Det er julaften og mens pinnekjøttet står og damper seg, koser vi oss i sola.I november og desember var temperaturen behagelig i le for vinden. Sola står lavt på himmelen, og vi har sol på tomten vår i 4 – 5 timer. Derfor må vi benytte disse få timene godt.Mellom kl 12.30 og 14.30 er det på det varmeste med ca 20 grader. Klokka er kvart på ett og Roy og Gudmund har en liten passiar. Helt til venstre ser vi litt av Max. Han trives godt i sola.
Vi har spist julemiddag og koser oss med kaffe og julesnop. 29. januar hadde vi spleiselag i gata. Folk hadde med seg lunsjmat og drikke
Mye godt på bordet
Praten gikk livlig Som du ser står sola lavt på himmelen og vi flyttet borda etter som skyggene kom snikende. Klokka er halv seks, og snart går sola ned.
Vi har ikke sett prosesjonslarver denne vinteren, men vi ser mye annet merkelig i trærne. Det er 17 januar. Det er iskaldt om kveldene og vi har en liten varmeovn stående. Zelita og Max koser seg så nært ovnen som mulig.
18 januar våknet vi til snø i fjella
Heldigvis har vi vinterklær med. Vi er på vei hjem etter bowlingen nede i byen. Roy er i dårlig form og hoster mye. Etterhvert viser det seg at han har dobbeltsidig lungebetennelse Torsdag 19 januar. Snø og kjempehagl. Haglene slo hull i vår og flere andres markiser.
Ulf laget denne snømannen 19 januar på Camping El Raco. Dagen etterpå kom den forferdelige vinterstormen som gjorde stor skade både her på plassen og ellers i området. Mange fortelt ble ødelagt, Flere av campingvognene her har et beskyttelsestak/telt over selve vogna eller over forteltet eller de har en paviliong ved siden av. Felles for disse teltene er at de består av jernstenger med seildukstak. Det er et forferdelig vindfang i disse teltene. Det var orkan i kastene og flere slike tak slet seg. Et havnet over på andre siden av veien, traff to bobiler og en campingvogn. En av bilene fikk en jernstang gjennom taket og den andre fikk en stygg bulk.
Den nye, fine sandstranden i Altea ble vasket bort og veien mellom Albir og Altea ble ødelagt flere steder. Palmer og trær hadde veltet mange steder Torsdag 26 januar havnet Roy på sykehus med dobbeltsidig lungebetennelse. Han fikk godt stell på sykehuset som er et av de mest moderne i Europa
Mens kokken lå på sykehus, så jeg på vintersport og spiste enkel mat Roy er frisk igjen.Han ble utskrevet 31 januar. Dagen etter er han og Max på vei hjem etter en tur på strandpromenaden Første vårtegnet, mandeltre i blomst.Bildet er tatt 3.februar Hver onsdag drar vi og bowler. Etter bowlingen går noen av oss på Pinochio og spiser lunsj
Det er veldig kaldt, men likevel er det godt med en utepils i solnedgangen 11 februar
12 februar, det er morsdag og vi feirer dagen med middag på hotell. Det var stor buffet med mye deilig mat. Vi var over 50 fra Raco som koste oss i lag denne søndagskvelden
Vi kunne drikke så mye vi ville og plutselig kom hovmesteren med cava til alle Mandag, folk har gått fra Benidorm til Albir. Etter turen er det godt med mat og drikke
Slik har januar og de to første ukene i februar sett ut. De foregående vintrene har vi telt uværsdager på 5 eller 10 fingre. I år har vi hatt 5 eller 10 varme dager med sol……..
Hver torsdag går Racogjengen til en restaurant som ligger like ved campingplassen. Restauranten heter The Peppermill og der spiser vi sosekjøtt. Det koster 8 euro pr person, drikke kommer i tillegg. Bildet er tatt 16 februar Vi har datter og svigersønn på besøk,
Racogjengen er veldig sosiale, tar vare på og hjelper hverandre. Det blir vemodig å forlate disse Pen datter og svigersønn Leni og Roy og Roy med Calpeklippen – Peñón de Ifach i bakgrunnen Lørdag 18 februar I havnen i Calpe ligger fiskerestaurantene på rekke og rad.så rekepaella og krepsefat var naturlig valg til lørdagslunsj.
I morgen tirsdag 21 februar sjekker vi ut på Raco og drar vestover mot Portugal. Første topp blir i Baños de Fortuna hvor vi skal kose oss i termalbadet
Vi kom til Camping Raco i Benidorm 7. november. Plassen er populær og stort sett full hele vinteren. Mange står her til februar-mars før de vender snuten mot nord og hjem eller videre vestover mot Malaga eller Portugal. Vi regner med å være her til ut i februar. Her er resepsjonen. Noen sjekker inn, andre skal ordne opp med regninger, og noen ser om de har fått post. Restauranten er i andre etasje i bygningen til høyre. De har god mat der, men stolene er så vonde å sitte på at det er sjelden vi spiser der. I første etasje er det bla butikk. Han som eier butikken heter Jose og hun som arbeider der heter Maria. Det er jo vanlige spanske navn, men det er litt artig nå i juletiden.Butikken selger europeiske dagsaviser, men ingen skandinaviske.Butikken har et stort utvalg av frukt og grønt. Der er brød, knekkebrød og mange sorter pålegg. Dessuten er utvalget av hermetikk stort. Skal vi kjøpe ferskt kjøtt eller fisk, må vi til et større supermarked 10 minutt unna. Kveldssolen lyser opp naturparken Sierra Helada. Helada betyr iskrem på spansk. Fjellrekken ligger langs Middelhavet mellom Benidorm og Albir. Fjelltoppene er mellom 300 og 450 m høye. Disse fjellene hører til Sierra Helada Natural Park. Parken strekker seg fra Alfaz del Pi og et stykke ut i Middelhavet og strekker seg vest om Benidorm og øst om Altea. Oppe i fjellet går det fine turstier og mange av dem går helt oppe på toppen. En kan gå fra korset i Benidorm og til parkeringsplassen nede i Albir. Det er den parkeringsplassen der veien til Faro de l’Albir begynner. Turen passer for vanlig trente folk og tar 3 – 4 timer. En kan og ta turveien fra Albir til fyret (Faro de i’Albir). Vi bruker å gå langs foten av fjellet og turen tar ca en time. Vi har hatt en del regnværsdager, men da koser vi oss inne. Vi har med oss mye lesestoff, kryssordblad,garn og strikkepinner, fargeblyanter og fargebøker for voksne Mandagen går vi igjennom skogen langs Sierra Gelada eller Serra Helada som fjellrekka heter på spansk eller valenciansk. Men først går vi opp til aldershjemmet som ligger i åsen over der vi bor. Her kommer racerne i fint driv oppover gata. Og etterpå kommer Roy og Max
I enden av denne gata ligger seniorleilighetene i flere store blokker. Max hater å gå oppover bakker og Roy må nesten slepe han oppover. Det er brattere her enn det ser ut til på bildet.
Gjennom skogen går det mange slike stier. Noen går lavt i terrenget og noen stier går litt høyere opp i lia. Vi går mellom furutrær. Jorden i skogbunnen består mest av sand og rød leire Stiene er gode å gå på
Når vi er ferdig med stiene og nærmer oss Albir kommer vi disse flotte blomstrene som kler en mur
Etter at vi hadde passert den vakre bougainvilleaen, fikk vi øye på denne vakre fuglen
Det har kommet nye skilt der stiene begynner Nå er vi øyeblikkelig i sentrum av Albir Og der venter belønningen….
Onsdager er det bowling Og fredag er det boccia etter egne regler. 5 poeng for å tuche grisen, 6 poeng for den kula som kommer nærmest og så 4,3, 2 og 1 poeng. Hver deltaker kaster grisen to ganger Det er viktig med å måle avstanden mellom grisen og kulene Roy kaster kula og håper å treffe grisen (den lille kula)
Diskusjon og måling. Det koster 50 cent å delta, og pengene går til premie til de 3 beste. Premien er som oftest en flaske vin.
Roy og Søss hadde ærend på søndagsmarkedet i Benidorm Jeg lærer spansk
25 november var Max 10 år. Da vanket det godbit og kos
Tygge tygge….. Mmmm En lyd??? Nei det var visst ingenting Takk for godbiten….
Vi lager mye mat hjemme og det er Roy som lager maten og det er jeg som tar oppvasken Kjempestort blomkål skal bli til blomkålsuppe Grønnsaksuppe Lammerull Grisesylte av ribbe og bacon var et vellykket eksperiment. Før denne hadde vi laget ordinær ribbesylte
Rett på andre siden av gata for Raco ligger Sharky’s De lager god fish & chips. 8 euro for en porsjon torsk og en halv flaske vin.Roy ser litt betekt ut, men maten var deilig den. De norske på Raco er samlet på Casa Jan for å spise en juletallerken. Jan går rundt med akevittflaska
Folk gleder seg til julemat
Søss nyter maten. Det var deilig ribbe med sprø svor og deilige medisterkaker. Her er vi tvers over veien for Raco. Stedet heter Cocobenidorm og selger halvlitere til 1,20 euro. De selger ikke mat, men allslags drikke. 5 engelskmenn sørger for musikk fra 50 og 60 tallet.. De gjør det for moro og spilleglede Kontroll av julepynten. Den bruker jeg til å pynte hekken Tre lys-slynger vikles rundt “tuntreet”
Naturlig pynt
Denne dama har laget denne nydelige kransen selv. Nisse, svibler, alpefiol og De Hellige Tre Konger
En av de norske som har bodd lengst her på denne plassen, har pyntet så fint inne og ute
Slik har vi det på Raco nå. Det har ikke vært så varmt som tidligere år. Men vi slipper jo å måke snø og vi er ikke redde for å skli på glatta. Selv om vi ikke stresser så veldig før jul, pynter vi rundt oss. Vi er mer sosiale her enn hjemme. Om det er spesielt for Raco tror jeg ikke, for vi opplever det samme i Ohlao i Portugal. Vi trives med bobil-livet her sør om vinteren.
Vi ønsker dere alle En God Jul og Et Godt Nytt År!
