edelpaatur

Det var meldt kaldere vær og regn og vi bestemte oss til å snu mot vest igjen. Dette bildet er tatt halveis mellom Ulcinj og Omis.Her er på deltaet ikke langt fra Ploce. Dette er hagen til Kroatia.Langs vegen er det mange boder på begge sider av vegen.  Det du ser er : 5 kg og 10 kg nett med mandariner. Så er det granatepler(3 kasser). Granatepler vokser både i hager og i vill tilstand. Det gråe er fikener i papir. Flaskene på øverste hylle er likører. Det lyseste er sitronlikør, de orange er mandarinlikør(nam,nam). Nest øverste er olivenolje ekstra virgin og olivenolje med urter og paprika. Glassa er med forskjellig marmelade og honning.

Fjella som rager over Omis.

Fredag 26 forlot vi Safari Beach og satte kurs mot Omis. Rett før Ucinj så vi et skilt som viste at vi måtte ta av mot høyre til Bar. Og Bar ligger jo på vegen vi skulle ta(E65). Jeg må nevne at i det området vi har oppholdt oss, ikke er dekket av karta som GPS-en har lagra, Men Bar og hovedstaden Podgornice er med på veinettet til GPS-en.

Vi fulgte skiltet, og havna på landsbyda. Veien var  veldig smal, mange stedervar det bare plass til en bil på asfalten.

Bildet er veldig uklart, men det er fem esler eller mulldyr der

Her er to.

Veien vi tok, var dårlig merket, men vi kom ned til Bar til slutt, selv om Roy hadde sine tvil. Fra Bar tok dama i GPS-en over.

Torget i Perast i Kotorbukta

Legg merke til de to øyene med slott på. Etter noen kilometer var vi på den andre siden av bukta ,og kunne se de to øyene med hus fra andre kanten

 

Herceg-Novi

Dette er tatt før vi kom til Dubrovnik. Legg merke til de høye einerbuskene. Det var massevis av einer ved Dubrovnik

Da vi kom fram til Camp Galeb, så vi at det var høst. Blada på lauvtrea der var begynt å bli gule. De hadde stengt to av servicebygga, det var bare det lille ved resepsjonen som var åpen. Men da fikk vi til gjengjeld nøkkel til vårt eget private familiebaderom med WC, vask og dusj.

De aller fleste strømskapa var stengt, bare 3 var åpne, så vi måtte stå på et begrenset område.

Jeg fikk det travelt. Der var det tørketrommel og jeg fikk vaska og tørka sengeklær og undertøy. Jeg var fri for brød og fikk baka slik at jeg har noen dager.

Bobilen hadde jeg støvsugd og vaska innvendig på Safari Beach dagen før vi dro, så nå føler jeg at alt er på stell for en stund.

Lørdags formiddag dro vi videre til Camping Peros. Camping Peros ligger i landsbyen Zaton, 15 km nord for Zadar.  Det er en veldig koselig plass, men det er et stykke til stranda – 300 m. De fleste campingplassene på denne turen har vi funnet ved hjelp av camping cheque boken.

Denne gangen tok vi kystvegen nr 8 fra Split til Zadar.  Da vi for motsatt veg for en måned siden, ble vi dirigert innover i landet og opp i fjella. Det var en fin tur, men kystvegen er også veldig vakker. Jeg tok nesten ingen bilder, fordi bilder tatt i fart blir så uklare. Det ser du på bildene ovenfor.

Vi så velstelte hus og hager. Det var appelsin og olivenlunder og åkrer med kål og salat. Det var furutrær langs vegen. Vi kjørte utenfor Trogir som er en forholdsvis stor havneby.

Marina er en liten by med fine badeplasser. Den bærer navnet sitt med rette, for her er det store båthavner med store seilbåter og store motorbåter, de fleste rundt 50 fot. Fra Marina bar det litt inn i landet, det var en ås mellom oss og havet. Her kom vi til byen Primosten.Primosten regnes som en av Kroatias vakreste perler. Byen satser på turister og er en godt besøkt ferieby.

 

Bildene er tatt fra en turistbrosjyre og viser Primosten

 Etter Primosten ble landskapet grågrønt. Det var mye løst fjell som lignet mest på steinurer med buskvegetasjon. Her er det lange strekninger med fartsgrense på 60. 

Det regnet litt da vi kom tilbake til kysten. Vi kunne se en skjærgård med mange øyer. I landsbyene vi kjørte gjennom, kunne vi se mange gamlle damer i mørke kjoler og skaut.

Så så vi de første villsvinskilta. Jeg rakk ikke å ta bilder av disse fareskilta.

