Her er Hotel Ros, der vi har vært i 13 dager sammem med 36 andre caravanister. Campingen som tilhører hotellet og selve hotellet har høy standard. Desom arbeider her er veldig vennlige og de fleste snakker engelsk.
Det var marked annenhver dag der, og mange benyttet seg av muligheten til å gjøre en billig handel.
Her var vi i 12 dager. Fredag 30 august hadde vi avskjedsmiddag på hotellet.
Vi venter på maten
På dette treffet snakket alle med alle. Vi koser oss i hverandres selskap mens vi venter på middagen.
Her kommer maten, legg merke til kelneren med 7 tallerker!! Den andre kelneren bar bare 5.
Lørdag 31. august tok vi farvel med Pisz og kjørte i konvoi til Malbork. Malbork ligger litt sør for Gdansk og Gdyna.
Mange dubbeditter. Walkitalki(PR) UHF (håndholdt), GPS og Carcam
Den tysk orden og den tyske ordens slott i Malbork.
Vi har besøkt flere slott og borger i Masuria, og de aller fleste hadde det til felles at det var Korsriddernes borger.Den tyske Orden (dannet i 1190) hadde som hovedoppgave å ta vare på pilegrimer som var på vei til eller kom fra Det Hellige Land. Ordenen ble snart en Ridder og presteorden. Ordenen hadde stor makt i østeuropa. For å holde på makta si, bygde de borger. Borgene i området lå med 30 kilometers avstand, slik at en ridderhær i full rustning kunne marsjere fra en borg til den neste i løpet av en dag.
Vi besøkte noen av borgene og kirkene som ridderne bygde.
Lørdag 31 august kom vi til Malbork og campingplassen Nad Stawem.
Byen Malbork vokste opp rundt borgen Marienburg, i dag Malbork. Byen har nå 40 000 innbyggere
Søndag 1. september fikk vi en guidet omvisning og lunsj på Malbork Slott.
Malbork eller Marienburg er verdens største mursteinsborg.
Bildet er rappa fra Nettavisen.
Byggingen av slottet startet i begynnelsen av 1280. Slottet består av tre deler: Det øvre slottet, Midtslottet og Den ytre Borggård. Borgen er omgitt av høye murer og en tørrlagt vollgrav. Vollgraven lå litt høyere i terrenget enn elva som rant forbi. Vann fra vannbasseng i åsene omkring ble ledet ned til vollgraven. Vann fra vollgraven rant ned i elva. På den måten var det friskt vann i vollgraven og en slapp stank fra søppel og kloakk.
Fra 1309 til 1466 var Malbork Slott hoved kvarteret for riddermunkene og ridderordenes stormester. Nå ligger hovedkvarteret i Wien.
I gjennom flere hundre år har det vært vekslende styre i denne delen av Polen og det har preget slottet. I 1772 ble slottet ødelagt av prøyssiske tropper. I 1804 ble slottet fredet og ble gjennoppbygd fra 1817 og fram til 1945. Da ble 60% av slottet ødelagt av Den røde arme. Gjennoppbyggingen skjer fremdeles. I 1997 kom slottet på UNESCO’s verdensarvliste.
Slik så det ut etter at Den røde arme hadde herjet med slottet.
De aller fleste utfluktene vi var på var tilrettelagt for rullestolbrukere. Her er vi på Malbork slott.
Borgen var enorm, og vi var der inne i 4 timer. Vi hadde en guide og en tolk. Inne i slottet var det flere saler og salene hadde søyler som holdt opp det buete taket. De store salene hadde tre søyler.
Kanonkule. Borgen har vært under angrep og denne kulen var ment å treffe en søyle men den bommet med noen centimeter.
Legg merke til lokkene på gulvet. Det er en del av oppvarmingsystemet i slottet. Flere steder var det ovner som varmet opp steiner. Steinene varmet opp luft som ble ledet i sjakter i slottet. I golvet i de store salene var det flere lokk. Disse kunne åpnes og varm luft strømmet inn i rommet. Selv på de strengeste vintrene var det behagelig temperatur inni slottet.
Ikke alle hadde levende guider. Noen av de besøkende hadde lyd på øret. Her er høysetet til stormesteren i møtesalen.
Inne i slottet var det et ravmuseum. Rav fra østersjøen var en viktig handelsvare og et viktig materiale til kunstverk og smykker.Her er en boks eller alteravle laget av rav.
Kopernikus holdt til på slottet. I tillegg til å være vitenskapsmann var han også soldat i ridderordenen.
Brønnen inne i borggården. En pelikan på toppen. Pelikanen symboliserer kjærlighet.
Det var brønner flere steder inne i borgen også, slik at folk kunne vaske seg og det var sinnrike avløpssystem som ledet avløpsvannet ut til vollgraven.
En tissetrengt djevel. Det var flere toalett i bygningen. Avløpsystemet sørget for at kloakken rant ut i vollgraven og fra vollgraven rant det videre ut i elva.
Inne i borgen var også en stor kirke, men den ble helt ødelagt i 1945.
Jeg tok faktisk over 70 bilder mens jeg var i borgen, men borgen er så stor at det er vanskelig å gi et skikkelig inntrykk av den. Det var en spesiell følelse å gå over vindelbroen og inn borgporten dom hadde en falldør. og murene var veldig tjukke. Borggården var brolagt med runde og ujevne stener. Det var trær og statuer der.
Borggården hadde også utstillinger av samtidskunst. Her en innstallasjon av menn som var skrudd sammen med plater i steden for ledd.
Statuer av 2 av stormestrene i naturlig størrelse
Det var en kjekk opplevbelse å gå rundt inne i borgen. Dersom du er i Gdansk, må du ta deg en tur til Malbork.
Søndag var den siste dagen på treffet og det var vemodig å si farvel til en fantastisk gjeng.
Noen av deltagerne skulle videre på nytt treff i Delft i Holland.
Vi slo følge med dem til Tyskland og Rügen. Der besøkte vi feriestedet som Hitler bygde til medlemmene av nazipartiet. Prosjektet het KdF eller Kraft durch Freude.
Pora kolossen er ikke mindre enn et 4,5 km langt bygningskompleks i 6 etasjer. Det hadde 10 000 rom, slik at 20 000 kunne feriere der samtidig.
Nazistene startet å bygge den i 1935 og bygde på den helt til krigen startet. Alle rom hadde utsikt til sandstranden . Det var egentlig bare soverom med to senger og et par stoler.
De spiste og oppholdt seg i fellesrom.
Den røde arme rev en del av bygningene. De prøvde og å sprenge komplekset, men de gav opp.
Etter krigen ville DDR bruke Pora kolossen til ferieparadis for medlemmer av kommunistpartiet . Men de brukte det til kasserner for politi og hær.
Noe av huset blir brukt til kunstutstilling og til museum.
Sanda var fin som melis…..
Fem kilometer lang deilig sandstrand. Også dagens tyskere koser seg på KdF – stranden
Siste dag med gjengen på en stellplass i Lübeck. Det var varmt og fint i begynnelsen av september.
Max, Roy og jeg dro hjem til Kvinnherad, de andre for til Delft.
Det masuriske landskapet har mange store og små innsjøer og elever og kanaler. Her er vi på båttur på elva Krutynia. Den har en rødfarge på grunn av røde alger. Jeg synest ikke at elven så spesilt rød ut, men på elvebunnen var mange av steinene røde og det var de kanskje på grunn av at det voks alger på dem.
Skogsområdet vi er inne i, heter Puszcza Piska eller Piskaskogen på norsk. Det er det nest største område med skog i Europa og er en landskapspark.
Vi traff på mange som padlet. Eller var dette en stille og fredelig tur. Skogen rundt er blandingsskog med mange sorter lauvtrær og furu og gran.
Eik er nasjonaltreet i Polen og ørn er nasjonalfuglen.
Max følger med på det som skjer. Elva er grunn og båtene er flatbunnet
Vi gled sakte avsted – motsrøms
Vi seilte under løvtak…
Fordi det er en landskapspark eller landskapsvernområde, blir ikke trær som falt overende ut i elva fjernet. Her har de skoret opp et tre. Det lå deler av tre og greiner i elva og det kunne av og til ligne på krokodiller.
Det var mange ender som åt av vegetasjonen på bunnen
Roy, Terje og tolken vår, Hanna.
Alle ville forevige båtturen.
Etter elveturen på Krutynia, var det et stopp i byen Krutyn som elva Krutynia renner igjennom. Her var det hoteller og resturanter som tok seg av elveturistene. Langs veien var det salgsboder med lokal kunsthåndtverk.
Rav har vært en stor eksportartikkel i gamle dager.
Duker og geleer.
Vi spiste lunsj på resturanten Mazurska. Der fikk vi stekt lagesild som var fisket i området.
Neste stopp var Mikolajki. En av områdets eldste turiststeder. Byen ligger mellom to innsjøer. Dette hotellet var fra 1888. En stund var det rådhus før det ble hotell igjen.
Sildakongen eller Lagesildkongen i byen. Torget er pyntet og satt istand med hjelp av eupenger.
Det var to statuer av Lagesildkongen. Han berget fiskeriene i byen i følge et eventyr.
Veldig stor havn for seilbåter. Gjestehavna var diger.
Byen Mikolajki levde av turisme og bare inne i byen var det over 3000 hotellsenger
Den fjonge dama på torget.
Strandboder som er lik alle andre strandboder
Det var en flott stellplass i byen.
I den lille byen Mragowo var det mye fin kunst og fine statuer.
Johannes Paul
Mange steder i byen var det slike Wifi plasser eller HotSpots
Byene i Masuria var ryddige og pyntet med blomsterbed og vakre rundkjøringer. Det fantes ikke søppel og det var sykkelveier overalt.
Velholdt og pent.
Tirsdag 27 august hadde vi felles grilling på bakken
Mann med oppstopper nese
Onsdag 28 august. Her er kirken i Oktartowo. Den var helt spesiell inni. Den ble ødelagt av russerne under den første verdenskrigen, og ble bygget opp igjen i 1923.