Etter en flott høst med behagelig varme hjemme i Høylandsbygd, pakket vi bilen og satte kursen mot Benidorm. Vi vil overvintre i Benidorm og kanskje ta oss vestover mot Portugal når det våres. Bildet er tatt på Sydnes fergekai. Vi er på vei til Ølen og julebordet som Bobilforeningen arrangerer på Haugalandet. Vi må alltid ta med oss julebordet,og det er en fin anledning til å ta farvel for i år med gamle og gode bobilvenner. Og julebordet i år var fantastisk vellykket, og julematen var helt topp. Arrangørene fortjener mye ros, takk skal dere ha! Jeg har skrevet mange innlegg om de årlige turene sørover til Spania, og tenkte at denne høsten kunne jeg la være å skrive repriser. Men jeg har fått mange henvendelser fra folk som tenker på å ta den samme turen, og de spør om tips.Og jeg er lett å be. Jeg kommer til å skrive koordinater og eller adresser til plassene vi stoppet på.
Vi har med oss fortelt og levegg. Vi har med oss kaffe, nok til et halvt års forbruk, dessuten majones, kaviar, flere glass med kryddersildfilet, pinnekjøtt, makrell i tomat og litt melange. Av klær er det mest korte bukser og singletter, men vi ha og med oss varme klær og jakker. Jeg har tre sett med sengetøy med. I Benidorm bruker jeg å levere klær i vaskeriet. Men det er gode vaskemaskiner og deilig varmt vann i servicebyggene. Vi hadde bestilt plass på fergen fra Kristiansand til Hirtshals 31.10 og på fergekaien ventet bobilen Fia med Turid og Søss ombord. De skulle kjøre sammen med oss til Benidorm. Det var regnbyger når vi kjørte gjennom Danmark. Trærne hadde begynt å miste bladene, men det var fremdeles fine høstfarger langs veien.
Første stopp i Tyskland er Scandinavian – Park 13, D- 24983 Handewitt. Det er bare å kjøre E 45 gjennom Danmark, og A7, andre avkjørsel fra A7 i Tyskland så er du der. Her er det et stort senter hvor du kan kjøpe drikkevarer, snacks, toalettsaker og vaskemidler. og mye annet. Utenfor er det en bobilparkering hvor du kan overnatte gratis.Vi hadde timeavtale mandag ettermiddag hos Scandic & Nordic Reisemobile. De skulle skifte speil og reparere gassbrenneren på kjøkkenet. De holder til på samme området. De selger og reparerer bobiler. Adressen er Skandinavien – Bogen 4, 24983 Handewitt. Der kan man stå gratis med strøm dersom man skal på verkstedet.
Mens bobilen fikk nytt speil og nye dyser til kokeapparatet, benyttet vi tiden med å kjøpe juleøl, sprit og vin, nøtter og litt mat.Så kjørte vi til Färber gas for å fylle opp gasstanken. Der var det hyggelig pris på LPG – 72 cent pr liter, og hyggelig service. Adressen dit er: Färber Gas, Westerallee 143, 24941 Flensburg. Tirsdags morgen hadde vi avtale med Bauer (Fiat) for service av bilen. Adressen dit er Schleswiger strasse 50 (eller 65 – 75) 24941 Flensburg. De har 2 bobilplasser for kunder der vi kan stå gratis om natten med strøm. Hos Bauer fant de ut att dekkene våre bak var mye slitte. De anbefalte oss å skifte dekk og det kunne de gjøre om en uke. De hadde mye å gjøre, for tyskerne skiftet til vinterdekk på denne tiden. Roy sa vi ville kjøre til Spania så fort som mulig og at han kunne få skiftet dekk der eller i Portugal. Men da hadde Bauer tid likevel og vi fikk skiftet alle fire dekkene bak. Det ble middagstid før vi kom oss tilbake til Scandinavien – Park for å møte Turid og Søss. Neste stopp er Wohnmobilhafen i Greven. Koordinatene til Greven er N 52º02’42” og Ø 07º41’06” Bildet er fra “inngangspartiet” til stellplassen. Ved ankomst kjører man inn på plassen og finner seg et sted å stå. Kl. 17 kommer det folk i resepsjonen. Da kan man registrere seg og bestille rundstykker til neste morgen. Det kommer en bil om morgenen i 9 tida som selger diverse matvarer. Men den står ikke lenge. Det er gratis toalett og tømming. Dusj koster 1 euro og varer så lenge at man rekker å vaske håret og resten av kroppen og man har god tid til skyllingen Fra Scandinavian – Park og til Greven er det 40 mil og turen skal ta 4 timer. Først kjørte vi A7 mot Hamburg. Rundt Hamburg var det Stau, Stau og atter Stau Vi visste at det var mye veiarbeid rundt Hamburg, og denne tirsdagsettermiddagen brukte vi veldig lang tid på A7. Det ble ikke bedre på A1 fra Hamburg til Dortmund heller P.g.a veiarbeid, tok det oss 6,5 timer, og det var mørkt da vi kom fram. Klokka var 18.45, men resepsjonen var heldigvis åpen ennå.Etter at vi hadde sjekket inn, gikk vi til båthavna og kroa der og spiste deilig snitzel. Stellplassen ligger vakkert til Ved Dortmund – Ems Kanalen. Kanalen er 265 km lang. Den ble åpnet i 1899 og forbinder Ruhrområdet med Nordsjøen. Kanalen begynner i Emden og går til Dortmund. De store kanallekterne frakter mest jernmalm, men også annen nyttelast. (fra Wikipedia) Mange av oppstillingsplassene er sperret med kjegler når bakken er våt. Onsdag 2. november. Det var sol og fint vær da vi forlot Greven. Neste stopp hadde normalt vært Pont a Mousson i Nord-Frankrike, men vi skulle til Nederland å kjøpe nye El- sykler.
Syklene skulle vi kjøpe i Oberlink Campingvarehus I Winterswijk. Campingvarehuset er det største jeg har sett. De solgte all slags klær og utstyr til friluftsliv og camping. Adressen dit er :Misterweg 179, 7102 Winterswijk. Nederland. Vi overnattet på en ACSI plass.Camping Vreehorst i Winterswijk. Adressa : Camping Vreehorst, Vreehorstweg 43, 7102 Winterswijk. Campingplassen hadde oppvarmet innendørs svømmebasseng. Torsdag 3. november våknet vi til 5 grader og kald tåke. Vi fylte diesel i Louxembourg.
Pont-à-Mousson. Stellplassen ligger i utkanten av byen. Pont-à- Mousson ligger i hjertet av Lorraine, halveis mellom Nancy og Metz ved foten av Mousson-åsen. Det er en gammel by med et kjent kloster. Byen ble sterkt ødelagt i 1944. Byen ble befridd fra tyskerne av general Pattons arme rett etterpå. Elva som renner forbi er Mosel
Det noen hundre meter å gå til bykjernen fra lystbåthavnen der bobilplassen holder til. Koordinatene til plassen: N 48º54’09” og Ø 06º03’40”
Fredag 4. Det var disig og kaldt da vi kjørte fra Pont-à – Mousson til Lyon. Etter Nancy begynte betalingsveien. Vi kjørte langs Mosel. Vi kjørte i et bakkete landskap med lange åser. Fra motorveien kunne vi se små jordstykker innrammet av trær. Svarte og hvite kyr gresset på jordstykkene
Fredag 4. Vi overnattet like utenfor Lyon. Campingplassen heter Camping Indigo og er en ACSI-plass. Koordinatene er : N 45º49’11” og Ø 04º45’39” Fia Det gikk greit gjennom Lyon. Det var disig og regnbyger, men nå var temperaturen kommet opp i 17 grader. En stund kjørte vi helt ved siden av majestetiske Rhône. Dette bildet er fra A 9 og skal vise søyle einer og høye popler langs motorveien. Det var masse trailere selv om det var lørdag Vi overnattet på Camping Cap Leucate , Chemin de Moret, 11370 Leucate Plage. Der kostet det 12 euro med strøm. Leucate ligger i Sør-Frankrike ved Middelhavet ikke langt fra grensen til Spania. I Leucate er det også en bobilparkering. Koordinatene til bobilparkeringen er: N 42º 54′ 0” og Ø 003º03’10”
Snøhvite fjell i Pyreneerne, det er søndag 6 november og vi er på vei til det siste overnattingsstedet før El Raco i Benidorm. Etter at vi hadde passert Barcelona opplevde vi strålende sol og varmt vær, men en noe sterk sidevind gjorde kjøreturen litt utfordrende.
Vi har parkert ved RESTAURANTE “Planes Del Reine” “SPAETZLE FRITZ” eller bobilplassen ved restauranten ved San Rafael som vi kaller den. For å komme hit tar man avkjørsel 42 Vinaros på AP7. Koordinatene er: N 40º34’33” og Ø 00º23’36”. Her koster det 8 euro å stå dersom du ikke spiser i restauranten. Strømmen koster 4 euro, mange bruker for mye strøm og da forsvinner strømmen for alle.
Max er nyskjerrig, og nå vil han se hvordan Turid har det i bobilen sin.
Flotte søyleeinerbusker rundt plassen Solnedgang
Det er 12 km fra N-340 og Lidl dersom en har behov for å handle mat. Utenfor restauranten Mandag 7 kom vi oss endelig på plass på Raco i Benidorm. Vår gode venn John Martin fant 2 ledige plasser til oss på lørdag. Han betalt 20 euro for hver plass i forskudd, og vi betalte for en måned fra lørdag 5. Slike gode hjelpere er gull verdt. Raco er en populær plass, og de beste plassene blir fort okkupert Når jeg skriver dette (tirsdag 15) er det kaldt og regn her – like kaldt og samme været som i Høylandsbygd. Men i morgen skal det bli sol og varmt igjen. Det er meldt ca 20 varme og vi gleder oss. Reiseruta vi har valgt og koordinatene til overnattingstedene, har vi funnet i Bobilen nr 7 November 2015. Det er John Martin Ledang som har skrevet artikkelen der. Stykket heter Reiserute til Spania og inneholder en kjøreliste/tabell med kilometer avstander fra plass til plass. Her er også en liste med forslag til overnattingsplasser, ikke mindre enn 25 stykker, fra Hirtshals, via Luxemburg og til El Raco, Benidorm, Spania Jeg har skrevet mye om livet i Benidorm og på Raco før.Jeg kommer vel ikke med så mye nytt etterhvert. Men dukker det opp noe interessant eller morsomt,lover jeg å dele det med dere.Torsdag 17.november er det Fancy Dress Party i byen. Engelskmennene kler seg ut og fester hele dagen. Jeg skal ta med meg fotografiapparatet, men jeg må til Albir kl 14, for da skal jeg på spansk-kurs på Pavarotti. Kanskje jeg kan leie en fotograf??
