Månedskifte mars – april har vært en kjekk tid for Max.  Han liker å sitte som en papegøye på skuldra til Roy. Da har han bedre oversikt. Bildet er tatt rett over veien for El Raco i Benidorm. Der er det en engelsk kafe som selger halvlitere for 1,20 euro og dit gikk vi rett som det var.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Her er Max på skogtur. Det er en furukledd høyde mellom Benidorm og Albir. Her er det tett i tett med turstier. Her får Max for første gang i sitt 7 årige liv gå løs i skogen. Han ventet på kommando og det var enkelt å få på ham lenka igjen. Dette burde jo være helt normalt for en veloppdragen hund, men det har vært vanskelig å få Max til å lyde. Nå kommer han altså på Kom! (Når det ikke er katter eller store hunder i nærheten)  

 Vi gikk en tur på stien….

Palmelørdag hørte vi forresten gjøken i Baños de Fortuna

 Max holdt seg på stien. Inger Marie og Marit leder an.

I Spania og Portugal er det noen sommerfugllarver eller caterpillars som er farlige for folk og dyr. De utvikler seg i et nett oppe i furutrærne og når de er ferdig utviklet, klatrer de ned trestammen eller de rett og slett slipper seg ned. Det som er så spesielt med disse, er at de henger sammen som vogner på et tog. Alle følger sjefen som er først.

Jeg er alltid på vakt når vi går gjennom furuskog, men jeg har bare sett silkeposen de ligger i.

Dette bildet har Vigdis B Sandaunet tatt. Disse larvene spruter er væske som gjør at folk får allergiske reaksjoner og dyr får fæle sår..

I slutten av mars begynner appelsinene å blomstre. Og da lukter det deilig i områder med appelsintrær.  Naboen på El Raco hadde et appelsintre i en krukke. Jeg turte ikke å gå helt innpå for å ta bilde, for sjefen idet huset virker litt skummel…

Her er en av de siste samlingene vi var med på. Det er søndag 30 mars på et hotell ikke så langt unna campingplassen. Her er en gjeng fra Vestfold Søndre (Caravanklubb) Ved siden av Roy sitter det et par fra Oslo. Så er det NIna som sitter på enden. 

Her er det mest bergensere og et par fra Halsnøy/Sauda (Reidun og Jan Birger Eide)  

Når det nærmet seg April, begynte folk å gjøre seg klar til hjemreise. Folk vasket bilene sine og pakket ned forteltene. De som bruker å være her år etter år  gikk i avskjedsselskap dag etter dag. Noen hadde hjortegryte og andre hadde sildebord, det gjaldt å variere…..

Vi ble ikke bedt til noen, men det gjorde ingen verdens ting. Vi har vært med på mange fellesarrangement, flere for uken, i tre måneder……

Marit fikk en helt ny look. 

Inger Marie tryllet med saks og kam.

 Så kom Saharasanden. Skyene kom om ettermiddagen og de var brunoransje. Det ble mørkt og det begynte å dryppe. De meste som kom, var sand. Om natten regnet det og om morgenen var alle flater brune.

Spyler taket først og etterpå må det vaskes.

 Alle vasket bilen eller vogna.

Jeg tok meg av syklene 

Roy er våt av spylinga. Unni og Else foreslår at vi samles en siste gang for å spise biff. Etterpå skal vi til Rock Cafe og høre Rock & Roll fra 60, 70 og 80 årene

Det var siste rapport fra El Raco i Benidorm. Plassen er stor, og de norske er i mindretall.  Det sies at det har vært klikkdannelser der, men etter jul var de norske veldig sammensveiset. Mye av grunnen til det var at noen tok på seg oppgaver. John Martin og Nina samlet oss til sosakjøtt  på Papermill om torsdagene. De syklet rundt til oss alle og tok opp bordbestilling. Bjørn stilte som turleder hver mandag og samlet de som ville til bowling om onsdagene. Vera samlet oss og ordnet med borbestilling  tirsdag og søndag på restauranten på campingen

Folk ville hedre Nina og John Martin for det arbeidet de la ned.Nina og John Martin ble kjent med alle norske som kom til Raco, og de syklet rundt og var vennlig med alle..

Bildene fra Peppermill som kommer i del 2 her, er vel mest interessant for de som var der. Men mange hjemme kjenner jo noen av disse folkene, og det er moro å se kjentfolk.

—edel

Del 2 bilder

Nina og John Martin

Bilder fra Tors 75årsdag

Vi er fremdeles på Camping Raco i Benidorm. Det er mange nordmenn her på plassen og vi har det kjekt sammen. Siste telling viste ca 40 enheter (bobiler eller campingvogner). Av disse er det minst 8 enheter som er “fastboende” dvs de leier plass hele året.  Nå holder de fleste trekkfuglene på å gjøre bilen klar til hjemturen. De fleste drar i begynnelsen av april.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Camping Raco

Bildet er tatt før buskene på plassen ble helt grønne, Nå i slutten av måneden har disse forkrøpla trea fått store grønne blad

En dag dukket denne skapningen opp.

Han fikk litt kål som han koste seg med. Da han hadde spist halve kålbiten, sa han takk for seg og forsvant.

En dag dro en gjeng til Denia, en turistby litt nord for Benidorm. Her venter vi på lokalbussen til Alfaz.

Fra Alfaz tok vi Tram’en. Det er en smalsporet jernbane som går fra Benidorm til Denia. Hunder er ikke tillatt hverken på buss eller tog, men dersom den sitter stille i en veske med feks et skjerf som dekker hodet – går det bra.

Vi passerte Altea. Her ser vi gamlebyen med de flotte blå kuplene.

 Vi satt komfortabelt i toget.

 Tenk på strevet med å lage terrasser oppover i liene!

Vi er framme i Denia. Måtte bare ta bilde av et hotell i byen. Det er ikke mange vinduer på denne siden av hotellet. De fleste er malte på murveggen! 

Vi fant fram til et serveringsted der vi spiste lunsj. Dette er den syngende kelnereren som sang fra operetter og musikaler mens hun serverte. 

Statue av en speedwaystjerne fra Denia. Han ble verdensmester i 1950 – 1952

 Roy og jeg tok oss en rusletur i havna. Det var mye pent å se. En slik skulle vi hatt…

Siden 1960 har Denia vært en turistby. Den er “porten til Costa Blanca” Herifra går det ferger til Ibiza og Mallorca.

Denia ligger omtrent midt mellom Valencia og Alicante og hører til provinsen Alicante. Det bor 44 450 innbyggere her. Ca 30% er utlendinger. Om sommeren er det over 200 000 som oppholder seg her.

 Det er 20 km med strender her og det går buss til badestrendene.

 Boder langs strandpromenaden

Fjellet Montgo er innhyllet i tåke. På andre siden av fjellet ligger XabiaJavea der vi har feiret jul to år på rad.

 Det er forholdsvis breie gater i byen.  Det kommer av at britiske rosinoppkjøpere hadde stor innflytelse i byen. På 1900 tallet var rosineksporten her veldig stor, men i begynnelsen av det 20 århundre ødla lus druestokkene og rosinproduksjonen stoppet.. Nå eksporterer de sitroner fra Denia. I byen har det og vært en leketøyfabrikk og det er et leketøymuseum her.

 Breie gater, lite typisk for spanske kystbyer.

 På hjemveien kunne vi beundre terasselandskap med frukttrær og grønnsaker.

 Et glimt av Calpeklippen eller Penyal d’Ifach som den heter. Klippen er 332 meter høy.

 Calpe har også høyhus.

En russisk kirke

I Valencia og i distriktet rundt feirer man Las Fallas  i tiden 15 -19 mars. Det gjør man også i Benidorm. 19 mars avsluttes det med parade gjennom hovedgata Avenida del Mediterráneo. Her har vi funnet

oss en fin plass mens vi venter på paraden. Paraden skulle starte kl 18 og nå har det gått en time og ennå er det ingen tegn til paraden.

Nå kommer den snart! 

Den første flåten og snopet hagler over tilskuerne

Fallas betyr fakler. Fallasfesten har vært holdt i flere hundre år og har fått utviklet seg til en ikke-religiøs fest. Kirken har prøvd å få innflytelse flere ganger, men festen har historiske røtter og ikke kirkelige.