Vi kjørte gjennom Sibenik som er en stor by. Etter Sibenik la jeg merke til søppesekker som var plassert i vegkanten, men jeg så ingen hus eller småveger, bare busker og kratt. Da fikk jeg plutselig øye på hus. De var veldig små, på størrelse med to moelvenbarakker(som posthuset i Høylandsbygd). Det var murhus med små glugger til vindu og det eneste som viste at det bodde folk der var parabolantennene.

Sucosan ligger vakkert til på et nes. Langs hovedgata var det mange små boder med hvitløk og frukt eller med blomster. Sucosan går over i Bibinje og i begge byene var det store båthavner med store båter i. Her lå det også store yachter.

 

Zadar har en 3000 -årig historie. Her er gamlebyen sett fra luften

Området rundt Zator har 8000 innbyggere om vinteren og om sommeren er det 80 000! Det er stor arbeidsledighet blant ungdom, de har bare mulighet for småjobber i turistsesongen.

Ole Christian på Camping Peros

Marit ved inngangen til Camping Peros

Badestranda

I morgen drar vi til Trieste i Italia. Jeg sier hade og takk for følget! Neste rapport kommer neste gang jeg har nett.

Takk for hyggelige meldinger og liker!

–Edel

 

 

 

 

 

Ulcinj er en veldig gammel by. Den har rester etter bygninger fra år 500 f.kr.(Borgen) Da levde Ilkyriene, et av Europas eldste folkeslag, her.Byen har vært under innflytelse av hellenerne og romerne og Det venetianske fyrstedømmet.  Nå bor det mest albanere her.

Her er “Den lange stranden” som er 13 km lang. Inne i byen ligger “Den lille stranden” som er tilknyttet strandpromenaden. Mellom disse strendene ligger Kvinnestranden.

Kvinnestranden er en helsebringende strand. Det kommer sulfater fra en kilde  som bleker sjøbunnen. Hit har det kommet kvinner i over hundre år for å få hjelp til å bli fruktbare og for å lindre eller helbrede typiske kvinneplager. Etter kl 18, kan mennene komme. De har med seg flasker og kanner som de fyller med helsebringende vann. Kvinnestranden ligger under en pinjeskog. Lufta der hjelper folk med Astma. Det høye saltinnholdet i vannet hjelper folk med revmatisme. Mange kommer hit for å drive med helsefremmende aktivitet: De graver seg ned i sanden, bader soler seg og går turer.

Roy sier at han vil ikke gå til den stranden om den er aldri så helsebringende, for solen går ned i 18 tiden og nå i oktober blir det kjølig etter solnedgang. 

 Det montenegriske flagget.

Montenegro ligge ved Adriaterhavet. Landet grenser til Kroatia, Bosnia og Hercegovina, Serbia,Kosovo og Albania. Landet har delelinje med Italia i sørvest. Hovedstanden
i dag heter Podgorcia. Den galme delstatshovedstaden var Cetinje. Her ligger fremdeles noe av administrasjonen.

Montenegro holdt seg helt utenfor krigene i Jugoslavia i 1992 -95. Fra 2002 var Montenegro med i unionstaten Serbia og Montenegro. I 2006 hadde de folkeavstemming om sjølvstendighet og fra da av ble de en egen stat.

Montenegro er en ikke-religiøs stat der alle religoner har like retter. 74 % av innbyggerne hører til den ortodokse katolisismen. 18 % er sunnimuslimer. Av utlendinger er det mange russere her, både i Porgordica og i Budva. I Kotor er det en del italienere.

Montenegro har 21 kommuner. Komunen Ulcinj har 20 tusen innbyggere, selve byen har 10 tusen.

Montenegro driver på med å tilpasse seg eu. De innordner seg alle eu-direktiv som kommer fra Brüssel. Landet slet med høy inflasjon, og 1988 knytta de seg til tyske mark.

Da det ble slutt på DM, gikk de over til euro i 2002.

Landskapet her er kupert, med høge fjell i nord og mot Albania. Fjella kan være  over 2500 m. Her er Tara-kløfta som er 1300 m dyp, den nest største canyonen i verden.  Langs kysten er det et 4 – 6 km langt lavlandsbelte. Her er det subtropisk klima. Her vokser sypress, bosnisk furu, ormehamfuru, einer og palmer. Inne i landet er det edellauvskog med blant annet ask, bøk og lind.

De dyrke oliven og druer og  tomater og paprika og akkurat nå er det mandarinsesong.

Det er desverre mye søppel å se langs veiene

En gang jeg gikk tur så jeg en orm i vegkanten

Månen er rød før den går ned

På butikken her har de to kjøttdisker, en med svinekjøtt og en med annet kjøtt.

Onsdag 25 tok vi taxi til gamlebyen. Starigrad er navnet på alle gamlebyer her i regionen.

Roy, Ole Christian og Max

Marit

Det var et museum i gamlebyen. Det koster 1 euro for å komme inn.