Tirsdag 23.august tok vi farvel med gruppen vi hadde reist sammen med til Swidnica og Boleslawiec i Polen. Vi avsluttet turen i Moritzburg, samtidig som vi i gledde oss til å komme tilbake til Moritzburg om 7 dager. Vi hadde nemlig meldt oss på enda en tur med reisekommitèen: “Tour Sachsen” Vi skulle bo i Moritzburg og være med på utflukter i Sachsen. Resten av reisefølget toget mot Fuhrencamp i Bergen an der Dumme og siden til Seecamping BUM via Shiffshebewerket i Scarnbeck. Schiffshebewerket var vist en spektakulær opplevelse.
Vi skulle imidlertid til Scandic & Nordic Reisemobile i Harrislee for å få ny kompressor i kjøleskapet. Vi hadde måttet nøye oss med en elektrisk kjølebag i over tre uker og vi gledde oss til å få et kjøleskap som funket.
Men bilen hadde fått noen nykker. Det merket vi allerede da vi skulle kjøre fra Moritzburg. Den stoppet når den gikk på tomgang eller når turtallet var lavt. Da døde alt, men vi fikk start på den etterhvert. Vi begynte å grue oss til trafikklysene og køene. Vi kontaktet Bauer i Flensburg og vi fikk beskjed om at dette skulle de fikse, det var bare å komme dit …..
På A2 mellom Magdeburg og Braunschweig var det “stau” . Vi befant oss i andre fila og det var veldig saktegående trafikk i alle fire filene. Da stoppet motoren! Bilen var livløs, og vi fikk ikke start. Heldigvis var det slak nedoverbakke, og vi håpet på å komme oss i høyre fil, men blinklyset virket ikke. Vi seg nedover, og plutselig fikk vi start igjen. Vi nærmest presset oss over til høyre fil, og da dukket det mirakuløst opp en Ausfart, og vi kom oss ut av motorveien. Vi kjørte i retning Wolfsburg. Bilen oppførte seg eksemplarisk, og vi kjørte inn på en bensinstasjon for å fylle diesel og ta en titt på kartet. Denne gangen ville ikke bilen starte, men vi stod jo utenfor veien på en bensinstasjon så det var ikke nifst lenger. Jeg gikk inn på stasjonen og spurte om damen kunne kontakte veihjelp for oss. Hun tok noen telefoner, men ga fort opp – hun hadde andre kunder.
Jeg ringte reiseforsikringen og de satte meg i forbindelse med IF veihjelp og de ordnet med hjelp. Vi ble fraktet med en stor bergingsbil til et verksted. Før klokken var 9 neste morgen, var bilen i orden igjen. Det var minuspolen på batteriet som var eiret eller noe sånt, det var ihvertfall dårlig kontakt. Glad og lettet dro vi til Harrislee og fikk ordnet kjøleskapet.
Torsdag 26 august fikk vi telefon fra reiselederne for Tour Sachsen om at de stod på en stellplass i Rendsburg og at det var plass til oss der. Vi var ferdige med de ærenda vi hadde i Harrislee og Flensburg og dro dit. Gps-en ledet oss inn på en blindvei like ved stellplassen, men en hyggelig tysker loset oss fram til Wohnmobil-Hafen Rendburg am Eiderblick. Det var kafe på plassen og vi kunne kjøpe rundstykker eller spise på frokost på kafeen. Vi tok oss en tur til Altstadt og byen var grei den.
Torget i Rendburg Altstadt
Guttene tar en pust i bakken, mens vi andre titter i butikker
Det var flere norske biler på plassen, her en rekke med tre biler fra Vestlandet.
En varm og god sommerkveld
Lørdag 27 august skulle vi møte de andre deltagerne på Seecamping Bum. Den ligger ved A7 i Borgdorf -Seedorf, mellom Rendsburg og Neumünster. Dette er en campingplass med mange fastliggere. Gnomer i alle bed
Det var en badestrand på plassen. Det fins også en restaurant her. Koordinatene hit er N 54º10’56” og Ø 09º53’02”
Max fant et teppe å ligge på…. Søndag 28 kl 8.30 kjørte vi i konvoi fra BUM. Jeg hadde sovet veldig dårlig fordi hunden hadde vært så urolig om natten. Det var nemlig et spektaktulært tordenvær den natten.. Det lynte hvert sekund, og lynene lyste opp hele himmelen.Uværet var så langt unna at vi ikke hørte tordenbrak, men hunden har god hørsel og er livredd for torden. Vi kjørte gjennom den tyske landsbygda mot Schwerin og Ratzeburg. Det var sol, lettskyet og over 30 grader Høstonna er snart over. Vi kjørte forbi nypløyde åkre og gjennom små landsbyer. På markene lå det halmballer etter høstingen av korn, mens maisen fremdeles ventet på å bli moden nok. Her er vi på Campingplatz Himmelreich i Potsdam, Berlin. Tre biler stod allerede og ventet på oss der. Himmelreich er en bra plass å stå når en vil ta turer inn til Berlin sentrum. Det går både busser og tog. Morgenstemning i Himmelreich
Det gikk kabelferge fra campingområdet til Caputh, en liten landsby i nærheten. I Bakgrunnen Restaurant Fahrhaus. Vi tok fergen over til Caputh og handlet oppe i landsbyen og spiste lunsj nede ved kanalen
Det har vært fergetrafikk her i over 150 år. Det er et system av innsjøer her. Fergen går over et smalt sund mellom innsjøene Schwielowsee og Templiner See .Utsikt til parkområdet der campingplassen ligger
Albert Einstein hadde sommerhus i Caputh fra 1928 til 1932. Men da Hitler kom til makta i1933, torde ikke Einstein å komme hjem fra en tur til Amerika. I 1935 tok nazistene feriehuset hans. Men byen er veldig stolt over å ha hatt Einstein boende her og har oppkalt en skole etter ham Tirsdag 30 august. Vi har parkert på plenen utenfor Adams Gasthof i Moritzburg. Her skal vi stå en uke. Hver dag skal vi spise 2 retters middag i vertshuset.Spesialiteten er fersk fisk og viltretter. Men fisk fikk vi ikke denne gangen.
Allerede på 16hundretallet var det behov for et vertshus i nærheten av Moritzburg slott. 4. mai 1675 ble det avsatt tomt til et vertshus.Vertshuset ble drevet av ulike eiere fram til 1780 da Johann Gottlieb Adam kjøpte huset og ga det navnet Adams Gasthof. Siden mars 2004 har familien Kretzschmar drevet huset. Hele bygningen er rekonstruert og renovert. På vei i åpen vogn på en smalsporet bane. Dette toget går fra Radeburg til Radebeul. Vi gikk på toget i Moritzburg, og byttet til et moderne hurtigtog i Radebeul. Vi skal til den Tsjekkiske grensen til “Hanoi Handel” i Hrensko
Vi tok hurtigtoget til grensebyen Schona og ferge over Elben til Hrensko Det er vietnamesere som driver disse handelbodene
Det var hoteller og restauranter der
Gnome-utsalget. Her var alskens figurer til hagen Fra Hrensko kjørte vi med buss. Her passerer vi Dresden. Elva er Elben Torsdag 1. september Vi venter på rutebussen til Dresden Katedralen på Theaterplatz
Dresden var en av Europas vakreste barokkbyer, men ble lagt i grus av allierte bombefly i januar 1945. Dresden hadde ingen ting av strategisk betydning slik som fabrikker, flyplasser eller forlegninger. Natta mellom 13. og 14. februar ble byen likevel bombet, og bombemålene var kirker, slott¨og sivile. 2500 britiske og amerikanske bombefly slapp i alt 650 000 sprengbomber og 200 000 brannbomber over byen. Brannbombene forårsaket ildstormer som skapte et dragsug som fanget folk inn i brannene. Tallet på sivile som ble drept har variert, men i ettertid har man landet på 25 000. Gjennoppbygninga er ennå ikke ferdig, men de fleste historiske bygningene står i sin fordums prakt , Det var Moritz av Sachsen som i 1547 valgte Dresden til residentsby i kurfyrstedømmet Sachsen. Men det var Augustus II Den sterke(1670 – 1733) som forvandlet Dresden fra en by i renessansestil til en barokk by. Her er litt av slottet som er bygd i flere stilarter.
I Augustustrasse finner vi denne veggmosaikken. Den er 105 meter og viser hele Sachsens historie. Den består av 24 000 fliser og brikker i Meissenporselen.
Zwinger er et lystslott. Slottet Roy er i fint selskap
Zwinger -palasset, lystslottet som består av et bygningskompleks med hager og en barokkfestning. Bak Roy ser vi Kronentor eller kroneporten som har en stor kopi av den polske kronen på toppen Zwinger Mer Zwinger
Frauenkirche. Den ble ikke truffet av bomber, men den ble offer for stormbrannene som raste etter bombingen. Kirken brant i 2 døgn før den raste sammen. Den ble innviet igjen 30 okt 2005. 3634 av de opprinnelige steinblokkene ble brukt i gjennoppbyggingen. Disse blokkene er mørke av elde. Frauenkirche er en protestantisk kirke.Kuppelen er 91 m høy Nu har jag en engel her hos mej……. Ny kopi av en gammel bil
Elben skiller Altstadt og Neustadt Fredag 2 september besøkte vi Moritzburg slott. Det er nesten som å gå fra Karl Johan til slottet…
Vi fikk ikke omvisning i slottsaler, men fikk se det som var bak. Kjellere, gamle kjøkken,loftsganger, tjenerkvarter, smale, bratte trapper der tjenerne beveget seg, verksteder, brønner
Vi er inne i det opprinnelige jaktslottet som ble bygget i 1542. Her samlet Kurfyrst Moritz av Sachsen sine adelige venner for jakte. I 1661 ble slottskapellet bygget. Det står ennå delvis inni det nåværende slottet.
Det var August den sterke som fikk bygget et barokkslott oppå det opprinnelige jaktslottet. Byggingen startet i 1723.