Kirken var protestantisk fram til begynnelsen av totusentallet. Da fikk katolikkene overta den og i 2006 startet de å restaurere den.
Bildene på galleriene i midtskipet forteller om Jesu lidelseshistorie
Orgelet er bare en kulisse. Det er et malt skap. Protestantene tok med seg de hellige bøkene sine og orgelet.
Fra lidelseshistorien
Kunstudenter i arbeid med å restaurere dekorasjonene i kirka.
Da kirka ble gjennoppbygd etter første verdenskrig, var det en hest som kjørte matrialene til oppbyggingen. Han ble æret med et bilde i kirketaket og fikk være med inn i kirken under gjennåpningen.
Borgen i Ryn. Den er en gammel ridderborg fra Korsridderne eller Den Tyske Orden. Her hadde Den Tyske Orden møtene sine. De hadde mye makt i Masuria på 12 og 13 hundretallet. De lagde lover og ga bevilgninger til bydannelser.
Terrassen med baldakintak. Her blir det nå holdt fester og historiske spill. Salen kan romme tusen personer.
Gamle ting i glassmontre felt ned i golvet på terrassen
Tepper og skjold er kopier
Tjukke murer
Her er taket over terassen. De fikk ikke lov konservatorene til å lage det taket de ville, så det ble et plastikktak. Og under er det en baldakin.
Dagslyset skinner gjennom plastikktaket og lyser opp baldakinen ovenfra.
Nedfelt i golvet
Mine to riddere.
Ryn borg er omgjort til hotell, men det er pietetsfullt restaurert.
Max var ikke så glad i Oskar, den andre hunden på turen
Her er vi i byen Gizycko. Her er det en dreiebro som blir åpnet med håndemakt 6 ganger pr dag
Her dreier han broen
Båtene venter på å passere.
Nå er broen åpen
Hotel St. Bruno som også er et ridderslott. Her spiste vi middag. Desserten var et kunstverk….
Resturanten het Biblioteket
Vi fikk omvisning i hotellet/borgen.
Et opprinnelig rom
Spaavdelingen
Konferansesalen
Og baren. Det var et topp moderne luksus hotell. Gammelt utenpå og nytt inni.
Turen med NCC varer til søndag 1. september Da sier vi farvel til en fantastisk gjeng.
Torsdag 22 august var vi på en guidet heldagstur med buss. Først dro vi til en miniatyrpark i Gierloz. Her ble Bjørg satt i gapestokken. Gapestokken var i en kopi av et middealdetfort, der folk kunne more seg med å skyte med pil og bue.
Parken hadde mange små miniatyrer av slott, kirker og borger og andre severdigheter fra området. Miniatyrene var i målestokk 1:25
Miniatyrparken lå i det området hvor Hitler hadde sitt hovedkvarter i Rastenburg i Østpreussen. Hitler brukte av og til Wolf (Ulv) som pseudonym og hovedkvarteret ble kalt Wolfsschanze(Ulvehiet)
Før vi kom til miniatyrparken, kjørte vi gjennom en skog med høye trær, I mellom trærne var det små grunne dammer som var lysegrønne av alger og vannplanter. Noen trær stod tilogmed i vannet.Vi så også noen rådyr mellom trærne. Når vi nærmet oss parken så vi ruiner av steinbygninger inne i skogen og vi skjønte at vi nærmet oss Hitlers hovedkvarter.
Her er en miniatyr av Ulvehiet. Det var et av de viktigste kommandosentrene i Det tredje rike. Hitler tilbrakte 800 dager her. Her tok han mot prominente gjester, deriblant Vidkun Quisling 13. januar 1944. Her skjedde 20. juli attentatet mot Hitler i 1944. Oberst Claus von Stauffenberg plasserte en tidsinnstilt bombe i en koffert i et møterom der Hitler skulle være. Etter at Stauffenberg hadde forlatt rommet, flyttet en av møtedeltakerne på kofferten og det reddet livet til Hitler. Han ble bare lettere skadd og kunne møte Mussolini rett etterpå.
Mye av anlegget var under jorden og Hitlers bunkers var dyster og spartansk. Men de hadde klima og friskluftsanlegg allerede på den tiden og bunkersene var utstyrt med det.Trea skjulte anleggene fra lufta. Det var ikke sovjetiske fly som oppdaget Ulvehiet, men sovjetiske tropper til fots. Da hadde tyskerne sprengt anlegget og dratt derfra.
Ulvehiet lå i et skogsområde. Området bestod også av myr og sump og Hitler ble plaget av mygg. Derfor fikk han hatt insektsgift i vannene i nærheten av bunkersen sin. Dermed tok han kverken på mygglarvene og froskene i området. Tyskerne satte ut nye frosker året etterpå fordi froskekvekkingen hadde en beroligende virkning på Hitler.
Du kan skimte noen av miniatyrbygningene i bakgrunnen.
Flere miniatyrbygninger
Våpen fra Ulvehiet.
Ketrzyn i ermelandskmasuriske voidvodskap. Her er borgen i byen. Borgen er nå museum.
Fra borggården. Guiden på museet hadde mye å vise oss og mye å fortelle. Dermed sprakk tidskjemaet og omvisningen i Basilikaen ble sterkt redusert.
Jeg rakk bare å ta bilde av disse vakre glassmaleriene i koret, før vi måtte gå for å spise lunsj.
Etter lunsj kjørte vi videre til Swieta Lipka. Her ligger den vidundelige kirken Sanctum.
Kirka blir satt i stand med hjelp av penger fra Norge, Island og Liechtenstein.
Flott altertavle, men det var vanskelig å få med seg hele på bilde.
Orgelet med bevegelige figurer.
Vi fikk en orgelkonsert. Orgelet hadde mange figurer, blant annet engler som spilte på basun og og ringlet med bjeller. Disse beveget seg med musikken. Fantastisk å se og høre
Taket…..
Sjefen for turen, Jurek, passa på Max mens Roy og jeg var inne i kirken.
Så dro vi til Reszel
Biskopslottet. Her kunne biskopene feriere. Nå var det slottsresturant og bar her.
Fra gamlebyen i Reszel. Ingen hus kunne være breiere enn 9 meter.Noe av gamlebyen i Reszel ble ødelagt under krigen, men gjennopbyggingen ble gjennomført med 9 meter breie hus.
Gate i gamlebyen.
Inne i resturanten i biskopslottet. Her har det vært folk fra Drammen før. Legg merke til skribleriene på veggen.
Max fikk også wienersnitsel
Borggården
Fredag og lørdag hadde vi til egen disposisjon. Lørdag hadde vi konkurranse i Hesteskokasting. Johnny vant hesteskokastingen med minimal margin. Det måtte nemlig omkastes om førsteplassen og der var han suveren.
Det måles og regnes ut…..
Vår kornettspillende lille ven fra Polen gjør seg klar til å kaste.
Roy tar en sjanse og kaster alle fire hesteskoene i et kast.
…
Fanfare for vinnerne. Eivor og Johnny.
Søndag 25, august var det Harvest Festival i Pisz. Vi går i tog til byen.
Nesten som 17. mai
På torget var det boder med håndarbeid og mat. Her er det mange fine hekleting. Jeg kjøpte både julepynt og påskepynt.
Origamisvane og andre vakre ting.
Det er jo bondens marked og bodene var veldig fint pyntet med kornaks, blomster og halmfigurer.
Roy hviler ryggen.
Så kom det en flott parade. Allerførst var det et hornorkester og rett etterpå disse barna. Det var en folkevisedans gruppe.
Så kom det folk i fine drakter på rekke og rad.
De bar med seg halmfigurer
To fine damer på torget. Det var flere av disse
Folkevisedans på scenen.
Her solgte de kniver og grønnsakskrelllere. Flott kunst laget av løk, tomater, agurk, reddiker og andre gønsaker.
Loppis
Jordbruksmaskiner
Et ekorn delte ut brosjyrer
Mange hadde kjøpt parykker på markedet. Vi var samlet hos reisearrangøren Jurek til kaffi og kaker.
Er vi ikke søte. Jormor Ingerid mente at dama med gullhåret var 9 mnd på vei…
Det var en kjekk søndag.
Mandag 26 var vi på en ny heldagsutflukt med buss. Jeg tok mange bilder, men bloggen blir for lang, det sparer jeg til onsdag/torsdag.
Denne høsten vil vi prøve å reise på et organisert treff, kombinert med en selvstendig del etter treffet. Treffet skal være i Pisz i Mazuria i Polen. Jeg kommer til å fortelle om hva vi opplever på reisen og hva vi ser og opplever på treffet.Dessuten har vi tenkt å være på tur langs Østersjøskysten etter treffet i Polen. Treffet som NCC arrangerer startet i Sarpsborg i Norge lørdag 17.8.
Max, Roy og jeg dro fra Høylandsbygd torsdag 15 august.
Vi kjørte gjennom Halsnøytunnellen og Folgefonntunnellen og her har vi nettopp gjort oss ferdig med Odda og er på vei mot Låtefoss. Her er breie fine veier og vakker natur. Jeg ville ta et skikkelig nasjonalromantisk bilde for å minne oss om at det er veldig vakkert i Norge.
Fremdeles mellom Odda og Skare. Men veien er blitt mye smalere. Naturen er vakker og kjøreværet er pent.
Lørdag 17 august.
Over Svinesundbroen. Her er Hobbyen til Ole Christian og Marit foran oss.
Vi kjørte E6 til litt sør om Gjøteborg. Da tok vi mot Borås og vei 27 til Hillerstorp og High Chapparal. Der skulle vi overnatte på campingplassen.
Koordinatene til High Chapparal er 57*40′ 11” N og 12*29’33” Ø
Dette er koordinatene som en bør merke seg dersom en vil oppleve en av Skandinavias beste temaparker. Vi hadde vært der 2 ganger før, og syntes det var for lite med et par timer der, så vi lot være å fare innom selve parken denne gangen. Men dette er en park som er verdt å besøke for folk i alle aldre. Det er også et stort museum på området. Når en først er der, bør en avsette minst 2 dager til westernparken. Her er mange flotte show og bygniningene er autentiske.
