er en historie om noen gruvearbeidere som gir en saltklump til en prinsesse.




Salt. Norge fikk salt fra denne gruven. For å unngå hanseatene, ble saltet fraktet fra Gdansk til Fredrikstad.


Det er metangass i gruver og det var farlig for dem som arbeidet der. Den siver ut av sprekker i gruven og er usynlig og luktfri Sammen med oksygen blir metangassen veldig eksplosiv.  Denne utstillingen viser gruvearbeidere som hadde den farlige, men nødvendige jobben med å tenne på lommer med metangass. Dermed unngikk  en at det samlet seg store mengde med metan som kunne eksplodere med fatale følger.


Frakter salt 




Her er Bjørg og kong Kazimir III den store.


Kong Kazimir III av Polen f. 30 april 1310 - d. 5. november 1370. Han regjerte i Polen fra 1333 til 1370 og regnes som en av de største polske kongene. Han grunnla byer og bygde slott. Han opprettet universitetet i Krakow i 1364. Han ga jødene et fristed i Polen


Den lille babydragen må ikke forveksles med  Waweldragen som herjet i Krakow.

På grunn av der gode mikroklimaet i gruven er det et sanatorium for allergier og luftveissykdommer inne i gruven. Det fikk vi naturligvis ikke se.


I tillegg til mennesker jobber også nisser og dverger i berget. De hjelper til med gruvedrift






Hallene var opplyst med lysekroner laget av saltkrystall. På veggene var det relieffer




Avstivning


Lysekrone 


Veggene i disse hallene var dekt med salt




Inne i en av hallene var det bar og restaurant. Der spiste vi middag. Vi er 135 meter under bakken



Det var flere kapeller der for det var risikabelt å arbeide der, og gruvearbeiderne trengte å be før de begynte med dagens arbeid.


På vei mot heisen som skal ta oss opp


Vi venter på heisen. Det røde er heisedøren. Det var veldig trangt i heisen, men vi kom raskt til topps.

Saltgruven har hatt mange berømte besøkende opp gjennom årene: Nikolaus Kopernicus, Frederic Chopin, Johan Wolfgang von Goethe, Pave Johannes Paul II, Bill Clinton, mange kongelige og presidenter og Norsk Bobil og Caravans Reisekomite


Like ved campingen lå idrettsanlegget Borak,  Her er det en en restaurant i tilknytning til sportsklubben som holder til her.

Mandag 7 september var det offisiell avslutning av HALCAMP - RALLY. Det var middag med taler og utveksling av gaver

I første etasje satt de norske deltagerne på turen












I andre etasje satt den andre gruppen som bestod av polakker, tsjekkere og tyskere. Nærmest er Jurec og tolken/guiden Maciej

Maciej  sier takk for denne gang på vegne av  den internasjonale gruppen




Vi fikk en drink. Men Maciej mente Jurec hadde lite sprit og for mye saft i drinken.

Men Poleneventyret vårt var ennå ikke over. Tirsdag 8. september dro vi til Campinplatz Polanca Zdroj i byen med samme navn


Mens resten av gruppa kjørte i konvoi til Polancia-Zdroj i nedre Schlesien, fulgte Jan og Evy og vi etter Jurec som skulle vise oss et campingsenter hvor en kunne får reparert bobiler og kjøpe campingutstyr. Jan skulle få reparert en slange på varmvannet og vi trengte nytt campingbord. Etter et festlig langbord hadde Roy nemlig snublet i sine egne bein mens han bar campingbordet tilbake til bilen. Resultatet ble et knust bord med krøllete bein.


Max venter tålmodig


Tirsdag 8. september. Det er 16°C og delvis skyet




Fin kirke antageligvis i Klodzko




Servicebygget var nyrenovert  og badet og toalettene var veldig fine






Plassen lå 25 km fra grensen til Tsjekkia, og onsdag 9 september krysset vi grensen til Tsjekkia

Siste del av bloggen skal handle om turen til Moritzburg, om Dresden og turen til Eschwege og Knaus Camping

Håper dere liker bloggen og at dere synes at det er interessant å lese den.

-- edel

 

På tur med Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomite til Krakow del 3

hg

Fredag 4.september ble vi hentet med buss og fraktet til Sromowce Nizne Vi skulle på flåteseilas på elva Dunajec


På vei til flåtene passerte vi noen boder med forskjellig kunsthåndverk.