Fra et verksted der man reparerte skulpturer. Trestativet ved siden er faktisk en “kopimaskin” som passet på at målene ble rette når man laget kopier av skulpturer Utsikt fra det ene tårnet på slottet. Slottet med park ligger utpå en firkantet “øy” i en kunstig innsjø. I innsjøen er det 9 ulike fiskearter. Disse ble brukt til matfisk på slottet og for dem som hadde lov å fiske der Innsjøen er stor i i en annen ende av sjøen fikk August den sterke bygget et lite rokokko-palass: Fasanslottet. Her ble det anlagt et fasaneri som skulle ale opp fasaner til jakt og mat. Ved fasanslottet er også Sachsens eneste fyrtårn
For oss er Moritzburg slott mest kjent for den tysk-tsjekkiske filmen “Tre nøtter til Askepott” Tyskerne er like glad i filmen som blir vist i julen slik som i Norge Else må prøve Askepottskoen Tvers gjennom skogen ser vi fasanslottet. Mellom Moritzburg slott og fasanslottet er det viltinnhegninger. Slottet har en av Tysklands største samling av gevirer. Med hest og vogn til fasanslottet Det eneste fyrtårnet i Sachsen
Fasanslottet. Gjerdet er strømførende, bakom er fasaneriet Søndag 4 september skulle vi på Hengstparade. Det skulle finne sted på en arena like bak Adams Gasthof
Om formiddagen kom bryggerihestene. De stilte seg rett utenfor Adams Gasthof og folk strømmet til for å kjøpe øl
Hinderhopp i formasjon Det regnet voldsomt, men vi koste oss likevel
Akrobatikk Fotballkamp Etter pausen kom solen fram
17 -spann Slottet speiler seg i innsjøen sin Meissen Meissenporselen er det første porselenet i Europa og sikkert også det dyreste. Figurene er håndlagede. Det er riktignok treformer som man presser leire i til armer og ben, men armene og bena blir bøyd til og formet av kunstnere. Likedan er det maler for roseblad, men det er kunstneren som setter dem sammen til perfekte porselensroser.
Porselenet var kjent i mange hundre år i Europa. Det var Kinesisk porselen og veldig dyrt og vanskelig å få tak i.
Historien om Meissen-porselenet begynner med alkymisten Johan Friedrich Böttger. Han flyktet for livet sitt fra en grisk konge som ville at han skulle lage gull. Böttger havnet hos August den sterke som også var glad i gull, men ikke så brutal at han ville drepe for det. Böttger fikk i all hemmelighet lov til å prøve å lage porselen. Etter en stund kunne Böttger vise fram den første harde, hvite og blanke porselenbiten til August. August skjønte straks at han hadde fått hånd om en gullgruve, og 6 juni 1710 ble Königlische – polnische und kurfürstlich-sächsische Porzellan-Manufaktur Meissen etablert i slottet Albrechtsburg i Meissen. Her ble Böttger og 30 medarbeidere sperret inne.Der eksperimenterte de med oppskrifter, brenning, fargestoff og glasur. Alt var veldig hemmelig Vi besøkte Meissen museet. Det var mye vakkert å se. Vi fikk også se hvordan de vakre porselensfigurene ble laget. Det berømte blå løkmønsteret Tilbudspris på en tallerken : 1200 kr og liten skål med lokk 2 200 kr Fatet med svanemotiv koster 22 000 kr I begynnelsen ble porselenet merket KPM, men i fra 1722 ble de kryssede klingene i koboltblått merket. Har du noe slikt hjemme, har du noe verdifullt.Ta en titt under porselenet ditt! Alt er håndlaget, og de har 10 000 forskjellige oppskrifter på farge Meissenporselen består av kaolin, kvarts og feltspat. Meissnerdomen er den minste domkirka i Europa. .Den er bygget i gotisk stil Den ligger på samme høyden som slottet og borgen Albrechtsburg. Noen har det med å ligge på torget På vei fra slottshøyden til rådhusplassen.
Rådhuset og Rådhusplassen i Meissen
Vi sitter og koser oss med mat og drikke mens verten vår venter utålmodig på å skysse oss hjem til Adams Gasthof
Tirsdag 6 september tok vi farvel med gruppen. Noen skulle til Campingplatz Winsen, og noen skulle reise vestover for å se Rhinen i flammer i St.Goarhausen. Roy og jeg skulle kjøre øst om Berlin og langs grensen til Polen og til Østersjøen. Første stopp er Cottbus Dette er torget i Cottbus Altstadt. Kirken heter Oberkirche. Cottbus er en universitetsby som ligger i delstaten Brandenburg ved elven Spree. Cottbus ligger nesten helt ved grensen til Polen, midt mellom Dresden og Berlin. Vi la merke til at de fleste skilta var på tysk og et annet språk som vi antok var polsk. Det viste seg at byens innbyggere var tospråklige, de snakket tysk og sorbisk(vendisk) et vestslavisk språk.
I Cottbus stod vi på stellplassen i Tierpark Cottbus. Vi betalte for plassen i billettluka og fikk utlevert nøkkel til porten. Det var dusj og WC på plassen og muligheter for tømming. Det gikk buss inn til sentrum hver halve time.
I dyrehagen var det 1100 dyr fordelt på 170 arter. Det var mest fugler, men også store kattedyr, elefanter og hjortevilt
Stellplassen lå i et parkområde som heter Spreeauenpark. Her var det mange vakre trær, staudebed, stier og benker Onsdag 7. september Vi fulgte motorveiene A13, A10 og A11 øst om Berlin og nordover langs grensen mot Polen.Det var mest skog, lite dyrkbar jord. Det var disig 23 – 24 grader og veiene var flotte. Noen mil nord for Berlin ble det mindre skog og mer dyrket jord. Det var solsikkeåkre, maisåkre og grasproduksjon. Vi tok inn på A20 i Meclenburg – Vorpommern, målet var Ueckermünde Landsbyen Ueckermünde ved Stettinger Haff. Stettinger Haff eller Oderlagunen er en strandsjø på grensen mellom Tyskland og Polen sørvest i Østersjøen. Den ligger ved munningen av elven oder
Torsdag 8 september. Vi er fremdeles i Vorpommern
Fra 8 – 10 september bodde vi på campingplass “Pommernland” i Ostseebad Zinnowitz
Dette er en Acsi plass. Den er ganske stor og har hytter og fastliggere, men det var og god plass for oss som bare skulle stå noen få dager. Det var en port i enden av campingplassen. Der kom vi til en sti som gikk gjennom en liten furuskog og så kom vi til en kjempelang sandstrand. Det var hoppeslott og sklie på stranden og det var et område for naturister. Mange bodde på hoteller i byen og syklet eller gikk til stranden. Det var mange som koste seg i det varme og fine været. Og vi badet i varmt og deilig Østersjøvann Det tok oss et kvarter å gå til sentrum. Her var det en koselig mann som hadde en frukt og grønt bod. Den stengte ikke før kl 20.00 Ved siden av boden var det en fiskerestaurant. Maten var deilig og det var alltid fullt der. Det var en gate….. Rar pyntefrukt i en blomster/gavebutikk
Lørdag 10 september Peenebrucke ved Wolgast Lørdag 10 september – mandag 12 september Ostseecamping Beckerwitzer Strand
Her var det langgrunt, men varmt!
Broen mellom campingplassen der fastliggerne bodde og stellplatzen hvor vi sto
Det var en lien butikk med det mest nødvendige slik som brød, drikke og pålegg. Man kunne sitte ute og nyte en øl og en enkel lunsj
11 september og solnedgang. På veien hjem stopper vi alltid hos Bengt i Örkeljunga. Det er en passelig distanse. Vi tar ferge Puttgarden – Rødby og Helsingør – Helsingborg. I helsingborg hilser vi på tollerne og viser hundepasset. Max tar ormekur i Mariboog svenskene godtar det selv om det er under 24 timer Idyllisk på den svenske landsbygda Det var utrolig mange fluer som kolliderte med oss på E6
På grensen til uforsvarlig! Nå er det bare å finne en bensinstasjon slik at vi kan få vasket frontruta.
. Etter to flotte turer med NBCCs Reisekomité har vi vært hjemme i strålende høstvær. Vi har ikke hatt maken til høst så lenge jeg kan huske. Men Artoen har begynt å slite i ledningene, den vil løs og på tur. Nå gjør vi den klar til dansegalla i Kåsenhallen, og i månedskiftet okt/nov setter vi kursen mot Spania og Portugal.
Takk til de som orket å lese gjennom hele innlegget, det er ca 2800 ord og ganske mange bilder! Men jeg ville ikke dele det opp denne gangen.
Tirsdag 16 august forlot vi Swidnica og kjørte i konvoy nordvestover til Boleslawiec hvor vi skulle være de neste 6 dagene Vi kjørte gjennom et flatt åkerland. Potetene blomstret, det var åkerlapper med beter og mais. I veikanten var det hvite, gule og blå blomster og mellom dem kunne vi se storker som spankulerte omkring. Det var halmballer overalt. Her er de samlet i pyramider Her er vi endelig samlet på Vann- og Sportsenteret Spacerowa i Boleslawiec
Vi samlet oss i Restauranten Olimpia i Spacerowa og åpningen av 19. Halcamp Rally Vi fikk typisk polsk mat: brødskiver med baconfett, baconterninger og sylteagurker og deilig suppe. Onsdag 17 august.Vi reiste med buss til Landsbyen Krasnik Dolny ( Landsbyen 6 korn) Her driver de med undervisning for førskolegrupper og skolebarn. Et undervisningstema er “Fra korn til brød” et annet er “workshops” det en skal lage pynt av naturlige råvarer som tre og korn og tørket plantematrialer Her er vi igang med å lage egne suvenirer fra Krasnik Dolny
Ferdige produkt. Mitt til venstre og Roys til høyre Noen var mer kunstneriske enn andre. Arbeidene til Olav Sigurd og Eli Pauline var blant de beste synes jeg
Etterpå var det lunsj og underholning. En gruppe med deltakere med røtter fra tidligere Jugoslavia opptrådte med folkemusikk, sang og dans.
Det var fengende rytmer og vakker korsang
Neste stopp var Keramikk fabrikken “Boleslawiec” Vi fikk følge med på produksjonen skritt for skritt, men det var ikke lov å fotografere ansiktene til arbeiderne. Derfor tar jeg bare med et par bilder fra dekoreringen. Disse dekoratørene er kunstnere alle sammen.
Alt var håndarbeid De brukte sjablonger og svamper og pensler når de dekorerte Det var naturligvis fabrikkutsalg der. Jeg velger å vise mange bilder av keramikken som er så typisk for Boleslawiec. Den blir solgt over hele verden og er lett gjenkjennelig
Bestikk med gjenkjennelig dekor Grunnen til at det er mange keramikk fabrikker og verksteder i området er at det er god tilgang på kaolin -leire her Torsdag 18 august. Vi gikk til byen og havnet etterhvert på torget. Her er rådhuset. Boleslawiec ligger sør-vest i Polen i Niedershlesien. Den ble grunnlagt i 1251. Byen er kjent for håndverktradisjoner spesielt for keramikk. Byen har ca 40 000 innbyggere. Husene rundt torget har fine pastellfarger Torget er gammelt og er i hjertet av gammelbyen
Det er keramikk festival i byen og det er mye pent å se i bodene på torget
Fredag 19 august var den offisielle åpningen av Den 22. Keramikkfestivalen i Boleslawiec.