I High Chapparal ble vi delt inn i to kjøregrupper. Vi var en gruppe på 7 biler og det gikk veldig fint. Her er vi på tur. Skal ikke si om dette er i Sverige eller Polen, for landskapet var ganske likt. Vi tok ferge fra Karlskrona til Gdyna søndag 18.august kl. 20.30. Vi hadde bestillt “hundelugar” for oss og Max. Det var greit laget til med en plass med grus og steiner ute på dekk der hundene kunne luftes.
Roy og jeg koste oss med deilig middag oppe i en av resturantene og da vi kom inn til lugaren luktet det litt rart. Og ved nærmere ettersyn så vi en stoor hundebæsj på min dyne….
Jeg brukte toalettpapir og fikk bort mesteparten. Og heldigvis var det en ekstra dyne i overkøyen og jeg kunne bytte dynetrekk.
Da vi kom iland i Gdyna måtte vi som hadde bil tyngre enn 3,5 tonn kjøpe en bompengebrikke. Vi hadde vært borti lignende brikke både i Tsjekkia og i Østerrike. Vi betalte et depositum for brikken og så fyllte vi opp med et par hundre kroner i håp om at dette vil holde mens vi er i Polen.
Motorveiene og riksveiene i Polen var fine. Det siest at disse veiene er så bra takket være penger som vi betaler til EU…… og det var ikke bare veier som blir finansiert med våre skattepenger, mer om det senere.
Her holder de på med å bygge motorvei på høyre side.(Ved Mragowo)
Landskapet vi kjørte gjennom var flatt. Det var små kornåkre med leplanting rundt. Det var også enger med grasproduksjon. Innimellom var det åkre med gulerøtter, roer og krydderurter. Der kornet var høstet, lå det halmballer.
Det var delvis skyet og sol og mellom 23 og 24 grader. Noen av trærne ved veikanten hadde begynt å miste blad av en eller annen grunn.
Ved Ostróda dukket de første “veivertinnene” opp. Omhyggelig sminket og lettkledd satt de i små fluktstoler ved veikanten.
Jo mer østover vi kom, jo mer bølgete og kupert ble lanskapet.
Masuria ligger i den nordøstlige delen av Polen. Det er Polens største innsjølandskap, som består av åskammer som omringes av elver og innsjøer. Jeg skal fortelle mer om Masuria senere.
Vi skal være på en campingplass som tilhører Hotel Ros i byen Pisz. Byen har fått navnet fordi elva Pisa renner gjennom den. Byen ligger også ved en innsjø som jeg ikke greier å huske navnet på.
Her er vi på båttur på den innsjøen med det vanskelige navnet. Det er onsdag 21 august, og som dere kan se er det regn i lufta.
Båten heter Smetek og har skovler bak. Den fosset ikke avgårde, men fraktet oss avsted i et behagelig tempo. Vi for et lite stykke oppover en kanal som gikk til et annet vann.
Det var masse aktivitet på vannet. Det så ut som det var en leirskole der. Mange små lærte seg å seile joller. Noen større barn stod på seilbrett, og noen var ombord i større seilbåter med åtte – ti barn i hver båt.
Nå er vi nesten “hjemme” ved hotellet. Her ligger det store seilbåter og lystbåter som eies av rike polakker fra Warszawa. Litt bortenfor hotellet er det en seilerklubb med egen båthavn og klubbhus.
Hotellet har en liten strand og de leier ut kanoer. Du kan skimte bilene våre bak trærne.
Slik ser hotellet ut fra sjøsiden.
Her er Smetek
Bilene står på en stor gressbakke. Vi har 1000 W hver til disposisjon. Det er nok til at Roy kan bruke kaffitrakteren hver morgen.
Hver morgen får vi utdelt 2 rundstykker til hver og det er varm mat på hotellet når vi ikke er på heldagstur. Maten er utmerket.
Slik står vi, like ved vannet.
Her koser vi oss ute etter båtturen.
Folk ser litt dystre ut, men det er vel fordi jeg fotograferer. Bildet lyver, for folk var veldig muntre hele tiden.
Utenom oss norske er det en gruppe med tsjekkere og en med slovakere. Det er også noen russere i den “internasjonale” gruppen. Her ser vi den internasjonale gruppen som har hektet seg på langbordet. Det ble en trivelig ettermiddag.
Barnebarnet til noen av polakkene som var med, Kacper, var veldig flink på kornett.
Tirsdag 20 august (Dagen før båtturen) hadde vi en guidet spasertur til Pisz.
Vi fikk kaffe og kaker på “Hotell nad Pisa”. Her renner Pisa forbi. På høyre side er det en park og i enden av parken er det en markedsplass. Det var marked både tirsdag og fredag.
Den “Norske gruppen” var delt i to. Her er vår halvpart.
Elva Pisa
Russerne ødela store deler av byen under den andre verdenskrigen. Dette er en gatestump som har fått stått i fred.
Bindingsverk kirken. Folk i Pisz og Masuria var blant de første lutheranerne i Europa. Byene i Masuria var under tysk innflytelse i hundrevis av år.Folk snakket tysk og var “tyskifisert”. De hadde tyske fornavn og tyskifiserte polske etternavn. Derfor var området viktig for Tyskland og Hitler.
Baksida av rådhuset i Pisz. Her var detet museum i kjelleren med historisk avdeling og en naturhistorisk del.
Her er framsiden av rådhuset. Det blir satt i stand av eu-midler og blir bare jobbet på i sommerhalvåret.
Husa i byen ble rasert under krigen, men de er bygd opp i kopi av de opprinnelige.
Vi tok oss en kald pils i en uteresturant og her har Ole Christian fått ei håndveske.
Regninga lå i slike skrin, og dit kunne vi putte betalingen.
Statue av en veldig kjent forfatter som har fått Nobelprisen i litteratur. Han skrev en bok om “Smetek” den slemme ånden som regjerte i området og som måtte formildes av gode gjerninger. Da han skrev denne boka, var han på padletur i området rundt Pisz. Det er forresten en statue av boken også i parken.
En sommerfugl…..
Dette er fra åpningseremonien på tirsdag. Borgermesteren i Pisz og hotelleieren holdt velkomsttale til oss. I forgrunnen er “Den internasjonale gruppen” i forgrunnen. Tsjekkerne har hvite uniformskjorter og slovakerne har gule overdeler.
vI norske har klær i alle farger……..
Det var et orkester der som spilte mange østeuropeike melodier. Rytmene fenget og “den internasjonale gruppa” var på golvet og enkelte danset på bordet. Vi norske var mer forsiktige i begynnelsen, men etterhvert tødde vi opp og mange kastet seg med i dansen.
Torsdag 22. var vi på heldagstur i Masuria. Vi dro med buss og hadde med oss norsktalende guide. Vi lærte om historien og så mye pent og interessant.Dessuten var vi på et outlet og mange fikk kjøpt seg pene, billige klær. I kjelleren var det en “guttebutikk” med alslags dubbeditter. Roy fikk kjøpt seg en GPS med polsk kart og kart over heeele Europa. (1000 kr for tomtomen) Da vi kom hjem var vi utslitte av inntrykk. Mandag skal vi også på en heldags busstur og en båttur. Disse turene skal jeg skrive om i neste blogg.
Søndag 5 mai parkerte vi utenfor huset vårt i Høylandsbygd. Vi var ferdige med vår fantastiske reise rundt omkring i Søreuropa. Vi har sett mye, lært mye og blitt kjent med mange kjekke mennesker. Medregnet Norge, har vi vært i 17 land og en kronkoloni. Danmark, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Slovenia, Italia, Frankrike, Andorra, Spania, Kronkolonien Gibraltar, Portugal, Luxembourg, Sverige og Norge.
I Åmål i Sverige falt jeg og brakk håndleddet. Jeg trodde først at det bare var forstuet, men da vi kom til Haugesund 1 mai, bestemte jeg meg for å få undersøkt armen. 2 mai dro jeg til legevakten og de henviste meg til sykehuset. Håndleddet var brukket og et av beina, spolebeinet, var kortere enn det skulle være. For at jeg skulle slippe å opperere skulle de dra beinet på plass. Jeg ble bedøvd i det brekte beinet og de tok tak under albuen og i fingrene og drog og drog. De var tre til å dra, samtidig som de gjennomlyste armen for å se om spolebenet kom på olass. Da de var fornøydde gipset de armen. De tok røngtenbilder og jeg fikk beskjed om å komme til kontroll om en uke.
Leni, som bor på Avaldsnes på Karmøy, har vært poståpner og kasserer for oss. Da vi kom til Haugesund var hun av alle steder i Alicante. De kom hjem lørdag og søndag 5 satte vi fronten mot Sunnhordland. (bilde fra Haugesund)
I Sveio så vi at bartea langs veien var brune.
Første gang for oss å kjøre gratis gjennom trekantsambandet.
Halsnøy Kloster
Endelig hjemme i Røysanesveien 10
Graslengden for litt over ei uke siden. Klipperen må nok fram snart.
Max i fast utkiksposisjon. Noen hunder eller katter i sikte?
På fredag 10 Stord sjukehus og ble tilbudt operasjon for slitinga var helt forgjeves. Jeg fikk to operasjoner i en: De splittet opp kanalen i en sene som klemte på en nerve og de skrudde fast en skinne på spolebeinet og håndleddet. Legg merke til hvor hovne ledda er etter all slitinga. I tillegg er jeg blå nedenfor albuen.
24 august forlot vi Høylandsbygda og dro til Avaldsnes. Vi tok farvel med Leni og familien hennes og 30 august tok vi ferga fra Larvik til Hirtshals
Max koste seg på turen, Her koser han seg på resturant. .
På turen ble vi kjent med mange kjekke nordmenn.
Anne Lise og Odd kjente vi litt fra før. Vi var sammen med dem de første ukene på turen.