Flåtene bestod av fem flatbotna prammer som var festet sammen til en flåte. Vi skulle flyte et par mil nedover elva. To km av denne turen skulle gå gjennom Slovakia. Padlerne hadde på seg folkedrakter fra distriktet

Dunajec er ei elv som renner gjennom nordlige deler av Slovakia og deler av Polen. Den er ei sideelv til Wisla

Fra der vi startet turen til der vi avsluttet den, var det en høydeforskjell på 47 meter.  Turen tar 2 - 3 timer avhengig av vannstanden. Det hadde vært en varm og tørr sommer og vannstanden var lav.


Det var far og sønn som padlet båten vår. Vi var på utkikk etter sorte storker, men vi så ingen.




En hegre. Det var mange fiskeslag i elva så den fikk sikkert fangst.


Vi ser over til Slovakia som ligger på høyre siden av elva

På venstre siden er Polen. Her er det en ganske ny kirke. Bak stolpen til venstre er det en stavkirke. Vi så flere stavkirker i denne regionen som heter Malpolska eller "Lille-Polen"


En tysk koloni


Sør i Malopolska er det fjellandskap.Her er Pieninyfjella og det mest kjente fjellet er det vi ser her. Det heter Trzy Korony  eller Tre Kroner og er 982 moh. Hver topp har sitt navn. På norsk blir det bestemor, bestefar og tre barnebarn. Nasjonalparken heter Pieniny National Park eller Pieninski National Park


Vi fløt gjennom nasjonalparken som er verdens nest eldste etter Yellowstone. De lave furuene langs bredden og i fjellsidene er fra i istiden.  Mannen som er nr 2 fra venstre i første rekke er guiden og tolken Maciej. Han er en fantastisk forteller. 


Det er kalksteinsfjell i et tre km bredt belte og i mellom fjella slynger elva seg

Vi når igjen noen Slovakiske flåter. Legg merke til turveien langs elva

På den Slovakiske siden var det en sykkelvei. Den ble laget for over hundre år siden


Her står hestene og venter på passasjerene i de slovakiske  flåtene

Vi fortsatte inn i Polen. Det kom noen mørke skyer, men det regnet ikke.

Ved reisens slutt, stod det en flott fugl med fjær og stjert av røde blomster på elvebredden.

Flåtene ble demontert og fraktet opp langs elva med lastebil

Bussen stod og ventet på oss og vi skulle videre gjennom Malopolska

Malopolska eller "Lille-Polen" er regionen som ligger sør i Polen. Den grenser til Slovakia og Ungarn i sør og Ukraina i øst.  Malopolska ligger omkring Wislaelvas øvre løp og rundt sidelvene til Wisla. I nord er landskapet bakkete.  I sør er det fjellandskap med Pieniny fjella og Tatryfjella.

Oppe i Tatryfjella ligger Zakopane

I Norge er Zakopane mest kjent for hoppbakkene. I 1962 ble Toralf Engan verdensmester i liten bakke her.






Vi er på vei fra Zakopane sentrum til stasjonen til fjellbanen som går opp på fjellet Gubalowka. Fjellet  Gubalowka er en av de største turistattraksjonene i Zakopane. Ikke rart at det var mange boder med håndverksprodukter langs veien. Det var mye i ull og skinn produkter


Roy kjøpte seg en filthatt som er typisk for området.

Her er fjellbanen som tar oss til topps. Det er stort sett bare ståplasser...



På toppen var det fantastisk utsikt over Zakopane og Tatry-fjella



Zakopane ligger på en flate mellom fjellene. Byens sentrum ligger 838 moh


Zakopane er det største turistsenteret i Polen og kalles Polens vinterhovestad. Folk kommer hit for å gå fotturer i fjellet om sommeren og for å stå på ski om vinteren. Mange rike polakker kommer hit om vinteren for å se og bli sett.....


Det var restaurant her oppe. Marit og Dagfinn har funnet seg et bord og snart koser vi oss med en øl.


Vel nede i byen igjen, kunne vi titte på varene i de forskjellige bodene






Torget i byen



Trehus med spisse tak - typisk for Zakopane


(Bilde fra Wikipedia)


Zakopane (Bilde fra Wikipedia) det bor mange kunstnere og kunsthåndverkere her


Veldig høye spisse tak


En luftballong


På dette vertshuset skulle vi spise middag


Det var wienerschnitzel og sauerkraut. Nord i Polen lager de mye deilig kålsalat, her sør fikk vi lite av det. Til gjengjeld fikk vi mye schnitzel.... 