En parade som kan minne om Borgertogene 17. mai i Norge. Organisasjoner, idrettslag, diverse kulturklubber og bedrifter deltar Noen gikk og danset på stylter
Keramikkunstnere Pantomimegrupper
Her er en gjeng fra Krasnik Dolny (Seks korn) Her går hun som lærte oss å lage egne suvernirer av korn
Magedansere
Halcamp Maciej Glowinski med Jurek og Halina i spissen og deretter norske, tsjekkiske og engelske deltakere i Halcamp Rally De norske flaggene vakte oppmerksomhet blant de polske tilskuerne og mange ropte bravo til oss.
Lørdag skulle den tradisjonelle paraden “Clay People” holdes, men dessverre ble den avlyst i år. Men sjefen for byens pantomimegruppe viste oss en liten smakebit. Under er det et par bilder fra tidligere Clay People Parade i Boleslawiec
Denne dama trippet grasiøst på stylter Nydelig kunsthåndverk
En pust i bakken etter mange inntrykk Så var det avslutningsfest søndag 20 august. Rally’s Commander Jurec eller Jerzy Glowinski holder avskjedstale
De norske reiselederne blir æret og fotografert av Halina Glowinska
Den polske, norske og tsjekkiske komiteen for rallyet
Mandag 22 august dro vi tilbake til Moritzburg. Der tok vi farvel med en kjempekjekk gruppe. Det har vært utrolig godt samhold i gruppen. Ingen følte seg utenfor og det var ingen gnisninger. De norske lederne fikk en velfortjent takk og hyllest i Adams Gasthof. Noen ble med til Fuhrencamp i Bergen an der Dumme og videre til Seecamping BUM. De stoppet ved Shiffshebewerket i Scharnbeck der de kunne se elvebåter ble hevet og senket 38 m i “Elbe-Seitenkanal”. Det var visst en fantastisk opplevelse
Med dette bildet av slottet i Moritzburg sier jeg takk for turen, kjære Reisekomité!
Onsdag 10 august 2016 forlot vi Skandinavia Park i Nordtyskland. Vi skulle til Polen sammen med Norsk Bobil og Caravan Club’s Reisekomité. Det regnet, men det var det siste regnværet på lang tid. Vi gledde oss og var spendte på de andre deltagerne. Det er viktig med god kjemi på en slik gruppe. Det var 17 bobiler og campingvogner , og mange av oss skulle kjøre i konvoy.
Første stopp var Campingplass Winsen. Plassen ligger ca 270 km fra Harrislee, litt nord for Hannover. Det er en stor fin plass og det er en passelig plass å stoppe på når man er på vei sørover langs A7 . For dem som er interessert er koordinatene N 52º40’33” Ø 09º54’06”. Porten er stengt midt på dagen, men det er en venteplass ved innkjøringen. Vi traff kjentfolk Mange kjente hverandre fra andre turer med Reisekomitéen. Praten gikk livlig
Torsdag 11. Vi kjører i konvoy, litt på Bundesstrasse og litt på Autobahn. Behagelig kjørevær Hele gjengen er samlet på plenen utenfor Adams Gasthof i Moritzburg. Adams Gasthof har historie tilbake til 1675. Navnet har det fra Johann Gottlieb Adam som kjøpte vertshuset i 1780. Vertsuset har en flott park rundt seg og det ligger rett ved Moritzburg Slott som var slottet i filmen “Tre nøtter til Askepott” Vertshuset sett fra plenen Det var mange deilige plommer i treet, og vi kunne plukke så mange plommer vi ville…
Nå er vi fulltallig. I vershuset fikk vi 2 retters middag. Som oftes er det vilt de serverer
Max liker seg på tur….
Praten går livlig mellom bilene Fredag 12.08.På vei fra Moritzburg i Tyskland til Swidnica i Polen. Vi skulle unngå betalingsveier, og derfor kjørte vi småveier i Tsjekkia
Men først kjørte vi A4 i Tyskland til en by som heter Bautzen. Derifra skulle vi kjøre Bundesstrasse til Zittau,en grenseby mellom Tyskland og Polen. Det var en del polske lastebiler på disse veiene Vi var 6 biler i vår gruppe og vi hadde kontakt med hverandre på Walkie-Talkie. Etterhvert kom vi til veisperringer og omkjøringer. Vi ble ledet inn på smale veier, og GPS’ en protesterte høylydt. Til slutt kjørte vi til siden for å konferere. Veien var smal og det førte til lange køer bak oss. Vi kunne høre polakkene i lastebilene snakke til hverandre i Walkien om idiotiske norske bobilturister. Vi ble enige om at vi var på rett vei, og da vi kom til Zittau, tok vi en pause.
Dette er på E 68 en liten by som heter Jablonec i Tsjekkia
Denne lille kirka ligger i nærheten av den store hoppbakken i Harrachow på grensen mellom Tsjekkia og Polen. Vi er på E 65 i Tsjekkia og skal over fjellpasset mellom Tsjekkia og Polen som heter Szklarska Passet. Her er vi oppe i fjellene på grensen mellom Tsjekkia og Polen. Byen heter Szklarska Poreba og ligger i Polen. Det var mange mennesker i gatene. Harrachow og Poreba ligger begge i fjellpartiet Karkonosze som har de høyeste toppene i Sudet området. Her er det yrende liv om vinteren og fra byen Poreba er det 2 stolheiser som bringer skituristene opp på toppen Szrenica (1362 m.o.h) Herifra går det løyper til flere andre topper fra 2000 til 2900 moh. De fleste av disse løypene skal være lette…
Camping Swidnica eller Campingplass 123 i Swidnica var en fin plass i tilknytning i til et idrettsanlegg med utendørs svømmebasseng, fotball/friidretts bane og idrettshall. Dette bildet er fra campingplassens hjemmeside. Her ser du frukttrær i blomstring. Det er et frukttre på hver parsell og da vi kom dit var frukten begynt å bli moden. Vi stod under et ferskentre. Adressen dit er Ui. Slaska 37, Swidnica (N 50º49′ 55” Ø 16º 29′ 17”) Lørdag 13.08 Vi har tatt buss til Jaworzyna Slaska noen kilometer nord for Swidnica. Vi skal på Museum for industri og jernbane i Slesien. Men først måtte vi finne en minibank slik at vi kunne få tak i polske penger. Det var et lite marked der…
Inne i det tekniske museet. Ting som ble brukt i opplæringen på jernbaneskolen, men jeg tok bilde av “Foto forbudt” Leketøyavdeling. I tillegg kunne vi se utviklingen av teknologi i området fra før andre verdenskrig og fra kommunisttiden. Det var husholdningsmaskiner, radioer, platespillere, lydbåndopptakere, fjernskrivere, telefoner, tv, trykkemaskiner og trykkeriutstyr, og datamaskinen ODRA fra 1974 Det var damplokomotiv Og miniatyrjernbaner Alle disse lokomotivene var kjørbare.
Jernbanemuseet ble lagt hit fordi det var her de begynte å bygge ut jernbanen i Schlesien I området rundt var det rike forekomster av kaolin leire som blir brukt i porselensindustrien og de trengte å transportere leiren til porselensfabrikker i Europa. Her var også mye skog og det ble produsert store mengder trekull. Dette passet godt til datidens damplokomotiv
Det yske navnet på byen er Königszelt som betyr Kongens telt. Kongen hadde leir her under Den prøyssiske sjuårskrigen 1756 -63. (Den ble utkjempet i Europa, men stridens kjerne var hvem som skulle eie Nordamerika; England, Tyskland eller Frankrike)
Rampen i baksetet På vei til Fredskirka i Swidnica. Det måtte 4 menn til for å omfavne dette store treet. Fredskirken ble bygget som følge av freden i Westfalen etter 30 årskrigen (1618 -1648) 30 årskrigen involverte de fleste land i Europa og er regnet som en krig mellom katolikker og protestanter, men den var også om grenser og arvefølge til kongedømmer.
Det ble bygget 3 Fredskirker. De er Lutherske kirker, bygd i tre og uten spiker. Fredskirkene er de største trekirkene i Polen. Denne i Swidnica er tilegnet Den Hellige Treenighet. Det er en Fredskirke i Jawor, den er tilegnet Den Hellige Ånd. Den tredje kirken ble bygget i Glogow, men den brant ned i 1758
Mens vi var inne i kirken fikk vi overvære en gruppe som øvde til en Bach-konsert, fantastisk musikk og sang….