Max studerer hvordan folk bodde i gamlebyen

Det bor folk i gamlebyen. Her er det en som kommer med en trillebår med sand til noe støpearbeid han holder på med.

På veg mot en resturant. Det er mange hoteller og resturanter i gamlebyen.

Utsikt mot Ulcinj og “Den korte stranda”

.

Fruktbod på bilpanseret. Så snart Roy så en annen veg, plukket de oppi mer druer og mandariner.

I morgen 26okt skal været skifte, først til regn og senere en kjølig værtype. Så vi pakker sammen og drar i morgen. Vi setter turen mot Kroatia og deretter mot Italia.

Takk for kjekke tilbakemeldinger!

–Edel

 

 

 

 

 

14 oktober dro vi fra Dubrovnik og til Montenegro.

Vi kjørte kystvegen. Det er over 30 år siden vi var her sist. Jeg kjente igjen sykehuset i Igalo. Der hadde vi vært innom i 79 da Roy fikk betennele i et sår på leggen.

To år før hadde Roy vært på helsereise til Biela i Kotorbukta. Det var ute på landsbygda da. Nå er det bebyggelse rundt hele bukta fra Herceg-Novi til Kotor.

Det er fine veger, men fartsgrensene er lave. Det går mye i 60 eller 40.

Fra Kotor kjørte vi opp på fjellet til Cetinje og så ned til kysten igjen ved  Becici. Den gamle bebyggelsen langs veien er slitt og det ser mer fattigslig ut her enn i Kroatia. Montenegro har euro og dieselprisen er 1,48 altså litt over 11 kr.

Langs veiene streifet det flokker med løshunder. De lokale hundene går heller ikke i bånd

Det er mue furutre her, barnålene er over 10 cm.

Vi har funnet en helårsåpen campingplass som heter Safari Beach. Den ligger i Ulcinj ca 60 km fra grensen til Albania. Det koster 10 euro med strøm og internett her, men nettet er veldig ustbilt

Søndagen da vi kom hit, regnet det og vi hadde tre dager med storm, regn og torden. Tirsdag klarnet det opp og sola kom fram og sjøen roet seg. Her er det en lang brei strand. Den heter Montenegros Copacabana. Det er langrrunnt og det er deilig å bade her. Det er nesten lik.e varm i vannet som i lufta 24 -26 grader.

Fra strandkanten og ut over sjøen står det garn. Det er 0 til 50 cm dypt.der garna står. Det kommer folk i bil og ser til garna. De har høye vadere og vasser uti og ser til garna sine om kvelden.

 

Det er resturant på plassen og vi er parkert ved siden av den.

Du kan se bilen bak Roy

Her er det masse katter og kattunger. Max er helt fortvilt. han blir redd og opphisset og bjeffer. Kattene vet akkurat hvor langt båndet til Max er. I tillegg er det mange løshunder som er innom plassen og da blir Max helt på styr, bjeffer og skjenner.

 

En løshund på besøk

 

Her bor det en stor hund som heter Cæsar. Det er de som driver resturanten som eier den. Cæsar går løs og tre ganger har han tatt tak i ryggen til Max med den store kjeften sin. Jeg kaller hunden for Brutus.

 

Her ligger Cæsar/Brutus i all sin prakt.
 

 Tirsdag kom det en sverm med øyenstikkere eller najader eller nymfer. De er litt mindre enn de store øyenstikkerne hjemme. Det var tett som en myggsverm.

Vi har med oss sykler og de kom godt med for det er 4 km til nærmeste supermarked.

 

Ellers bader vi og soler oss.

I Dubrovnik traff vi et par fra Oslo og de er her også. Og et par fra Nedeland som har sett oss på flere campingplasser. Vi har fått kontakt med mange kjekke folk på denne turen.

Vi er mye sammen med Marit og Ole Christian. Vi spiser sammen og går og tar oss øl sammen.

 
 

I resepsjonen og i resturanten snakker folk engelsk, i butikkene ikke. Det er vanskelig å spørre etter noe og en må bare peke i ferskvaredisken og angi med fingrene hvor mange hekto en vil ha av det eller det.

 Jeg sier takk for alle koselige meldinger, det er kjekt at så mange følger oss. Jeg skal laste opp flere bilder etter dette.

—-Edel

Er det noen katter i nærheten?

 

 

 

Lørdager og søndager samles foreldre, besteforeldre og småbarn seg på lekeplassen utenfor resturanten på Kamp Galeb. De kommer i litt før klokken 5 på ettermiddagen og er der til det blir mørkt.

Det er småbord utafor resturanten der de har det sosialt mens ungene og noen voksne holder på i lekeapparatene.

Fint for både barn og voksne

.