Det var mange fine utskjæringer og bilder på veggene











I Matopolski er det flere spa anlegg med termalbad og helsebringende mineralvann. Men i Matopelski finnes også dystrere ting.  Lørdag 5 september leide noen av oss en buss med guide og dro til den lille byen Oswiecim for å gå på museet der. Oswiecim ligger ved elva Sola som er en sideelv til Wisla, 50 km vest for Krakow


Høsten 1939 gikk Tyskland til krig mot Polen, og da de hadde nedkjempet den polske hæren, ble byen Oswiecim innlemmet i Det tredje rike og fikk det tyske navnet Auschwiitz. 

Bildet er fra Wikipedia og forestiller Inngangsporten til Auschwitz II - Birkenau.


Her er vi ved parkeringsplassen rett utenfor Statens Museum i Oswiecim : konsentrasjonsleiren Auschwitz I

Vi venter på den polske guiden som skal vise oss rundt på området


På vei mellom blokkene


Vi står utenfor blokk 4. Guiden midt på bildet

Tyskerne fikk etterhvert behov for å finne en plass der de kunne internere politiske fanger. Heinrich Himmler ga i april 1940 ordre om å etablere en leir i en tidligere polsk kaserne i Oswiecim.

Stedet Auschwitz ble valgt ut fordi det var langt fra nærmeste bebyggelse, leiren kunne lett utvides og Auschwitz var et viktig jernbaneknutepunkt.

14 juni 1940 førte gestapo de første politiske fangene til Auschwitz leiren. Det var 728 polakker.

 


Etterhvert begynte nazistene å sende folk fra hele Europa til Auschwitz. Det var mest jøder, men også sovjetiske krigsfanger, polakker, tsjekkere, jugoslaver og østerrikere. Dessuten et stort antall sigøynere


Tavle som viser hvor jødene kom fra. Tilsammen ble det deportert 767 norske jøder til Auschwitz. Bare 32 overlevde krigen

De fleste jødene som ble brakt til Auschwitz trodde at de skulle få bo i et område i Øst-Europa. Nazistene solgte dem ikkeeksisterende tomter, gårder og butikker og tilbød dem arbeid på oppdiktede fabrikker. På grunn av dette tok fangene med seg sine mest verdifulle eiendeler.


I blokk 5 Her er det utstilt eiendeler som ble funnet etter befrielsen



Det var også kofferter med navn på, mugger, gryter, servise og bestikk og briller.

Det som gjorde størst inntrykk på meg var utstillingen med menneskehår.  Da russerne befridde leiren fant de ca 7 tonn hår som var pakket inn i sekker i lagrene i leiren. Tyske firmaer brukte hårene  til å produsere filt


Madrasser




Henrettelsesmuren i Auchwitz. Den ligger mellom blokk 10 og blokk 11


Vinduene hadde skodde slik at fangene ikke skulle følge med på henrettelsene som foregikk her. Her er en pæl der fangene ble hengt i bakbundne armer


I noen celler skulle fangene sulte i hjel. I denne cellen satt presten Maximilian Kolbe. han døde 14 august 1941. Han ble siden kanonisert til helgen i den katolske kirken


Krematoriet lå utenfor selve leiren.  Det største rommet i krematoriet var likhuset, de andre rommene inneholdt to av tre ovner som tilsammen kunne brenne 350 lik i døgnet. Her er en ovn med plass til to lik. 






Rudolf Höss ble oppnevnt til øverste kommandant for leiren. Han fikk hovedansvaret for utryddelsen av jødene. Han bodde sammen med familien sin i leiren. Etter krigen ble han arrestert av polske myndigheter og dømt til døden. Han ble hengt her 16 april 1947



Auchwitz bestod av tre hovedleire og 40 mindre filialer rundt om i distriktet.

Den første hovedleiren ble kalt Auschwitz 1.

3 km unna lå Auschwitz 2 eller Birkenau. Fra 1941 ble Birkenau brukt til å romme russiske krigsfanger. Forholdene var grusomme og de fleste døde rett etter at de ankom leiren. Fra 1942 fungerte den som ren utryddelsesleir.

6 km unna nær landsbyen Dwory lå Auschwitz 3. Det var en slavearbeidsleir . Fangene arbeidet i fabrikken til I.G. Farbenindustrie som laget syntetisk gummi.