Katedralen i Swidnica.(St. Stanislaus og St. Vaclav Katedralen) Den er fra det 14 århundret og har et 103 m høyt tårn. Det er det høyeste tårnet i Schlesien
Etter lunsj i restauranten Laznia fikk vi en guidet by-vandring Litt av torget i Swidnica. Her er det hus i flere stilarter: gotisk, barokk, klassisistisk og Art Nouveau Byen er over 700 år gammel og har en handelstradisjon som er like lang. Her var det over 45 forskjellige handelslaug i gamle dager. Ser du båten øverst på veggen på det lyseblå huset. Det var merket til det handelslauget som holdt til der Her er en annet handelslaugsmerke Den hellige treenighets statuen i barokk stil. Astronomen Maria Cunitz med boken Urania Propitia som hun fikk utgitt i 1650. Boken består av astronomitabeller. Den er bygget på Johannes Keplers tabeller, men disse er bearbeidet og gjort mer tilgjengelig Det betyr lykke for framtiden å sitte ved siden av Maria. Det er lett å se hvor statuen er mest berørt Vi var oppe i rådhustårnet som er bak det gule huset, og utsikten var fantastisk
. Slik så tårnet ut før. Første gang man hørte om tårnet var at det brant ned i bybrannen i 1393 Tårnet skulle ha hatt et gullbelagt tak.Det ble bygget opp igjen og igjen etter kriger og branner i hundreårene som fulgte. Siste gjenoppbygging var ferdig i 1767 etter ødeleggelsene kanonene påførte tårnet i tredveårskrigen. Tårnet skulle stå i 200 år. Men 5. januar 1967 kollapset tårnet. Det var utbedringer på nabobygget som svekket konstruksjonen slik at tårnet raste sammen. Heldigvis ble ingen skadd. I juni 2010 startet man rekonstruksjonen av tårnet og i juni 2012 var det ferdig. Det er en heis som tar deg opp 2/3 av høyden, ellers fins det trapper Mellom campingen og restauranten Lazina var det en vakker park. Det var flere flotte parker i denne byen
Søndag 14.08. Her er vi på vei til Vang Stavkirke i byen Karpacz. Karpapacz er et populært kur- og skisportsenter i det sørvestlige Polen nær grensa til Tsjekkia. Stedet ligger 480 – 885 moh innenfor fjellene Karkonosze og fra et av de høyeste punkta ligger Wang stavkirke. Stavkirka er fra Vang i Valdres. Den ble for liten og i 1832 bestemte herredsstyret seg for å rive kirken og bygge en større. Maleren I.C. Dahl bestemte seg for å redde kirken, men i først omgang mislyktes han. Kirken stod ennå i 1839 og i 1841 kjøpte I.C. Dahl kirken og ved hjelp av kong Friedrich Wilhelm IV av Preussen ble kirken demontert, og fraktet til Karpacz
I september 1841 ble kirken demontert og fraktet til Lærdalsøyri. Der ble den lastet ombord i galeasen Haabet og fraktet til Stettin. Derifra ble den fraktet på elvebåt til Berlin.Våren 1842 ble kirka fraktet med elvebåt opp Oder og til Karpacz. Derifra ble den fraktet med hestetransport til kirkestedet 885 moh Campingplassen i Milkow hvor vi drakk formiddagskaffe og spiste deilige kaker. Milkow ligger mellom Karpacz og Kowary
I Kowary ligger det en stor miniatyrpark som er en av turistattraksjonene i området. Jeg greier ikke å velge bort bilde av miniatyrbygningene. Wang stavkirke Toget som fraktet nazigullet bort. Man tror det er i hemmelige tunneler under palasset der gullet er gjemt
Fredskirken i Swidnica
En hvil i restauranten utenfor hovedhuset i parken
Roy, Max og meg på egenhånd i gammelbyen
Vakre hus Citywalk plakett i på bakken i torget Roy og Max hos Maria Cunitz Handelslaugsmerket på den røde veggen
Gammelby… Mandag 15.08 Turnering i spillet som et par uker senere fikk navnet Mummelmann Det er et stativ og 5 snorer med golfballer i hver ende. Så er det om å gjøre å få snorene til å henge på stativet
Rally commander Jerzy Glowinski eller Jurec i aksjon.
Slik skal det gjøres!
Denne ugla er en av mange flotte treskulpturer i og utenfor restauranten og jazzklubben Laznia
Fruktre på hver parsell
Tirsdag 16 august var 18. Hallcamp Rally Swidinca over og vi satte kursen mot Boleslawiec og 19. Hallcamp Rally Boleslawiec.
Vi er på hjemvei, men vil bruke 3 uker på turen. Vi kjører østover på nordkysten av Spania som heter Costa Verde. Så kjører vi nordover langs vestkysten av Frankrike ,der heter det La Côte d’ Argent. Altså har vi Biscaya utenfor oss.
Playas de Barreiros nordvest i Spania. 9 strender er bundet sammen med fine strandpromenader
21 april overnattet vi på Camping – Poblado Gaivota i Barreiros. Den lå rett ved stranda.Vi kunne følge strandpromenaden til noen flotte huler eller fjellformasjoner som kalles Playa de las Catedrales. Men vi gjorde det ikke denne gangen. Vi får ha det til gode Noen hadde støpt en stol fast på klippen. Der kan man sitte å se utover Atlanterhavet eller Mar Cantábrico som dette havstykket heter
Utsikt mot byen Foz. Fra Foz og østover er det 8 km med sandstrender Playas de Barreiros
Lørdag 23 april. Da vi forlot Barreiros var det delvis skyet og 14- 15 grader. Vi så mest skog men innimellom er det små gårdsbruk og tettsteder Her var det bakkete jordbruksland og det minnet om et norsk dalføre. Men veiene er mye finere i Spania enn i Norge. Jeg kommenterer ikke hvert bilde, de kan tale for seg selv.
Det var høye åser eller fjell og veien gikk oppe på disse åsene. Vi kjørte over mange høybroer og vi kunne se små landsbyer nede mellom åsene.
Fantastisk fine veier
Høybroer over dalene Vi nærmer oss byen Candás og landsbyen Peron.
Vi bor på Camping de Perlora. Utsikt mot havet og de store båtene som venter på å laste og losse i havnebyen Gijon Veldig koselig campingplass
Utsikt mot Candás
Utsikt mot det lille tettstedet Peron
Sauene koste seg ute på beite
Båtene som venter. Havstykket er fremdeles Mar Cantábrico Den flotte promenaden mellom Peron og Candás Mange båter som ligger og venter
Utkiksplass mot Playa de Palmera Det var en parkeringsplass for folk som skal ta seg en tur på stranda På vei mot byen. Spanske kommuner har råd til flotte promenader. Candás har nesten 7000 innbyggere og har status som landsby Byen ligger på et av de nordligste punktene i Spania. Hovednæringene er fiske og hermetikkindustri. Den har også mange hoteller og satser på reiseliv.
Kelnerne sjonglerer sider opp i glassene Laaang sider.
Takk for besøket. Dette bildet er tatt gjennom en skitten frontrute. Men jeg vil ha det med fordi jeg vil fortelle om eukalyptusskogene i Nord-Spania. Her regner det oftere enn langs Middelhavskysten. Eukalyptus trenger mye vann. Men de vokser veldig fort og har en hard ved.Eukalyptusskogene vi så var tydelig plantet. På avstand kunne det ligne på furu eller granskog. Ung skog så ut som granskog og eldre skog hadde videre kroner og lignet på furu. Når en ser trærne på nært hold ser en at det et lauv på trærne..
Landskapet ligner på norske dalfører, og det gjør bebyggelsen også- Det er små gårder som ligger oppi liene. Bjerka langs veikanten og løvetann lyste sammen med de andre vårblomstrene
26 april
Disse flotte fjella heter Sierra de Cuera Eukalyptusen over tunnelmunningene ser ut som gran og furutrær Glimt av Biscaya. Det var helt stille på havet Camping Virgen del Mar (Santander). Vi fikk stå utenfor resepsjonen.Der var det Wifi- dekning. Det er ikke lov med hunder på campingen, men det var utenom sesongen så Max fikk bo på campingen likevel. Står bra her Vi gikk ned til sjøen og stoppet ved en taverna. Innredningen var inspirert av Afrika det var masker, spyd og skjold på veggene. Stolene hadde “zebra”-trekk. En liten vik mellom klippene På en holme lå en kirke. På bakkene utenfor kirka, vart det lekeplass for hunder. 10 – 15 hunder sprang lykkelig omkring, mens eierne stod og pratet med hverandre På veien hjem kom vi over disse”norske” blomstene Ryllik, rødkløver og tiriltunge
Kveldstemning Liljer (Kala?) Solan sitter nå her og følger med på hva som skjer inni bilen
Solnedgangen 26 april i nærheten av Santander
27 april Fjell med sandtak. I nærheten av Bilbao
Siden vi ville unngå betalingsveier, ble vi dirigert opp i fjellene Det var svingete og smalt, opp og ned den ene åsen etter den andre, stigningen var på 12 %
enkelte steder. 1 time tok det før vi var inne på motorvei igjen
På spasertur i Zumaia Zumaia er en liten by i spansk Baskerland. Den har to strender og en fin gammelby Mange seilbåter og et skipsverft (blåe haller)
De gamle klokkene som har vært i San Pedro kirken
Det gamle fyrtårnet San Pedro kirken Kl 20 og 15 grader
Camping Zumaia ble åpnet i mai 2015. Den ligger på en høyde over byen Zumaia. Det er en terrassecamping
29 april mot franskegrensen og Vestpyrrineerne og vi er på vei til den franske delen av Baskerland. Det var en del oppoverbakker og nedoverbakker. I veiskråningene vokste det “norske” planter som engsoleie, syregras, løvetann og prestekrager
Klokken 11 passerte vi grensen. Vi kjørte på motorvei og det er en dyr fornøyelse i Frankrike. Her er vi ikke så veldig langt fra Bayonne og landskapet var flatt. Vi kjørte gjennom et jorbrukslandskap og her og der kunne vi se kyr som beitet
Ferdig med motorveien. På vei til Biscarosse – Plage en bade og turistby ved “Sølvkysten”
Svingete og smalt Vi har sjekket inn på Camping Plage Sud. Det er en kjempestor campingplass. Vi har kjøpt reker og hvitvin og koser oss Etter rekene var det wienerbrød til dessert Artig sykkel Utsikt mot stranda og havet Nyåpnet bar og restaurant med spesielt interiør
Søndag 1 mai og det største loppemarkedet vi har sett Kilometervis med lopper
Max var her og skrev melding
Kjempestore kongler. En falt ned på taket og det smalt skikkelig Vi dro videre nordover 2 mai. Det var 15 – 16 grader og sol. Vi passerte Bordeaux og etterhvert ble skogen ved siden av motorveien mer og mer lik den som ligger utenfor gallerlandsbyen til Asterix og Obelix
Her er vi i La Rochelle. Der stod vi på en stor parkeringsplass. Halve plassen var gratis, men den var full av bobiler. Vi betalte for 2 små parkeringsplasser, tilsammen 9 euro pr døgn. På havna i La Rochelle. La Rochelle er et kjent åsted for mange kriger og konflikter Hundreårskrigen mellom England og Frankrike på 13tallet. Hugenottkrigen mellom protestanter og katolikker. La Rochelle huset en stor tysk ubåtbase i 2. verdenskrig og var den siste franske byen som ble frigjort 8.mai 1945.
La Rochelle var en stor skipsfartsby. Båtene herifra deltok i trekanthandel: Slavehandel med Afrika, Sukkerhandel med plantasjene i Antillene og Pelshandel med Canada
Søyleganger på begge siden av gaten i gammelbyen Byklokken i byporten Massevis av barer og kafeer ved havna. La Rochelle er kjent for verftsindustri
3 mai. Denne Romerske broen ligger ved A 87 øst for Nantes Vi kjører forbi jordbruksland. Bøndene har tatt 1.slåtten og det lukter møkk Bøketrærne blir ikke så snart grønne Gule åkre Vi har sjekket inn på Le Pont Romain i landsbyen Yvré -L’Évêque. Jeg er på vei for å handle i landsbyen og gikk da over denne romerske broa som Campingen har tatt navnet sitt fra
Gammelby Roy lager mat ute i finværet. Campingplassen er en OnlyCamp plass, altså er det ingen fastliggere her. Alle plassene har vann og noen plasser er tilrettelagt for bare bobiler
Nærmeste store by er Le Mans. Det ble en lang blogg, og det er fordi det er dårlig nett mange plasser. Håper du likte den likevel. I morgen drar vi videre nordøstover i Frankrike
Solnedgang tirsdag 19 april på Camping Orbitur Caminha. Campingen ligger ved byen Camina nord-vest i Portugal. Her renner grenselven Minho forbi.