Hver lørdag er det biff. Her er vi på resturanten i Kamp Galeb. Jeg har biff med soppsaus og Roy har biff med grønnpeppersaus. Tilbehør: Grilla grønnsaker, no potatoes!

Vi spiste så ofte at vi fikk 30 % avslag.

Mandag 8.10 gikk vi inn til Omis. Jeg hadde ærend i posthuset og vi skulle også handle noen småting. Men alt var stengt. Det viste seg at det var frigjøringsdagen til Kroatia.
Det var fredelig, ingen parader, men det var flagg i butikkdørene.

Vi ble etterhvert godt kjent med Jan Arnt og Torveig Voie. Torsdag 11. hadde vi avskjedsmiddag i resturanten og fredag 12 okt sa vi ha det til hverandre. De tok på hjemvei og vi satte kurs mot Dubrovnik.

Vi tok kystveien sørover. Veien var ikke så bra i begynnelsen, men etter Polce ble veien mye bedre. I Polce sluttet motorveien sørover og det var nok derfor veien ble bedre. Hovedveien gikk et lite stykke inn i Bosnia, før vi var tilbake til Kroatia. To ganger måtte vi vise passene og tollerne i Kroatia var koseligere enn de i Bosnia.”Hei dere har kjørt langt, helt fra Norge!!” smilte de fra Kroatia.

Bosnia har altså ca 20 km kystlinje(kanskje litt mer med bukter og nes)

Fruktbart delta. Sør for byen Ploce er det et fruktbart delta. Elvene Neretva,Bregava og Trebizat renner sammen nord-øst for Ploce
Her er det uttallige kanaler som går som et rutenett i deltaet. Her er det frukt og grønnsakshager. På veien ovenfor deltaet er det enormt mange boder som selger frukt, olivenoljer og eddiker. Dette bildet er tatt ifart og desverre litt uklart. Det er mest mandariner her.

Elva på venstre side og deltaet på høyre.

Det er kanaler, ikke veier du ser.

Litt av det store deltaet.

På veien la vi merke til oppdrettsanlegg. Vi tror det er skjell.

Her er vi på campingplassen Solitudo i Dubrovnik.

På veien fra servicebyggel til bobilen, la jeg merke til massevis av små alpefioler. Disse er mindre enn de vi har i blomsterpottene hjemme. Jeg tror ikke at de er plantet, for det vokser markblomster sammen med dem.

Det er lørdag og vi er i gamlebyen i Dubrovnik.

Gullmannen

Smale smug, men med plass til en fortausresturant. Oppe på veggen henger klær til tørk. Mamma og svigermor brukte å vaske og skylle plastposer for å bruke dem flere ganger. Her har de vasket plastnettene fra dagligvarebutikken.

På trappa til Rådhuset.

Rådhuset til venstre og katedralen i bakgrunnen.

En liten pause i varmen. Det er 27 grader.

Bymyren er brei.

Dubrovnik er en vakker by. Det lå flere turistskip i havna og store grupper av turister ble busset opp til gamlebyen. Her gikk de i flokk og følge med guiden først med en paraply eller et flagg. Jeg synest jeg måtte passe på vesken min hele tiden, for det krydde av folk i de trange gatene.

Dubrovnik er en godt bevart by, men den ble veldig ødelagt i krigen i 1991. Til og med gamlebyen ble rasert, men den er retaurert og jeg kunne ikke se hva som var gammelt og hva som var nytt.

I morgen vil vi videre til Montenegro. Det er meldt regn og elendighet i morgen, men vi får stå det av…

–Edel

P.s Takk for hyggelige kommentarer!

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi har flytta helt ned til strandkanten. Det ble ledig en fin plass helt nede på stranda, og vi var raske og flyttet dit. Det er bare noen få skritt ned til vannet, og ingen skygger for utsikten.

 

De som kjenner bilen vår, finner den bak den store flotte Dethleffsen. Den hører til Jan Arnt Voie fra Kristiansand.

Jan Arnt og Torveig Voie og Roy.

Da vi kom hit for to uker siden, var vi en stund 8 norske bobiler her. Nå er vi to. Det er alltid kjekt å bli kjent med nye folk. Og de aller fleste er veldig hyggelige.

Dagene går med til soling, kosing og bading. Vi har sol fra klokken 8 om kvelden og det er fremdeles ca 25 grader i vannet.

Vakre solnedganger og varme kvelder. Sola går ned klokka 18, og klokka 20 er det mørkt. Vi har hatt måneskinn og stjerner om nettene. Det er utrolig mange fly på kveldshimmelen, de fleste flyr norvestover, Det er over 20 grader om kveldene og det er deilig å sitte helt stille å nyte kvelden.