Den skjer på minnedagen for St. Josef som er tømmermennenes skytshelgen. 

I gamle dager brukte snekkerne et stativ av tre som de hengte fakler eller lykter på for å få arbeidslys. På St. Josefsdag brente de stativene sine for å markere at nå var det blitt lyst nok ute,de trengte ikke fakler før til neste vinter.

Etterhvert ble fakkelholderne mer kunstferdige og Fallasfestene større.

I dag er det en av de største festene i regionen. Det smeller fra fyrverkeri og andre pyrotekniske innretninger slik som kinaputter fra morgen til kveld. Festen starter hver dag kl 8 med musikkorps i gatene

 Etter musikkorpset kommer Fallerne (fallaskommiteen) i sine kostymer og kaster kinaputter og annet som smeller.

Dette korpset gjøgler mellom flåtene i opptoget.

 Innbyggerne i byen er organisert i ‘Casal faller’ Dette er komiteer som samler inn penger til byens Fallas. De holder selskaper og middager og inntektene går blant annet  til kunstnerne som legger mye tid og arbeid i å lage figurer – ninoter. Disse er ofte kjempesvære og har et satirisk preg eller de skal forestille personer som har gjort seg bemerket i året som gikk. Lady Gaga og Obama har vært avbildet som en ninot.

 Flåtene ser ut som borger, slott eller vogner fra middelalderen

Farger som minner om ild

Mødrene har hatt mye arbeid med å stelle hår og pynte småpikene

Mange har stillt seg opp for å se på.

 Ildens farger

 Fallerne i sine kostymer

Både romerne og maurere hører til i historien om Costa Blanca

Etter toget komme feiebilene

15 mars klargjøres ninotene (dukkene) og fallasene

17 – 18 mars er det blomsterofring til en Mariastatue. Det blir et hav av blomster

 19 mars er det parade og om kvelden blir figurene satt fyr på. La Crema (kremeringen?) og det avsluttes med flott fyrverkeri.

 ninoter og tekstplakater på spansk

 Den store Fallasen i gamlebyen 

 Mens vi venter på at figurene skal brenne er det bondens marked i gamlebyen. Vi handlet klippfisk og bacon

Vi har hatt feiringer og bursdager blant de norske her. I neste innlegg skriver jeg litt om det 

–edel

En mil vest for Benidorm ligger byen Villajoyosa. Den er en av de få ekte spanske byene på Costa Blanca.  Den har hoteller og mange lever godt av turistene, men den er ikke så “turistifisert” som mange av de andre byene her. Husfasadene er malt i alle slags farger. Her ligger den kjente sjokoladefabrikken Valor. For to – tre hundre år siden bar byen mest kjen for sine sjokoladefabrikker.

Byen har en fiskehavn. 50 fiskebåter har denne havnen som hjemmehavn og hver ettermiddag kommer de i land med fangsten sin. Butikkene, resturantene og hotellene i distriktet kjøper inn fisk fra mottaket i fiskerhavnen.

 Men først startet det med en busstur fra østkanten av Benidorm til vestkanten av byen. I bakgrunnen kan du se Playa Levante.

Vi startet på den 9 km lange strandstien. 

Turstiene her i området et godt vedlikeholdt og godt merket. 

 En pust i bakken 

 Furukratt var det mye av langs stien. Utsikt mot Benidorm

Første glimtet av Villajoyosa

Tid for vann og appelsiner

Noen har pynta en stein….

Spanjolene er flike murere. Her er en av flere trapper ned til strandpromenaden

Vakre blomster i veikanten

Bak er havnen med skipsverftet.

 Ingen hus har lik farge

 Til venstre er badestranden

På kurs mot Le Cabanon. Resturanten som det norsk/franske paret Elisabeth og Frank driver ved strandpromenaden der gamlebyen begynner.

 Gatene er smale, og de som er kjørbare er enveiskjørte.

 Roy bestillte skrei på Le Cabanon. Det hvite skummet er en trend. Det skal symbolisere bølgeskum og består av eggehvite

Vi går forbi den tykke bymyren. Innafor er alle bygninger fredet og det er ikke biltrafikk. Vi skal ta bussen hjem til Benidorm.

En annen måte å servere skrei på -Torskemølje. Hos Scandinavian homecooking Norsk -Svensk Husmannskost i Albir. Kokka heter Anki  og er svensk.

Så ble det endelig OL. For oss som har parabol i bilene er det umulig å få inn norsk tv, og det hjelper ikke med internett heller. Jeg og Roy så på tyske sportskanaler på Astra. Det er kabeltv på plassen med spanske, franske, engelske og tyske kanaler. Men noen av de fastboende norske kunne ta inn tv2 gjennom pc-en. De rigget seg til med fjernsyn ute, slik at de som ville kunne sitte i “hagen” deres og se på OL – sendingene.  Og det kom stunder med jubel og fest og stunder i bunnløs skuffelse. I “Norskegata” ble det slått opp en resultattavle slik at nederlenderne kunne se hva vi jublet for.HTMav/påHollenderne Kunne juble de også i takt med resultatene fra skøyteløpene. 

Norske flagg ved siden av TV. Vi var samlet for å se åpningseremonien.

 Det var kaldt og vi var godt kledde og de første cavaflaskene var allerede åpnet.

Alle følger vi med på innmarsjen

Vi er kommet til 18 februar

Emil Hegle Svensen og Jørgen Graabak har vunnet gull,  og Magnus Moan har greidd sølv og vi ferer og feirer.

Vi synger OL-floka og Einar danser flokedansen

Astrid konstaterer at cavaflaska er tom…..

Det endte med 11 gull, 5 sølv og 10 bronsemedaljer. Og kjøpmannen på campingplassen fikk solgt mange flasker cava. 

Det er mange show og kabareter i Benidorm. Her er vi på Rock Cafe. Det henger bilder av rockelegender på veggene. Musikken som synges og spilles er fra 50- , 60- og 70- tallet.  Og de som opptrer er kledd slik som musikerne var i den epoken. Vi som vokste opp på den tiden synger med eller danser rock.

Roy og Marilyn

De er overalt i byen de elektriske rulledoningene.

Vi hadde gledd oss en stund til at Leni, Charlotte og Per Kristian skulle komme sørover i vinterferien. Oppe i lia over campingplassen ligger MundoMar

Her er det eksotiske fugler og dyr. I bakgrunner er de oransje flamingoer og hvite svaner.

Eller er det rosa de er??

Lemurer

Roy og Charlotte ser på eksotiske fugler

Høydepunktet var delfinshowet

Her blir en av trenerne kastet høyt opp i lufta av delfinen

 De hopper …..

“Går”……Det var flott å se på.

Aqualandia ligger like ved. Noen av vannskliene til venstre.

Camping El Raco ligger midt på bildet.

Ei arapapegøye har nettopp sust over hodene på Leni og Charlotte. Og den fløy lavt. 

 Sjøløve og sjørøver

 Det var mer klovneri her enn hos delfinene

 Sjøløvene klappet med luffene og de danset sammen med sjørøverne. Det var en fantastisk dag oppe på MundoMar. Hadde vi vært bedre kledd, hadde vi nok vært der lengre. Ungene var ikke heldig med været når de var her nede. Det var 14 – 15 grader da, men uka etter ble det 10 grader varmere.

Av og til får vi lyst på Mills Majones og Sildakongens sursild, norsk smør eller rømme, og da drar vi til Costa Blanca supermarked i Alfaz og handler. Det er ikke akkurat billigmat…

Det siste nå er at vi har fått NRK via kabel her på plassen, men vårt TV har ikke inngang eller kontakt for kabelledning.  Så da så. Får heller sole oss, spille spill, løse kryssord og sudoku eller lese en bok.

-klem fra Edel

Nå er våren kommet til Benidorm. Kjøttmeisene synger og mandeltrea blomstrer.

Annonsørinnhold

I butikk nå Årets fineste sommerkjoler

Vi har satt bilen litt på skrå for å få mer solplass. Slik vi står, får vi ikke sol på tomta vår før kvart over elleve om formiddagen. Men de fleste andre her har sol fra åttetiden om morgenen.