Det er faktisk en av de bedre campingplassene vi har vært på i Portugal Tidligere på dagen var vi på en strandbar som lå like ved campingen. Elva er rolig og brei og har en flott sandstrand 200 m fra resepsjonen. Vi ble overrasket av et voldsomt regnskyll og Max syntes det var deilig at far fønte ham tørr igjen Etterpå børstet jeg pelsen og fikk på den måten fjernet en dott med hår på størrelse med en fotball. Så var det kos. Resepsjon med restaurant og et lite supermarked i samme bygget. Onsdag var det markedsdag i Caminha. Elvebredden var murt opp med store steinblokker. På toppen var det plankefortau. Caminha var fra gammelt av en fiskerby. Vi passerte små fiskebåter som var ankret opp i elva, og da vi kom helt inn til byen var det en stor kai full av fiskeredskap beregnet på større båter. Inngangen til markedet. Det var et av de bedre markedene jeg har vært på. Det var skikkelige varer, flotte vesker, skinnsko, keramikk, kvalitetskjøkkenutstyr, håndverksarbeider og moderne klær Møbler madrasser og sengetøy Torget i Caminha. Klokketårnet som en gang var et fengset Flott arkitektur og mange konditorier og restauranter rundt torget. Fra Caminha kan en ta ferge over den to km brede grenseelva Minho til Spania
Torsdag 21 april høljeregnet det og vi bestemte oss til å dra videre til Spania og Santiago de Compostela. Vi kjørte langs grenseelva Rio Minho. Vi kjørte på småveier fram til grensebyen Valenca do Minho. Landsbyene lå på rekke og rad. Trærne langs veien lyste lysegrønne med nyutsprunget løv. Det var frodig og grønt over alt. Da vi kom til Spania, kjørte vi gjennom mange små steder. Husene i landsbyene hadde en spesiell grå-beige farge. Den kom av murblokkene de brukte på husa. Det lå små fruktgårder langs veien og enkelte steder gikk det sauer med små lam og beitet. Campingen heter Camping AS CANCELAS. Den har restaurant og bar i samme bygget som resepsjonen. Det skulle være et supermarked der, men de holder på å pusse opp lokalene mot gata. Campingplassen er en terrasseplass og veien opp til terrassene er bratt.
Vi tok buss nr 4 til sentrum av byen. Bussen går hvert 30 minutt. Holdeplassen var rett utenfor muren til gamlebyen
Vi gikk opp noen trapper, og kom til to store torghaller. Nedenfor hallene var det grønnsaksmarked
Vi kom inn på et fantastisk stort fisketorg . Her var det alle sorter ferskfisk – fisk som vi kjenner som breiflabb, uer,sei lyr og torsk,makrell ,sild og brisling. Men det var i tillegg mange ukjente arter. Det var 50 meter med fersk fisk på begge sider. Så var det en 50 meters gang med ferskfisk, krabber, reker og muslinger, og så en ny gang på 50 meter med klippfisk, annen sjømat og tilbehør. Det var det største fiskemarkedet jeg og Roy noen gang har sett
Avdelingen for muslinger, krabber og kreps, 50 meter på begge sider Kjøtt, pølser ost og skinke 50 meter med bearbeidet kjøtt. Vi har gått gjennom slakternes 50 meters korridor med okse, kalv, sau og all slags fjærkre
Utforbi var det kafeteriaer St Benito kirken Kart er viktig i gammelbyen, men den var ikke så veldig stor
Folk gikk med ryggsekker og vandrestaver
Viking—— Forskjellig stil på smijernsbalkongene Klosteret Santiago de Compostela er en by i Spania. Byen er et kjent pilegrimsted for europeiske katolikker. Dette er fordi en gjeter så et merkelig lys i skogen. Lyset lyste opp en gammel romersk grav. Dette var i året 813. De antok det var apostelen Jakop sin grav. Han hadde virket i området, men led martyrdøden i Jerusalem. Tradisjonen vil ha det til at levningene hans ble fraktet tilbake til Santiago og gravlagt der.
Det ble bygget en kirke over Jakobs grav,senere ble denne katedralen bygget
Romerske stenheller
Pilegrimstaver med haneskjell eller kamskjell e
Pilegrimene begynte å komme fra Frankrike og Spania og det ble bygget, kirker, klostere, sykehus og hoteller for å ta vare på pilegrimene Santiago de Compostela har blitt et symbol på kampen mellom de kristne i Spania og muslimene. Muslimene ødela byen fullstendig i år 1000, men hundre år etterpå var byen gjenoppbygd av de kristne.Gammelbyen er en Europas vakreste byer. Bygningene er i romansk, gotisk, barokk og neoklassisk stil
Vakkert rosetre
Masser av politibiler
Hotell
Rådhuset som også har vært et fengsel
Hotellet har fremdeles gratisrom til enkelte pilegrimer
Inngangen til universitetet
I universitetshagen
Parolene for første mai toget skal være Nei til terrorisme, og nei til rasisme!
Santiago de Compostela er en vakker by og jeg er glad for at vi fikk se den
Fredag 15 april forlot vi campingen i Alcácer do Sal. Vi betalte 20,48 euro tilsammen for to dager. Det var veldig billig for en slik fin plass. Det var lett regn da vi startet kl.10. Vi skulle kjøre en lang etappe og valgte å kjøre på motorvei. Betalingsveiene i Portugal er flotte, men dyre. Vi kjørte 38 mil og betalte 64 euro. Vi hadde motorveien nesten for oss selv, men da vi nærmet oss Porto tetnet det til med trafikk.Vi fant oss en campingplass ved stranda i Vila Nova Gaia, rett sør for storbyen Porto. På bildet over ser du litt av kafeteriaen og resepsjonen til Parque de campismo Marisol og stien ned til stranda. De gule vårprestekragene rammer inn stien Turbro for ikke å slite på vegetasjonen, Porto i bakgrunnen. Porto betyr havn og stedet havnen ligger heter Gale. Man tror det er dette som har gitt Portugal navnet sitt Nordover mot Porto Roy vasser i bølgene og Max rister av seg vann Sørover
Etter turen på stranden, satte vi oss utenfor kafeteriaen eller konditoriet. Vi satt i kortbukser og singlet og drakk kald pils, mens portugiserne hadde på seg boblejakker og vinterstøvletter mens de varmet seg på kaffe og koste seg med søte kaker.
Det er en gammel og slitt campingplass, men de holder på å renovere
Eucalyptus – febertre eller blågummitre finnes på campingplasser, i parker og i veiskråninger i Spania og Portugal. Barken på disse trærne faller av i strimler. Eucalyptustrærne kommer opprinnelig fra Tasmania og Australia og de er innførte til Europa. De er varmekjære og vokser derfor best i Søreuropa. De kalles febertre fordi slike tre blir plantet for å tørke ut febersumper og dermed utrydde malariamygg. Vi tok bussen til Porto. Turen tok tre kvarter og var veldig spennende. Vi kjørte nemlig gjennom meget trange gater i Vila Nova Gaia. Jeg kunne ha tatt flere bilder fra bussturen, men jeg turte faktisk ikke å stå. Vi kjørte på brostein og det ristet og rykket slik i bussen at det var direkte ubehagelig
Endestasjonen for bussen var Igreja Trindada.
Igreja Trindada eller Trefoldighetskirken. Den ble åpnet 5 juni 1841. Her startet vi vår byvandring i Ribeira. Rådhuset Rådhusplassen. Bygningstilen i Ribeira er en mix mellom barokk, neoklassisme og “Belle Epoque”. Porto ble utnevnt som Europas kulturhovedstad i 2001 og har stått på UNESCOs verdensarvliste siden midten av 90tallet
En kan ta en av de gamle trikkene dersom en vil se seg om i byen
Vi hadde lunsj nederst på rådhusplassen og duene måtte jages fra bordet hele tiden. Men da vi var ferdige med å spise, fikk de forsyne seg av maisen.
En flott kirke, men jeg husker ikke hva den heter. Litt om kirken under
Porto er kjent for eksport av Portvin. Her er et portvinutsalg
Minnesmerket over Portugals storhetstid som sjøfartsnasjon. Henrik Sjøfareren (Henrique o Navegado) født i Porto i 1394 død i Sagres i 1460.Prins Henrik var 4 sønn av kong Johan I. I 1415 ledet han erobringen av Ceuta i Nord-Afrika og en stund var han guvernør der. Han la merke til at det kom karavaner med gull, elfenben og slaver fra Sahara og til kysten.Men karavaneførerne ville ikke handle med de kristne. Henrik slo seg ned i klosteret på Kapp St. Vicent ved Sagres. Han lurte på om det kunne la seg gjøre å seile langs Afrikakysten til de rike landene sør for Sahara. Han ansatte kartografer, sjøkapteiner,loser, matematikere,astronomer og skipsbyggere og grunnla et sjøfartsenter på klosteret.De begynte å undersøke farvannene og etterhvert fikk de laget sjøkart som de kunne navigere etter. Kapteinene hans fant veien til Madeira og Azorene, de kartla kysten av Vest -Afrika og kom til Senegal, Gambia og Guinea-Bissau.
Henrik ble rik på handelen med afrikanerne, men han la først og fremst grunnlaget for Portugals storhet som sjøfartsnasjon Her renner elven Douro som heter Duero i Spania
Tre broer på rekke og rad. Flott utsikt fra den øverste etasjen på broen
Vi er på nordbredden av elven
Han her fikk i 2007 gullmedalje for beste levende statue. Hver gang han fikk penger i bøssa, slo han hammeren i skosålen
Folk går øverst på broen og kommer til et utkikspunkt på sørsiden av elva i bydelen Vila Nova Gaia. Fra det utkikspunktet går det en gondolbane ned til Cais de Gaia (Gaia kaiene) I tillegg til flott utsikt, kan man besøke klosteret og/eller ta en titt på den historiske hagen.