Måtte bare ta bilde av disse fint dekorerte bilene. Kassabilen viser at eieren driver med kjøleanlegg og bobilen har sikkert kjørt hele Route 66.

Det er veldig dyrt å kjøpe tid på internett her. Det koster 70 kroner dagen og 250 kroner for en uke med Wifi 

Jeg gikk på posten og kjøpte meg en USB pinne og et simkort. Det gjelder over hele Kroatia og koster 198 kroner. Med mye strev fikk jeg det til å virke, og glad og fornøyd satte jeg meg ned for å skrive blogg. Etter at jeg hadde lastet opp det første bildet, var kortet tomt, niks mer penger på kortet. Jeg skal prøve å lade kortet i morgen. Dersom jeg ikke får det til, blir det nok en stund til neste blogg. Det er derfor jeg sender i veg dette nå mens jeg har nett.

Mens jeg var ute og svømte, kom et amfibiefly brummende. Det så ut som det skulle lande, men det var bare nede på vannet og fylte seg opp med vann.  Det for over vannflaten og lettet med en gang. Etter noen få minutter kom det tilbake.

Flyet fyller seg opp med vatn, det er gjort på sekunder.

Flyet tok minst ti runder.

Kanskje var det en skogbrann et sted bak fjellene?

Ellers er mat og drikke billig her. En treliters kartong med god kroatisk rødvin koster 30 kroner, en liter kroatisk vodka koster vel 50 kr.

En pepperbiff koster 100 – 130 kroner på resturant. En halvliter øl ute koster 15 -18 kroner.

Et døgn på denne plassen koster 23 euro på denne tiden av året.

Vi vet ikke hvor lenge vi blir her. Det skal komme regn i midten av måneden, men det skal fremdeles være varmt. Kanskje flytter vi oss til Dubrovnik om en stund. Får se på yr.no

Tusen takk for hyggelige kommentarer!

—Edel

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi er fremdeles på Camp Galeb. Vi soler osss, bader og går tur. Av og til spiser vi ute på resturant, men som oftes lager vi maten selv.

Denne maskinen kjøpte vi før vi reiste. Her er det et lag med røkt torsk og et med grønnsaker. Sammen med grønsakene er det en liten plastikkbolle med smør.
Under bollen med fisk er det vatn. Vi kan bruke i alt 3 boller og alle bollene har huller i bunnen slik at maten blir dampet – ikke kokt. Det blir en bedre smak og vitaminene blir ikke vasket bort. (tror jeg da)

Mandag 1 oktober, tok vi oss en tur i gamlebyen i Omis. Der er det smale gater og trange smug. Det vrimler av resturanter og kafeer og det er små klesbutikker og gavebutikker. Det er også butikker med kunsthåndtverk.

På veien til Omis la jeg merke til dødsanonsene. De var satt opp på tre slik som her eller på oppslagstavler.

Her er fra hovedgata i Omis. Vi stoppet her og tok en øl før vi gikk inn i gamlebyen.Men først hadde vi vært innom legevakten eller Ambulanta som det heter her. Roy har nemlig B12 mangel og måtte få tatt en vitaminsprøyte. Da han kom ut fra Ambulanta, fortalte han at han hadde opplevd noe som vi ikke opplever i Norge. Han ble vist inn på et rom eller kontor der det lå en gammel dame i en sykeseng og fikk noe intravenøst. Roy måtte bøye seg over senga men søstera satte sprøyte i baken på Roy. Ikke mye privatliv for noen! 

Åpne plasser der kafeene ligger og trange små gater mellom plassene.

Denne trappen er på veien opp til den nederste borgen. Jeg ville til topps, men Roy har vondt i knærne når han går ned bakker og trapper.

Her kneiser borgen over byen.

Gamlebyen med borgen sett fra broen over elva Cetina.

Her på Campingen streifer det stadig folk omkring som samler flasker. Den gamle, krumbøyde mannen undersøker søppelkorga bak det lille treet. Mange av disse flaskesamlerne er damer i fine klær. De har store plastbagger som de har flaskene i. Alle har en krok laget av hesjestreng med seg. Da er det lettere å fiske opp flasker fra de store containerene.

Vi får av og til besøk av damer som vil selge broderte duker eller bluser til beautiful lady.

Kanskje du kan se kroken?

Mandagskvelden ble vakker.

Det var fredelig

.

Jeg telte opp myggstikka mine og kom til 117 tilsammen uten om dem som måtte være på ryggen.

Men de klør ikke, for jeg fikk fastlegen min til å skrive ut allergitabletter til meg. Så smører jeg nye stikk meg Argosan salve og det hjelper.