Hver mandag er det spasertur til Albir. Vi går som oftest på nedsiden av fjellet som heter Sierra Helada. 

Det er en turvei gjennom furuskogen. Nå er jeg ikke helt sikker på om det er pinjer eller andre sorter furu. Pinje har en tettere, flatere topp. Men pinje er en slags furu som det er mye av i Spania.

Turen tar en og en halv time. Av og til er det noen sprekinger som går over fjellet og det er en tur som passer for folk i god form.

Da vi kom til Albir, stanset vi i La Colina den nye campingplassen som ligger litt oppe i byen. Her er det mest nordmenn og svensker som bor. Tomtene er store og har vann, avløp og kabeltv med nordiske kanaler.

 Huset bak er resepsjon og resturant.

Etter turen samlet vi oss på Pavarotti. Det er er en norsk kafe. Vi bestilte karbonadesmørbrød, og vi fikk det vi før kalte patent. Altså karbonade, bacon og egg oppå brødskiva. Denne kafeen har quizkvelder for de norske i Albir og omegn. Pavarotti ligger vegg i vegg med butikken som selger skandinavisk mat i Albir.

 Leni og Roy kom nedover og her er vi på tur i gamlebyen.

Vi spiste på en fiskeresturant. Roy og jeg spiste calamaris og de unge spiste pizza. Ikke fisk for de som begge er født på Andenes!

I Benidorm er det mange elektriske rullestoler

Det er håp for mor og datter……..

 Her er vi på pynten i gammelbyen, Mal Pas. Her har vi utsikt til de tre strendene i Benidorn.

Her er den lille stranda som er i midten. Den heter Playa Mal Pas.

 Så er det den vestlige stranda som heter Playa de Poniente

Utsikt mot Playa de Poniente.

Her er den østlige stranda, Playa de Levante.

Far og datter på Plaza Castelar

 Sola har gått ned på Playa de Levante

 Fine farger på himmelen

 Mannen med såpeboblene

Det er fredelig på strandpromenaden

 Vi tok bussen til Altea. Her er vi i gamlebyen.

 Halveis oppe er det et utsiktspunkt  mot Albir.

Altea og Albir

 Utsikt  mot Calpe

 Oppe på kirkeplassen. 

 To unge jenter som skal fotograferes

 Deter mange trappetrinn ned til strandpromenaden.

 På vei til Albir så vi denne hvite hegren.

 På vei til Antikkmarkedet gikk vi forbi dette mandelteet i fullt blomsterflor.

Etter en tur rundt på Antigüedades el Cisne som markedet heter, var det godt å sitte ned.

Mens Leni og Roy var på besøk, var vi veldig forkjølte så det var bra at de bodde på hotell.

 Sjefen for Camping Raco, Jordi, arrangerte tur for oss norske på plassen. 42 forventningsfulle normenn venter på bussen. 

Vi skulle til Alcoy, hjembyen til Jordi. De møtte oss i byen og kjørte foran oss oppover fjellet til Naturparken Front Roja Natura.

Parc Natural de la Font Roja er et av de best bevarte naturområder i Valenciaregionen.

I bygningen foran finner vi Center of Visitors of the Park. Før var bygningen et sanatorium for tuberkuløse. Den ligger høyt oppe i fjellsiden, 1050 m over havet. Her er tørr og kjølig luft som var bra for dem som hadde tuberkulose. Senere ble huset omgjort til hotell, men nå er det ikke hotelldrift der. Langs veggen går det en platform der en kan stå og nyte den fantastiske utsikten over dalen og byen Alcoy.

Til venstre på bygningen kan vi se kapellet (Antoni Chapel) som er bygget til ære for The Virgin of the Irises. Munken Antonio Bonaventura Guerau så bildet av Jomfru Maria inne i en irislilje(21. aug 1653) 

Hver sommer er det en prosesjon til ære for The Lady of the Irises

 Norske turister på platformen. Det var svimlende å stå der.

Utsikten over dalen(Barranc de l’Infern) og noe av naturparken. Naturparken har eiketrær som gir føde for villsvin.  Naturparkens venner har laget vannhull for dyra i parken. Utenom villsvin er det villkatt, ilder, grevling, hjort, pyreneisk steinbukk og gemse i parken.

Her finnes flere haukesorter blant annet spurvehauk og ugler som hubro. Det er og småfugler som rødstrupe og nattergaler

I skogbunnen lever flere slangearter og firfisler

 Ovenfor Font Roya Natura bygningen var det et piknik område der det var grillplasser. Men først kom vi til noen ruiner. Det var rester av en flyktningeleir fra den spanske borgerkrigen 1936 – 1939. Folket i Alcoy var på republikanernes side. De sloss mot Franco og nasjonalistene. Mange av husene i byen ble ødelagt og folk flyktet opp i fjellene og mange bodde i leiren oppe i Font Roja. Leiren ble bombet på slutten av krigen.  Nasjonalistene vant og Francisco Franco ble diktator i Spania. 

Vi spaserer i Spanias eneste Middelhavskog. Her vokser det Steineik(trea på bildet), ask og lønn. Den evigrønne lauvskogen går fra 600 opp til 1250 m over havet.

Piknikområdet i bakgrunnen, broren til Jordi i forgrunnen. Det var is på vannpyttene på stien og av og til kan det være mye snø her. I januar 1926 var det 210 cm snø her. Det er flere murbrønner eller murrør her. Disse ble brukt til å lagre snø. Distriktet drev med snøhandel. Snøen holdt seg godt inne i “siloene” og ga grunnlag for iskremindustri.

Her er det mulig å stå med bobil og det er ca 20 teltplasser. Det er et toalettbygg på området.

 Veien slynger seg oppover lia fra byen Alcoy. Alcoy kan vi se i bakgrunnen. Byen ligger i et kupert landskap og ikke på noen flate. Alcoy har 60 000 innbyggere. Alcoy er en industriby. Den er kjent for tekstilindustri, produksjon av sigarettpapir, matvareproduksjon, fyrstikker og metallindustri, og iskremproduksjon.

Folket err veldireligiøst og byen er kjent for religiøse fester. 5 januar er der paraden med de hellige tre konger.  Den blir overført på TV både i Spania og i utlandet. 

Etter påske er det Fiesta de Moros y Cristianos – et historisk skuespill. I 2014 vil denne festen være 2.mai – 5.mai og om sommeren er det parade for the Lady of Irises. Denne paraden ender her oppe.

 Nå er vi nede i utkanten av Alcoy og vi kan se bygningen Font Roja Natura som en hvit flekk oppe i åsen.

Da vi kom til Alcoy, delte gruppen seg. De fleste gikk på marked, men noen av oss ble med Jordi og broren på tur. Det var en tur og sykkelveg som vi fulgte 4,5 km. Store deler av vegen var asfaltert. Veien lå over et tidligere jernbanespor. Jernbanesporet ble laget for å frakte varer fra tekstilindustrien i Alcoy til Middelhavet og havnebyene der. Men det kom aldri noe tog på sporet. 

Veldig mange går på tur her sammen med familien sin. 

Fordi byen ligger i et kupert terreng, er den bundet sammen av broer. Byen blir også kalt “Broenes by”.  Det er 7 broer inni byen og 2 utenfor. Denne ligger utenfor byen og heter “De 7 måners bro” fordi den har 7 buer.

 Her er vi kommet til endes på turen. Vi beundrer en foss.

Høydepunktet på turen var lunsjen på resturanten i byen. Jeg husker ikke hva resturanten heter, desverre…

 Først fikk vi kald tapas og så mye vin, øl eller vann vi ville. Etterpå kom det varme tapasretter på bordet.

 Det så ut som en riddersal …….

 Men det har vært en tekstilfabrikk….Bildene på veggen var fra de historiske og religiøse festene i byen.

 Hovedretten var en spesialitet fra området: “Bajoques farcides” som er bakt, fylt paprika. STORE PAPRIKA med risfyll.

Til dessert sjokoladekake….

Jordi, sjefen på campingen. 