Vi ble etterhvert godt kjent. En varm dag ved Balatonsjøen. Etterpå dro vi til Krk i Kroatia
Senere dro vi til Camp Galeb ved Omis sør for Split. Her traff vi Else og Einar og reisekompisene deres.
Vi ble kjent med Jan og Torvei fra Kristiansand. De hadde parkert helt nede ved strandkanten på Camp Galeb
I Dubrovnik traff vi Ole Christian og Marit. De var vi sammen med en måneds tid. Her er vi I Montenegro på Campingplassen Safari Beach ved Ulcinj.
I Javea/Xabia traff vi Sissel og Torgeir. Vi feira jul sammen med dem. Campingplassen heter El Naranjal.
I Torrevieja bor søskenbarnet til Roy. Her er Roy og Inge på campingplassen Florentilles.
Her er noen av nordmennene i Olhão i Portugal. Vi venter på ertersuppa som Kjell Ivar og Vigdis har laga.
I Olhão traff vi Weche og Per. De var vi sammen med i La Fuente ved Fortuna i Spania også.
Vi har aldri spist så mye clementiner og mandariner før. Her er en bod med clementiner, geleer, marmelade, saft og likører. Det var mange slike i langs veien mellom Ulcinj i Montenegro og Omis i Kroatia.
I Javea bodde vi ved en appelsinlund. Her er et appelsintre i blomst i La Fuente.
Og fruktselgeren samme sted.
For å komme fram til campingplasser og stellplasser brukte vi kartbok: Phillip’s Multiscale Europe (2011) Den har 16 sider med planleggingskart i målestokk 1cm:40 km og 100 sider med mer detaljerte kart der måletokken for det meste er 1cm:10km og 28 sider med kart over bysentrum og byområder .
For stellplasser har vi brukt Nordic Camper Guide 2012, Reisemobil-Stellplätze 2011, og Bord Atlas Europa 2012 og Bord Atlas Deutschland 2012.
Campinplassene har vi funnet ved hjelp av Camping cheque 2012 guiden, Campingbogen Danmark/Europa 2011, Camping Card ASCI 2012 1 og 2, Campingführer Europa ASCI 2013.
Dessuten brukte vi GPS: Navigon og Tomtom
Vi ble lurt flere ganger både av Bordatlaset og Navigonen. Bildet over viser en smal vei som skulle føre til en Stellplass, men etter et par kilometer kom vi til en bom.
Her er en smal vei Navigonen mente vi skulle ta fra en campingplass til hovedveien.
Her måtte vi legge inn speilene. Bak oss kom en stor lastebil…Vi ble lei av Navigonen og kjøpte oss en Tomtom.
Men før vi skiftet ut gpsen, loset den oss gjennom vakkert høstlandskap.
På Krk i Kroatia opplevde vi noen dager med sterk vind
Det frista ikke mye å bade
Men i Ungarn var det varmt og fint. Herebader Anne Lise i Balatonsjøen.
Det var langgrunt. Odd har med seg madrassen i vannet.
Det var ikke bare vind i Baska
Her er Ole Christian på Safari Beach i Montenegro. Det ble med vassinga. Men vannet var godt og varmt i oktober.
Da vi kom til Spania i desember, bada jeg inne.
La Fuente i mars. 36 grader i termalbadet
Jula feiret vi i Javea i Spania. Lille julaften tok jeg disse bildene av lyset på kveldshimmelen.
Solnedgangen på Safari Beach i Safari Camping i Montenegro i slutten av Oktober
Lyset på himmelen i slutten av april i Moselområdet i Tyskland
Vi har kjørt 13300 km, brukt 1880 l diesel, og betalt 21000kr for dieselen.
Vi har betalt ca 6000 kr i fergebilletter, bompenger og gobokser
Vi har overnattet på 36 ulike campingplasser/stellplasser og betalt 27550 kr i overnatting.
Vi har brukt lite gass 23 liter som vi betalte 172 kr for
Jeg fikk en bot på 200 kr i Tsjekkia fordi jeg hadde sagt at vi bare hadde to akslinger og på den måten lurt meg unna noen kroner i bompenger.
For kjøring og overnatting har vi betalt 54900 kr altså litt under 7000 kr i måneden. Mat og drikke har vært betydelig billigere enn i Norge. Hadde det ikke vært for at vi brukte mange penger på hydrauliske støttebein, hadde vi spart 50 000 på turen.
Vi er fulle av inntrykk og vi har mange bilder som hjelper oss til å sortere disse inntrykkene
Vi kommer nok til å reise på lange turer, men trolig ikke så langvarige.
22 april hadde vi avtale med Niesmann+Bishoff. Vi skulle skifte badegolv og fjerne noen sprekker på de vertikale listene/spoilerne bak. Det var brukbart vær mesteparten av den uka vi var i Polch. Polch ligger i distriktet Mayen – Koblenz i Rhinland – Pfalz i Sør – Tyskland. Byen prøver å få unge familier til å bosette seg der. Derfor har de tilrettelagt tomter og bygd flere barnehager. Her er det mange arbeidsplasser og mange av disse er i bobilbransjen.
Her er stellplassen rett utenfor fabrikken. Her er det tilgang på strøm, vann og tømming. Tømmingen er gratis, Det andre må du putte på 50 centsmynter for å få.
Resten av stellplassen, men bare de nærmeste her rekker fram til strømkontaktene.
Roy nyter ettermiddagen, med et blikk mot himmelen og solnedgangen
Dette er det han ser på! Se alle kondensstripene!
Jeg skriver blogg og drikker kaffi, og Roy drikker kaffi og leser bok inne i resepsjonen hos NiesmannDet er flere som vener på at bilen skal bli ferdig..
Utstillings- og salgshallen
Slik sprakk badegulvet vårt opp.
De holder på med å skifte badegolvet vårt.
Doen måtte ut, naturligvis. De brukte en dag på å skifte gulv. Vi måtte betale 1/3 av prisen, resten tok fabrikken og de som produserer golvene.
Tirsdag 23 og onsdag 24 ble bilen behandlet på et lakkerings- og karosseriverksted. Det lå 500 m fra fabrikken. De fuget opp sprekkene og fyllte
masse i dem. Etterpå pusset og lakket og polerte de listene. Torsdag fikk bilen hvile.
Fredag 26 april fikk vi montert hydrauliske støttebein på bilen hos Godschmitt. Roy og Max venter utenfor i det nydelige været.
Monteringa er i full gang.
Vi lånte en Corsa og dro ut på tur. Vi så mye kjekt og fint. Her er en skikkelig stråmann.
Münster-Maifeld
Münster-Maifeld er en av de eldste og en av de minste byene i Rheinland-Pfalz. Byen har hatt byrettigheter siden 1277. Selv om byen bare ligger på en høyde er den kalt “Byen på fjellet”. Ikke langt fra byen ligger slottet Burg Eltz og ridderborgen Pyrmont. Begge er verdt et besøk, men borger og slott er ikke det Roy springer bena av seg for å se.
Burg Eltz (Fotografiet er fra hjemmesida til Burg Eltz)
På tur inn til gamlebyen. (Münstermaifeld)
Fin fontene, bak Roy og bortenfor kirka er det flere museer. Mye av det som ved første øyekast så ut som butikker, viste seg også å være museer.
Venter på mat og drikke.
Kjøreskole med et navn som får deg til å tenke på musikk.
Ferdig med byturen.
Vi kjører langs Mosel.
Vi kjørte fra Goldschmittverkstedet klokka fire for å komme oss et stykke videre inn Tyskland før vi køyet. Vi tok A1 mot Køln og Dortmund. Det regnet og det var ca 15 grader. Men etter en kort stund kom vi inn i en stau. Det tetter seg alltid når vi nærmer oss store byer og nå er vi i Rhurområdet med mange store byer i nærheten. Stauen ga meg god tid til å se meg rundt. I veiskråningene blomstret villmoreller, hyll og hegg og andre hvite blomster. Her var våren kommet godt igang.
Det blåste og det var mye vanngufs på tvers av veien, men vi sitter forholdsvis høyt i bobilen og blir ikke plaget av gufset. Vi fant oss en stellplass nær Hamm et stykke forbi Dortmund. Stellplassen var et verkstedområde for små bobiler. Det var kanskje og en fabrikk som laget slike biler. Men været gjorde at jeg ikke gadd å undersøke det nærmere. Der var det gratis strøm og vann, men det var bare to tre plasser å stå for overnatting.
Lørdag 27 april startet vi opp kl 7.30. Det var mye trailertrafikk på motorveien. Vi kjørte A2 Dortmund -Hannover. Selv om lanskapet var flatt, var ikke åkerteigene særlig store. Ved Hannover ble lanskapet mer bakkete med små åser. De fleste åsene hadde dyrket mark, men av og til kunne vi se små skogkruller. Nord for Hannover var det pannekakeland igjen. Etter 12 var det nesten ikke en lastebil å se, men en halv time seinere da vi nærmet oss Hamburg, var de der igjen. De poppet opp fra ingenting.
.
Vakkert lys over Holstein. Skyene ligger som en vegg i horisonten. Det øverste laget på skyene er lyst opp av sola.
Vi kjørte til Puttgarden og handlet på lekteren. Etterpå dro vi sørover på Femarn for å overnatte.
Vi overnattetpå en feriegård i Femarn. Der stod vi for første gang på egne labber. Vi betalte 13 euro for å stå der. Da var strøm og dusj inkludert.
Det heter Ferienhof Wachtelberg og eies av familen Bruhm. De hadde utleiehytter og folk kunne leie ridehester
Vi var de eneste gjestene og det var fredelig for Max
Søndag 28 mai.
Det var sol og fint vær, men det var ikke særlig varmt. Vi tok en tur til Nakskov på Lolland. der har vi noen gode venner, John og Lisbeth, som det alltid er kjekt å besøke.
Bøndene benyttet seg av finværet til å gjøre våronn.
Storstrømmen mellom Lolland, Møn og Skjelland
Brua over Storstrømmen
Møn til venstre
Påskeliljer i veikanten utenfor Helsingborg
Vi kjøper alltid gjennomgangsbillet fra Puttgarden til Helsingborg. Det er rabatt på fergene dersom man har Key Card eller medlemsbevis for Caravanklubben.