Men om natten ble det virkelig rabalder! Det tordnet og lynte. Det er mye fjell omkring denne bukta. Det drønnet i fjella, og det kjentes ut som bakken vibrerte. Det var så voldsomt at tyverialarmen på en av bobilene her slo seg på og begynte å ule. Stakkars Max! Han klemte seg mot Roy i senga. Klokka 9 om tirsdags morgenen raste fremdeles uværet og det kom kjempestore hagl etterfulgt av et voldsomt regnskyll. Midt på dagen roet det seg, og da vi tok oss en svømmetur var vannet varmt, men litt grumsete.

Forresten er det flere enn meg som må tisse i når de bader i sjøvann? Jeg må alltid det, og her er jo vannet så klart at jeg er redd for at andre skal se hva jeg gjør før jeg legger på svøm… Men tirsdags formiddag var vannet litt uklart av sand som bølgene hadde rotet opp.

Jeg vet ikke hvor lenge vi kommer til å være her, men det er ingen vits i å dra herfra så lenge det er så varmt og fint i lufta og i vannet.

–Edel

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Camp Caleb er den største campingplassen i Dalmatia og den ligger ved byen Omis. Noe av Omis kan du skimte ved foten av fjellet.

Kyststripa her ligger ved foten av høye klipper, og bakom klippene er det et fantastisk fjellandskap med små landsbyer der ingen kunne tru at nokon kunne bu…

Mer om det senere.

I forgrunnen bilene til Monica og Knut Ruud og  Else og Einar Aase, sistnevnte fra Sundbyfoss. Du kan skimte Roy bak syklene.

Det er flott sandstrand her og vannet er godt og varmt. Det er veldig langgrundt her og vi må gå et godt stykke utover før det når oss til halsen. Her er Roy og han må gå dobbelt så langt ut før vannet rekker til armhulene. 

Det er mange som koser seg i vannet og på stranda. Bildet er tatt tirsdag 25 september og det er ca 28 grader i skyggen

Dalmatia er et landskap i sørvestre Kroatia. Det består av mange øyer og turistbyene Split og Dubrovnik. Omis var en sjørøverby i middelalderen.

 Gjennom Omis renner elva Cetina og i fjellet over Omis er det flere festninger.

 

Ved bredden av Cetina ligger St Peters kirke fra 10 århundre 

 

Piratene fra Omis var de mektigste og mest frykta i hele Middelhavet. De hadde sin storhetstid i det 12 og 13 hundreåret. Piratbåtene het Sagitta eller Pilen på norsk. Båtene var bygd for raske angrep og rakt retrett til elva Cetina.

Piratene gikk til angrep på galleiene til Pavenv og på handelsfartøy fra Venezia, Dubrovnik, Kotor og Split.

Til og med korsfarere på vei til Det Hellige Landet, kunne de angripe.

Den tyrkiske armeen prøvde flere ganger å ta makten fra piratene i Omis, men de greidde det ikke.

I 1420 ovetok Den venetianske republikken makten i Dalmatia, men sjørøverfyrstene holdt stand i Omis fram til 1444.

Busstur til fjellene

I går 24 september meldte vi oss på busstur til fjellene bak Omis.

Klokka er snart 17 og vi venter på bussen som skal bringe oss til fjellene. Uten om Roy og meg er det 4 norske par som skal på sightseeing. Tre par fra østlandet og et fra Stavangerkantene. Det er varmt og disig.

Litt nordøst fra Omis.Øverst til høyre kan du skimte Omis. Elva er Cetina. Har ikke funnet ut hvem statuen skal forestille. Det er en borg oppå flellet, men det er for mye dis til at du kan se den.

Her er vi på vei til et utsiktspunkt. Dette kapellet var laget av den tyrkiske armeen på 1600 – tallet. (Trodde de var muslimer?)

 

Roy og Max nyter utsikten. Byen Omis ligner til forveksling på fjell, men den ligger i skaret til høyre. Du kan og se litt av elva Cetina.

Her er Arne og Inger fra Sandefjord.

Det er ikke glass i vinduene så det var ganske luftig. Vi kunne nyte lukten av nåletrær langs ruta.

Bildet er tatt i motlys, men her er det et lite kapell med statue av Jomfru Maria. En mann holder på med noe gartnerarbeid.

Så bar det oppover på en smal sti. Og sjåføren korset seg. Det har vi aldri sett en sjåfør gjøre før.

Det var bratt, smalt og nifst. Nervøs latter fra setene.

Fikk ikke tatt bilde da bussen snudde, men jeg skal love aty det er bratt på begge sidene.

Her er utsikten. Det er mye dis. Vi er 600 m over havet.

Her er det vi skulle ha sett. Dette er siden på bussen. Den røde prikken er der vi står. I forgrunnen står Else Aase.

Bussjåføren som gjorde korsets tegn på vei opp og da vi var kommet ned fra den smale fjellveien.