De 40 mindre filialene som sorterte under Auschwitz lå i tilknytning til stålverk, gruver og fabrikker

Jeg tok mange bilder fra Birkenau, men jeg hadde fått noe søl på linsa og bildene ble utydelig på midten. Dette er et kunstverk til minne om krigen

Birkenau var på 1750 mål og rommet 300 bygninger deriblant gasskamre og krematorier


Her er fra sengeplassene inne i en av bygningene.

Den røde arme nærmet seg Auschwitz, og høsten 1944 gav Heinrich Himmler ordre om å stoppe gassingen og slette de synlige sporene etter utryddelsen. 60 000 fanger ble tvunget ut på marsj til fangeleire i Tyskland. 15 000 døde på veien dit

Auschwitz 3 er ikke mer, mye av Birkenau er borte, det står bare noen få murbarakker igjen. Auschwitz I og II er museer og er åpne for publikum.

De kildene som jeg har  brukt er :Kazimirez Smolen " Statens Museum i Oswiecim"  norsk guide, "Auschwitz" -Store norske leksikon og "Auschwitz" - Wikipedia

Neste del av bloggen handler blant annet om besøk i Saltgruvene i Wieliczka som også ligger i Malpolska eller "lille-Polen"

--edel 

 

Med Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomite på "TOUR KRAKOW -2015" del 2

 
Dag 2 i  17.HALCAMP-RALLY

Etter frokost med ferske rundstykker som ble skaffet tilveie av det polske vertskapet vårt, dro vi på busstur til Krakow sentrum. Turen var guidet av norsktalende Maciej også kalt Magic.  Det ble en interessant tur rundt i byen. Mer om det om litt. For nye lesere en liten repetisjon av del 1 

 
Onsdag 2 september kom vi til Campingplass Krakowianca. Her ble vi hilst velkommen og fikk tilvist plass av Kommandanten for turen i Polen Jerzy (Jurec) Glowinsky. Etter at vi hadde parkert, gikk vi til en sportskafe hvor vi fikk deilig polsk suppe og brød. Senere samlet vi oss med langbord foran bilene til Reisekomiteen. Gata fikk navnet Haraldsgata etter lederen for Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomité Harald Arneberg. Her er det Halina Glovinska som tar bilde av Ingnacy Ognisty som skjenker boblevann i plastglass til en aperitiff 


Ignacy gjør klar aperitiffen, kona Danuta i stripete genser.

Ignacy og Danuta


Jurec erklærer turen for åpnet. Harald oversetter og Reisekomiteens Eivor Marthinsen kommer med praktiske opplysninger om bussturen til Krakow som skal skje på torsdag 3. september


Samtalen går livlig. Vi har fått noen kaker som er stekt i smult, De smaker som belgiske vafler


Torsdag 3 september ble vi kjørt til sentrum med buss. Med som tolk var den polske agronomen Maciej. Han hadde vært med på forskningsprogram i Norge og snakket flytende norsk. Han var humoristisk, fortalte mange anekdoter, kunne mye om polsk historie og arkitektur. Vi fikk utdelt høretelefoner og det var veldig praktisk.

Her er minnesmerket over de som ble henrettet i Katyn.

Mellom 3 april og 19 mai 1940 skjedde det som er kalt Katyn-massakren. Over 4000 polske offiserer ble henrettet  og gravd ned i Katynskogen like vest for Smolensk i Russland.  Da likene ble funnet, skyldte sovjetrusserne på tyskerne, men senere vedgikk Gorbatsjov og Jeltsin at det skjedde etter ordre fra Stalin.

I  april 2010 skulle den polske presidenten og mange representanter for polsk politikk og samfunnsliv delta på en Polsk-Russisk markering av 70 årsdagen for massakren. Men flyet med den polske presidenten og de polske samfunnstoppene styrtet ved Smolensk


Her er vi på vei til Wawel-slottet.