Vi la spesielt merke til døde dyr på motorveiene både i Danmark og Sverige. I Tyskland, Frankrike og Spania så vi ikke slikt.
Jeg fikk problem med setebeltet. Det ville ikke rulle seg inn. Roy bestemte seg for at vi skulle prøve å få ordnet det i Örkelljunga hos Bengt.
Utenfor Bengt i Ö er det en stellplass. Det koster 40 SEK dersom en vil bruke strøm.
Verksmesteren hos Bengt var veldig grei. Vi fikk fikset beltet med en gang og betalte for en halv times arbeid.
29 mai. Landskapet i Halland er flatt i sør. Vi fulgte E6 fra¨Örkelljunga til Uddevalla. Sør for Varberg så vi mange steingarder. Det er ikke bare Jæren som har slikt. Teigene med dyrket jord var ikke så store som her på bildet over. Det var regn og kaldt mellom 5 og 6 grader. Litt før Uddevalla, tok vi av til E45 mot Åmål. På E45 stod fotoboksene tett i tett. Noen plasser var det bare 2 km mellom boksene.
Vi har jekket oss opp i Åmål. Her kan vi stå gratis i 48 timer.
Havna i Åmål. Åmål ligger i Dalbosjön i den store Vänern. Etter at jeg hadde tatt noen bilder fra denne parkeringsplassen som ligger ved båthavna i Åmål og luftet Max, fant vi ut at vi skulle gå å handle mat. Jeg har et slarkete høyrekne og da jeg rygga meg ut døra, hadde jeg glemt at bilen var oppjekket og at det var litt lengre ned til bakken. Så da jeg skulle sette høyrebenet ned på bakken, svikta det og jeg havna på ryggen. Jeg kjente at kneet var vridd og jeg sa at Roy måtte gå alene til butikken. Etter noen minutt i bilen, kjente jeg at venstre håndledd var kjempevondt. Det var nok forstuet slik som kneet. Da Roy kom tilbake, hjalp han meg med sette på en støttebandasje mens han brummet irritert over at jeg var så snoflete.
Vi dro fra Åmål 30 april. Svenskene flagget denne dagen fordi Kong Carl Gustav hadde burstag. Fra Åmål er det kort vei til Norge over Ørje eller Charlottenberg. Men Roy mente vi burde kjøre til Torsby og krysse grensen Øyeren nord for Kongsvinger. Det hadde noe med lekterhandelen å gjøre.
Dette er Lekvattnet ved vei 234 i den svenske delen av Finnskogen. Nå er vi kommet så nær vinteren at vi verken kan se hestehov eller hvitveis.
Etter at vi hadde passert grensen, skiftet vegen karakter. Den var dårlig selv til norsk å være. Da vi kom til Øyeren delte veien seg, og vi valgte E16 til Kongsvinger. Og der var det faktisk gulstripe, men det var noen stygge telehiv på veien.
Det er mye tømmertrafikk på denne veien. Den norske delen av Finnskogen var mer åsete enn jeg hadde trodd.
Glåma. I Kongsvinger var det delvis skyet. Der så vi en storkontroll. På en fabrikktomt ved siden av veien, var det tre eller fire oppstillingsfelt med minst 20 politifolk som kontrollerte sjåførene. Det var tre politier som viftet bilene inn til siden og inn på tomta.
Ved Skarnes var jordene veldig våte. Det var store dammer på markene, tydeligvis hadde det fallt ned mye vann fra himmelen. Mellom Jessheim og Nannestad var det like tett mellom rundkjøringene som det var mellom fotoboksene i Sverige.
Hønefoss – ikke akkurat den vakreste byen jeg har sett.
Tyrifjorden.
Det var mange i gule vester som plukket søppel langs veikanten. Ved Tyristrand.
Dei blåe fjell i syningom…
Fossen i Kongsberg
Stellplassen på Nesøya i Notodden. Russen i bakgrunnen gjør seg klar til pølsefest på Tryvann. Det koster 150 kr å stå her. Det er bare å finne seg en plass og plugge inn kontakten. Om ettermiddagen/kvelden kommer det en representant fra Notodden Bobilcamp – Nesøya og krever penger. Det er tømmemulighet på plassen. Det er gratis å tømme WC. Men det koster å fylle vann. Dersom en vil bruke WC-en koster det 10 kr.
Plassene var nyrevonert. (Russen har kjørt til Oslo)
Det er vakkert i Telemark.
Vi har sett mye fint på turen, men i Norge er det virkelig vakkert.
Oppover mot Haukeli.
Fine, tørre veier over Haukelifjell.
Røldalsvatnet.
Åkrafjorden. Vakkert.
Mer Åkrafjord. Det er bare deilig å kjøre Åkrafjorden nå i forhold til for 40 år siden.
Men rett før Håland smalner det til.
Vi kjørte fra Notodden 1 mai. Mellom Notodden og Hjartdal var folk flinke å flagge. Ellers så vi bare flagg utenfor rådhusene i komunene.
Vi for til Haugesund for å hente posten vår. Torsdag hadde hånden hovnet så opp at jeg oppsøkte legevakten i Haugesund. Legen kunne ikke avgjøre om armen var brekt eller forstuet. Hun sendte meg til røngten og det viste seg at håndleddet var brukket.
Nå sitter jeg med gipset venstrearm. Det passer dårlig for jeg skal vaske bilen grundig innvendig, og jeg skal ordne med 70 årsdag…
Ja, ja det ordner seg nok
Takk til dere som følger oss! Takk for gode kommentarer og likes!
17 april gjorde vi oss klar til å dra fra Cap Blanch (Albir). Kl. 8.00 var det blitt 17,5 grader. Vi har hatt flere varme dager med temperaturer rundt 30 grader midt på dagen. Solkremene er kommet i stativene utenfor butikkene i byen. Likeens er stativene med langbukser byttet ut med stativer med shorts. Våren og førsommeren er i full gang. Legg merke til bladveksten på det øverste bildet og sammenlign det med bildet under!
Uro laget av vannflasker. De snurrer rundt så snart det kommer litt vind.
Enda mer hagepynt laget av plastikkflasker.
Kl. 9.30 forlot vi Cap Blanch. Tåkedisen lå som et slør over landskapet. Etterhvert ble tåken fordrevet av sola. Det var grønt og vårlig. Langs veikanten var det mye blomster, lave gule helt ved bakken og høye røde som kunne minne om floks. Vi tok betalingsveien AP7 som går til grensen til Frankrike.
Vi så at det fremdeles hang appelsiner og mandariner på trærne noen steder. Vi kunne se folk høste appelsiner i lundene.
Etter en og en halv time var temperaturen kommet opp mot 20 grader, og det ble varmere og varmere. Vi kom til et stykke med oleanderhekk i midtrabattene på motorveien. Oleanderhekken blomstret med rosa blomster. Snart kom vi til et område med veiarbeid, og arbeidet bestod i å trimme midtrabatthekken
Under: Castillo de Peniscola?? Bildet er tatt gjennom sidevinduet og er uklart pga fart. Her er en blanding av appelsin og olivenlunder.
Lysegrønne, nye blad på trea. Vi kunne se hegg i blomst. (Trodde ikke det var hegg så langt sør)
Vi overnatta på en rasteplass nord for Barcelona. På den rasteplassen var det en natursti. Her eføy som dekker trea..
Løvetanna er ferdig med å blomstre. Det gule er smørblomster.
Det fine piknikområdet på rasteplassen.
Det var tett i tett med søppelbøtter, likevel var det mye søppel rundt omkring som Roy og jeg plukket opp.
Vi plasserte bilen ved resturanten rett foran et overvåkningskamera. Resturanten var åpen 24h. Plassen var opplyst. Bensinstajonen rett foran oss var bemanna heile natta men de hadde bare kontakt med kunder gjennom ei luke.
Vi la oss tidlig, men i ettida satte Max igang med å bjeffe. Bjeffinga ble rasende, og jeg stod opp for å se. Max stod oppe på dashbordet og bjeffet voldsomt. Sidevinduet var brutt opp og lommeboka mi var borte! Jeg så bare ryggen til en mann som forsvant raskt mot den andre siden av bensinstasjonen.
Folka i resturanten ringte til politiet for meg. Jeg fikk sperra korta mine med en gang. Politiet(veipatruljen) kom snart, og de fortalte oss at vi kunne anmelde innbuddet på politistasjonen i La Jonquera (grensebyen)
Jeg sov ikke mer den natten. Jeg satt i førersetet og passa på.
Om morgenen plotta Roy inn La Jonquera inn på tomtommen og så la vi i veg til byen. Etter en halv times kjøring, kom vi til avkjøringsskiltet til byen, og etter en stund, kom vi til en liten landsby langt ute på landet. Byen het Amer og tomtommen sa at vi var framme. Politiet i veipatruljen hadde skrevet ned gateadressen til politistasjonen, og jeg tok med lappen og gikk inn til en eiendomsmegler og spurte etter veien. Vi måtte dra til El pueblo de la Jonquera sa hun. Roy hadde valgt feil Jaquera Og jeg som bruker å følge nøye med på kartet, satt og tenkte på sertifikatet mitt og alt det andre som var i lommeboka.500 kr og litt over 200 euro……..Nå var vi havnet noen mil inn i landet, retning Pyrineene og Andorra. Vi snudde og etter et par timer kom vi til den rette byen.