Vi er taknemlige for den opplevelsen Jordi og broren hans ga oss.

Vi har det kjekt og sosialt her. Vi skal være her til mars i allefall.

Takk for at dere følger med turen. Takk for kjekke tilbakemeldinger og “likes”

–Edel

 Vi har oppholdt oss lenge på Costa Blanca. Her er det mye sol, og det er derfor vi er her. De kulturelle opplevelsene bare en bonus, vi higer ikke etter dem. 

Costa Blanca eller “Den hvite kyst”er en 200 km lang kyststrekning i provinsen Alicante i Spania. Den strekker seg fra Denia i nord til Pilar de la Horadada i sør. Navnet Costa Blanca er er PR-triks. Det hadde seg nemlig slik at i 1957 startet BEA (British Europeian Airways) opp rute fra London til Valencia. Da brukte de navnet Costa Blanca i markedsføringen sin.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Costa Blanca er et navn som passer bra, for her er det hvite sandstrender.

De fire største byene her er Benidorm. Albir, Calpe og Denia. 

Sørvest for Denia ligger Javea. Der var vi fra slutten av november til begynnelsen av januar. Og her feiret vi jul og nyttår. På bildet over har Max fått på seg nisselue. Den har han lånt av verten, Torgeir, som laget julemiddag til oss. 

Torgeir og Sissel bor på campingplassen El Naranjal i Javea. De lager fest i hjemmet sitt både for oss nordmenn og baliske prinsesser. Vi var så heldige at vi på julaften var invitert til svineribbe, surkål og potet. I forgrunnen kan du se muggen med ribbefeitt.Underryddinga etter maten, veltet den……

 Maken til sprø og aldeles deilig svor har jeg aldri spist. Jeg tror at dybden på rutinga og Sissel si krydring har vært en av grunnene til det.

Etter jul, kom Marit og Ole Christian tilbake til Javea. De reiste hjem til jul. Det er lurt fordi reiseforsikringen i beste fall dekker bare 3 måneder. Derfor hiver mange seg på en billigtur etter 45, 60 eller 90 dager. Vi har betalt 7 – 8 tusen for 5 måneder ekstra utenom de 90 dagene forsikringen vår gjelder,  

 Bildet er tatt på El Faisan,og detsom er i kasserollene er blåskjell.  Det ble avskjedsmåltidet med Sissel og Torgeir.

8 januar kom vi til Camping Raco. Fjellet Puig de la Campana, omringer byen Benidorm.  Benidorm er en valenciansk kystby i Alicanteprovinsen i Spania. Byen ligger sørøst for Madrid og er en av Costa Blancas største. Den er også kalt “Lille Manhattan” på grunn av sine skyskrapere og det sydende nattelivet. 5 millioner turister besøker byen hvert år. Byen ligger mellom Alicante og Valencia og har vært britenes drømmeplass i mange år. Byen fikk rykte på seg på grunn av utagerende og festglade briter. Nå er det Ibiza som har overtatt dette ryktet, og politiet i Benidorm arbeider hardt for at det skal være trygt å ferdes i byen også nattestid.

 På El Naranjal var det trimrom, på Raco er det oppvarmet innendørs svømmebasseng. Her får vi den daglige trimmen.

 Dette bildet er tatt kl 16. Vi bader som regel kl 18.30. Da har solen gått ned. Det er ikke lys i bassenget derfor har vi med oss telys som vi setter på bassengkanten. Vi har også med oss hver våres slant med rødvin som vi koser oss med, mens vi håper på at vi ikke blir oppdaget. Det er stemningsfyllt og veldig koz….

 Jeg elsker solnedganger og sover når solen står opp…..

 Veldig ryddig campingplass…

 Her er vi på antikkmarkedet utenfor Benidorm. Det er veldig mye fint her.Det er et hus eller innendørsmarked.

 Mye å velge i dersom en vil møblere en leilighet med antikke møbler.

Utenfor er det boder med ting av ymse kvalitet. Men man kan finne skatter.Den delen som er utenfor blir kalt “Tyvenes Marked” av mange av turistene. Men lokalbefolkningen liker ikke den betegnelsen.

Boder med klær og undertøy som på alle andre markeder i Spania.

Nye og brukte bøker, men de er naturligvis på spansk.

Det som er ulikt andre marked, er alle kafeene i tilknytning til antikkmarkedet. Her er det levende musikk og artistene ser ut som bluesbrothers og synger 50 og 60 tallsmusikk .

 Det danses mellom bordene

 Og “Gutta Boys” synger og gjøgler. Det er kjempestemning!..

Folk koser seg med mat og drikke mens de lar seg underholde av musikken og gjøgleriene.

Langs veien ligger det flere små appelsinlunder

På Raco er det en ganske stor resturant. Her er mange av oss norske samlet for å spise en typisk engelsk søndagsmiddag. Svinesteik med poteter, grønnsaker og Yorkshire Pudding og saus.

 For dette betaler hvert par 10 euro pluss litt drikkepenger. Veldig billig for god mat.

Etterpå er det levende musikk og folk tar seg en svingom.

Det er mange engelskmenn som har emigrert til Benidorm. Det er mange engelske barer og resturanter med engelske frokostmenyer og premier ligue på tv-en. Legg merke til hundene i bakgrunnen. En av dem sitter i en “barnevogn”. Jeg har sett flere slike her og de selger dem i hundeutstyrsbutikken rett ved siden av campingplassen

Nå er vi på vei til Playa Levante. Bydelen vi bor i heter også Levante.

Solen går snart ned . I fjor hadde jeg ikke så mye ytterklær og ullgensere som jeg har måttet bruke i år.

Playa Levante er rammet inn av høyhus. Dette er den livligste av strendene her. 

Lenger vest ligger stranda Poniente. Den tredje stranda heter Playa del Mal Pas.

I Benidorm bor det litt over 71 000 innbyggere og 1/3 av disse er innflyttere fra andre land. Det er mest folk fra U.K., Irland, Tyskland, Belgia og Nederland.

Men også nordmenn trives på Costa Blanca. Konsulatene i Benedorm og Torrevieja anslo i 2007 at det bodde ca 23 000 nordmenn på Costa Blanca.

 Sola går ned mellom høyhusene. Den hvite rundingen er en lyktestolpe på plassen.

 Tirsdager er vi nordmenn samlet på resturanten her på Raco. Da spiser vi “fish and chips” og det koster 10 euro pr par. Etter maten er det musikk og dans. Her er far og sønn som spiller 60- talls musikk. Det går på Elvis, Everly Brothers, Cliff, Sinatra og Tom Jones.

 Fisken er spist og vi utveksler erfaringer og nyter musikken 

Og folket koser seg på dansegolvet.

 Det er torsdag og gjengen er på vei til The Peppermill. Vi skal spise sosekjøtt.

Drikke må kjøpes i baren og mannfolka har stilt seg opp.

Kjøttet var så mørt at det datt fra hverandre. Men tyttebærsyltetøy fikk vi ikke.

Det smakte aldeles fortreffelig og det blir nok torsdagsmiddagene våre framover.

 
 Fredagene kl 12 er det Bocciaturnering. Denne turneringen pågår i månedsvis. Her måles det og telles opp.

 Marit og Ole Christian er ikke med på turneringen, men har sin egen konkurranse.

 
Etter kampen samles folket seg til en øl i resturanten. Senere på kvelden er det karaoke i resturanten.

Her er det dårlige internettforhold, og de fleste låner seg en antenne, og da er det i hvertfall gode forhold om ettermiddagene og kveldene og tidlig på morningen.

På Campingplassen er det mange norske enheter. Og nordmenn gjør mye sammen. Jeg svømmer nesten hver dag sammen med venninner. Mandag er det felles fottur. Tirsdag er det Fish and chips, Onsdag er det bowling. Torsdag er det sosakjøtt. Fredag er det Boccia og Karaoke. Søndag er det fellesmiddag.

Vi trives her…

Takk til dere som følger meg og for kjekke kommentarer.

–Edel

5 januar er Hellige tre kongers aften.

I Norge har det vært Helligetrekongers festgudstjeneste  i mange kirker.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

I Spania har det vært opptog og parader med Los Reyes Magas.