Slottet i Krakow, Wawel-slottet ligger på en høyde ved elva Wisla (Vistula). Slottet ble bygget mens Kasimir III styrte landet. Han regjerte fra 1333 og 1370. Slottet er ikke bare en bygning, men en samling av katedral, palasser og vanlige bygg

 




Mellom trærne kan du skimte en statue som skal forestille Dragen av Wawel. Det var en kjempestor og farlig drage som holdt til i en hule her. Han skal ha drept og terrorisert  folk i nabolaget og plyndret hjemmene deres. En gang i måneden skal unge jenter ha blitt ofret til dragen for å blidgjøre ham. Men den modige prins Krakus lurte dragen. Han forgiftet en sau med svovel og ga den til dragen. Det ble slutten på dragen, og byen Krakow har fått navn etter den modige prinsen. Dersom du en gang går langs elva for å se dragen og hulen hans, bør du gjøre det om kvelden, for da spruter dragestatuen ild!



Wisla renner gjennom hele Polen. Her renner den rolig forbi Wawel-slottet


Her er buegangen som omgir gårdsplassen i det kongelige slottet på Wawelåsen. Krakow var Polens hovedstad fram til 1609. Inne i slottet kan en se "Dame med Hermelin" av Leonardo da Vinci

Legg merke til drakehodene på takrennene. Når det regner kommer vannet ut av drakemunnen. Kuppelen over drakehodene hører til Vasakapellet.


Wawelkatedralen var ferdig i 1365. Den er bispesete, og har blitt brukt til kroning og begravelse av polske konger og dronninger. i 2010 ble president Lech Kaczynski begravet her. Han omkom i en flystyrt i Smolensk. Storheter fra hele Europa og store deler av verden skulle delta i begravelsen. Men mange, deriblant President Barack Obama, Kong Harald og daværende utenriksminister  Jonas Gahr Støre ble forhindret fra å komme på grunn av askeskyene fra Island.


Sigismund kapellet har gullforgylt tak.  Kuppelen ble forgylt etter ordre fra Dronning Anna Jagiellon som levde fra 1523 til 1596. Hun var søster til Kong Sigismund II. Etter hans død, giftet hun seg med Stephen Bathory for å bli dronning. Ekteskapet var bare en formalitet og de bodde hver for seg.  Da hun ble enke, fikk hun innsatt nevøen sin, den svenske prins Sigismund III Vasa, som konge av Polen. Kuppelen til venstre tilhører Vasakapellet. Kongeslekten Jagellion døde ut med dronning Anna


Kanoniczagaten er en av de vakreste gatene i gamle Krakow. Husene her er fra det  15. og 16.århundre


Her er fasaden på den barokke St.Peter og St. Pauluskirken. Fasaden er prydet med steinstatuer av apostlene. De er kopier av de opprinnelige statuene laget av David Heel.


Det gamle rådhustårnet og Tøyhallen på den store Markedsplassen


Tøyhallen ligger midt på markedsplassen. Det startet med klesboder i det 14 århundre. Etter en brann i1555 ble Tøyhallen renovert og stadig bygd ut. I 2etg finst Nasjonalmuseets galleri.

 

I utkanten av plassen ligger Mariakirken fra 1355 med de usymmetriske tårnene.  Maria-kirken var hovedkirken i Krakow i middelalderen. Kirken er bygget i gotisk stil Det høyeste tårnet er 81 meter høyt og har helt siden middelalderen blitt brukt som vakttårn. I 600 år har det hver hele time spilt et hornsignal fra tårnet. Hornsignalet stopper brått for å minnes trompetisten som ble drept av en fiendtlig pil. Det laveste tårnet er 69 meter høyt.


Krakows byvåpen En åpen port med en hvit ørn i midten. Den sier: Velkommen!

Krakow er en av de største og eldste byene i Polen. Den har 750 000 innbyggere. Hvert år kommer det 7 millioner turister hit. Byen har over 100 kirker. Gamlebyen heter Stare Miasto


Noen har en greie med å ligge på torget...


Tøyhallen på Ryket Glowy - hovedtorget.. Flotte hester.




Nå var det blomster og blomsteroppsatser som preget torget. Når det nærmer seg jul, er det juletrær og blomster som selges her.


Inne i Tøyhallen er det mange boder.



Bonzo er litt skeptisk til det vinkende og dansende ølkruset


Dette er Florianska-gaten. I enden av gata er St. Florians Port. St. Florians Port er fra 1307. Krakows skytshelgen er St. Florian




Opp Florianska-gaten til Mariakirken



En avansert form for tigging. 


Mariaalteret- av Wit Stwosz. (Veit Stoss) er et mangefarget alterskap med fire vinger utført i eik og malt lindetre. Her er scener fra Jesu og Marias liv. Scenen i midten viser Marias innsovning omringet av Apostler.Over ser vi Marias himmelfart. 