Da vi kom til Janquera, parkerte vi på den første og beste parkeringsplassen vi fant. Hovedgaten gikk rett ved siden av, og med lappen med adressen til politistasjonen i hånden gikk jeg bort til nærmeste uteresturant og spurte etter veien. De forklarte at stasjonen lå i enden av denne gaten og jeg gikk avsted og fant politistasjonen. Der snakket de ikke engelsk, men jeg fikk forklart at jeg ville anmelde et ran. Jeg viste fram lappen. Dette er regionspolitiet, du skal til lokalpolitiet sa de. De forklarte med tegn og armbevegelser hvordan jeg skulle gå. Det var tilbake den veien jeg kom fra, omtrent halveis til parkeringsplassen. Og jeg fant fram til Policia Local. De snakket ikke engelsk der heller, men til slutt kom en mann som snakket litt. Du skal nok ikke hit, du skal til kontoret for veipatruljepolitiet. Fortsett dennne gaten rett fram! Da løftet jeg blikke mot gatenavnet, og jeg så at jeg var i rett gate, og jeg visste at jeg skulle til nr.1. Jeg skulle aldri ha vist lappen min til folk på en uteresturant! Nå var jeg ved nr 35 og jeg satte kursen mot nr 1. Og jammen santen 100 m fra parkeringsplassen lå et par brakker med et lite skilt på som fortalte at her var kontoret til veipatruljen. Nå gikk alt greit. Jeg hadde brukt 2 timer på å lete etter rett politi og anmelde innbrudd og å forklare meg.
Vi passerte grensa 4 timer etter planen. Vi var kommet fra appelsinland til drueland.
Vi ville overnatte på stellplassen Recettes du Port i Palavas les Flots. Det var ikke lett å finne innkjørselen til plassen. Det er en populær plass og den var nesten full da vi kom. Palavas les Flots ligger 6 km sør for Montpellier.
Her renner elva Lez ut i havet via et kanalsystem. Roy og Max på brua over en av kanalene. Vi tok oss en tur på byen. Ved bryggene var det mange fiskeresturanter, og på vestsida av elva Lez var det tett i tett med resturanter. Vi var vant med at halvliteren med øl kostet 1,5 – 3,5 i Spania. Her kostet halvliteren mellom 5,5 og 7 euro.
Stolheiser fra høyre til venstre bredd av Lez
Palavas er en badeby ved Middelhavet som ligger på en stripe av sanddyner som skiller to innsjøer. Opprinnelig var det en fiskerlandsby. Fiskerne leverte fersk fisk til Montpellier. Nå lever de fleste der av turisme. Dette er den mest populære plassen i denne delen av Frankrike.
Måtte bare ta bilde av disse fine båtene på elva Lez
19 april. Vi bestemte oss for å ta motorveien E 15/A9. Det er en betalingsvei. Legg merke til de fine fargene: rosa, grønnt, rosa
Strekningen Montepellier- Nimes: Vi kjørte gjennom et forholdsvis flatt jordbruksland. Her var små teiger med frukttrær, vinstokker eller grønnsaker. Snart ble lanskapet mer kupert med furukoller. Det var litt vind som nappet i bilen. Det var overskyet fra morgenen av. Trærne hadde lysegrønne blad. Ja våren var godt igang i Sørfrankrike.
Nimes – Avignon. Her var det grasproduksjon og store åkre. Innemellom åkrene var det et og annet felt med druer eller frukttrær. Avignon er også kjen for å være pavebyen
Pave Klemes V valgte å bosette seg her i 1309, og Klemens VI kjøpte byen av ei grevinne. I 1377 flyttet pave Gregor XI til Roma, men Avingon har vært sete for flere motpaver.
Tre forskellige måter å lage strøm på. Vindmølle og atomkraftverk, den gråbrune bygningen i det fjerne er også et kraftverk. Du kan også se transformatormaster ved kraftverket.
Rasteplassene langs E 15 (L’autotoute Du Soleil) var veldig fine. Langs parkerinsplassene voks det mange planter. Her er noe som ligner bygg.
Avignon -Orange. Her var det mye krattskog langs motorveien. Vi kunne skimte marker og på de små høydene klumpet hus seg sammen til landsbyer.Det ble større og større områder med druer. Druestokkene begynte så smått å få grønne skudd.
Orange er en by med mange merker etter romertiden. Her er det et romersk teater og en triumfbue .Vi var ikke innom byen. Det har vi tilgode til en annen gang. Nå var vi i Provence. Vi kjørte langs Rhône . Langs veikanten vokste det busker med rosa blomster, noen busker hadde lindegrønne blad og det var også en og annen gullregn mellom det rosa-grønt-rosa.
Til lenger nord vi kom, så vi mer og mer beitemarker og en og annen kornåker. Nord for Montémilar ble landskapet mer kupert med åser og fjell. Vi var kommet tii den delen av Provence som heter Les Alpes. Syrinene blomstret og vi kjørte forbi gule gårdshus av teglstein. Det var 13,5 grader og regn i lufta.
E15 har flotte rasteplasser. Aire de “ett eller annet”. Her er vi i Aire de Valence.
Inne på toalettene vart det veldig rent og det luktet friskt og nyvasket. Det var musikk på toalettet og automastisk spyling. Håndvaskene var ute.
Spesielt tilrettelagt for handikappede. Kan kjøre rullestol helt fram til benken – ikke langt fra inngangen til handicaptoilettet.
Rhône og Lyon
Fra Valence mot Lyon kjørte vi gjennom ei brei fruktbar slette. Sletta er skapt av Rhône som har slynga seg gjennom dalen i titusenvis av år. Sletta stoppet ved noen høye åser i vest. Her passerte vi 45 breddegrad. (bare 5 breddegrader igjen å passere) Dalen smalnet inn ved Lyon. Dalsidene ned mot elvebredden var bratte.
Lyon Venstre Bredd eller Rhône Brygge?? Det var blokker med store leiligheter langs bredden av Rhône i Lyon.
Et stykke nord for Lyon åpnet landskapet seg igjen. Vi hadde forlatt Rhône og elva som buktet seg ved siden av veien var Saône. Vi var nå i Bourgogne. Jo lenger nord i Frankrike vi kom, jo mindre blad på trea – og større fruktblomstring. Kyrne er blitt sluppet ut på beite.
Åssider med vinstokker. På avstand trodde jeg at det jeg så var resultat av flatehogst, men da vi kom til denne rundkjøringa, så jeg at det var vinland. Vi har forlatt motorveien og er på vei til en by som heter Pommard der vi skal overnatte. Pommard ligger i hjertet av Bourgogne.
Det var ikke lett å finne denne plassen. Den stod i bordatlaset, men koordinatene til plassen passet ikke til kjøremønsteret i byen. Men vi fikk hjelp av en mann som gikk foran oss og på den måten ledet oss på plass. Det er plass til 3 biler under 9 meter. Gårdsplassen tilhører en vinselger og det er gratis å stå der. Parabolen vår leter etter signaler. Vi stod alt for nært veggen, de andre kunne se TV
Den lille gutten har en Ipad som han filmer med mens han kommenterer.
Her er huset til vinhandleren. Inngang ved tønna. Legg merke til at de holder på med å lage parkerinsplasser og fortau. Dette er så midt i byen som man kan komme.
Paret i nabobilen kjente verten vår fra før. Her er de og jeg på vinsmaking. Verten forteller om de forskjellige vinene. Det gikk på fransk og han var veldig ivrig så jeg skjønte ikke stort. Tror dere at jeg spyttet i bøtta??
Det er smale gater i Pommard.
Her er rådhuset på andre siden av kirka.
Auprès du Clocher. Vi ville spise på resturant denne dagen. Vi bestillte bord. Det var 6 bord der: 2 for 2, 2 for 4 og 2 for 6 og det ble stapp fullt.
Menyen var på fransk og vi måtte spørre kelneren hva hovedrettene bestod i. . Alle fikk en kremet hummersuppe. Vi spiste snegler i rødvin fra Bourgogn til forrett og kjøtt fra oksekjeve til hovedrett.
Sneglene i rødvinsjy, i midten er det en ristet skive av et eller annet brød. Skiven ligger på en seng av en puré bestående av hvitløk + rotfrukter. Kremen oppå greidde jeg ikke å definere. Pynten er løpstikke.
Sneglene var gode, vi måtte bare venne oss til denne varianten. Roy har smakt bedre snegler….
Kjøtt fra oksekjeve, rotpuré, bladpersille og noe skum…., men godt var det.
Hummersuppen, sneglene og hovedretten, Roy brukte skei til alt.
Med den billigste rødvisflaken de hadde(20 euro) kom middagen på 106 euro pluss tips.
Nå har buskene hvite blomstrer.
Jeg begynte å legge merke til mistelteinen. Først tenkte jeg heksekoster, men etterhvert så jeg at det var misteltein. Det var mye av det og det var lett å se fordi bladene på trærne ennå ikke hadde sprunget ut.
Enkelte trær hadde mye misteltein.
Dijon – Lille – Metz.
Rundt Dijon var det flatt åkerlandskap. Trærne hadde fått grønne musører og det var 10 grader c og lett yr. Markene nord for Dijon var irrgrønne, en måtte nesten ha solbriller for å greie å se på den skarpe fargen uten å glire. Det var små, gule narcisser i veikanten sammen med noen andre små gule planter som så ut som snøklokker.
Etterhvert kom vi til Ardennene og landskapet forandret seg fra å være flatt til å bli bølgete med små koller og åser. Kyrne koste seg ute på beite. Vi var kommet inn i et distrikt der kjøtt og melkeproduksjon dominerte. Av og til kunne vi også se sauer på beite. Her er gyvel langs veikanten. Ellers så jeg vårkål, hvitveis, engkarse og da vi nærmet oss Luxembourg var skogbunnen langs veien dekket av snøklokker. Her dukket det opp mer og mer plastsøppel langs veien, ulikt resten av denne delen av Frankrike
Elva Meuse. En liten del av kanalen som heter Canal de la Marne au Rhin renner sammen med elva Meuse. (tatt fra sidevinduet)
Nancy (Også tatt gjennom sidevinduet)
I Luxembourg var det såvidt kommet musører på noen av trea. . Vi kjørte gjennom et bakkete jordbrukslandskap. Det var grønne marker innrammet av små skogholt. Det var ikke langt mellom de små landsbyene.
I Tyskland var landskapet ganske likt. I skråningene så jeg hvitveis og gaukesyre. Vi kjørte fremdeles på A1. Nå var den gratis, men veeeldig humpete. (betongvei)
Max liker å følge med på trafikken Han har sikkerhetsseler og er fastspent i mine seler når han sitter på fanget. Når han ligger på gulvet, er han festet der.