Paradene starter klokken 17. Først i toget er det ofte en “stjernebærer” som bærer Betlehemstjerna. I tillegg til kongene i flotte drakter, kan det spilles “orientalsk” musikk og det kan være slangetemmere og andre ting som skal lede tankene våre til østens mystikk.

Dette bildet er tatt ca kl 16. Solen skinner ennå og det er varmt og godt. Mange har allerede samlet seg på moloen for å se kongene stige i land.

Her er fiskebåten som kommer med kongene.Foran er det en politbåtmed blålys. Ikke lett å få øye påpå dette bildet.  Folk prøver å finne den beste plassen for å se kongene og for å fange opp godterier. Når kongene kommer, skytes det salutt fra moloen.

Vi har funnet oss en plass på fortauet, og koser oss med mye godt mens vi venter.   

Folk og dyr, alle venter vi… 

 Denne lille jenta har pynta seg i fin kjole og ha med seg en stor plastpose til godteriene.

Før kongene kommer, må hestemøkka bort.

Flåtene blir trukket av kraftige biler.

Først kommer Betlehemstjerna og englene. Englene har godteier som de kaster til barna langs ruta.

Så er det en herold til hest. Hun har mikrofon på seg og ved jevne mellomrom sier hun ut det som står skrevet hos evangelisten Matteus,; kap 2 vers 1 og 2: “Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den

tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra østen til Jerusalem og spurte:”Hvor er Jødenes konge som nå er født?Vi har sett hans stjerne stå opp og er kommet for å hylle ham.”

I Xabia er Herodes med i toget. Han har krone på hodet og rir til hest.  Soldatene hans har romeske gullhjelmer, skjold og sverd. Desverre fikk jeg ikke tatt bilde av dem.

Denne “hæren” er langt frederligere. De er bevæpnet med kurver fylt med godterier. De er kledd i bondepikedrakter, kanskje de er hyrdinner? 

Her er Den hellige familien. Josef kan såvidt skimtes i et hjørne. Her er Maria og barnet og en engel.

Foran hver konge, kommer det en hest med gaver.

Helligetrekongersdag er den dagen spanske barn får julegaver. Etterhvert er det blitt vanlig med gaver 25 desmber også. Men natt til 6 januar setter barna fra seg skoene sine på yttertrappa, i vinduskarmen eller på balkongen slik at kongene kan fylle dem med gaver og godteri.

I Norden og Norge er 6 januar også kalt Den gamle juledagen. I 336 ble dagen for Kristi fødsel flyttet fra 6 januar til 25 desember. Det var biskopen av Roma(Paven) som sørget for det. Det har ikke blitt godtatt overalt i den kristne verden. I Russland feirer de jul 6 januar. 

I Norden hadde de løslopne julefester den dagen, men den pietistiske dansk-norske kongen greidde å sette en stopper for det på 1700-tallet.

6 januar er den eldste kristne festdagen. Helt fram til første halvdel av 300-tallet feiret de Jesu fødsel den dagen.Dagen er kalt Epifania eller Epifaniadagen. Epifania betyr “åpenbarelse”, Åpenbarelsesdagen eller Epifania skal minne oss om Jesu fødsel og hans dåp i Jordanelva da han åpenbarte seg som Guds sønn. Det er og den dagen de mintes hans første under: Han laget vann til vin i bryllupet i Kana.

Kong Melkior: Navnet betyr Lysets konge. Han hadde med seg myrra til jesubarnet. Myrra er et stoff som blir brukt til parfyme og velluktene salver. Myrra ble også brukt til å balsamere døde og denne gaven varslet Jesu død på korset. (Mener tolkere som leter etter symbolikk i alt)

Her kommer Melkior, ikke på kamel, men trukket av en bil. Melkior er i 40 årsalderen. Han er konge av Nubia. Nubia ligger rundt Midt-Nilen, nærmere bestemt fra Kharthoum i Sudan til Aswan i Egypt. Melkior har rødbrun hudfarge.

Det var musikkorps mellom kongene. 

Kaspar var konge av Persia. Han er hvit og er i 60 årene. Han hadde med seg gull. Gull symboliserer at Jesus er konge både for jøder og hedninger. derfor blir  søndagen nærmest 6 januar også  feiret som misjonssøndagen. 

 Kaspar sine folk. Stjerna har plass i banneret.

 Røkelse…… Egenlig gaven fra Balthasar, men i Xabia er det Kasbar som kommer med det…..

Kaspar i all sin prakt…. 

 Balthasar er svart. Han kommer fra Saba som var et land der Jemen er i dag. Balthasar er den kongen som i følge tradisjonen har med seg røkelse. Han er i 20 års alderen

 Solen holder på å gå ned og fjellet i bakgrunnen ble fint opplyst

Balthasar har naturligvis et følge av mørkhudete kvinner og menn.

Balthasar selv, hvem som er konge og hvem som er adjutant vet jeg ikke.

Et korps avslutter paraden.

Vise menn eller konger? Og hvor mange var de egentlig?

Matteus sier bare at det kom noen vise…. og han fremstiller dem som astrologer og drømmetydere, de tyder stjernene og i en drøm ble de advart om å ta turen innom Jerusalem på hjemveien, for Herodes kunne være farlig for Jesusbarnet. De representerer fremmede folkeslag og kanskje også visdommens hyllest til frelseren. Grunnen til at de etterhvert mente at de var tre er det at de hadde med seg 3 gaver:  Gull, røkelse og myrra.

En grunn til at de mente at de var konger er fra profeten Jesaia som i kap 60 v.3 sier at det skal komme tre konger å tilbe Messias.

Navna Kaspar, Melkior og Balthasarforekommer først på 500-tallet.

Noen av de kjæreste julesangene våre forteller historien om De tre vise menn og Jesusbarnet. 

Den lengste er “Deilig er den himmel blå”. Den het opprinnelig “De hellige tre konger” og var på 19 vers. Den skrev Grundtvig i 1810 og redigerte den ned til 7 vers i 1853 og er en av de mest sungne julesangene våre.

En annen julesang som handler om de tre kongene er “Et barn er født i Betlehem” Den er også skrevet av Grundtvig

Så ønsker vi dere alle Godt Nytt År.

I morgen pakker vi og drar til Benidorm

–Edel

°

Slik kan det se ut på stranden El Arenal en solskinnsdag før jul. Fjellet heter Montgo. Det ligger mellom Javea og nabobyen Denja. Montgo er et kalksteinsfjell. Det er 752 m og verner oss mot den kalde nordavinden.

Montgo er et landemerke og et utkikspunkt. Det er en merket turløype til toppen. Den starter i Denja og er 14,5 km lang, og det tar 5-6 timer å gå dersom du er i rimelig god form. Ikke noe for meg nei…..

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Området rundt Montgo er naturpark siden 1987. Det er forresten mange naturparker her i Spania 

Dette bildet av Montgo tok jeg i november. Legg merke til at appelsinene er grønne enda. Denne appelsinlunden ligger på “baksida” av campingplassen, nesten helt inn til gjerdet det er bare en liten vei mellom. 

 For tidlig å gå på appelsinslang ennå.

 Jeg blir aldri ei av å se på Elefanten

Dette er bilder jeg har tatt nå 3. søndag i advent. Appelsinene er blitt oransje, men ennå er det for tidlig å gå på slang. De er rett og slett ikke noe gode før om en måneds tid….. 

Slik så resepsjonen ut da vi kom hit……

 Nå er den borte……De skal bygge nytt og større.

 Trefrisøren på jobb. Han sager bort de løvrike greinene

 Ikke ei gren traff bilen eller campingvognene. Han har stålkontroll!!!

Nyfriserte trær i regnværet. På tross av at det regner av og til, er Javea den byen i Spania som har flest soldager. Derfor er det mange nordeuropeere som slår seg ned her, eller de reiser hit på ferie.

Gjennomsnittstemperaturen i desember, januar og februar er 17°, 16° og 17°. Det er skjelden under 12 grader om dagen om vinteren.