Dette er tatt fra resturanten på campingplassen. Sola har akkurat gått ned og vi venter på hver vår biff. De var passelig blodige og veldig møre. En fin avslutning på turen.

Neste gang vi skal spise på resturanten her, skal vi ha friterte calamaris(blekksprutringer). Det er fine værmeldinger og vi kan ikke se at vi trenger å flytte på oss på en stund.

–Edel

 

 

 

Vi er på en campingplass i Starigrad. Starigrad ligger sør for Zadar. Vi har en plass nær sjøen. Plassen heter Plantaza Her er kort vei til alt.

Det er så flott på badet. Jentene har rosaaktig og guttene har turkis og blått, men det er delikat. Det er alltid varmtvann. Plassen er bare 2 stjerners, men den er flottere og jeg anbefaler den på det sterkeste

 Men alikevel; vi har ikke morgensol så Roy vil prøve å finne en plass som har det nærmere Split.
Vi får besøk av et par fra Toten. De hadde plassen i fjor og vil ha den igjen når vi flytter
, Det ordner seg naturligvis.

På vegen hit så vi at bladene var røde elller visnet. Her var det mye furu og einer  pluss noen nåletre som verken var furu eller tuja, men noe midt i mellom .På vegen til Starigrad, så vi at det var høstlige farger.

Når vi skulle kjøre fra Starigrad, valgte vi en vei som gikk opp i innlandet i stedet for kystveien. Denne veien minte meg om høyfjellsoverganger i Norge.Bildet er tatt nord for Starigrad, legg merke til høstfargene.

Kan like godt vært i Norge. Fjellvegen fra Starigrad til Split minte meg om en høyfjellsveg  i Norge. Lauvtrea var grønne.Fjella bestod for det meste av grå, aluminumfarga fjell  eller rødt fjell

Veldig likt Norge.

Legg merke til det røde fjellet!

Vi tok altså en innlandstur og på det nærmeste  var vi  ei mil fra Bosnia og Herzegovina.Nå  var det tydelig at vi nærmet oss krigssonen, men det var vanskelig å feste det på film. Vi for forbi landsby etter landsby og det var tydelige spor etter krigen. Enten kom motiva for brått på eller så var  vinkelen umulig.

Det var faktisk det jeg greidde. Sorry, Inne  i byene så jeg kulehull. Faktisk så jeg mye fra krigen, Tak  som var blåst bort og vinduer som var vekke og vi kjørte forbi to minnesmerker det ene med kroatisk flagg og det andre geidde  jeg å ta bilde av.

Minnesmerke tatt i 50 km/t

 

På veien mot Split kunne vi se at de dyrket frukt og grønnsaker i landsbyene. Etter som vi nærmet oss split så vi vinranker og granatepletre. Nå så vi også olivenlunder.

I split var det palmer og klatrebusker med lilla blomster med navn som jeg med min dysleksi bare drømmer om å nevne navnet på, men som ek

sisterer på Kanariøyene (begynner på B)  I tillegg så gi oleander busker som mamma og tante Anna hadder  som potteplanter heime.

Kanskje blir det morgenbad, kanskje ikke.:-)

–Edel

 

 

 

 

 

 

 

Det stormet godt i ZABLACE

I Zablaze blåste og regnet det voldsomt den første dagen. Dette bildet er tatt på stranda og den eneste dom var ute på sjøen var en brettseiler.

Det blåste i 3 -3 dager og vi ble slitne av lyden av de harde brenningene.

Etterhvert oppdaget vi at Baska var en trivelig liten by. Den lå i en dalbunn med fjell mot nord og sør.

Her går Roy og Max på strandpromenaden i Baska.

Langs sjøsiden gikk en lang strandpromenade med uttallige kafeer, isbarer og restauranter på den ene siden og badestrand på den andre.Det var også massevis av boder med suvernirer og badeutstyr og tilbud om båtutflukter.

Parallellgaten til strandpromenaden bestod av trange smug. Odd, Anne Lise og Max

Her var det små søte butikker  som solgte kunst og handverksprodukter. Og så var det spisesteder her også.

 

En spansk kafe med kunsferdige grønnsaker

Det var mange resturanter langs strandprominaden, her en spansk med spanske sjal som duker.

Vi hadde lagt merke til en kirke oppe i fjellet mot nord. Det så og ut til å være en stor kirkegård der oppe.

Anne Lise og jeg bestemte oss å ta en tur opp til kirken som het St. Ivan

Turen tok en halv time på en vei som slynget seg oppover fjellsiden.

Da vi gikk oppover fjellsiden la vi merke til uttallige rester av steinmurer, hus og tårn. Det viste seg at det var rester av den opprinnelige byen Baska.