Dette ble et langt reisebrev. Håper at du orket å lese alt og at du likte det. Nå er vi på fabrikken til Niesmann -bischoff i Polch. Har skifta badegolv, skal fikse noen sprekker bak på bilen, kanskje skal vi få lakkert venstresiden som har fått striper etter en trang passasje en eller annen gang på turen. Vi skal også til Goldschmitt og få oss hydrauliske støttelabber. Her er det overskyet og 15 grader for øyeblikket, men det skal bli finere og finere og opp mot 27 grader så da får nok våren fart på seg. I gårkveld var det noen som spredte grisemøkk i nærheten, så vårlukten var der….
Takk til alle som følger oss, takk for kjekke kommentarer og likes.
Campingplassen Cap Blanch ligger i mellom byene Altea og Albir på Costa Blanca. Disse henger sammen med bydelen Santa Clara og Albirstranden.
Albir hører til kommunen Alfaz del Pi og boligområdet, bydelen, Alfaz del Pi ligger innafor eller vestafor Albir. Kommunen Alfaz del Pi strekker seg fra Albirstranden til Benidorm. Fjellene bak er Sierra Halada.
Campingplassen er passe lys, synest jeg. Den har store tomter. Men kommunens planer om å bygge luksusboliger der plassen ligger, gjør at for eksempel servicebygget virker slitt og at det bare blir gjort det mest nødvendige av vedlikehold. Det bor mange nederlendere her på plassen. Det er og nordmenn som overvintrer her, en del tyskere, briter og belgiere. Det er rent og pent og det vaskes hele tiden i sevicebygget. Og det er godt med varmtvann der en vasker klær og der en tar oppvasken. Dusjene er litt små, men det går fint å dusje der.
Det er mer tomt på andre siden av bilen. Ferskt drikkevann fra Altea i den gule fontenen med blå vegg.
Parcellen “vår” går helt til det grå teppet. Gråvannet og vaskevannet tømmer vi i sluken midt i veien.
Vegg i vegg med resepsjonen, ligger Heartbreak Hotel, med resturant og motell rom. Sist helg mens vi satt og spiste der, kom flere medlemmer av Hells Angels Spania dit. De flotte syklene vakte oppsikt og ble hyppig fotografert. De bodde der i helgen med barn og barnebarn som kom i biler.
En bil ved bardisken i Heartbreak Hotel.
Cap Blanch ligger ved enden av Albirstranda. Ved foten av Sierra Bernia kan du se den hvite byen Altea. Langs strandpromenaden er det mange restauranter. Mye av stranden er dekt med flate rullesteiner.
Noe av stranden har sand og her er det satt opp volleyballnett. Vakkert lys på Sierra Bernia.
Meg og Max på strandpromenaden. Det er alltid mye folk som jogger om morgenen eller går tur. I helgene er det mange ungdommer som går på rulleskøyter eller rullebrett.
Roy og Max. Legg merke til lyset på Calpe.
Toftevågarar på strandpromenaden. De var på vei til Albir
Roy og Max på Walk of Fame….. i retning sørover.Legg merke til de små hvite husa på venstre side av promenaden!
Her står Roy utenfor et av disse husa. Her er politistasjonen, og ved siden av var biblioteket.
Vaktbu til venstre, politistasjonen har dør mot promenaden og biblioteket har inngang til høyre under det brune overbygget. Vakta har hengt opp det grønne flagget i dag. Mens vi snakker om flagg så har denne stranda det blå flagget som kvalitetsstrender i Eurpa får.
Her går Roy og Max norover mot Altea. Altea ligger 2 km fra Cap Blanch. Vi ser litt av havnen i Altea.
Altea ligger nord for Albir. Her er det rolig uten alt for mange turister. Middelalderbyen består av små hvite hus med smijernsrekkverk på balkongene og smijernsgitter for vinduene. Over hustakene kan man se de vakre, blå kuplene på kirken. Altea er en fiskerby og den ble fredet av Franco. Det små hvite husene og de smale gatene som bare er beregnet for eseltrafikk, trakk til seg kunstnere av alle slag og fra mange land på 50 og 60 tallet. Der levde de et bohemliv. Det bor fremdeles diktere, malere, musikere, sangere og skulptører her. Byen er flerkulturell og har mange fastboende og er ikke noen spesiell turistby. Men turistene kommer på besøk og kjøper kunsthåndverk eller de går på gallerier. Det er mange tapasbarer og resturanter her. En kan dele byen i tre: Strandpromenaden med havnen og fiskerestaurantene. Sentrum med de smale gatene. Og Kirkeplassen.
Her kan en komme seg fram med bil eller sykkel, men det er bare så hvidt.
På vei mot Kirkeplassen. Trappa er brolagt med de samme små flate rullesteinene vi finner på stranda.
Bildet er tatt langfredag. Vi er nesten oppe på kirkeplassen. Utsikt mot Albir. Strandpromenaden og Albirstranda er godt opplyst. Den mest opplyste gata er N-332
Endelig oppe på Kirkeplassen. Her er det mange uteresturanter og butikker. Her er vi sammen med normenn som vi traff i Ohlâo. Vi venter på langfredagsprosesjonen.
Bildet er tatt i Albir. Deilige blåskjell.
På samme plass med calamaris (blekksprut) på tallerkenen.
Svensk/norsk resturant som serverer komle på torsdagene.
Av. del Albir. Den går fra stranda og til N-332. Dette er “norskegata.” 75 % av de du ser på bildet her, snakker norsk….
I kommunen Alfaz del Pi bor det folk fra over 100 nasjoner. Her bor det 20 000 innbyggere, av disse er 10 000 fra andre land enn Spania. Og halvparten av disse, altså 5000 er fra Norge.
Her er norsk bokhandel, norsk grunnskole og videregående, Sjømannskirken eller Den norske kirken i Spania, Reuma – Sol senteret, norsk klinikk, norsk legesenter.
Alfaz del Pi er en rolig by, det er mer fres over Benidorm som ligger 5 km unna. Albir opplever en “invasjon” av briter slik som de fleste små byene på Costa Blanca gjør.
Flott hotell ved stranden. Hotel Kactus
Jeg har vært hos frisøren og fått ryddet øyenbryna og vaska og klippt håret. Jeg har og fått vokset overleppa og det var ikke bare hår som forsvann, men også hudbiter.
Resturant Paradise serverer øl og tapas for 1,50 euro. Tapasen var stekt potet og den ble stående….
Fredag 5 gikk vi på tur til El Faro de Albir. Veien går gjennom Naturparque Sierra Gelada (eller Serra Gelada som der står på noen skilt). Det luktet deilig av furutrærne. Andre vekster det luktet av, var rosmarin og lavendel. Det går en natur og kulturløype til fyret. Med noen få avstikkere fra denne veien var det 50 info-tavler med tema fra historie, geografi, kultur, biologi og geologi. N aturparken Sierra Gelada dekkker ca 6 hektar langs kysten Benidorm – Alfaz del Pi – Altea.
En av veiene til fyret går fra stranden i Albir og tar ca en time i rask gange. Vi brukte halvannen time.
Veien vi gikk på, ble laget i 1966. Før det var det en smal og farlig sti for kløvdyr. Her er vi rett før en tunnel på veien mot fyret. Utsikt mot Altea.
Utsikt mot Alfaz del Pi
Fyret ble bygget i 1803 og ligger på en høyde 112 m over havet. Bak fyret kan du se rester av et vakttårn som ble bygget på 17 hundretallet.
Vi kom i kontakt med norske som ga Max vann. Vi hadde glemt å kjøpe vann før vi gikk opp. Vi så pirathuler. Sjørøverne herjet fra 16- til 18hundretallet. Vi såog spor etter okergruver som var i drift til midten av nittenhundretallet.
Fra denne utsikten kan man se bottlenosedelfiner dersom en er heldig. Det er flere delfinfamilier som lever i området. En kan og komme seg til fyret fra Benidorm. Det går en sti derifra også. Toppen bak Roy er over 400 m høy.
Busker med hvite blomste som ligner på villroser. Bak ser du lavendel. Ellers vokste det en gressort i solhellingene med lange strå som ble brukt til å lage tau, sandaler og bæremeiser av.
Vi så en falk som seilte på luftstrømmen opp mot toppen av kollen.
De lange stråene, Roy og Max.
Utsikt mot Albir.
På den ytterste høyden ligger fyret.
Roy og Max på Heartbreak Hotel.
Vi har hatt det fint og varmt her. Om en ukes tid drar vi videre nordover. Vi skal være på bobilfabrikken i Polc 22 april. Det er sprekker på listene bak og toalettgolvet sprekker også.
Selv om det bor norske på campingplassen har vi ikke hatt så mye kontakt med landsmenn her. Litt prating blir det jo, men vi har ikke blitt godt kjent med noen her i Altea/Albir.
Takk for kommentarene jeg har fått både på fb og på selve bloggen.
For mange spanjoler er påskeuken, Semana Santa, den viktigste høytiden og den største festtiden.Alle høytidsdagene er det fargerike prosesjoner som skal minne oss om Jesu død og oppstandelse. Spesielt blir Semana Santa feiret grundig i Murcia. Der er det parade på parade dag etter dag, og det slutter ikke med påsken. Mandag 2 påskedag starter vårfesten og da er det også parader og opptog, men disse er muntrere enn opptogene i påskeuka. Vi tok oss ikke inn til Murcia i år, vi får heller ha det tilgode. Fortuna ligger ikke langt fra Murcia og der var det barneprosesjon på lørdag før Palmesøndag.
Barneprosesjonen startet ved kirka. De skulle begynne kl. 16.30, men det tok en time før de begynte å bevege seg. Og det gikk sent. Det sto bestemødre og tanter og onkler langs gaten for å se. Legg merke til at noen av barna som står ogventer har tatt med seg plastposer!
Stramme gutter! Etter hver trommevirvel, ble pinnene løftet opp foran ansiktet i nesehøyde.