Det bor 32 000 innbyggere her, over halvparten er utenlandske. 7 700 er briter. (Vi snakket med ei skotsk dame her om dagen. Da jeg nevnte på at det var mange briter her sa hun: “In my opion it’s far too many”)

2 000 er fra Tyskland og så er det nederlendere, franskmenn og sveitsere.

I juli – august oppholder det seg over 100 000 her. De fleste holder til i strandområdet Arenal. Ibiza ligger 9 mil øst for byen og på en klar dag kan den skimtes der ute i Middelhavet. Det går ferger fra nabobyen Denja til De Baleariske Øyene.

Xabia som er det spanske navnet på byen, er også en benevning på gamlebyen. Før lå gamlebyen innafor bymuren som skulle beskytte innbyggerne mot pirater. Det som er verdt å se i gamlebyen er San Bartolomekirka og matmarkedet(Mathallen)

Vi lager det meste av maten selv. Og det blir veldig billig. Her er det gode råvarer. I dag hadde vi sprøstekte torsketunger. Men det var ikke billig, det kostet 30 euro pr kg for ferske tunger. Vi kunne like godt gått på resturant.

I en bakgate ligger en spansk tapasbar der lokalbefolkningen vanker. Her kan Max komme inn, og vi er der en gang pr uke for å spise calamares(blekksprutringer) Vi avslutter måltidet med Cafe Irlandes og slik blir den servert der.

De lokale stamgjestene var veldig vennlige og spanderte likør på oss. 

En annen favoritt er El Faisan. Her går vi på lørdager og spiser biff.  

Her er vi på besøk hos Sissel og Torgeir. Deilige vafler……

Vertene.

 Frokost ute i solskinnet. Meierismør, seilaks,kaviar og appetittsild fra Norge

Tvers over for campingplassen ligger Quo Vadis.  For 3 euro kan du spille minigolf med 18 hull. For samme prisen kan du leie tennisbanen.

 Vi tøyser med forskjellig hodeplagg.

Feliz Navidad. Navidad kommer fra ordet Natvidad som betyr Kristi fødsel.

Julen starte med “El Gordo”(Den fete) den 22 desember. Det er trekningen av Europas største lotteri. Fra da av går mange i rødt undertøy, og noen steder er det undetøyparade den dagen. Mange steder har sin egen julekrybbe, og Jesusbarnet kommer på plass der natten mellom 24 og 25 desember. 

Sent på kvelden 24 desember samles familien og spiser julemat. Som oftest er det en skaldyrsrett, gjerne kongereker, først.Hovedrett er julelam, kalkun eller besugo(julefisk) og kaker til dessert. Barna får presanger og etterpå går de til midnattsmesse (Misa de Gallo) Etter messen er det i mange byer et storslått fyrverkeri.

25 desember er en familiedag. Mange spiser spegris den dagen.

28 desember er El dia de los Santos Inocentes (De uskyldiges dag). Den dagen minnes de at  Herodes befalte sine krigere å drepe alle småbarn under 2 år, fordi han var redd for at Jesus skulle ta makten fra ham. Denne dagen ligner på 1.april hos oss. Alle barn prøver å narre de voksne, og avisene er fulle av tullenyheter.

31. januar. Det er ganske likt på feiringen i Norge. Men spanjolene spiser Las Uvas de la Suerte kl 24. Det er 12 lykkedruer som skal spises i takt med de 12 klokkeslagene som markerer årsskiftet. Mens man spiser druene, ønsker man seg gode ting for det nye året.

5 januar er Hellige tre kongers aften. Da er det opptog med De vise menn fra Østerland, kongene Melchior, Kaspar og Balthasar. Her i Javea kommer de i land med båt i fiskerhavnen, i Maspalomas på Gran Canaria kommer de i helikopter til idrettsbanen.

6. januar: Dia de los Reyes (Hellige Tre Kongers Dag),  var og er den dagen ungene fikk presanger. Kongene gikk omkring på natten og delte ut gaver. Ungene plasserte skoene sine på trappa slik at kongene hadde et sted å putte gavene.

Vi gleder oss til jul, nyttår og Helligetrekongersaften.

Mange juleklemmer fra Edel

Takk til dere som følger oss og takk for gode tilbakemeldinger. (hadde jeg ikke fått respons hadde jeg slutta med dette)

–edel

Lørdag 16 november var vi på plass i El Naranjal(Appelsinlunden) i Javea.  Javea ligger mellom Valencia og Alicante. På kartet går kysten i en spiss der, og en litt større by i nærheten heter Denia.

På grunn av beliggenheten (på spissen) er Javea det stedet på Fastlandspania som får sol først om morgenen. Derfor er Javea også kalt Spanias soloppgang.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Soloppgangene skal være fantastiske, men jeg har ikke giddet å stå opp så tidlig at jeg har sett den. Jeg er sjelden oppe før 10. Da har solen fått tak, og det er godt å sitte utenfor bilen. 

Morgenkos med ei god bok eller sudoku og en kopp kaffe. 

Roy pleier psoriassisen sin i sola. Det er den viktigste årsaken til at vi kjører hit om høsten. 

De fleste middagene lager vi i bobilene. Her har Marit og Ole Christian tatt med seg sin mat og spiser sammen med oss. Det er veldig hyggelig.  

Ved siden av campingen er det en engelsk bar som heter Quo Vadis. Fredag 22 november arrangerte de Ladies fun dart. De har en turnering gående med et sølvfat som trofe. Marit og jeg stakk bortom og da gjorde de om på turneringen, slik at vi kunne få være med. Vi blee delt opp i to lag: Angels and Beauties. Vi kom med på A-laget eller Englene. Her er det rett før vi starter. Mange av damene hadde med seg sine egne piler. 

Marit har kastet sine tre piler. Til slutt vant hun over konkurrenten fra B-laget. Jeg vant og min runde. Så var det en pause med tapas og drinker, og etterpå konkurerte vi i grupper på fire, to fra hvert lag. Jeg og Marit var i par og vant vårt parti. Tilslutt vant A-laget suverent. Det var kjempemoro! Jeg hadde aldri kastet piler i konkurranse før.  Det skal og i kveld(fredag 6 des) skal det være en ny damekveld der borte. Den kalles Ladies fun dart and games. Lurer litt på hva slags leker det er. Er det ordspill på engelsk, er jeg lost….  

Marit var på specsavers og bestillte seg nye briller. Dama som hjelpte henne å velge briller hadde make brillepar som meg. De er veldig flinke her. 

Når solen har gått ned, koser vi oss inne….. 

I byen er det en del halvferdige bygg som vitner om dårlige tider og trang økonomi. Dette stod slik i fjor også.

På fredag 29 november, var vi på fårikålkveld hos Sissel og Torgeir. De har kjøpt seg en vogn/bungalov på plassen. 

Ole Christian og Roy har alt forsynt seg. 

Det var deilig mat. Marit, Ole Christian, Sissel, Roy og meg.

Natt til søndag kom et voldsomt uvær. Teppet som var naglet fast med 12 nagler, ble røsket opp.

Leveggen ble revet ned. 

 Max lurer på om uværet snart tar slutt. Han liker seg ikke når det tordner.

På stranpromenaden hadde bølger og vind knust flere ruter……..

 Marit fikk besøk av en bror og en søster. Vi introduserte dem for Calamaris a la Romana eller frityrstekte blekksprutringer. De falt i smak.

 På veien heim var vi innom pubben La Luna. Her får Max være med og folk røyker inne. Marit og Ole Christian hadde vært innom dagen før og bestillt Irsh Coffee. Det hadde de ikke laget før, men eieren slo opp på internett og fant oppskriften på Cafe Irlandes…

Vi bestilte Irish Coffee denne gangen også.  Serveringsdama hadde ikke fått med seg oppskrifta og måtte ringe til innehaveren som lå hjemme og hvilte. Her er hun både kry og spent. Den smakte like godt i kopp som i glass.

Hun er full av ablegøyer, ikke rart det ble stampubben.

På to kanter av campinplassen er det appelsinlunder. De nærmeste appelsintrærne er vanstellte og ugraset har tatt overhånd.