Utsikt mot Cais de Gaia. Her ligger vinhusene med de berømte portvinene. Og her ligger småbåtene som de brukte til å frakte vintønner til utskipningskaiene. Elva var ikke farbar for store båter så havna lå utafor byen. Porto sett fra Vila Nova Gaia. Porto er en kompakt by som ligger i terrasser oppover granittknauser. Det bor ca 250 000 inne i selve byen, men med omlandet er det 1,2 millioner innbyggere i Porto og det gjør at den kan kalles en europeisk storby. Her er båtene som fraktet vintønner fra vinhusene i Vila Nova Gaia og til havnen
Vi tok taxi tilbake til campingen. Det er veldig billig å ta taxi i Portugal. Og etter byturen hentet vi en ellevill tibbe om fikk være med oss mens vi tok den siste utepilsen den dagen.
Mandag 18.april sjekket vi ut og satte kursen mot Ancora, en liten kystby nesten ved grensen til Spania. Vi kjørte betalingsvei denne gangen også. Mens vi på motorveiene sør for Porto kjørte gjennom betalings bommer, der vi først trekte billett og senere i neste bom betalte for billetten var systemet nå annerledes. Vi betalte elektronisk. Rett over grensen mellom Spania og Portugal står det et skilt som informerer oss om at utlendinger må betale veitoll på portugisiske motorveier. Vi fulgte anvisningene og registrerte kredittkortet i en automat. Automaten registrerte skiltene våre Dette gjorde vi med en gang vi kom inn i Portugal altså før vi kom til Olhao. Nord for Porto kom vi borti dette elektroniske systemet. Det minner litt om de norske bommene.Vi var en times tid på motorveien og ble trukket 5-6 euro. Etter en time på motorveien virket alt svingete og smalt
Vi er på Camping Sereia da Gelfa Vila Praia de Ancora. Her er det et lite badeland, restaurant og poolbar, men det var stengt og restauranten er under oppussing. Det er sikkert kjekt her om sommeren både for barn og voksne.
Campingvognene og forteltene sto inne i kjempetelt. Slik bor fastliggerne her
Kjempeflotte telt med campingvogner inni. De tar vel vekk noen vegger når de bor der tenker jeg.
Vi tok oss en spasertur til stranda og fortet Vi passerte en nedlagt jernbanestasjon, men toget går forbi daglig
Vi gikk forbi mange tomme hus
Men i denne gata bodde det både folk og dyr
Her begynner strandstien Stien går forbi restene etter fortet og over sanddyner til den kommer til en flott strand Praia do Gelfa. Dit gikk ikke vi, men satt og så utover Atlanteren og hørte bølgene som slo mot land og suset fra havet. Med dette bildet av det store febertreet eller eukalyptusen her på campingen sier jeg takk for nå. Vi skal snart kjøre langs vestkysten av Spania og Frankrike. Det skal bli spennende. Dersom vi får nettilgang blir det nok en blogg til eller to før vi kommer hjem til Norge
En times kjøretur fra Olhão ligger turistbyen Albufeira. Albufeira kommune har 40 000 innbyggere og selve byen ca 14 000. I løpet av sommeren kommer det 300 000 turister hit .Albufeira er opprinnelig en fiskehavn og var en viktig by for romerne. En kan se rester fra romertiden i området, slik som akvedukter og broer. Etter romerne kom araberne som bygde forsvarsverker og festninger her. I 1249 overtok de kristne området.I 1755 ble store deler av Albufeira ødelagt av et jordskjelv som hadde episenter i nærheten av Lisboa. En tsunami med 10 meter høye bølger slo inn over byen og Algarvekysten.
Albufeira har flotte brede strender og om sommeren er det et yrende natteliv i byen. Vi kom hit 8. april og det var varmt og fint vær, men som du ser på bildet over, er ikke stranden overfylt ennå. Det er god plass på strandrestaurantene og fortausrestautantene og det syns vi er greit for da får vi raskere service.
Her er det en stor åpen plass ved stranda. En mann leide ut Segways for barn og unge og små ATVer for barn. Han hadde hjelmer som folk måtte bruke
Roy fikk lyst til å prøve å stå på Segwayen, men vi ble enige om at vi ikke vil ha slike med i bobilen. Det får greie seg med de elektriske syklene våre. Jeg drikker gjerne øl, men denne Mojitoen var veldig god og forfriskende Vi bor på en bobilparkering som heter Albufeira Stadion. Mange spør etter koordinater på steder vi stopper. Koordinatene til denne plassen er N 37° 05,902′ og W 008° 09,626′,
Roy venter på at middagen skal bli ferdig. Det er fredag og han har laget en fantastisk Chilli con carne gryte. Elektriske gryter og stekepanner er et must på bobiltur syns vi Artig kveldshimmel Det tar 25 minutter å gå fra fotballplassen vi står på og til gamlebyen
Her er det mange irske,engelske og nederlandske barer. Vi satt utenfor den engelske The Geordie Viking Bar
Hvit sangria er veldig forfriskende i varmen, godt er det også. Rød sangria er vel mest vanlig, det fins også rosa.
Men snart var det slutt på sus og dus i Algarve og vi kjørte til Sagres og til Cabo de São Vicente, den sørvestligste spissen på Europa.
Tirsdag 12 april kjørte vi på småveier fra Sagres. Det var tett med trær langs veien og det føltes av og til som om vi kjørte gjennom en grønn tunnel. Trærne var i hovedsak pinjer og eukalyptus der barken hang i strimler eller var borte. Veiene var som vestlandsveier, smale og svingete og med hullete veidekke. Landskapet var grønt og frodig
Som du ser var asfalten svært slitt. Men etter hvert flatet landskapet seg ut og vi kjørte gjennom små hvite byer med frukttrær i hagene. Det var masse gule vårblomster langs veikantene
Dagen før (mandag 11) hadde vi kjørt fra Albufeira til Sagres
Da vi kom til Cabo de São Vicente, var fyrområdet stengt, men naturen er vakker uansett
Sørvestover Nordover
Vi kjørte tilbake mot byen Sagres for å stå på en gratisplass der. Her ser vi byen og Ponta de Sagres. Men gratisplassen var okkupert av surfere i gamle bobiler. Vi snudde og dro til campingplassen ved byen. Den heter Parque de Campismo de Sagres og er en Orbitur plass. Det kostet 26 euro for oss å stå der. Det var ok sanitærforhold og varmt og deilig dusjvann. Det regnet mye den dagen. Det var noen surfere og syklister der som lå i telt. Moderne telt er nok veldig vanntette, men ytterklærne og våtdraktene hang på klesnorer da det begynte å høljeregne.
Tirsdag 12 april dro vi nordover og stoppet på en campingplass ved Vila Nova de Milfontes ved kysten. Plassen heter Sitava Milfontes og er en Orbitur plass og dit skal vi aldri mer. Det var en kilometer fra resepsjonen til bobilplassene. Og det var 8.5 km til nærmeste landsby (Vila Nova de Milfontes)
Utsikten til Atlanteren Servicebygget var nytt og flott, men der var det ikke mulig å tømme dokassetten. Mellom bobilplassen og resepsjonen er det et kjempeområde med campingvogner for fastliggere. Der var det et stort servicebygg med vaskemaskiner, dotømming, toaletter, dusjer, vasker for klesvask og oppvask. Men tømmestasjonen var ikke merket. Jeg sprang rundt det enorme servicebygget, men fant ikke ut hvor vi kunne tømme doen.
Dette er ikke resepsjonen, men bua som vokter porten mot stranda. Den er åpen annenhver time og da er den åpen i ti minutt.
Onsdag 13 april, dro vi videre nordover i retning Lisboa. Landskapet var flatt og det var gressletter og beiteområder for sauer og krøtter. Innimellom var det lyngheier med blomstrer i alle farger.
Vi stoppet på den vakre campingplassen Parque de Campismo Alcacer do Sal. Den ligger ved idrettsparken i Alcacer. Det er et par hundre meter til Lidl og knapt hundre meter til Intermarche som er større og har mer ferskvarer enn Lidl.
I samme huset som resepsjonen er det en hyggelig salong med bibliotek og internett og to datamaskiner. Her tar jeg oppvasken i ikke alt for varmt vann. Det er store dusjer og fine toaletter her. For uten at du kan vaske klær for hånd er det vaskemaskin her
Servicebygget og den lille bua der en tømmer doen. Bilen vår midt i bildet Det er 32 parceller her og det er bare 4 -5 biler som er her nå.
Det tar et kvarter å gå ned til bysentrum og litt lenger tid opp igjen. Her er resten av slottet som har gitt byen navn Byen ligger ved bredden av elva Rio Sado og her er det fiskerihavn for båter. Elva renner ut i Baja de Setubal. Mellom lagunen innenfor Baja de Setubal og Alcacer do Sal er det et naturreserevat som består av elven Sado, kanaler, myrer og mangrove. Broen var opprinnelig en jernbanebro
Langs elvebredden er det mulighet for mat og drikke
Slotsmurer på toppen Østover, her ligger hotellene på rekke og rad Alcacer do Sal er en av de eldste byene på Den Iberiske halvøya. Den Iberiske halvøya består av Spania, Portugal,Andorra og Gibraltar. Navnet Sal kommer av salt som de utvant her i området. Alcacer kommer av det arabiske ordet for slott, borg eller festning. Byen ble grunnlagt av fønikerne 1000 år f. kr. Fra her eksporterte fønikerne,salt, fisk og hester Gamlebyen.
Området rundt har rester etter 40 000 år gamle steinalderboplasser. Menneskene levde av skjell fra elva og sumpområdene rundt elva og i lagunen ute mot Atlanterhavet. Elva er bred og seilbar.
Romerne styrte her fra ca år 100 f.Kr og til 711. Da overtok araberne og landet ble styrt fra Damaskus.Da vikingene kom hit på tokt i 844, ble byen en festning mot dem. Sigurd I Jorsalfar kom hit på sit første korstog i 1107 – 1110. På veien mot Det Hellige Landet plyndret de norske korsfarerne byen og drepte så mange mennesker at det ble sagt at byen var helt tom. Etter at Sigurd drog videre mot Jerusalem, var det igjen muslimene som regjerte i byen Øl i tinnkrus Litt av et ledningssystem
Det var bratt opp fra elva. Her er nok en brønn for folk og hester
Vakre blomster
Det var vanskelig å la være å gå på sitronslang…
Det produseres appelsiner, sitroner og mandariner og ris i området her.Distriktet eksporterer også pinjekjerner i stor skala Folk arbeider i tekstilfabrikker, lager sko og klær. Men det fins også gruvedrift på forskjellige mineraler og annen industri. Den typiske maten består av fisk og annen sjømat. Portugiserne er de i Europa som spiser mest fisk.
I morgen (fredag) drar vi videre nordover i Portugal