Prosesjonen beveget seg sent, og de tok ofte pauser, slik at de som bar på de tunge flåtene med figurer på, fikk hvile seg.
Barn i alle aldre var med i prosisjonen. I de hvite skulderveskene er det snop. Disse guttene har visst nettop vært hos frisøren!
Jesus og den samaritanske kvinnen. Til minne om da Jesus og disiplene på sin vandring gjennom Gallilea kom til den lille byen Sykar i Samaria. Disiplene har gått inn i byen for å kjøpe mat, mens Jesus ventet ved den brønnen som heter Jakobs brønn. Der er den samaritanske kvinnen Tabita (Som hadde hatt fem menn, og nå bodde hun sammen med en annens mann). Jesus er sliten og tørst og ber om å få vann. Tabita blir rystet. Hvordan kunne en jøde be henne om en tjeneste? Det er da Jesus tilbyr henne levende vann og det fører til en lang samtale.
Korpsmedlemmene titter etter kjente eller skifter noter
Endelig et stopp. Kanskje flørter han til seg noe snop??
Jesus og barna. “La de små barn komme til meg…..”
Ikke alle ga bort alt snopet…..
Jesus og en engel
Hva for dame dette er, skjønte jeg ikke
Men fuglen var levende, pyntet med metallhette…
Kanskje Jomfru Maria??
Bak gikk presten og resten av kommiteen Og så et korps igjen. 6 korps.
Palmesøndag hadde jeg tenkt å sykle inn til Fortuna igjen, men jeg hadde ikke sett noe program og de i resepsjonen påstod at de ikke hadde fått noe program for påsken de heller. I 5 -6 tiden hørte vi smell som i fyrverkeri, men så ikke noe. Max ble kjemperedd og skalv og snek seg avsted med lav hale for å gjemme seg.Dette stod på i ca en time. Det var nok starten på Semana Sankta …
Tirsdag dro vi til Altea til campingplassen Cap Blanch. Den ligger på grensen mellom Altea og Albir, helt nede ved stranden.
Hele påskeuken var det påskemarked i Altea sentrum. På markedet ble det solgt kunsthåndverk og andre håndlagde ting som stearinlys, såper og vesker. Det var også smaksprøver og salg av hjemmelagede oster, syltetøy og kaker. Det var også lagt opp til aktiviteter for de minste.
Esel- og ponnyridning
Mannen med hestehale står faktisk og sveiver en karusell slik at den går rundt.
Jenta koser seg i trekarusellen
Mer tivoliutstyr….Ei gynge med tre seter
Mye fint arbeid
Det var langfredag og det skulle starte en prosesjon fra kirkeplassen.
Roy lesr kart for å finne veien til kirka. Men det var bare å gå oppover de smale gatene, opp, opp, opp. Men vi hadde god tid og fant noen vannhull.
I posen har jeg en duk og en halv geitost som jeg har kjøpt på påskemarkedet
Legg merke til de nydelige kuplene på kirka. De er i en nydelig blåfarge og av glasert keramikk. Under parasollen er det et vannhull. Det var mange som var kommet opp på kirkeplassen for å se på prosesjonen.
Litt skummelt med de røde spisse hettene…
Den første flåten. De tok ofte pauser og da hadde de med seg støtter til flåtene slik at bærerne fikk hvilt seg.
Jesus i rød kappe og tornekrans
Korset
Jesus er død og ligger i en kiste
Flotte damer i flotte drakter
Jomfru Maria
Etter prosesjonen gikk vi ned de smale gatene som var steinlagt på denne måten:
Hele den gamle bydelen hadde slik broggening
Husa er hvite med svarte smijernsgitter. Byen ble fredet av Franco og er en av de vakreste byene i Spania. Det bor mange kunstnere her. Det er små butikker som selger malerier. og kunsthandverk
Dette har vært en påske langt unna det norske påskefjellet.
Ungene har begynt å bade i Middelhavet.
Det har vært veldig varmt den siste tiden.
En dag traff vi halsnøybuarar på strandpromenaden. Det vil jeg fortelle om på neste blogg som handler om det gode liv i Altea og Albir. Takk til dere som følger oss og spesiell takk til dere som sender koselige meldinger på fb.
Litt om selve plassen og hvordan det er å bo her. Vi kom hit 7. mars og skal være her til 26 mars. Det beste med plassen er termalbadet. Bassenget har en temperatur på 36 grader. Det varme vannet kommer fra underjordiske kilder som har en temperatur på 53 grader. Plassen ligger 3 km fra den lille byen Fortuna. Den nærmeste store byen er Murcia. Det er heller ikke langt til Torrevieja og Alicante.
Plassen har 87 parceller for bobiler. De blå feltene på kartet er tomter med egen dusj og wc. De rosa parcellene har drikkevannskran og avløp for gråvannet.Det er et sevicebygg med dusjer og wc for dem som står på de rosa tomtene. Plassen har 14 bungalower og 7 hotellrom. Det er restaurant på plassen, og det er et lite supermarked i et av husene utenfor campingplassen. Men det er 3 km til Fortuna der det er supermarked med bra utvalg og ferskvarer. Det er flere resturanter med god mat rett utenfor plassen.
Dette merket finst overallt både innendørs og utendørs.
Her kan vi sitte i badetøyet og nyte en forfriskning.
Maten er ikke spesielt god.
Her er gårdsrommet til bungalowene.
Det er solsenger rundt badet. Der er egentlig ikke lov til å ta med mat og drikke til bassengområdet, men den lille kafiteriaen der er sjelden åpen.
Den var åpen 19 mars for da feiret spanjolene St. Josefs dag. Siden dagen var på en tirsdag, hadde mange tatt seg fri mandag også. Det var tjokfullt av barnefamilier her, og det var mye hvining og skrål i bassenget.
Da dukket det jammen opp en dame med musikk og organiserte vanntrim.
Vi er her minst en gang pr dag. Det koster 5 euro pr person pr dag, men det blit rabatt avhengig av hvor mange dager man er her. Det en legger merke til når en er i bassenget er at folk søker sammen i par, og har mye fysisk kontakt. Det kan være bestefar og barnebarn, bestevenniner eller kjærester
Det hender at vi treffer norske som har tatt turen hit fra Torrevieja for å nyte et varmt bad.
Parcellene har dekke av småstein eller singel.
Slike fine benker er det mange av. Det er også noen slike “øyer” med planter.
Brødbilen kommer klokken 9 hver morgen. Her står folk i kø for å kjøpe.
Her er bilen som selger ukeblader og aviser. Den kommer kvart over 9 på hverdager. Ellers kommer eggebilen og bilen som selger grønnsaker og jordbær.
Her er bilen med sitrusfrukter. Selgeren er en luring. Jeg skulle kjøpe 3 kg appelsiner. Han fyllte et nett og sa at det var 5 kg i posen. Jeg sa at jeg bare skulle ha 3 kg. Da tok han ut to tre appelsiner og viste meg på vekten at det var akkurat tre kilo. De tre appelsinene han tok ut, måtte ha vært veeeldig tunge.
Vi skal kose oss med skinke og melon!
Utenfor plassen er det et steppelandskap.
Her blir hundene luftet og det er hundebæsj over allt.
Mange gode lukter!
Ja, Max liker seg godt på prærien.
Baños de Fortuna. Her er det tre store hoteller, et alders- eller sykehjem, en liten kirke, et veldig lite supermarked, tannlegeklinikk og noen bolighus, et tennisanlegg med 3 baner og to campingplasser.
Hotel Balnearo. Det eldste hotellet fra 1860. Hit kom folk som skulle bade i det varme helsebringende vannet.
Hotel Balnearo med Fortuna
Hotel Viktoria fra 1896
Informasjonssenter, hotell og kontorbygning. Her er en butikk som selger hudpleieprodukter basert på mineralene som finst i kildene.
Bassengbygget Leana med det store utendørsbassenget. Hit kommer folk fra hotellene og områdene rundt for å bare. Den blå sykkelstien binder de to campingplassene sammen.
Her kommer litt av kilden opp ved veien. Jeg har sett folk som har brettet opp langbuksene og vasset . Det er plass til at en person kan ligge i vannet her. Og det gjør de lokale folka som bor rundt her, forteller folk som har vært her før..
Appelsintre med frukt og blomst på samme tid.
Som du ser prøver jeg meg med ulik format.
Rotfylling. Tannlegekontoret ligger 5 minutter å fra campingplassen.
På resturant, 10 minutt å gå fra campingplassen. Per, Wenke, meg, Roy, Hanne og Øivind
Det er en fin veiskulder å sykle på. Noe av Fortuna i sikte.
Hver lørdag er det marked i Fortuna. Vi er på jakt etter sandaler til Roy…
Der kommer Per med en bukett. Roy med ryggen til helt framme.
Roy, Per og Øivind
Fant ikke sandaler til Roy…..
Slik ser det ut etter at markedet er ferdig….
Lørdagen i palmehelga var det barneprosesjon i Fortuna
Det er sukkertøy i de hvite veskene Barna deler ut godterier til folk som ser på prosesjonen.
Det var fem orkester. Det var to som bare hadde med gutter og menn, her er et av dem.
Proisesjonen stoppet ofte. Her er det en av musikantene som benytter pausen til å flørte litt. Barna bar store bårer eller flåter med statuer som skulle fortelle om Jesu liv.
“Jesus og den samaritanske kvinnen”, “Jesus og barna” “Maria Magdalena og Den oppstandne Kristus” osv Jeg tok mange bilder, men jeg vil ikkke ta dem med her i tilfelle jeg ser flere påskeprosesjoner.
Etter prosesjonen kom feiebilen.
Her går ryddemanskaper med feiebrett og blåsere eller rusksugere og gjør gatene fine igjen
Her er lørdagens fangst. Snopet fikk jeg av ungene og korta med motiv fra bårene fikk jeg av de voksne lederne som var med barnegruppene.
Nå har vi hatt det godt og varmt en stund. Jeg ser at det er perfekte vinterforhold i Molde og ellers i Sørnorge.