Høyalteret ble laget i 1477-89 og er et godt eksempel på sen-gotisk treskulptur. Det betraktes som et universalt mesterverk

Kirketaket ser ut som en himmelhvelving med stjerner

 


Mange flotte bygninger


Denne bygningen er restaurert med hjelp av norske penger -  en del av vårt bidrag til EU



Nordic House






Det Jagellionske universitetet. Collegium Maius. Det er et av de eldste universitetene i Europa, grunnlagt i 1364 av kong Kasimir den store. Her står vi i den indre borggården. Noen av rommene innenfor huser Universitetsmuseumet og inneholder samlinger av astronomisk utstyr, fysikk og kjemiapparater, malerier og skulpturer.

Kjente elever er Nicolai Kopernikus og pave Johannes Paul




Det har vært mye ståing og gåing så flere satte seg for å hvile ryggen litt.


Kl 11, 13, 15 og 17 åpnes to lemmer oppe på veggen og små statuer kommer ut til tonene av  den mesr berømte studiesangen i verden De brevivate vitae eller Gaudeamus Igitur som den også er kjent som.




Ut fra den indre borggård til resten av det gamle universitetsområdet


Tolken og guiden Maciej helt til venstre. På grunn av høretelefonene og mottakerne vi har rundt halsen, hører vi hva Maciej seir selv om vi har ryggen til..


Så var det middag i "U Hawelki" restusturant som ligger ved torget. Først suppe, så snitzel








Dette bildet tok jeg på grunn av de fine blomsteroppsatsene i vinduene





På vei til det jødiske kvarteret, traff vi på denne bamsedama foran bamsebutikken


Harald snek seg til en klem


Det jødiske området i Krakow er i bydelen Kazimierz. Kazimierz ble grunnlagt av kong Kasimir III den store i 1335. Her eksisterte et stort jødisk samfunn fra 1300-tallet og fram til andre verdenskrig og Holocaust. Kazimierz er i dag kjent fordi store deler av Steven Spielbergs film Schindlers liste ble spilt inn her


Det var 7 synagoger i bydelen




I denne bydelen ligger Det jødeiske samfunnsenteret i Krakow. Det er et jødiskkultur- og pedagoikksenter som ble etablert etter et initiativ fra prins Charles i 2008. Her blir det arrangert utstillinger, festivaler, filmvisninger, bokmøterog forelesninger om jødedom

I det jødiske kvarteret finst det mange håndverkere som lager punger, vesker og sko i lær og skinn

Etter 1990 har det årlig vært arrangert jødisk kulturfestival her og da strømmer jødene fra all verdens kanter til bydelen.




Ivar Lyngseth foran en bil som reklamerer for Kommunisme tur - en omvisning med en gammel trabant i Krakows sosialistiske distrikt Nova Huta. Nova Huta var et prosjekt som gikk ut på å bygge den perfekte kommunistiske bydel


Her er en annen bil som reklamerer for tur til Auschwitz og til Saltminene.

 Det var noe av det vi så og opplevde i Krakow torsdag 3 september.

Fredag dro vi på flåteseilas på elva Dunajec og en tur til Zakopane der vi tok fjellbane til Gubalowka. Lørdag var til egen disposisjon og da organiserte Erik og Jorunn Skybakk en guidet tur til Auschwitz og Birkenau. Søndag hadde vi fri og mandag 7 sept var vi på busstur til Wieliczka og saltgruvene der

Noe av dette vil jeg fortelle om i del 3 som kommer om ikke alt for lenge

--edel

På tur med Norsk Bobil og Caravan Clubs Reisekomite til Krakow del 1


Reisekomiteen i Norsk Bobil og Caravan Club har i mange år arrangert tur til Polen.  Den polske samarbeidspartneren er Jerzy (Jurec) Glowinski fra firmaet Halcamp Marciej Glowinski. 

Vi skulle være med på det 17. Halcamp Rally 02- 08.2015. Vi fikk være med på by vandring i Kraków, på flåteseilas på elva Dunajec, tur til Zakopane der vi skulle ta fjellbane til Gubalówka, og busstur til saltgruvene i Wieliczka. Vi gledet oss og  var veldig spente både på hva vi skulle se og oppleve og på de andre norske deltagerne.