 Det er et appelsintre inni slyngplanten

Vi går dit de innfødte går, der er det billigst. Billig og god øl og utsikt til livet på fortau og gate 

Campinplassen ligger 500 meter unna mot venstre (vestover)

På campingen er det trimrom med diverse apparat.

 Marit i tredemølla

Vi kommer til å være her til over jul. 6 januar kommer De Hellige Tre Konger med hvert sitt følge og det gler vi oss til å se.

Du kan få så aktivt liv du selv vil på en slik campingplass. Du kan gå eller sykle på turer, eller leie bil og se deg rundt i området, til Benidorm fks. Folk spiller boccia eller petanka, det er konserter i kirkene, en kan gå på kino.

Håper dere liker det jeg skriver om vinteroppholdet vårt ved Middelhavet.

–Edel

Tirsdag 12. november forlot vi Palavas-les-Flots i Frankrike. Neste etappe skulle være på 40 mil til Vilanova park litt sørvest for Barcelona i Spania. Det var strålende sol, 25 varmegrader, men sterk vind.  Det er ikke kjekt å kjøre bobil når det blåser. Det napper skikkelig i bilen og Roy må jobbe mer med rattet.

I fjor kjørte vi småveier og hadde en overnatting før grensen. Da kjørte vi oppom Andorra. Nå kjørte vi motorveien og regnet med å bruke ca 4 timer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi hadde avtalt å møte Marit og Ole Christian i Vilanova. 

Det var lite trafikk på veiene.  Mandag var det i tillegg trailerfri fordi det var 11.11. Men på tirsdagen dukket de opp igjen. 

Det er en del veiarbeid og vi må finne oss i at veien blir smal og at trafikken går litt tregere. Neste gang vi kjører her er det sikkert bedre.

Fjella  er i ved grensen til Spania og heter Mts Alberes. Det kan og være Østpyrineene 

Dette bildet er tatt i Vilanova Park i fjor. Det var omtrent der vi ble plassert i år også. Ole Christian og Marit kom like etter oss. Det var kjekt å treffe dem igjen.

I fjor kunne vi se Nrk Reserve med parabolen. Den muligheten har vi ikke i år. Vi ser ikke så mye på TV når vi er på tur, men det er kjekt å få med seg nyhetene.

Alle bildene fra Campingplassen er tatt i fjor. Her er vi på vei til butikken, resturanten og vaskeriet.

Resturantbygningen. Det er vakkert på Vilanova Park 

Det er godt utvalg på butikken der. 

 Svømmebassenget er rett ved resturanten. Det er stengt fra oktober.

Det er en park inni campingplassen. Flott å gå tur i. Her er det og eventyrgolf og en liten bar med forfriskninger.

Plassen har Innendørs basseng og “Wellnessenter” 

Det er baner for tennis og basket og wolleyball.

I lavsesongen koster det 17 euro å stå på plassen. En god del engelskmenn, svensker og nederlendere overvintrer på plassen og de har solfylte tomter. Der vi stod var det mye skygge fra furutrær.

 (N41*13’56″E1*41’27”) 

Fra campingplassen kan en ta buss til sentrum i Villanova i la Geltrú. Derifra kan man ta tog til Barcelona. Vi tok bussen til byen og gikk av noen holdeplasser før stranden. Men vi fant fram. Her sitter vi på en uteresturant ved strandpromenaden.

Vilanova i la Geltrú er har vært en fiskelandsby, men har nå økt til en stor by med 65 000 innbyggere. Den ligger i provinsen Barcelona i Catalonia omtrent 4 mil sørvest for Barcelona.

Tidligere snakket folk katalonsk her, men Franco førbød det Katalonske språket og folk måtte snakke spansk i hvertfall offentlig.  

 Det var flere store yachter i seilbåthavnen. Marit, Roy og Ole Christian

Fredag 14 november dro vi fra Vilanova. Nå skulle vi unngå bombenger og kjørte derfor på småveier langs Costa Dorada. Det var fint vær, men det blåste og vinden tar like hardt på småveier som på motorvei.

Nord for Ebro deltaet (Deltaet ser ut som en pilspiss på kartet) på et sted som heter L’Hospitalet de l’Infant ble vi dirigert av gpsen opp i flellene. Jeg hadde litt bange anelser for veien slynget seg oppover i høydene og jeg mintes noen forferdelige hårnålsvinger i fjor…

Men vi kom oppå en slags dalslette med masse frukttrær. Lanskapet var svært vakkert . Ved Mora d’Erbre fikk vi det første glimtet av elva Ebro

Erbre er det katalanske navnet på Ebro 

 Ebro er spanias nest lengste elv. Den er 910 km. Den er spanias mest vannførende elv og er flere steder demmet opp slik at den kan gi elektrisk kraft. Kraftproduksjonen langs Ebro skaffer 17 % av all energien som blir produsert i Spania.

En rasteplass med utsikt til Ebro og en liten demning i elva.

Nordvest for Ebrodeltaet var appelsininnhøstningen i full gang. Det er tydelig at de forskjellige appelsinsortene blir modne til forskjellig tid.

Ebrodeltaet er veldig fruktbart. Derfor er det et rikt jordbruksområde. Det blir dyrket ris, frukt og grønnsaker.

Detaet er også et av de største våtmarksområdene ved Middelhavet. Det er streder og myrer der det holder til over 300 fuglearter. 

 Vi skulle til en campinplass i Peniscola og her har vi kommet til byen. I bakgrunnen kan du skimte Castillo de Peniscola

Da vi kom fram til campingplassen og hadde sjekket oss inn, oppdaget vi at plassene ikke egnet seg for store biler likevel.  Så Roy bestemte seg for å sjekke ut. Et kvarter unna lå Natura Spa Resort. Der var vi en uke i fjor. Så vi dro dit. 

Dette er et bilde fra i fjor. Det var første uken i desember. Det var flere biler her nå. 

Det er resturant på plassen med frokost meny, lunsjbuffet og 3 retters meny om kvelden. Det er bingo, quizkvelder og dartkonkurranser.

På svømmetur i innendørsbassenget. Marit og jeg var både i boblebadet og i svømmebassenget. Men i boblebatet var det like kaldt som i svømmebassenget, noen og tjue grader. 

Da vi dro fra Natura Spa Resort i Peniscula, regnet det. Det regnet mye og frontrutene ble helt rene, fri fra fluelik og støv. Vi kjørte AP7 som er en betalingsvei, for Roy var redd for at GPSen ville sende oss gjennom sentrum av Valencia dersom vi skulle unngå betalingsveiene. 

 Etter et par timer, kunne vi se Montgó i det fjerne.

Klokka 14 var vi ved resepsjonen i Camping El Naranjal i Javea. Resepsjonen var stengt og åpnet ikke igjen før kl 15. 

 El Naranjal betyr Appelsinlunden. Dette er rett unenfor campingplassen. Appelsinene er grønne enda. I bakgrunnen kneiser Montgó

På bildet: Torgeir, Roy og Sissel. Marit med ryggen til. Og Max naturligvis.  På grunn av hann måtte vi ta ølen ute og det var ikke særlig varmt denne søndagen. I tillegg var det regn i lufta.

Sissel og Torgeir ble vi kjent med i fjor. Da bodde de i bobilen KarlsVogna. Nå har de kjøpt seg hytte/karavan på campingplassen. Her skal de bo store deler av året.

Sissel, Torgeir, Marit, Ole Christian, Max og Roy på tur i El Arenal

Jávea kan deles i tre deler: El Arenal, El Puerto og Jávea-Xàbia.

El Arenal er den delen hvor campingplassen er og stranda med strandpromenaden. El Puerto er fiskehavnen. Det er et par kilometer mellom El Arenal og El Puerto, men det er en fin strandpromenade mellom som heter Middelhavsgaten. Det er kort vei fra El Puerto til gamlebyen(Jávea-Xàbia)

Det var kaldt og det var vind, men det var mange surfere på stranden 

På en strandkafe med utsikt til Montgó og surferne som koste seg i bølgene.

Vi spiste middag på en engelsk resturant på strandpromenaden. Julepynten er framme!

Vi fikk roastbeef med Yorkshire pudding og vassne grønnsaker til 8 euro, men det blir siste gangen vi kjøper det. Sausen og vinen var god, men resten…..