Den hadde klamret seg fast oppe i den bratte lia. Der hadde de utsikt fra tårna sine og det kunne de oppdage eventuelle fiender. Døperen Johannes var skytshelgenen deres, men det hjalp lite for på midten av 13hundretallet ble byen plyndret og satt i brann, og etterhvert døde samfunnet oppe i fjellsiden ut, og den nye byen ble anlagt nede ved sjøen.

St. Ivan

Oppe ved kirken ligger gravlunden til innbyggerne i Baska. Her er det familiegravsteder. Hver familie har sin tavle. Det er bilde av de døde på tavlene og noen av bildene er over 150 år gamle.

Familiene hadde hver sin tavle av stein med bilder av de avdøde. Her var det plastblomster og batteridrevet gravlykter.

Anne Lise studerer gravene.

Bildet tatt mot sør, du kan skimte Zablaze i bunnen av dalen.

Anne Lise hadde bursdag 17 september og tidlig på dagen kom ansatte på campingplassen med konfekt og hyggelig gratulasjonskort.

Det ble noen riktig fine dager med sol og varme og deilige dukkerter i Adriaterhavet.

Bildet tatt mot sør. Det var deilig med en dukkert i varmen. Adriaterhavet er krystallklart.

18. september hadde vi avskjedsmiddag med boknafisk fra Høylandssundet og bacon fra Ungarn, deilige grønnsaker, erterstuing og en god vin til.

19 september skiltes våre veier. Anne Lise og Odd for på heimveg, og Roy, Max og jeg videre sørover mot Split.

Må forresten nevne at kjentdama i GPS en trodde vi var på motorveien A1  i Kroatia, mens vi kjørte kystveien E 65  som hadde en gjennomsnittshastighet på 50 km/t. 40 km/t gjennom hver sving, 50 gjennom tettstedene og 80 resten. Den veien var SVINGETE!!!

Klem fra Edel

 

 

 

 

14 september 2012.

Det er dårlig dekning her og jeg greier ikke å laste opp bilde så vi får greie oss med tekst.

Camping plassen vi nå er på heter Zablace og ligger ved en liten by som heter Baska  sør-øst på øya Krk.

Det har blåst og regna i to dager nå, men det ser litt lysere ut. Bølgene slår inn mot stranda, ingen bader, folk går tur  og fotograferer bølgene. De eneste som er på sjøen er de med seilbrett.

Vi dro fra Balatonsjøen 11 september. Landskapet var bølgete, med vakre turiststeder langs Balatonsjøen. I skråningene var det vingårder og frukttre, I dalbotnen var det endeløse åkrer med mais eller grønnsaker.

Veiene i Ungarn var flotte og nydelig å kjøre på.

Da vi passerte grensa til Kroatia var det to tollere/politi som ville inn i bilen å se. De tittet inn i sengene våre, så inn på do og tittet i det største kleskapet. Kanskje de trodde vi smuglet folk?

 Nord for Zagreb har Kroatia et slettelandskap med åser mot vest. Vi kjørte rundt Zagreb som altså ligger på en slette. Sola skinte rett inn frontruta og det var 30 – 36 grader ute. Godt å ha AC

Induksjonskokeplate og aluminiumskokekar og stekepanner.

For å spare gass har vi kjøpt en stekeplate slik at vi kan benytte oss av strøm. Da vi skulle bruke den, viste det seg at det var en induksjonsovn. Slike ovner må ha kasseroller og panner i stål. Da vi oppdaga det, bar det inn på et kjøpesenter og fikk tak i kasseroller og stekepanne med masse symboler på. Vi kasta ei av de gamle steikepannene utafor kjøpesenteret..

Da vi skulle lage egg og bacon til frokost, viste det seg at panna var av aluminium…

Neste kjøpesenter vi kom til var veldig stort og Roy ville prøve å få tak i ei ny steikepanne. Sammen med Odd fant de ei med veeeldig mange symbol. I tillegg var det en stor svart runding undet bunnen. Nå skulle det bli kjøttkaker….

Men panna var av aluminium. Nå har jeg 8 kasseroller og 3 stekepanner.

Pila og Zablace

I campinboka vår er campingplassen Pila på den ene siden og Zablac på den andre siden. Roy  hadde satt inn Pila som destinasjon på GPS en og Odd hadde satt inn Zablace. I en rundkjøring tok vi hver vår veg og Roy var sikker på at Odd tok feil og kom etter oss.  Etter en stund ble misforståelsen retta opp ved hjelp av mobiltelefon.

Gudskjelov for fremskrittet!

Det var varmt når vi kom hit. Vi Satte opp markisen og et par vinduer. Det blåste opp veldig og vi tok ned markisene og glemte vinduet. Det blåste rett og slett ut. Det er på plass nå men det er ikke helt festet.

Odd og Roy skal fikse det så snart det slutter å blåse!

Klem fra Edel