Øverst: Jurec Glowinski, kommandant for turen, Eivor Marthinsen,organisator for den norske delen av opplegget, og Harald Arneberg, visekommandant for organisering på plassen


Vi møtte de fleste deltakerne i Borås

Roy, Max og jeg kom til campingplassen i Borås torsdag 27. august. Det var ikke så veldig langt å gå til byen så vi gikk til sentrum for å se oss om i byen på fredag.

På lørdag var resten på plass, og Harald Arneberg holdt en orientering om reiseruten, og vi ble delt inn i foreløpige grupper. Campingplassen er tilknyttet Borås Djurpark, I resepsjonen kan man kjøpe billetter til dyrehagen. Gatene på plassen hadde navn som feks Giraffgatan. 

Det er heller ikke langt til idrettsanlegg og denne helgen var det mange barn og ungdommer som bodde i campinghyttene. Mange av dem var på idrettsleir, men mange skulle også på besøk i dyrehagen.

 


Vi hører etter hva Harald sier og noterer i heftene som vi har fått tilsendt. Harald har lagt mye arbeid i heftene. Heftene inneholder deltagerliste, program og detaljert reiserute. Reiserutene har koordinater for rasteplasser, kjøpesentre og campingplasser. Her er det tips for turen og beskrivelse av steder langs eller på ruta.Heftet har også med "unødvendige" opplysninger som nødnumre og numrene til Norges Ambassade i Warszawa og Berlin og Det Norske konsulat i Hamburg 



Søndag 30.august. Vi er kommet fram til fergeterminalen i Karlskrona. Vi skal ta ferge til Gdyna. Bildene er dessverre tatt gjennom skitne vinduer. Jeg angret i ettertid på at jeg ikke gikk ut og fotograferte


Ferga skal gå kl. 20.00  Sola går ned mens vi venter på ferga.


Det var reservert bord til oss ombord, og vi kunne nyte en deilig middagsbuffet med så mye drikke til som vi ville. Men vi måtte være forsiktig, for det bruker å være promillekontroll på fergeterminalen i Gdyna


Praten gikk livlig og folk ble kjent med hverandre.



Frokostbuffeten var også flott med stort utvalg av pålegg, frokostblandinger og frukt.

Det var promillekontroll på kaia i Gdyna, og det gikk naturligvis bra for alle oss.

Vi som hadde biler over 3,5 tonn måtte innom Viatoll for å ordne med bombrikke.  Det er en veldig omstendelig prosess for de som skal få registrert brikken på bilen for første gang, men for dem som bare skal fylle penger på brikken går det raskt.

Det var varmt i Gdyna - rundt 28º-29ºC

Vi kjørte sørover gjennom bølgete jordbrukslandskap, og så at kornet alt var høstet.

Da vi kom fram til campingen, var det blitt over 35 grader. Byen Ciechocinek er et turiststed kjent for sine saltvannskilder. Disse kildene skal ha lindrende og godgjørende  virkning på all slags helseproblem. Byen har vært et rekreasjonssted i mange hundre år. Under krigen hadde tyskerne et sykehus her. Det var mest beregnet på skadde soldater, men det behandlet også vanlige tyskere som hadde helseproblem. Byen har mange spa-hotell og i 2013 åpnet byen den nye campingplassen. Den har plass til mange enheter og den har et fint område for telt. Det er kort vei å gå til sentrum. 

Det ble etterhvert veldig varmt og Magne trente avkjøling.

 


Noen hadde vært på besøk hos sine polske venner og fått med seg en deilig kake til oss.





Bildeneer fra det første av mange langbord som vi hadde på denne turen


Torsdag 1 september var det godt over 35 grader. Vi gikk for å utforske byen, men ble mest sittende i skyggen og leske oss med kald drikke


Folk i finklær og gamle veteraner med masse salat på uniformene begynte å strømme til parken.. Det viste seg at det var en markering av at krigen startet her 1 september 1939. Folk samlet seg for å legge krans på minnesmerket over de som ble drept den dagen.




 



Vi hadde god utsikt mot seremonien.

Max ser på alle menneskene som er samlet i parken


Byen var fint pyntet. Det var mange parker og barna sprang gjennom fontenene for å avkjøle seg. Elva Wisla renner gjennom byen. Den fulgte oss til Krakow.





Det eneste vi syntes var negativt med plassen, var at det var smale parseller, og det var trangt å manøvrere seg inn og ut av parsellene.