Vi kommer til å være her på El Naranjal  i Jávea en stund.

I dag 19 november er det sol og 25 varmegrader. Håper vi får ha det slik en stund….

Takk til dere som følger oss på tur.

 Takk for kjekke tilbakemeldinger, både skriftlig og muntlig.

–Edel

I dag er det 11.11.13 og har kommet os til Palavas les Flots ved Middelhavet.  Stedet ligger sør for Montpellier i Frankrike.

Her var sol og 20 varmegrader da vi kom hit i dag.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Men mye planlegging og tenking har foregått før vi kom så langt. 

Mye av det som er lurt og det som er dumt visste vi heldigvis etter turen i fjor. Kaffi er lurt å ha med seg. Vi har litt over to esker i dobbeltbunnen. Majones og kaviar, har vi en del av og kilovis av bøker. Dessuten er hundematen billigere i Norge. Jeg har tenkt å bake lavkarbobrød denne gangen også, derfor har jeg med meg fiberfin, fibrex, pofiber,bakepulver,fiberhusk, sukrin og linfrø for 6 måneder. Solsikkekjerner og valnøtter får jeg kjøpt både i Spania og Portugal.

Kryssord og sudoku, og ikke å forglemme nødvendige tabletter for et halvt år. Jeg bruker to slags blodtrykkstabletter og disse er det viktig å ha med seg.

Vi for fra Høylandbygd fredag1. november for å delta på Bobilsør sitt julebord på Kolnes. Det var kjempekjekt, men været tillot oss ikke å sitte utforbi bilene om dagen.

Etter julebordet dro vi til Avaldsnes til Leni og Roy. Hun skal være poståpner og kasserer for oss. Det er trygt med ei flink økonom og byråkrat til å hjelpe oss med dokument og penger.

Mandag sa vi hadet, og vi kjørte i brukbart vær til Kristiansand. Tirsdags morgen tok vi ferga til Hirtshals. I Kristiansand var det noen få grader over frysepunktet og bilene som kjørte ombord i fergen tirsdagsmorgenen hadde rim på taket. Isj og uff, sa vi, bra vi skal sørover sa vi….

I sommer smadra vi venstre speil i Haukelitunnellen. Det hadde vi bestilt nytt hos Scandic & Nordic Reisemobile i Harislee. Dessuten hadde vi avtale med Albert Bauer (Fiat og Iveco) i Flensburg om å skifte vannpumpa på motoren. Speilet ble fiksa på under en time. I samme slengen sertifiserte de gassystemet vårt. Fordi bilen vår er “innebygd” måtte de hos Bauer løsne motoren for å komme til vannpumpa. Dessuten ba vi dem om å sjekke bremsene bak, og det viste seg at vi måtte skifte håndbrekket på begge bakakslingene. De fylte på væske på airconditionen på motoren. De skiftet et lys i fronten og ordnet på setet mitt. På vegen ned nemlig, så fikk jeg plutselig ikke sving på svingstolen. Disse reperasjonene kom på ca 4000 euro. Sukk…. 

Vannspruten og vanndampen lå i halvannenmeters høyde på motorveien i Danmark. Dette bildet er tatt 5.november De store lauvtrea hadde mistet det meste av bladene, mens småbusker og kratt fremdeles hadde grønnfargen i behold. 

Selv etterat himmelen var blitt blå, var det bare 11 grader i Danmark. Det ble lenge til det ble noe særlig varmere. 

Fredag 8. november forlot vi Scandic & Nordic Reisemobile. De holder til i Am Oxer 17a i Harislee. De har en kjekk butikk med diverse campinggodsaker. Det er stellplass på baksiden av bygget med plass til 3-4 biler. Det er strøm, tømming og vann, og tilsammen koster det 5 euro for en natt. Vi som er kunder betaler ikke.

Det var strålende sol og tåkedis. Det lå dammer på åker og eng etter regnet de siste dagene. Vi så kyr og hester på gikk på beite,

Litt over halv tre var vi på plass på ToppStellplatz Greven.

Plassen ligger ved kanalen som heter Dortmund-Ems-Kanal og det er kjekt å sitte å se på lektrene som kjører opp og ned kanalen. 

To svenske damesom lufter hunder. Hundene har fått øye på Max…. 

Bakerst på lekterne var det en leilighet der skipperen med familie bodde. Mange av lekterne hadde privatbil og sykkel med. En lekter hadde terrasse oppå leiligheten med masse planter i kasser og krukker. 

Det kostet 12 euro med strøm på Greven. Inne i resepsjonen var det et stort maleri av Solan og Ludvig. Hadde ikke med fotoapparat inn dit desverre. 

 Neste overnatting var på en stellplass i Trier. Den het Traviris og lå ved en messepark i utkanten av byen. Det var fint å stå der og der var det et systen med parkeringskort som kunne lades med penger. Da kunne vi bruke kortet til å kjøpe strøm og vann og til å komme inn på dusj og wc. Til slutt brukte vi kortet for å betale for oppholdet. Ganske greit når vi først lærte oss til å bruke det.

Søndag 10 november.

Det var regn og oversvømte jorder Sør for Nancy i Frankrike. Sauene gikk på markene med vann til knes….Det var 4-5 grader og nydelige høstfarger. Da vi nærmet oss Dijon, måtte vi finn fram solbrillene.

Motorveien vi kjørte heter L’autoroute Du Soleil, noe sånt som “Veien til solen”. Over veien var det elektroniske tavler med mange gullkorn. De minnet oss om å ta pauser, la være å snakke mobiltelefon og å kjøre edru. På en stod det at en del av å reise er å stanse av og til.

Mandag hadde vi planlagt å kjøre til en campingplass ved Lyon. Men enten var det en trykkfeil i den artikkelen som stod på trykk i bobilbladet i mars som omhandlet den ruten vi kjører på vei til Spania (Ulla og Reidulf Stenbakk) eller så var det feiltasting. Vi fant ikke den campingplassen “Int de la Porte de”. Det var blitt mørkt og vi fant fram Reisemobilatlaset.(Det må nevnes at artikkelen Ulla og Reidulf har skrevet er til god hjelp og vi følger den videre. Den hjelper oss å  slik at vi ikke trenger å anstrenge oss med å oppfinne hjulet en gang til )

Roy fant en plass som heter Aire de Camping-car au Domaine Du Champ Fleury (Marcy) (N 45*54’35”, E4*40’16”) Det var som sagt mørkt, veiene var smale – mange plasser kunne ikke to biler møtes(verre enn mellom Folgefonntunellen og Løvfall) og vi ble veldig stresset. Men tilslutt kom vi fram (med skjermene og speila i behold)! Det var litt skeivt å stå, men vi fikk både laget mat og sovet. 

 De solgte flere sorter vin både på kartong og flaske, men siden vi ville fortest mulig til Middelhavet, ventet vi ikke til “butikken” åpnet. 

Søppel, drikkevann og tømming

Det var så vakkert. Klokka er litt over åtte på mandagsmorgen. 

 Så smalt og smalere(!!) var det på veien dit

 Da vi hadde passert Lyon, kjørte vi langs bredden av Rhône. Det var et vakkert og bakkete landskap med vingårder oppover langs høydene over elven.

Her er en festning fra 11hundretallet som går i ett med fjellet. 

Da vi nærmet oss Montpellier, steg temperaturen i lufta. Nå vart det 17 grader. Altså 10 grader varmere enni Lyon. Det var slutt på høstfargene. De trea som skiftet blad var nakne og ellers var det vintergrønne lauv og bartrær.

Vi var her i vår, men likevel måtte vi kjøre en ekstra tur rundt rundkjøringen på den feile siden av brua. Det er ikke lett når gps-en tror at det er en avkjørsel oppå en bro. Vi skal faktisk kjøre under den. Her koster det litt over 13 euro å stå. Vann, strøm, tømming, dusj og toilett er inkludert i prisen.

Jeg håper at du har glede av å følge oss på tur. Dette er ikke noen oppskriftsbok for TUREN.  Men en plass jeg deler gleder, sorger og opplevelser med deg.

–klem fra edel