Det er onsdag 2 september og vi har kommet til Campingplass nr 171 -Krakowianka. Det er offisiell åpning av turen, og vår polske vertinne Halina Glowinska er ivrig fotograf. 

Ignacy Ognisty gjør klar en velkomstdrink. 

Ignacy og Danuta


Jurec ønsker oss velkomne og Harald oversetter. Eivor forteller oss om bussturen til Krakow som vi skal delta på dagen etter.

Dette er første del av bloggen om turen til Krakow. Vi reiste fra Sverige søndag 30 august og avsluttet turen lørdag 12 september i Winsen i Tyskland.

Vi så og opplevde så mye på denne turen at jeg må dele opp bloggen i flere deler.
Jeg håper at du vil følge med på neste del som handler om hva vi så og opplevde i  gamlebyen i Krakow.

--edel

 

 

 

 

 

 

 

 

På tur i vakre Nordland del 5


17 juni tok vi fergen fra Svolvær til Skutvik., Vi kjørte fv 81 forbi Knut Hamsunds barndomshjem på Hamarøya. Snart var vi på E6. Ved Tømmerneset tok vi av mot Steigen. Vi skulle til raseplassen på Forsan en mils vei fra Sagelv.  




Dette fjellet heter kanskje Fora


Fjorden heter Sagfjorden. Fjella ligger på Hamarøy. Det er Lundtinden på Lundøya, Vågsfjellet, det spisse Hamarøyskaftet og Hamnesfjell

Vi spiser hvalbiff. Finn, Ann-Louise og Roy



Det var en vakker kveld


Klokka er ti minutter over ett, sola rullet over åsen


Vi løser verdensproblem....

Dagen etterpå dro vi tilbake til Sagelv. Der er det en rasteplass med dotømming. Derifra er det en sti til helleristningene ved Sagelva. Helleristningene er 8 700 år gamle og forestiller 2 reinsdyr


Fredag 19 juni feiret vi Midtsommeraften med våre svenske venner i Saltstraumen


Det er sild, poteter og rømme med øl og akevitt til. Ann-Louise har med seg en liten maistang til bordpynt 


Saltstraumen sett fra brua. Saltstraumen er et ca 3 km langt og 150 meter bredt sund med Skjærstadfjorden på den ene enden av sundet og Saltfjorden på den andre. Saltstraumen er verdens største tidevannstrøm. Det kan være en høydeforskjell på vannet ved den ene enden av straumen til den andre på en meter. I løpet av 6 timer strømmer ca 400  millioner kubikkmeter vann med  en fart på opptil 20 knop gjennom sundet









Roy og Finn




Roy fant ei lita dame




Vi bodde på PlusCamp Saltstraumen. 


På andre sida av servicebygget, var det en sløyebu og store dunker til å ha fiskeavfallet i og et fryserom til å oppbevare fangsten i. I Saltstraumen er det mye fisk; torsk, sei, kveite, steinbit og breiflabb. De store mengdene av fisk kommer av at det er mye oksygen i vannet og at næringstoffer blir fraktet med strømmen.


Finn og Ann-Louise skulle videre til Sulitjelma. Søndag 21 juni tok vi farvel med hverandre. Da hadde vi vært på tur sammen i 3 uker.


Roy, Max og jeg tok turen gjennom Skjærstad mot Rognan og E6


På en rasteplass i Saltdal, traff vi igjen Kitty og Odd fra Andenes. Vi kjørte sammen med dem over Saltfjellet og forbi Mo i Rana til Bjerka (Litt sør for Hemnesberget) Vi overnattet på Bjerka Camping. Bjerka Camping var en grei plass å stå og Bjerkaelva kunne ha vært fristende å bade i, dersom det hadde vært varmere. De tre ukene i Nordland har ikke hatt noe sommervarme. Vi har hatt noe sol, men vinden har vært kald. 

Kitty og Odd skulle til Namsos og vi skulle til Seljord så vi tok farvel på Bjerka. Det var blitt St. Hans aften og i løpet av dagen var vi ute av Nordland. 

Snipp, snapp, snute så var Nordlandseventyret vårt ute...

 

 --Edel

 

Les mer i arkivet » April 2018 » Februar 2018 » Januar 2018
Edel

Edel

68, Kvinnherad

Jeg og min mann Roy og den lille tibben Max skal på bobiltur gjennom Europa. Her vil jeg dele noe av det vi ser og opplever på turen.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker